Alle innlegg Sukkerforum

Gir man opp for lett?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym n3v3r on. 28 aug. 00:05

Hvor mye skal man "kjempe" for noen man har falt pladask for? Tenker om man ikke har blitt direkte avvist, men litt sånn diffus vei videre. Virker som man gir opp for lett idag. Er det fordi man er redd for å skyve personen lengre unna om man setter inn støtet?
Hvordan kjempe for å få en jente man virkelig har falt for, uten å virke for pågående og slitsom? Man hører jo ofte de historiene om de der den ene parten nølte lenge og idag lever de lykkelige.. Hva gjorde den personen som kjempet riktig?
Eller fungerer det ikke sånn med nettdating siden man har flere hester i stallen man kan velge og vrake mellom?
Ser for meg dette funker bedre i en IRL-situasjon... Hva mener dere?

Skjult ID med pseudonym Confused on. 28 aug. 00:15

Jeg tror man gir opp for lett pga denne "tilgangen" man hele tiden har til nye muligheter. Også etter at man har gått inn i forhold.

Skjult ID med pseudonym Skrujern on. 28 aug. 00:17

Folk generelt gir opp altfor lett. Det gjelder ikke bare i kjærlighetslivet, men i de fleste andre tilfeller også.

Skjult ID med pseudonym Safira on. 28 aug. 00:40

TS - Jeg tror også at de fleste gir opp for lett. Om det er pga alle valgmulighetene, eller usikkerhet på seg selv (de som trenger stadige bekreftelser fra andre f.eks), er vanskelig å si. Har du falt pladask for en dame, og gjerne vil ha henne, så ikke legg skjul på at du er interessert. Hopper hun ikke direkte inn i armene dine, men viser noe interesse, så gi henne tid. Noen ganger er det tålmodighet som skal til. Den typen tålmodighet har nok den ene parten hatt i de forholdene du nevner hvor den ene ikke ga opp selv om den andre nølte.

Skjult ID med pseudonym cicero on. 28 aug. 00:43

Selv har jeg ikke så mye til overs for mas, både mas fra jenter og om jeg må mase selv. Men jeg tror at mange kan bli sjarmert om de føler at du virkelig liker dem godt på en god måte. Om det har blitt litt god stemning allerede men det fortsatt ligger litt usikkerhet i luften kan det være det som får jenta til å bli trygg på deg om du sier at hun får deg til å føle ting andre jenter ikke har vært i nærheten av før.

Men jeg vet ikke hvordan dette fungerer motsatt vei? Jeg har sjeldent opplevd jenter som VIRKELIG har gått inn for å kapre meg på den måten, men om jeg liker dem godt er ingenting bedre enn at de gir litt ekstra for å sjarmere meg.

Skjult ID med pseudonym JUSTME on. 28 aug. 00:49

Litt usikker på kor lenge ein skal sette livet på "vent" når situasjonen er slik. Var borte i akkurat samme situasjonen sjølv,og eg "kjempa" 1 år før eg ga opp. Tenkjer sjølv at eg var nok litt for tålmodig og håpefull som "kasta vekk" så masse tid på ein mann,når eg heller kunne ha funne meg ein som var klar for eit forhold og ville ha meg?

Skjult ID med pseudonym MD on. 28 aug. 10:12

men @Cicero - hva er mas? Det kan jo være så mangt... Og helt individuelt.

Jeg opplever det som mas når noen tar mye kontakt med meg som jeg ikke er ordentlig interessert i. Er det det du mener også?

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 10:27

Jeg kjenner minst to - tre jenter som i dag er sammen med menn som tidligere bare var kompiser, som et sted på veien prøvde seg på dem og ikke ga opp første gang de fikk nei. Jentene ga dem til slutt en sjanse og de er nå i lykkelige kjæresteforhold og i ett tilfelle samboerskap. Jeg blir alltid litt forundret over at de gutta ikke ga seg, men fortsatte å prøve seg gjentatte ganger til tross for avvisningene – som selvsagt må ha føltes utrolig kjipe og sårende (nei, jeg tror ikke det er noe lettere for menn å bli avvist enn for kvinner, men vi – eller de fleste av oss i det minste - bare lærer ganske tidlig at vi er nødt til å reise oss igjen og gå videre etter å ha tryna på den måten).

