Alle innlegg Sukkerforum

Man har aldri vært så tilgjengelig..

Vis siste innlegg
(mann 34 år fra Hedmark) fr. 26 juli 14:18 Privat melding

Det var på starten av 90-tallet, at internetbølgen virkelig traff land. Fra før av var man vandt med en telefon som stod i gangen, og det å ringe til kamerater eller kjærester ble ofte gjort via telefonkiosker. Det røde totemet som praget en hver krik og krok av det ganske land med lukten av store telefonkataloger som møtte deg i det du skulle inn for å ta en kjapp telefon. Kommunikasjon var ikke noe man så på som en selvfølge, "vi prates i morgen!". Det ble etter hvert mer vanlig at flere og flere husstander fikk flere linjer, med tilhørende telefoner. Og noen var så heldige å ha en datamaskin i hus, med tilhørende modem. Det var vanlig at man gikk til venner, banket eller ringte på for å høre om Alex eller Glenn var hjemme. Å nå hverandre via telefon ble gjort av og til, men det tilhørte det sjeldene. "Du har bein å gå på!" lød det fra fattern. Han hadde rett, det var ingen unnskyldning at vi hadde telefon, eller internet på dataen.

Jeg husker godt lydene som pep febrilskt fra modemet første gang man skulle koble seg opp mot den store verdensveven. Det kjentes så nytt og så spennende, og man hadde en fornemmelse av at man kikket inn i fremtiden. Samtidig så rullet nokia, philips, bosch og ericsson ut et marked av hva som nå minner om powertools, men som den gang var mobile enheter man kunne kommunisere med. Mobiltelefonen og internet var kommet for å bli.

Med stor skepsis, og uvitenhet så man ikke mulighetene til disse duppedittene den gangen, man klarte seg tross alt uten. Behovet var ikke trigget, og kaffe hos naboen smakte tross alt bedre enn den man lagde selv. Enten naboen bodde to hus rett ved eller noen km ned mot byen. Jeg husker det svei i øret når jeg ringte med min utbrettbare bosch. Den var så robust at jeg helt sikkert kunne brukt den som hammer, men den manglet alikevel snake og hadde kun to linjer disponibelt til tekst. Om ingen svarte når man ringte, så var de borte eller opptatt. Man nøyde seg kanskje med et lite svar på en telefonsvarer.

Vi har aldri vært så tilgjengelige, men samtidig så distanserte som nå. Vi samles i foraer, klubber på nettet og enes på avstand, godt gjemt bak hver vår skjerm med tilhørende tastatur. Vi velger med øynene, istedenfor med hjertet, hvem vi ønsker å kommunisere med, og har du en nedskrevet liten hemmelighet som ikke aksepteres lukes du vekk før det første "hei'et" inntreffer. Man har kanskje aldri vært så tilgjengelig, men samtidig så utilgjengelig? Hva tenker dere?

Skjult ID med pseudonym -m- fr. 26 juli 14:28

Veldig fint inlegg. Mimret mye om min egen barndom da jeg leste det der. Du har nok rett i det du sier om at vi er mye mere tilgjengelig før(kansje alt for mye i grunn) men samtidig lengre unna hverandre enn før. Husker godt at det var vanlig å løpe bort til venner for å se om de var hjemme, eller gå et par km :P Å bli med mamma på besøk til naboer rundt omkring var og veldig vanlig. Man ringte så og si aldri å spurte først.

Husker veldig godt at vi lånte telefonen på lærerværelset for å ringe å spørre om vi fikk bli med venner hjem fra skolen :P

Husker den røde telefonkiosken og, funny det der :)

utviklingen har gått ekstremt fort fra da vi var små !

