Etter innlegg en en tidligere tråd, ble jeg egentlig bevisst mine egne prioriteringer... Jeg prioriterer bevisst bort trening annenhver uke, dvs at jeg får inn en økt den uken. Jeg har bevisst prioritert barna mine. Det er kanskje ikke det at jeg ikke nødvendigvis ikke har tid til å trene 3 timer hver uke, men vi har 15-17 våkne ettermiddagstimer sammen fra mandag til fredag, og når alt det praktiske er unnagjort er det faktisk ikke mange timer igjen av de 15-17 timene, til kvalitetstid. Til å snakke med ungene om hva som rører seg i hverdagen deres på skolen og i barnehagen. Tid til å spille et spill. Tid til å ha minsten på fanget og engasjere meg i det de ser på barneTV.
Jeg har kommet til at jeg liker prioriteringene mine og jeg syns de er riktige. Jeg har satt barn til verden og deres verden skal ikke bare være praktiske gjøremål og foreldre som løper avgårde for å gjøre sitt ved første anledning.
PS! Sluttet også å røyke av nøyaktig samme grunn, at røyken ruinerte meg, ødela helsen min og vanskeliggjorde kjæresteletingen var ikke av betydning, men at den stjal av den lille tiden jeg har med ungene mine hver dag, kunne jeg ikke forsvare eller stå inne for.