Selv har jeg opplevd noe lignende, med en venninne jeg ble veldig betatt av ikke så lenge etter at vi først ble kjent, og som jeg gjorde flere fremstøt mot. Hun vinglet veldig og sendte veldig blandete signaler en stund, men avviste meg likevel hver gang. Til slutt ga jeg opp og trodde at hun virkelig hadde bestemt seg for at jeg ikke var noe kjæresteemne. Vi er i dag gode venner i stedet, og i ettertid har hun sagt at hun vurderte det virkelig, men ikke trodde jeg egentlig var så seriøs, fordi jeg ikke prøvde hardt nok (!). Grunnen til at jeg ikke prøvde hardt nok var selvsagt at jeg faktisk tok et nei for et nei og sluttet å prøve meg når hun rett ut ba meg slutte. Jeg kommer nok aldri til å forstå meg på jenter.

Skjult ID med pseudonym Jada on. 28 aug. 10:46

Hvis den andre parten ikke virker interessert kan det jo være at de vet noe ikke du vet. At de har preferanser du ikke vet om eller vet noe om deg som er en dealbreaker. Jeg er fan av ærlighet. Si det som det er og håp du får et ærlig svar. Man må jo bare respektere en avvisning, det kan være mange grunner for den.

Jeg er en av de som maser masse på et generelt plan og er ganske travel mot andre, men som føler meg kvalt og går i panikkmodus hvis noen maser på meg, eller hvis en mann er for pågående. Samtidig blir jeg sjelden veldig tiltrukket av mennesker som ikke gjør det klart at de er tiltrukket av meg på et eller annet plan. Det er en vanskelig balanse. Kanskje hun bare er en sånn? Si det kort og nøyaktig som det er og trekk deg unna. Gi henne litt tid til å vurdere om det kan være en ide. Hvis du føler det samme om en måned uten å ha fått en klar avisning første gang, kan du si at du fortsatt liker henne, uten å utdype for mye. Det er jo positivt å høre at noen liker deg, men det er helt jævlig å føle seg forfulgt, kvalt, mast på. Men det har ikke noe å si hvor mange andre som er der ute. Det er en grunn for at hun ikke er sammen med mange andre.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 11:33

Vel, men hun er sammen med én annen da. Hun sto mellom meg og en annen, og hun valgte til slutt å satse på han andre og plassere meg i venneboksen. Hun har flere ganger sagt at hun ikke har så sterke følelser for han andre, at hun nærmest lot seg overtale til å bli sammen med han siden hun selvsagt likte han og han var veldig betatt, men uten at hun var forelsket eller veldig betatt tilbake selv. Han er åpenbart veldig hengiven og betatt av henne, men for meg virker det som hun ikke har de samme følelsene tilbake, og at han er mer en "ekstra god venn" som hun åpenbart liker og har blitt glad i på sitt vis, men aldri har elsket eller vært forelsket i. Men de har jo vært sammen i nesten et år nå, og hun har til og med gått tilbake til han etter å ha hatt en sommerflørt med en annen i løpet av sommeren (noe hun straks innrømmet ovenfor kjæresten hjemme, som tydelig øyeblikkelig tilga så lenge hun kom hjem til han), så noe må det jo være. Uansett, hun har jo åpenbart hatt enda mindre følelser for meg annet enn vennskap og at hun har blitt sjarmert av at jeg prøvde meg, i og med at hun valgte han andre, og par månedene har hun også helt sluttet å småflørte med meg har jeg merket. Så det kan være det samme. Hun er en god venn i hvertfall. Det hadde bare vært litt enklere hvis jeg også hadde sluttet å synes hun er så forbannet søt og sexy i tillegg til å være hyggelig.

Hun vet jo selvsagt at jeg er tiltrukket av henne. Jeg er ikke en av disse gutta som bare later som vi er venner, men egentlig bare vil i buksa på henne. Hun vet at jeg godt kunne tenkt meg å komme i buksa på henne, i det minste hvis det ikke hadde ført til at jeg mistet henne som venn også etterpå. For det vil jeg ikke. Og hun kan stole på meg, vi har til og med vært ute og reist sammen og delt seng uten at jeg har rørt henne (siden jeg vet hun ikke ville det, etter å ha valgt han andre), og jeg kommer aldri til å utnytte henne hvis hun er full eller noe slikt. Men det er utfordrende og i blant litt kjipt å være venn med en du også er så tiltrukket av, uten å få henne. Men hadde jeg ikke følt at vennskapet vårt likevel gir meg mer som er positivt enn negativt så hadde jeg selvsagt ikke fortsatt det. Da hadde jeg trukket meg unna og sluttet og se henne. Så jeg får vel bare håpe at følelsene jeg har for henne også etter hvert vil gå over til kun vennskapelige følelser, uten også begjær, og at jeg finner en annen jeg vil bli like betatt av i stedet. Det er jo derfor jeg er her på Sukker :)