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 26 juli 14:29

Et flott innlegg til ettertanke! :-)

(mann 35 år fra Buskerud) fr. 26 juli 14:38 Privat melding

Tja. Ingen tvil om at tidene har endret seg, men jeg føler meg ikke mindre tilgjengelig av den grunn.
Kan faktisk ikke vente til vi får 'modem'-implant bak øret og bildet printa rett på netthinna :)
Men nå er jeg vel under gjennomsnittet ekstrovert også, og liker å ha kontroll på hvor mye og hvordan jeg forholder meg til andre.

En ting skal jeg likevel si meg helt enig i, og det er at det nå er helt andre kriterier som ligger til grunn for om to personer for kontakt med hverandre eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv fr. 26 juli 14:51

Det med at vi før valgte mer med hjertet og nå mer med øynene, er riktig. Kommunikasjonsformene forklarer nok mye av dreiningen mot kroppshysteriet og sunnhetsidealene om dagen. Før møttes man og valgte å date de man likte både utseende og personlighet på. Nå treffer man i stor grad de man liker utseende på og håper at personligheten er like bra. Er den ikke det, velger man noe nytt pent og håper det beste igjen. hehe. De pene/kjekke trenger ikke ha så mye annet enn utseende, for det vil alltid være kø. Jeg sier ikke at de ikke kan ha en flott personlighet, men de må ikke ha det for å bli valgt på nytt av andre.

Skjult ID med pseudonym søker fr. 26 juli 16:09

Kjempebra innlegg!

Men samtidig som interenett stjeler mye tid, så er det ikke tid jeg ellers ville brukt med venner. Det er tiden jeg skulle brukt på å lese en bok eller mekke noe. Husk at før i tiden så satt det gjerne en ensom dame i en leilighet i Oslo, leser og ser ut vinduet mens hun drømmer om selskep, samtidig som en ensom gårdbruker i Hedmarken spikker på en pinne og lurer på hvorfor alle damene flytter til byen. Slik sett er mulighetene mye større i dag for å finne noen, men vi drukner i valgmulighetene. Krangler du med den nye kjæresten så er det bare til å dumpe henne med en gang fordi det er så lett å finne en ny. På denne måten er det vanskeligere fordi det er lettere.

Skjult ID med pseudonym RPierce fr. 26 juli 16:13

wow wow wow, back the fuck up. "Lettere å finne seg en ny" ? :D Det må jo helst være litt kvalitet på denne "ny" også da ;D

Skjult ID fr. 26 juli 16:27

Ha ha ha for noe sludder. At folk er tilgjengelige på nett gjør ikke at man velger med øynene fremfor hjertet. Det er noe av det værste våset jeg har hørt på lenge. Man velger hvem man vil møte, for å se om det potensielt kan være noe der ut i fra en rekke kriterier. Et av kriteriene er at man liker det man ser, noe som er en forutsetning for et godt forhold for de fleste. Så velger man med hjertet. Når man møter noen.

Skjult ID med pseudonym søker fr. 26 juli 16:28

@RPierce
Ja, men de fleste menn går igjennom en periode tidlig i et forhold der det er mye tvil. Var hun nå den rette likevel? Det er så mange andre som kanskje er lettere å ha med å gjøre? Dette er bare en periode vi må arbeide oss gjennom, men har vi nå den samme innsatsviljen i dag som vi ville hatt den gangen det var færre alternativer?

(mann 34 år fra Hedmark) fr. 26 juli 16:40 Privat melding

@pseudonym 16:27

På mange måter blir man i dagens samfunn kategorisert og stemplet før man faktisk har møtt h*n. Men, det med å velge ut i fra hjertet kan du tolke som du vil, det sprang ut i et filosofisk øyeblikk :-)

Mest så tenker jeg på at man kanskje blir distansert fra det lokale, men med dagens kommunikasjonsmåter så når man ut over distanser man før ellers ville ha glemt.

Takk for respons folkens.

Skjult ID fr. 26 juli 17:12

Klart man blir kategorisert. Det er helt greit det. Har man lyst på en aktiv sprek dame som kjører ski og løper i fjellet, så ser man med en gang om det er noen vits å treffe vedkommende. Er hun feit, slapp og ligger på sofaen, kaster man ikke bort tiden.

