Alle innlegg Sukkerforum

Nedlagt bytte

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym The Hunted ma. 5 aug. 02:44

Så har det skjedd igjen.

Jeg er en person som er redd for å bli såret, dette har ført til at jeg kan være ganske vanskelig å komme in på.

Har datet i et år nå, og sitter med et verkende hjerte atter en gang.

Denne gang også av en mann som brukte lang tid på å bryte ned muren, iherdig og konsekvent så fikk han meg til å senke garden og åpne hjertet mitt.

Men det skjer noe i det jeg får følelser og vil mer.

Da faller interessen, og jeg blir sittende igjen med et knust hjerte, og en selvfølelse lik null.

Er det jeg som finner disse mennene eller er de dem som finner meg?

Hvordan styre unna jegerne og er det overhodet mulig? Siden det er jegerne jeg tydligvis faller for..

(mann 38 år fra Rogaland) ma. 5 aug. 03:14 Privat melding

Sikkert noen der ute som kan lukte frykten og jakter etter det, selv har jeg problemet ignoramusstupiddituss

Skjult ID med pseudonym Logisk ma. 5 aug. 06:28

Det er vel heller at jegerne ser en utfordring ved at du gir motstand, ei som må overvinnes. Når de har brutt igjennom så har de jo mestret oppgaven og er fornøyd. Så enkelt kan det være :)

Gjør du det enklere å slippe inn så kommer de mindre agressive jegerne også skal du se.

(mann 36 år fra Oslo) ma. 5 aug. 08:11 Privat melding

Det at du kan "være ganske vanskelig å komme in på" kan lett tolkes som at du spiller hard-to-get, og "spiller du" så kommer "players" til å ville være med.

Som også er veldig syn, for du spiller jo ikke i det hele tatt... Føler med deg der!

(mann 31 år fra Oslo) ma. 5 aug. 08:43 Privat melding

Eg trur på å fikse sine eigne problem først og så vil alt det andre løse seg etterkvart.

Det er veldi tabu i Noreg, men eg trur mange folk ville ha fått det betre med seg sjølv og betre med ein partner om dei testa ut korleis det var å gå til psykolog.

(mann 31 år fra Oslo) ma. 5 aug. 08:47 Privat melding

kvifor er du lett å såre ?

Er det fordi du har store forventninger til mannfolka du dater eller har sex med ?

Når du freister å kontrollere ting du ikkje kan kontrollere (andre folk) så inviterer du irritasjon, sinne og sorg inn i livet ditt. Alltid.

Ha null forventinger til folk. Det betyr ikkje at du ikkje skal ha kriterer til folk. Nokon innfrir kriteria, andre ikkje. Men ikkje gå rundt med forventinger og forhåpninger. ("Eg trudde eg hadde møtt drømmemannen, så eg opna meg opp, men så dumpa han meg. Så slem han er. For ein jeger. Verda burde ha vore annleis etc etc". )

Verda er som den er. Mannfolk er som den er. Den einaste du kan forandre er deg sjølv. Og nei, du har ikkje prøvd alt.

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 10:56

Det høres veldig vondt ut. Målet for deg bør kanskje bli å klare og satse på et forhold som ikke kan garantere om blir evigvarende eller ei, ikke bare satse der du tror du har nådd "garantien" om at det vil bli dere. Ved sistnevnte blir fallhøyden så stor når det likevel ikke går som en trodde, for en har investert så mye. Har en derimot innstillingen om at livet kan gå alle veier, men jeg vil likevel satse for belønningen er så verdifull når det går bra, så tror jeg en kan lære å takle bunnene litt lettere.

For å komme dit, må en har det bedre med seg selv enn jeg tror du har det nå. Kanskje har du flere tillitsbrudd bak deg, og trenger å bygge opp gode relasjoner i ditt øvrige nettverk før du finner en mann. Altså¨finne mennesker du får tillit til, det bygger opp selvfølelsen.

Med bedre selvølelse vil det fortsatt være smertefullt å bli avvist, men eni klarer lettere å identifisere forholdene, og håndtere smerten så den ikke blir altoppslukende.

Jeg aner ikke grunnene til din sårbarhet, men hvis du jevnt over strever med lavt selvbilde og med tilliten til andre, så kan det, som en annen her har nevnt, være en ide å oppsøke psykolog. Kanskje en kognitiv terapeut? Google hva det er.

Lykke til videre :)

Skjult ID med pseudonym rasec ma. 5 aug. 11:01

Det Haimon sier om å ikke ha noen forventninger til de du møter kan jeg skrive under på har forandret måten jeg ser på sukker, og meg selv når det gjelder det motsatte kjønn.