Skjult ID med pseudonym Jada on. 28 aug. 11:57

Ufff den er lei. Jeg har alltid hatt mange kamerater og en gang i blant har de villet noe mer. Men spesielt siden hun har valgt å leve med en annen mann synes jeg du skal innfinne deg med at det ikke kommer til å skje. Kanskje kjenner hun deg for godt og vet at du har sider hun ikke vil leve med i et forhold, og derfor ikke ville ønske å finne ut mer på det romantiske plan fordi hun vet det ikke ville gått. Kanskje er hun bare ikke interessert.

Jeg har hatt en og annen kamerat jeg kunne hatt en ons med og vært venner etterpå, men de vil aldri komme inn i kjæresteradaren min, og hvis jeg måtte velge mellom de og en jeg så som en potensiell kjæreste måtte de pakket og gått. Jeg er seriøs med vennene mine, men jeg er mer seriøs med forholdene mine og jeg ville ikke latt en kjæreste leve med å føle seg tilsidesatt.

Hadde jeg måttet velge ville kompisene måtte gått. Slik er det nok for deg og, med mindre forholdet er dårlig, men jeg tror du er i vennesonen og selv om det skulle bli slutt med typen vil du nok være der selv om hun skulle finne på å ligge med deg.

Selvsagt satser jeg på å finne en kjæreste som var trygg nok på seg selv og på meg til at jeg kunne fortsette å ha de vennene jeg ville. I praksis kunne han vært trygg på at jeg faktisk allerede hadde valgt ham foran disse kompisene. Men om du er den kompisen, vel, den rollen er vanskelig å komme ut av. Kanskje er du litt for grei og passiv? Respekter forholdet hun er i. Men hvis hun kommer ut må du kanskje være mer aggressiv og tydelig med hva du vil, og risikere vennskapet om du vil ha en sjanse.

Jeg ble sammen med en god venn en gang. Vi var sammen i mange år og det er mitt fineste forhold. Vi er fortsatt venner mange år senere selv om forholdet tok slutt og han er lykkelig med en flott jente nå. Det handler om å respektere hverandre gjennom vanskelige tider, også om man ikke er sammen. Men den gangen da, når jeg bestemte meg for at jeg ville bli sammen med ham selv om jeg var redd for å miste en venn, så gjorde jeg det fordi han var sterk og tydelig om hva han ville og vi begge var single.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 13:03

Ja, regner egentlig med at jeg er plassert i venneboksen for godt nå jeg også. Jeg har vært i samme situasjon en gang før, for tre - fire år siden, og jeg og hun jenta det gjaldt den gangen er i dag ganske gode venner. Hun er ikke en av mine aller beste venner kanskje, de utgjør bare 5 - 6 stykker, men jeg tror jeg vil inkludere henne blant de 10 - 15 nærmeste i hvertfall. Det tok litt tid å komme seg over henne også, og akseptere at det sto mellom kun vennskap eller ingenting, men jeg er glad jeg valgte å satse på vennskap likevel selv om det det første halvåret eller året periodevis var litt vanskelig sånn sett, siden jeg nok var mer enn bare en anelse forelsket i henne og måtte komme meg over det. Men i dag ser jeg faktisk bare på henne som en venn og har blitt glad i henne som det, og har ikke noe ønske om å få henne til sengs eller bli noe mer enn venner selv om jeg fortsatt ser at hun er en veldig vakker kvinne både utenpå og inni. Begjæret og de følelsene som gikk utover vennskap er i dag helt borte, selv om jeg selvsagt ikke kan vite sikkert om de forblir borte for alltid. Det kan man jo aldri vite sikkert. Men jeg håper det. Og jeg håper det vil gå på samme måten med henne andre jeg dessverre er såpass betatt av i dag også, at følelsene mine for henne "kjølner" og at jeg klarer å se på henne også kun som en venn og ikke en jeg egentlig vil noe mer med. For dette er ingen bra situasjon for meg å være i, og jeg har egentlig ikke lenger noen tro på at vi noen gang kan bli noe mer enn venner vi heller.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 13:03