Men man velger da like fordømt med hjerter. Man blir ikke forelsket i noen man ikke har møtt, det blir man kanskje hvis man møtes. Man effektiviserer det bare ved å droppe å møte fettslasker og heller møte likesinnede. Så kan heller andre fettslasker møte fettslaskene.

Noe sier meg at er missfornøyd med at damene du ikke har sjangs på her putter deg i bås. Men vet du hva? De samme damene har du akkurat like lite sjangs på i virkeligheten OM du møtte dem.

(mann 34 år fra Hedmark) fr. 26 juli 17:23 Privat melding

@pseudonym 17:12

Om du tror dette er et klage innlegg tar du direkte feil. Prøv å les igjen, det jeg satt å filosoferte over er hvordan man i dag kommuniserer annerledes (og ganske så mye mer effektivt) enn man gjorde før. Kom gjerne med innspill i forhold til dette, før det kastes stener. Og om det er den eneste grunnen til at du svarer her kan du vel gjøre det uten pseudonym. :-)

Skjult ID med pseudonym RPierce fr. 26 juli 17:27

@søker

Ah skjønner. Tror jeg missforstod. Jeg forstod det som at etter flere års langt forhold så er det enklere å finne en ny. Da ble jeg litt sånn "niggawat?" :D

Men ja. Fra mitt eget stådsted, så er det dog likegyldig om jeg har møtt vedkommende på nett eller IRL når det gjelder min tålmodighet. Jeg er en sta person, så jeg har en tendens til å pløye meg gjennom mye dritt i et forhold, før jeg innser at "Ok, det her funker ikke. Slaget er tapt".

Skjult ID med pseudonym søker fr. 26 juli 17:43

@Southern
Det er fint at du er høflig. Men det er ikke alle som fortjener et høflig svar.
Jeg tror de fleste her vil tilgi deg om du bare ber @pseudonym 17:12 om å .... et eller annet stygt.

(mann 34 år fra Hedmark) fr. 26 juli 17:45 Privat melding

@søker

Haha, joda det er noe med det. Bryr meg i særs lite om forumtroll, de er som regel svake mennesker. :-)

(mann 44 år fra Rogaland) fr. 26 juli 17:50 Privat melding

Tja... Joda, er på mange måter enig i det du skriver TS, men, jeg føler ikke det er internett som har distansert oss fra hverandre. Det er mer pengene som har kommet til Norge som gjør at folk er mer opptatt av det materielle en det mellommenneskelige. Folk snakker heller om hytta, nye bilen, oppussing og alle de nye verdenshjørnene de finner hver gang de kjeder seg og reiser halve verden rundt enn å se hverandre og spørre "Hvordan har du det da?"

Folk er ikke flinke nok til å skru av tv og gå å legge seg klokken 20 en kveld og fire i uken. Ikke for å nødvendigvis ha seg hele tiden, men for å roe ned og se hverandre. De som legger seg tidlig er de som har sørget for enda mindre oppmerksomhet mot partneren ved å drasse tv inn på soverommet. Så nei, det er ikke internett som er problemet slik jeg ser det, det er dette urimelige behovet for å ha ting i stede for å ha hverandre.

(mann 34 år fra Hedmark) fr. 26 juli 18:14 Privat melding

hemmelig: knallbra skrevet!

Skjult ID fr. 26 juli 18:26

Er ikke enig i det heletatt i at vi er mer distanserte. Hva er dette for noe tull?

At dere er venneløse betyr ikke at andre er distanserte fra sine venner og familie.

