Alle innlegg Sukkerforum

Aleneforeldre

Vis siste innlegg
Skjult ID to. 8 aug. 19:21

Er det bare meg, eller er det flere som synes dette (les finne seg noen) er enda vanskeligere når man er aleneforsørger?
Det å ha barn krever sitt mtp på tid, og når man plutselig skal være alene om ei på 7 hver dag føler ihvertfall jeg meg forholdsvis låst.

Jeg er ganske så fersk i gamet når det gjelder å være aleneforsørger, så kan tenkes det bare er en tankegang jeg har akkurat nå.

Noen andre som kan dele noen erfaringer?

- Far 36år

Skjult ID med pseudonym Humlans to. 8 aug. 19:27

Nope! Ikke bare du.

Skjult ID med pseudonym :-) to. 8 aug. 19:27

Du trenger sikker litt tid til å bli ordentlig kjent med den nye rollen. Men alt bli bra etterhvert. Du er vel ikke alene om det. Mange aleneforeldre i verden.

Skjult ID med pseudonym Singel mor to. 8 aug. 19:29

Jeg må si meg helt enig!!! Hakke tid til å gå på date her i gården... (Vært alenemor fra dag 1.)

Men man hakke egentlig tid til å la være heller....

Alenemor 33år, lita jente på 1,5 år

(kvinne 44 år fra Akershus) to. 8 aug. 19:31 Privat melding

Ja det er vanskeligere fordi man er alene om alt, før kunne begge dele på å kjøre, rydde, lage mat, lekser og gi barna oppmerksomhet m.m. Det er slitsomt men verd det synes jeg og det er ikke bare å ta ting på sparket, men det blir lettere, jeg syntes det var vanskeligere i begynnelsen men det bedret seg når jeg fant rutiner og tid til meg selv. Alt ligger i hva du kan gjøre selv for å forbedre situasjonen, ikke nøl med å bruke de rundt deg slik at du kan få avveksling til kjøring, barnevakt o.l Jeg får fri hver 2 helg og de nyter jeg til det fulle, mine barn begynner jo å bli så store at jeg føler jeg ikke er så låst lengre, kan reise ut uten dem. De er 17 og snart 10 :)

(mann 38 år fra Buskerud) to. 8 aug. 19:39 Privat melding

Nå er jo ikke jeg alenefar, men 50 % forsørger..
Men ja, det tok litt tid for meg også å ha tid til det jeg skulle gjøre den uken min datter var hos meg..
Nå har dette sunket inn såpass at det ikke lengre er noe problem.
Selvsagt har man litt mindre valg i forhold til å være med på aktiviteter når man har barn, men for meg er det ikke noe jeg savner, man har da satt ett underverk til verden.. Og skulle det være noe spesielt jeg gjerne skulle vært med på den uken jeg har datteren min, så finnes det muligheter for barnevakt eller bytte av dag med mor til barnet.

Hva du mener med relativt fersk i gamet vet jeg jo ikke, men vil si at etterhvert vil man som regel finne en rytme som passer akkurat deg...

Men det er selvsagt uten tvil en fordel å kunne ha en barnevakt som kan stille opp når du skal på de første datene.. Vil tro at når de første datene er unnagjort, så vil kanskje de vakre kvinnfolkene ha det lettere med å komme hjem til deg på en ny date. Barnet legger seg jo rimelig tidlig slik at det enda vil være masse kvalitetstid igjen for en knakende flott date :)
Uansett! noen flere utfordringer blir det jo, men absolutt overkommelig!! Lykke til!!

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) to. 8 aug. 19:43 Privat melding

Jeg er alenepappa på fulltid. I full jobb. Min sønn er 9 år. Man blir mer "låst" men man definerer jo låsen selv. Det er jo litt vanskeligere å være impulsiv med tanke på å møte noen. Det må jo i så fall planlegges til å passe inn i min kalender. Jeg har også relativt lite familie i umiddelbar nærhet. Mitt råd er å være en god pappa først og fremst, og konsentrer deg om "resten" når du har tid. Jeg tror ikke det er noe vanskeligere å finne noen, men det kan være mer krevende å finne noen man kan "slippe alt" for, de må passe inn, ofte er ikke aleneforeldre veldig flyttbare, og om man da ikke treffer noen som kan flytte så blir det jo mer vanskelig. Jeg er heldig å ha en sønn som trives her, og det har gjort at vi har låst oss fast her, en avgjørelse jeg har tatt for hans beste. Jeg ser ikke på det som et hinder eller negativt egentlig. Når man har barn så må man av og til prioritere til fordel for barnet, om det fører til mindre datetid så er det en enkel pris å betale synes jeg. Sørg også for å kos deg og bruk egentiden fornuftig når du kan, selv har jeg pleid å reise bort på hotellweekend f.eks til Oslo, var ei uke i Amsterdam for en stund siden. Eller som i sommer når jeg gikk mye i fjellet. Hva som fyller opp din energi vet du best selv - la dattera di være den viktigste damen i livet ditt fremover. Kom deg ut når du har fri, få med kompiser, vær sosial og finn din måte å leve det livet du ønsker på. Når du har dattera di hjemme så skaper du det livet du og henne vil ha.