Det å ha jenter som venner gir meg veldig mye, og det gir meg mye som gutta ikke kan gi meg (ja, jeg har kamerater også, de fleste av mine aller nærmeste er menn), men pokker så komplisert det også kan være. Det at det er en viss attraksjon der mellom mann og kvinne, noe du finner hos den andre som du liker og synes er sjarmerende og tiltrekkende, tror jeg også nærmest er en forutsetning for at et godt vennskap skal kunne utvikle seg mellom to av ulikt kjønn. En antydning til seksuell spenning, om ikke mer. I det minste virker det som det er det for meg, for når jeg tenker etter tror jeg omtrent samtlige av mine jentevenner har startet som en flørt det ikke ble noe mer ut av eller har vært en jente jeg var tiltrukket av og i flere tilfeller forsøkte å sjekke opp første gang jeg møtte henne, men som ikke var interessert fordi hun hadde type. For meg er vennskap med kvinner minst like verdifullt som vennskap med andre menn, og like givende på sine vis (også de vennskapene som er uten "frynsegoder" selvsagt, og det er de fleste jeg har og har hatt selv om det enkelte ganger er slike også), men enkelt er det heller ikke alltid. På den annen side er det vel egentlig positivt at jentene ikke ser på meg som en aseksuell, "ufarlig" snill gutt som de aldri har tenkt tanken at er et seksuelt og attraktivt menneske av det annet kjønn, men bare en slags "venninne" med utovertiss. For sånne vennskap vil jeg egentlig ikke ha heller. Det er bedre da å bli anerkjent som en bra fyr og en mann, som kanskje ikke passer for akkurat henne (eller hun for meg) eller som hun tilfeldigvis møtte på et tidspunkt i livet da hun var opptatt med annen.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt on. 28 aug. 13:37

Jeg gir opp med en gang jeg, både her inne og irl. Det trenger ikke en gang å være et klart og tydelig avslag for at jeg trekker meg vekk.
Hvis det er en annen fyr som viser interesser for henne så gir jeg opp.
Vet jeg ikke kan konkurrere, så hvorfor kaste bort en masse tid på noen som ikke kommer til å føre frem til noe som helst?

Skjult ID med pseudonym mann35 on. 28 aug. 13:57

Jøss, snakker om dårlig selvtillitt og elendig selvfølelse. Gitt at siste innlegg ikke var ironi da.

Skjult ID med pseudonym J23 on. 28 aug. 14:08

Jeg gir også opp hvis en mann ikke viser noe særlig interesse, spesielt etter et møte. Jeg har dårlige erfaringer med å mase, være litt for intens og prøve for hardt. Nå tar jeg det mye mer rolig og dersom jeg får en anelse om at han ikke er interessert, da slår jeg meg til ro med at han ikke er interessert uten at han faktisk har sagt at han ikke er det. Men menn som har dårlig erfaring med å avvise damer tidligere, bruker jo denne metoden. Altså, lar kommunikasjonen "dø ut". Litt dum måte å gjøre det på, da blir det så diffust og forvirrende. Men man må nesten kjenne på det selv, er han interessert eller er han ikke det?

Men selvfølgelig, om begge partene liker hverandre og vil noe mer uten å gjøre noe spesielt med det, så er det jo litt dumt. Men enkelte kan gi så svake signaler om interesse at motparten automatisk oppfatter det som at h*n ikke er interessert.

Skjult ID med pseudonym MD on. 28 aug. 14:21

Jeg har ingen guttevenner jeg, og skulle ønske jeg hadde... Men de jeg treffer som jeg ikke har kjæreste-kjemi med, finner liksom ikke ut av hvordan ta det videre.

Jeg heller klarer ikke konkurrere med andre damer, jeg kommer visst alltid til kort på et vis. I mine mørkeste stunder så pleier jeg å si at når jeg en gang er gammel og grå og sitter i gyngestolen min mutters alene - så har jeg hvertfall vært gift en gang. Det var jo stas så lenge det varte...