Skjult ID med pseudonym femtitre lø. 27 juli 00:36

mye tull i det hele tatt,hakking på andre etc.er det bitterheten som rår mon,,,

(kvinne 45 år fra Østfold) lø. 27 juli 05:50 Privat melding

Fint innlegg :) Måtte mimre litt :)

(kvinne 37 år fra Akershus) lø. 27 juli 07:36 Privat melding

Veldig bra innlegg! :-) Du har gode poenger.. jeg husker godt hvor mye "lettere" det var å bare stikke innom noen tidligere, nå "må" man ringe først før man kommer :-)

Jeg tror internett og de "valgmulighetene" man har er et tveegget sverd, på den ene siden åpner det for muligheten til møte mennesker man vanligvis aldri ville "dumpet over". På den andre siden gjør kanskje disse mulighetene at man raskere avfeier noen som "ikke interessante" og dermed ikke gir folk en reell sjanse.

Vi mister så mye i kommunikasjon på nett, mimikk, tonefall, kroppsspråk etc, og det kan (kanskje) være lettere å bare gå videre til neste hvis det man har startet ikke fungerer 100%. Jeg tror imidlertid at om man er på samme sted i livet, hva angår "determination" (miljøskadet, alt for mye engelsk på jobb, klarer ikke finne det norske ordet) og HVA man ønsker for et forhold, så tror jeg at disse forholdene vil vare uansett.

Hvis man ser litt videre enn bare kjærestebiten, som vi jo er her inne for, så tror jeg at d for mange kan ensomheten og "annerledesheten" oppleves sterkere i "våre dager" fordi man blir bombadert med "happy go lucky" statuser på facebook, folk har verdens beste forhold og verdens beste barn på bloggene sine etc. etc.

Jeg tenker at vi alle kanskje skal være litt flinkere til å vise at livet ikke alltid er rosenrødt, det er lov å føle at man mislykkes innimellom, oppturer og nedturer har vi alle, men enkelte av de holdningene som fremmes av anonyme mennesker på nettforum være seg her eller på andre nettfora, debattsider osv "skremmer vannet av meg".

Er virkelig folk så lite tolerante og så dømmende, eller er det denne muligheten til å være anonym som får frem "det verste" i folk? Litt på siden av tråden, men dog.. dette er jo også en del av tilgjengeligheten vi nå har på nett ;-)

Tusen takk for et kjempefint og reflektert innlegg - det gjorde godt midt i mye av det andre "rælet" som dukker opp her inne :-D

Skjult ID med pseudonym Female48 lø. 27 juli 10:33

Flott TS! Som flere her så tok jeg meg i å mimre, tilbake til god gammeldags brevskriving :-). Så kjedelig å åpne postkassa i våre dager.

(mann 38 år fra Oslo) lø. 27 juli 10:50 Privat melding

@smylfz
Det å kunne være anonym gjør nok at mye av det folk tenker men ikke sier høyt kommer ut ja. Er veldig mange som er dømmende og lite tolerante men det er ofte ikke noe de sier høyt. Så mye av "rælet" er nok det folk tenker men sjelden uttrykker.

Men man hører nå mye av samme holdninger når folk snakker om andre og deler sladder. Mye sladder går nok i å se ned på noen, hakke på osv. Så om du følger med i slike diskusjoner så får du med en nedlatende holdning fra mange :)

Men ja vi er nok tilgjengelig fysisk nå, men kanskje mindre psykisk. I den forstand at vi nok følger med på mange ting samtidig og er sånn halveis tilstede på flere arenaer men sjeldnere hundre prosent tilstede. Er en bieffekt av for mye tilgjengelighet muligens.

Skjult ID med pseudonym Medium lø. 27 juli 11:04

Flott innlegg TS og flere bra poster bortsett fra ID-løse trollet som ikke fortjener oppmerksomhet. Før kunne man til en viss grad ihvertfall si "hei" til forbipasserende eller se hverandre i øynene men nå går jo alle med høretlf. på ørene og er totalt umulig å få kontakt med. Vi oppholder oss i sosiale rom men er ikke tilgjengelige pga elektronikken. I bilen, på jobb, hjemme og nå også i sosiale rom er vi "opptatt" i vår egen lille verden av elektronikk. Rare greier...