Det er mange alenemødre som foretrekker alenefedre, så er det klaff så ordner resten seg. Jeg har vært alene i 3 år nå. Om du har en god kompis å tømme tankene dine på kan det også være nyttig, man kan fort få mye å tenke på når man plutselig blir sittende alene etter ungens leggetid. Men det går seg til, du blir vant til mønsteret og etterhvert begynner du å leve det livet du og hun finner ut er best og ting blir normalisert. Selv var det en sjokkomveltning for min del, men når jeg ser tilbake nå så kan jeg jo bare konkludere med at det har gått knakende bra med oss to gutta.

Lykke til.

(mann 39 år fra Vestfold) to. 8 aug. 19:44 Privat melding

Deltidspappa her, men har en slik turnus hvor jeg ikke får mye tid for meg selv. De ukene barna er hos meg er det jobb på dagtid, når de er hos moren er det kveld og natt... MEN som andre nevner her i tråden, det tar litt tid å finne på nye rutiner og muligheter. Bruk de rundt deg til det du kan og tilby å passe, kjøre andres barn når det trengs... God planlegging langt frem i tid er noe jeg vil anbefale (så langt det lar seg gjøre).

Skjult ID med pseudonym Voksendame to. 8 aug. 20:00

Vært alenemor til 3 stk, og full jobb. Klart det har vært travelt, dagene har gått i henting, levering, matlaging, leksehjelp og kjøring til og fra treninger. Var alltid litt misunnelig på andre mammaer som kunne sitte ute å skarve med hverandre, mens mannen lagde mat eller støvsugde. Her var det bare å skynde seg å ordne mat før ungene skulle kjøres på aktiviteter. Og når vi kom hjem og ungene hadde fått kveldsmat, var det husarbeidet. Men i mitt tilfelle var det aldri et alternativ å ha delt omsorg. Så var bare å gjøre det beste ut av det, og har ikke angret på at jeg måtte gi avkall på dating. Når jeg nå ser tilbake var det vært det. Og har et utrolig bra forhold til barna i dag, og nå masse tid til meg selv
:-)

(mann 38 år fra Buskerud) to. 8 aug. 20:06 Privat melding

@voksendame karma!

(mann 38 år fra Buskerud) to. 8 aug. 20:13 Privat melding

Wow, her var det mye positiv feedback folkens. Trodde ikke responsen skulle være sånn :)
Nå skal det sies at jeg er ikke helt fersk med tanke på å være alene med datteren min. Ble deltidspappa for ca 5 år siden, og vært det frem til for noen få måneder siden. Det var overgang å bli deltidspappa, men det ble jaggu meg overgang å gå fra deltid til heltid også. Missforstå meg rett. Jeg digger jenta mi mer enn noe annet, og nyter det jeg kan med tiden jeg har med henne.

(mann 35 år fra Buskerud) to. 8 aug. 21:13 Privat melding

Synes det er vanskelig nok som helgepappa, så dere som får det til som aleneforsørger har min fulle respekt.
Lykke til T(S) ;)

Skjult ID med pseudonym Mann to. 8 aug. 21:28

Det er idiotisk mye vanskeligere. Du kan dessverre ikke annet en å ta tiden til hjelp. Uansett, å sette jentungen din først vil gi deg større gevinster til slutt uansett. Så, du vinner ;)

(mann 36 år fra Akershus) to. 8 aug. 23:00 Privat melding

Jeg har venner som er aleneforeldre men de er ofte med på ting de med andre i min vennegjeng, men ofte så klarer de å få noen til å passe den lille mens mor/far er ute på noe sosialt med venner noen timer.

Uansett tror jeg ikke det er bare bare å få ting til å gå rundt for aleneforledre akkurat i forhold til TS problemstilling.

Skjult ID med pseudonym jeez to. 8 aug. 23:19

<- 27 år, alenefar til en herlig 8 åring.

Da jeg har vært alenefar for min sønn siden han ble født, har jeg fått min dose "alenetid" om kveldene. Men det er som @Mundilfare sier, at det er ikke bare å stryke på dør for en date, det må nesten planlegges en uke i forkant. Det er nok dette som er det vanskeligste. Er selv i full jobb og er et engasjert menneske, så hvordan løser man egentlig denne knipen ?(må ikke forveksles med et retorisk spørsmål, for jeg vet ikke svaret!:)

Men som fastgrodd alenepappa bosatt imellom åkrene i utkanten av Trondheim så er jo spørsmålet, hvor attraktiv er man egentlig på markedet. Med såpeglatte fingrer av å gjøre egen vask, sær humor og noe innesluttet så finner frustrasjonen grobunn. Har hatt min sukker-profil litt i overkant av en uke nå, og lurer egentlig på hvorfor jeg ikke har gjort dette tidligere. Jobber selv i et mannsdominert yrke, så blir lenge imellom man egentlig treffer noen av motsatt kjønn.

Fra alvor til spøk: Er glad for den prioriteringen som er gjort, og sitter igjen med vanvittig mye godt av det i dag. Så hvis du tar tips fra en som har hatt særs få og korte forhold de siste 8 årene; Ikke la dating ødelegge tid sammen med datteren din, det er kvalitetstid du sjelden vil få smake senere! Men, for all del ikke slutt å søke heller!! ;)