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 14:39

Jeg har følelsen av at nesten alle jenter gjerne vil ha guttevenner i livet sitt. Menn som de kan støtte seg på når de trenger det, hjelpe dem med ting, være galante når det passer seg, være beskyttende og passe på dem når det trengs, følge dem trygt hjem fra fest, etc., men som ikke forsøker seg på dem eller viser seksuell interesse (med mindre jenta vil det selv selvsagt). Men så kommer det seksuelle så altfor ofte kommer i veien, ved at gutta viser seksuell interesse og prøver seg, og veldig mange jenter vet ikke hvordan de skal håndtere det. Og mange menn VIL vise seksuell interesse på et eller annet tidspunkt, enten fordi de faktisk faller for jenta eller bare fordi menn ofte ikke skiller så klart mellom vennskap og sex som mange kvinner gjør. En del jenter klarer selvsagt å håndtere dette, og de har ofte mange kompiser og klarer også å ha menn blant sine nærmeste venner, men mange klarer det ikke og de har som regel bare jentevenner og omgås bare mannlige bekjente når de eventuelt er sammen med andre jenter. Det er vel derfor det å ha en homofil mannlig kompis synes å være så populært blant mange kvinner, siden de da kan få både i pose og sekk, og oppleve fordelene med å ha mannlige venner, men ikke de potensielle ulempene.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 14:57

J23

Du er klar over at menn kan være like usikre på hvordan de skal gå fram etter et første møte eller i begynnelsen av et forhold som deg, ikke sant? Hadde det finnes en fasit her så hadde alle menn med litt vett i hodet pugget den, men dere kvinner er like forskjellige som oss menn og vi gutta kan aldri vite om akkurat du er en vi må holde litt igjen ovenfor og gi tid, spille litt kostbar ovenfor selv for å gi en utfordring, eller må forsøke å ta med storm ved å vise sterk interesse og ta masse initiativ ovenfor allerede fra dag én. Dessuten, det kan godt hende han ikke har falt for deg helt på første møtet, men vil gjøre det hvis dere møtes noen ganger til. Jeg har i alle fall aldri forelsket meg i eller falt for en jente jeg akkurat har møtt. Ja, faktisk er det ikke alltid jeg husker henne noen uker etterpå, uansett hvor pen og søt hun måtte være. Verden er nemlig full av pene og søte jenter, bare i Oslo finnes det titusenvis og du møter nye hele tiden. Jeg for min del faller først for jenter når jeg begynner å bli litt kjent med dem på innsiden også, og det tar mer tid.

For min del synes jeg jenter generelt er altfor dårlige til å vise egen interesse. Ikke alle, men mange. Jeg føler at det nesten alltid er jeg som må følge opp datene vi har hatt og drive relasjonen videre, og jeg vet da ikke om hun bare spiller litt kostbar eller faktisk egentlig ikke er så interessert (og kanskje til og med holder på med en annen samtidig, har opplevd det også mer enn en gang). Med mindre jeg er veldig betatt, og det blir jeg ytterst sjeldent, så vil jeg hvis jeg tror hun kanskje ikke er så interessert eller hvis jeg bare bli lei av å måtte gjøre all "jobben", unnlate å følge opp en date for å se hva som skjer da. Ofte blir det da også helt stille fra henne, og ting dør ut. Likevel har jeg opplevd at jenta i ettertid (hvis jeg støter på henne igjen et sted) mener at det var jeg som burde ha fulgt opp, det var jeg som ikke viste (nok) initiativ, og at jeg tydeligvis bare lekte med henne eller uansett ikke var så interessert. Selv om hun ikke viste et fnugg av interesse tilbake mellom møtene våre.

Noen ganger blir jeg virkelig dritt lei det spillet mange jenter driver med her, når de spiller kostbare og bare forventer at gutta skal gjøre alt, mens de selv bare kan lene seg tilbake og bli kurtisert. Skal man ikke være to for å utvikle et forhold?

Skjult ID med pseudonym Jada on. 28 aug. 15:11

Men hvis man lar "kontakten dø ut" hva er det da å lure på? Hvis noen ikke vil ha kontakt med meg så vil de jo ikke det! Jeg snakker med masse folk og legger sjelden noe romantisk i det,men hvis noen ikke vil snakke med en er det jo ikke muligheter for vennskap eller kjærlighet. Jeg er uenig med jenta du snakker om @oslomann, hvis hun ikke gjengir kontakten hadde jeg tatt det som et klart avslag. Spill er kjedelig, men vi nordmenn har litt å lære av andre lands datingkultur. "Kan jeg ringe deg?" "Vil du treffes igjen?" Folk som driver med slikt er kanskje tydeligere på hva de vil.