Eller, det er ikke det at jeg ikke har noen forventninger, jeg håper å treffe en hyggelig person og ha en fin møte sammen. But thats it!! Og jammen meg så har alle mine dater etter det vært utrolig hyggelig, føles som det ikke er noe press eller stress og da går alt sin naturlig gang. MYE bedre enn hva jeg pleide å gjøre før, da var det også ofte jeg kunne føle det samme som TS.

Og for å utdype det robinsve kommenterte, jeg får ofte høre at jeg virker utilgjengelig og nesten hard-to-get, men det er fordi jeg er sjenert, litt feig når det kommer til jenter, og introvert av natur. Jeg jobber veldig mye med det å "komme ut av skallet mitt" for jeg vet at det ikke er "bra" sosialt sett for å komme i kontakt med nye mennesker og særlig jenter, heldigvis har jeg sukker til å hjelpe til fram til da! :P

Skjult ID med pseudonym SheWolf ma. 5 aug. 11:18

Hvis du ser på deg selv som et bytte, så blir du et bytte! Tankens kraft vet du!

Hvis en gutt dater deg et år før han ev. ønsker noe mer, så er han ikke så interresert spør du meg. Han har nok datet andre ved siden av, og det burde du gjøre selv for å unngå å bli sårbar.

Jeg har det motsatte problemet, jeg er for sterk og selvstendig, så skremmer bort mange pga det. Men jeg tenker at det er bare en måte å selektere de på, plutselig finner jeg en som setter pris på en jente som meg!

Skjult ID med pseudonym The Hunted ma. 5 aug. 11:53

Hard to get, tja er vel kanskje det..
Ikke som følge av spill men en direkt følge av tidsmangel og usikkerhet på om jeg vært klar for en ny relasjon.

Hvorfor er jeg her da, sier du. Ja si det, håpet er det siste som forlater en sies det..
Kan være noe med det.

Redd for å bli såret, ja. Redd for å bli lurt, o ja!
Etter et havarert ektenskap med en patologisk løgner så er dette et understatement!

Psykolog, ja takk! Dessverre er det slik at mine problem ikke klassifiserer til psykologhjelp via det offentlige og som alenemor så har jeg ikke mulighet til å benytte meg av en slik luksusvare.

@Ellan, trenger ikke google KBT.

Så hvordan styr jeg unna disse jegerne, players? I mitt fall så utgir de seg nemlig for lamm, før de river av seg kostymet og vargen titter frem.

Jeg har testet å isolere meg, muren er som sagt oppe.. mitt eneste forsvar og det som holder meg oppe.

@rasec

Jeg skjønner hva du mener, den jeg snakker om har jeg ikke funnet via sukker, jeg har faktisk aldri hatt en ordentlig date med han.

Jeg har som sagt ikke vært en aktiv dater, selv om det blitt noen i perioder.
Jeg har ligget lavt, likevell så dykker de opp.

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 12:02

Å google var ikke et sleivspark, altså, men det forstod du sikkert:) Fastleger har avtaler med visse psykologer som gir rimeligere timeavtaler. Du betaler da opp til frikortgrensen, så får du resten av kalenderåret dekket. Jeg er også alenemor, men ville definitivt prioritert det fremfor mye annet hvis det kunne gi meg en bedre fremtid :)

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 12:04

Du kan bare styre unna de som har varsellampene på, men man kan alltid lære seg å håndtere motgang annerledes

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 12:11

Jeg tror også at hyppighet kan hjelpe. Da mener jeg å treffe folk f.eks herfra (eller andre plasser) litt oftere. Jo flere man møter, jo flere ganger vil du oppleve en "avvisning" + at DU avviser. Forutsetningen for at det skal lykkes, er at det kun er kaffedater - at man ikke går til sengs med de. Jo flere slike enkle møter, jo mer blir du vant til å omgås relasjonen mann/kvinne. Etter hvert vil du kanskje fnyse av de menn som ikke vil møte deg igjen, samtidig som selvtillten styrkes av de menn som finner deg interessant. Hvis man venter og venter og "sparer" seg (ikke seksuelt bare) for den enes spesielle, så blir alt så mye mer sårbart også. Gå ut blant folk, normaliser datingtilværelsen for deg selv.

Ble sikkert rørete dette her..., bare noen løse betraktninger fra meg

(mann 31 år fra Oslo) ma. 5 aug. 12:32 Privat melding

Det luraste er å tenke rasjonelt. Er det rasjonelt å mure seg inne ? Nei. Prat med veninnene dine om det.

Kjøp nokon bøker om folk som har det same problemet som deg. Kjøp noko bøker om damer som er i din situasjon og som faller for såkalla jegarar. Kjøp bøker om kognitiv terapi, eller lån dei på biblioteket.

Timer hos psykolog koster 800 kroner timen. Då får du det veldig kjapt. Viss du berre tek tre-fire timer så betaler du 3000-4000 kroner. Såpass mange penger har du heilt sikkert. Viss ikkje, kan du spare opp til det. Kor mykje er din psykiske helse verdt ?

