Ang.trening og barn

Etter innlegg en en tidligere tråd, ble jeg egentlig bevisst mine egne prioriteringer... Jeg prioriterer bevisst bort trening annenhver uke, dvs at jeg får inn en økt den uken. Jeg har bevisst prioritert barna mine. Det er kanskje ikke det at jeg ikke nødvendigvis ikke har tid til å trene 3 timer hver uke, men vi har 15-17 våkne ettermiddagstimer sammen fra mandag til fredag, og når alt det praktiske er unnagjort er det faktisk ikke mange timer igjen av de 15-17 timene, til kvalitetstid. Til å snakke med ungene om hva som rører seg i hverdagen deres på skolen og i barnehagen. Tid til å spille et spill. Tid til å ha minsten på fanget og engasjere meg i det de ser på barneTV.

Jeg har kommet til at jeg liker prioriteringene mine og jeg syns de er riktige. Jeg har satt barn til verden og deres verden skal ikke bare være praktiske gjøremål og foreldre som løper avgårde for å gjøre sitt ved første anledning.

PS! Sluttet også å røyke av nøyaktig samme grunn, at røyken ruinerte meg, ødela helsen min og vanskeliggjorde kjæresteletingen var ikke av betydning, men at den stjal av den lille tiden jeg har med ungene mine hver dag, kunne jeg ikke forsvare eller stå inne for.

Jeg må bare spørre siden jeg ble litt nysgjerrig.
Hva skal du egentlig med en kjæreste? Jeg syns det virker som du har det veldig bra jeg med unger du er glad i, en aktiv hverdag og en elsker for de fysiske behovene.

*Litt forundret...*

@Powpowgutt: Det kan du si... Jeg savner nærheten et forhold gir, tryggheten og støtten. Og ikke minst det å elske et annet voksent menneske, et menneske som gjør deg bedre enn du trodde du var og som gir deg overskudd når ting er tøft. Men det er kjæreste jeg ønsker meg, ikke en reservepappa eller samboer med det første.

Iponert. Stå på Jente33

Hekkans pølsefingre, Imponert skulle det stå!!

Takk @Glucas:-)

For meg som er mann med to barn, er dine prioriteringer veldig lette å forstå. Har prioritert veldig likt. Mine prioriteringer er kanskje enda mer ekstreme enn dine. I vinterhalvåret bruker jeg hver helg på ski med mine barn som satser på alpint. Mesteparten av ferien går også med til dette. Nå om sommeren er barna mye med mor og besteforeldre på Sørlandet og da trener jeg minst en gang om dagen. Ikke rart jeg er single:)

Alle gjør sine egne prioriteringer. Og må til slutt stå inne for dem selv. Men da går det ikke an å klage på at man ikke får alt heller, eller at man ikke har tid til å trene fordi man prioriterer annerledes. Livet består av valg og konsekvenser, og det er jo helt greit. Men jeg må jo si at min sønn også er førsteprioritet, men han blir jo drit irritert om jeg skal stå på hodet hans hele tiden. Han krever sin egentid og søker av og til avstand. Jeg er her alltid når han trenger meg, det betyr ikke at du prioriterer barna bort om du prioriterer deg selv, egentid eller trening. Ting kan kombineres. Jeg kan f.eks ta han med på sykkeltur, noe han digger, vi kan gå på korte fjellturer, noe han hater :D - vi kan gå tur for å kjøpe en is, det betyr ikke at jeg også trenger en is. Jeg kan trene på stua når han velger å se på tegnefilmer som jeg har sett mange ganger før. Han har også kompiser han går til, så tid blir det nok av. Jeg føler faktisk av og til at jeg ikke klarer å fylle alle timene, og derfor får jeg jo tid til å sitte her også.
Det ligger noe "underforstått" i ditt innlegg at man enten må prioritere barna eller trening... for min del er det å prioritere barna også grunnen til at jeg trener. Som jeg skrev i den tråden, for å også ha energi til å henge med, for å slippe å ha kunstig oksygen når jeg blir bestefar og kan stille opp for de der... skulle jeg satt meg ned ved siden av han hele tiden mens han er våken så hadde vi blitt sprø begge to. For meg er det viktig å gi han rom til å vokse, til å være selvstendig til å finne sine egne løsninger, han vet at jeg er her når det kreves og mer til. Og han digger jo å sitte på ryggen min når jeg trener, han kan hjelpe til når jeg gjør husarbeid, eller ta seg et bad mens jeg støvsuger, han gjør lekser mens jeg leser, han leker på rommet sitt mens jeg rydder kjøkkenet og lager mat.. ingenting av dette er enten eller valg - det er en del av helheten. Ta med barna på tur, lek med ball, løp, sykle = flere fluer i en smekk, trening, samvær, opplevelser og læring. Jeg får unna matlaging, trening, husarbeid, lekser, lesing, ekstra jobb når det trengs, sosiale aktiviterer m.m. sammen med han... Trenger ikke være enten eller. bare mine tanker rundt dette...

@Mundilfare
Jeg skjønner godt dine prioriteringer, og jeg regner med at mine kommer til å ligne mer på dine etterhvert som mine blir eldre også. Ettersom jeg husker er sønnen din 10, og det er betraktelig mer enn 5. De legger seg senere, er mer uavhengig i forhold til å dra til venner og fritidsaktiviteter osv. Sannsynligvis er han også ferdig eller i hvertfall påbegynt lekser innen du er hjemme. En annen forskjell på deg og meg er at du er heltidspappa og kan ikke ta igjen det du prioriterer bort annenhver uke. Det ville aldri falt meg inn å påstå at sønnen din ikke har førsteprioritet, og å ta vare på deg selv er også å prioritere sønnen din og deres felles fremtid. Det betyr derimot ikke at jeg MÅ trene masse de ukene jeg har med ungene. Som jeg sa, 15-17 våkne timer, ta bort minimum 12 (sannsynligvis mer) til bespisning, fritidsaktiviteter, lekser, legging og andre rutinepregede aktiviteter, er det ikke mye igjen.

Jeg respekterer dine prioriteringer, til og med syns jeg de er gode, og det trenger heller ikke å være motstridende. Er sikker på at du hadde mindre tid til deg selv når sønnen din var mindre. Hver alder, sin sjarm:)

@Mundilfare: Og jeg glemte å kommentere det med å klage. Ja, jeg gjorde delvis det i den andre tråden, men i stedet fungerte den som en øyeåpner. Selvsagt skulle jeg ønsket jeg trente mer, men forveksle ikke ønske med klage...

Kan ikke si jeg helt ser poenget med denne tråden, alt i livet handler om prioriteringer. Jeg kjenner kvinner med 2-3 barn som stiller i bodyfitness og andre slike sporter, de får tid til å gjøre alt det de vil, igjen, fordi det er snakk om prioriteringer...

Jeg tenker at man også trener for å holde seg i form, slik at man er i stand til å holde ut med barna, samt at man gjerne får økt levealder, indirekte er å prioritere sine barn.