Mange bruker gladeleg 20 000 kroner på sydenferie som har garantert null effekt på eins psykiske helse. Men det å gå bruke 3000 - 4000 kroner på psykolog noko som i dei fleste tilfella gir effekt, nei, det blir for dyrt.

Skjult ID med pseudonym xxx ma. 5 aug. 12:32

Hør nå her. Dette behøver ikke være så vanskelig å forstå. Det er ikke nødvendigvis deg eller dem, men progresjonen i forholdet. To ting:

En. Alle har "problemer" med å slippe noen inn på seg, i varierende grad. Vi beskytter oss mot folk før vi stoler på dem. Noen av oss er tillitsfulle, andre skeptiske. Men vi har alle en vegg som må rives ned, og en takt vi er komfortable med at det skjer.

To. Vi vil alle ha det vi ikke får; Også dette i varierende grad. Noen vil bare ha en kjæreste, mens de fleste av oss vil ha den beste vi kan få. Driften vår til å gjøre dette er enkel: "hvis h*n må jobbes for, så må h*n være verdt det.", eller "h*n er skeptisk og holder igjen, så her MÅ jeg sette alle kluter til for å lande h*n.". Dette er en variasjon av gresset er grønnere.

Så tilbake til deg.

Du har vanskelig for å åpne deg, og han jobber det han kan med deg for å "rive veggen". Så gir du etter, åpner deg, slipper han inn, og endelig klar for å virkelig omfavne forholdet og han.

Tenkepause.

Hva har skjedd nå? Veggen er nede. Han er på den andre siden av gjerdet. Du er ikke noe han må jobbe for, men noe han har. Og: du har nå fått en kjempemotivasjon til å ta forholdet videre, ved å slippe taket i din frykt. Nå forventer du det samme av han. Og møter på hans vegg. Nå er rollene snudd, dynamikken totalt endret, og alt kan skje.

Så tilbake til det jeg begynte med: progresjon i forholdet. Tenk hvis dere begge hadde hatt samme forventning til hverandre og progresjon hele veien. Altså at det ikke hadde vært sånne store hindre som må brytes ned hver deres gang, men at man gradvis slippes inn på hverandre... Det er dette forelskelsen skal fikse for oss: totalt irrasjonell tankegang, og bare kaste seg ut i det!

Gresset er grønnere der det vannes :)

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 12:53

det er nok absolutt ikke sikkert hun har 3-4000 kr...ha ha...Men som sagt, prisen er langt rimeligere hos de psykol som legene har avtale med

Skjult ID med pseudonym xxx ma. 5 aug. 12:59

Ikke legene som har avtale. Det er psykologene som er tilknyttet offentlig refusjonsordning.

(mann 55 år fra Oslo) ma. 5 aug. 13:22 Privat melding

En terapeut er bare en betalt venn.
For min del har jeg brukt sukker og forum som en kilde til å få nye venner, ikke fordi det har vært målet, men fordi jeg er en sosial person, og synes det er spennende å treffe nye mennesker. Og min erfaring med dette er at det finnes masse hyggelige mennesker som bare venter på å bli kjent med deg, og om man vet at treffet ikke er en sjekkedate, men et møte med en mulig ny venn, så slapper man av og nyter situasjonen. Man kan da heve seg over aldersforskjeller og matchingtall. Og ha det hyggelig som venner.
(I teorien kan man selvfølgelig krysse grensen fra vennskap til noe mer, men denne teorien har jeg hittil bare opplevd som en teori, og det er jeg meget komfortabel med.)
Lykke til.

PS. Jada, jeg har brukt sukker som sjekkearena også. Funker fint, det.

Skjult ID med pseudonym xxx ma. 5 aug. 13:27

@Stevie61:

En terapeut er ikke bare en betalt venn. Det er en person med lang utdannelse og erfaring innenfor dette. Du pisser på ganske mange psykologer ved å komme med sånt tøys. Det blir nesten som å sammenligne kjerringråd med å gå til legen sin når man er ordentlig syk.

Men klart, er venn kan noen ganger gjøre nytten, og er uansett god å snakke med, og er gratis.

Skjult ID med pseudonym grevbigmac ma. 5 aug. 13:43

Det er tilsvarende som å si: En advokat er bare en betalt venn (:

Skjult ID med pseudonym grevbigmac ma. 5 aug. 13:44

(Og hvem er det egentlig som betaler for vennskap?)

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 5 aug. 13:55

xxx, ja, det er korrekt. Men hun kan kontakte legen sin, og se hvem han/hun samarbeider med

Skjult ID med pseudonym Stevia61 ma. 5 aug. 13:55

Noen venner er mer kvalifiserte enn andre :-)

Skjult ID med pseudonym 5555 ma. 5 aug. 14:30

@xxx

Tja. Har du vært hos psykolog noen gang? Er absolutt enig i at en god psykolog kan være hjelpelig for mange, men jeg føler det er langt mellom dem. Utdannelsen spiller selvfølgelig en rolle, men det er ikke dermed sagt at man er i stad til å hjelpe noen tross mange studieår i bagasjen. Har selv møtt et par psykologer jeg overhode ikke har fått noe utbytte av.

Skjult ID med pseudonym xxx ma. 5 aug. 14:54

@5555:
Javisst har jeg det. Ved et par anledninger. Og jeg har venner og nær familie som har vært hos. Og jeg har mange psykologer i vennekretsen min. Og jeg var i et forhold med en psykolog i mange år. Så det du egentlig spør om: ja, jeg vet hva jeg snakker om.

Men å finne rett psykolog kan også være vanskelig. Det har med hvordan de jobber å gjøre, pluss en god dose personlig kjemi.

Skjult ID med pseudonym xxx ma. 5 aug. 14:55

... og noen er selvsagt rett og slett ubrukelige.

(mann 35 år fra Oslo) ma. 5 aug. 16:44 Privat melding

"Denne gang også av en mann som brukte lang tid på å bryte ned muren, iherdig og konsekvent så fikk han meg til å senke garden og åpne hjertet mitt.

Men det skjer noe i det jeg får følelser og vil mer.

Da faller interessen, og jeg blir sittende igjen med et knust hjerte, og en selvfølelse lik null."

Det trenger ikke være noe mer dramatikk eller magi bak dette enn at han rett og slett ikke følte du var riktige dama, når han først fikk muligheten til å bli kjent med deg?

(mann 35 år fra Oslo) ma. 5 aug. 16:44 Privat melding

På generelt grunnlag tror jeg det er veldig viktig at man lærer å like seg selv først. Det er vanskelig for en annen person å like noen som ikke liker seg selv.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 5 aug. 20:38

Mange menn helgarderer. Hva mener jeg med det? De vil ha VALGET om du skal bli dama deres. Så lenge du holder tilbake, har de faktisk ikke valget om de vil å være kjæresten din eller dumpe deg. De kommer seg altså først i posisjon til å kunne velge. Når de er der, er det ikke alltid valget faller i din eller andre jenters favør.

Det vi jenter ofte tolker som ekte interesse, har jeg etterhvert skjønt er ekte interesse - for å finne ut om de faktisk er interessert! ;-)

Skjult ID med pseudonym miniblomst ma. 5 aug. 20:44

@TS
Jeg har ikke noe svar til deg jeg, for jeg føler oftes det samme som deg. Date ikke mange,og snakker heller ikke med mange her inne. Men de jeg snakker med interesserer meg og jeg vil date de. Tingen er vel at når de da har fått det de er ute etter.....så forsvinner de. Ikke rart at vi damer tro snart at det er noe gale med oss.

Og de "snille" gutter der ute.....hvorfor ta de ikke kontakt?? Om de gjør det,så sier de så altfor mye av: du er så pen,du er vel alle mannsdrøm osv.

Tips til dere menn: IKKE for mye av det gode, det blir kvalmende og det for deg ikke i så bra lys. Små søte komplimenter er bra,ikke dra den for lang.

Skjult ID med pseudonym JSSJ ma. 5 aug. 20:54

Kjenner at jeg elsker Haimon pittelitt etter å ha lest denne tråden her.. *sukk*
Også så svak som jeg er for menn som skriver nynorsk <3 Og i tillegg skriver fornuftig!!

Jeg er solgt!!

Skjult ID med pseudonym Humlans on. 7 aug. 21:48

Og jeg kjenner at jeg vil ha tak i @xxx etter å ha lest denne tråden!

Reveal yourself to me :)

Skjult ID med pseudonym xxx to. 8 aug. 18:25

@Humlans:

Jøss, det var da hyggelig :) Vi har bare 75 i match... du får se gjennom dine siste besøk og se om du skjønner hvilken profil som er min! :P

Skjult ID med pseudonym Too fr. 9 aug. 00:20

@TS Det er nyttig å bli bedre kjent med seg selv og akseptere de følelsene man sitter inne med der og da.
Og hvis du ikke er fornøyd - da må man gjøre noe med situasjonen dvs. ta initiativ samt tid til å reflektere og
bearbeide de indre tankene/følelsene dine.
Hvorfor skjer dette med meg og min selvfølelse i en date situasjon når man faktisk har blitt litt bedre kjent?
Da er det lurt å gå inn i seg selv og kanskje være litt selvkritisk, å prøve forstå hvordan kroppen din reagerer,
fordi du har ingen (positiv) grunn å miste selvfølelse på den måten du beskriver angående det å treffe en ny relasjon.