Problemet er vel helst i at en er redd for å sende feil signal, det er jeg i alle fall. Ofte vil jeg gjerne snakke/henge med folk uten at det skal bety en lovnad om hvordan neste steg skal utarte seg. "La oss treffes" betyr faktisk ofte bare det for meg, ikke la oss treffes igjen og ha sex eller forlove oss eller diskutere barnenavn. Bare at personen er grei å henge med eller prate med. Sånn sett kan det ta litt tid å finne ut om en er i vennesonen.

Og ad. homofile menn; ja. Ja ja ja. Det dekker behovet for en maskulin kontakt men fjerner problemet med sex eller potensielle forhold. Fint om en liker å ha menn i livet men ikke er i stand til å ha et skikkelig forhold.

Skjult ID med pseudonym oslomann on. 28 aug. 15:31

Ja, pleier å tolke manglende forsøk på kontakt og oppfølging fra jenta som manglende interesse jeg også, men har som sagt mer enn en gang opplevd at jenter i ettertid mener det ikke var det - og at det var jeg som burde ha gjort mer. Men ligger ikke akkurat søvnløs av den grunn.

Jeg tror alle jenter jeg forsøker meg på vet hva jeg vil, eller i det minste skjønner det rimelig fort selv hvis de ikke skulle forstå det umiddelbart. Jeg er ganske tydelig, uansett om det er en jente jeg har møtt gjennom venner, hobbyer, jobb eller et eller annet tilfeldig sted som på bussen eller et utested. Noen ganger er det selvsagt litt kleint når jeg ber ut en jente jeg vet jeg vil møte mange ganger igjen, og hun svarer nei, men så lenge begge håndterer det på en voksen måte og ikke lager noe drama eller blir bitre/sure, så er det sjeldent noe problem. Det er lov til å spørre, men det er lov til å si nei også. Og det er klart at hvis jeg prøver meg på en jente, så vet jeg jo at jeg må vise en del initiativ til å begynne med siden det jo er jeg som forsøker å sjekke opp henne. Men hvis det fortsetter slik over flere uker, at hun viser liten interesse tilbake mellom møtene våre og tar lite eller ikke noe initiativ selv, da så mister jeg fort interessen siden jeg regner med at hun enten ikke er særlig interessert, eller bare holder meg på gress mens hun sjekker ut en annen. Og begge deler er turn-off for meg.

Skjult ID med pseudonym MD on. 28 aug. 15:39

Dette syns jeg er en vanskelig greie. Jeg er ganske så åpen, og om jeg liker noen, så vil jeg gjerne at de skal vite det - sånn at de kan ta en beslutning om de vil møte meg igjen eller ei. Noen ganger venter jeg en stund med å ta kontakt, for jeg har så mange dårlige erfaringer på det. Mange som har sagt at jeg maser, klenger og sånn. Og når man har mange sånne i bagasjen, da er det ikke alltid lett å ta kontakt med en ny en selv om jeg liker han godt.

Men noen ganger gidder jeg ikke vente, jeg liker en fyr og vil møte han - kan jeg ikke like gjerne si det da? Og så er det jo litt sånn at vi jenter blir litt "opplært" til at gutten skal ta kontakt om han er interessert - og gjør han ikke det så er det ikke noe å hente. Men jeg har da opplevd at jeg lever i noens minne i flere måneder etter et treff og de kommer tilbake og vil noe (om det er fordi de på det tidspunktet ikke har noen andre og vil ha en pausefisk el no, det skal være usagt). Så hverken vi kvinner eller dere menn er lette å forstå seg på.

Men noen av oss damer vil ikke komplisere ting, vi vil ha direkte, ærlig kommunikasjon, samtidlig med litt spenning. For meget å be om? ;)

Skjult ID med pseudonym Jada on. 28 aug. 16:01

Enig med MD, men jeg tenker at jeg har en ganske lav bar for å kontakte folk, jeg snakker med mange og mener ikke alltid noe mer med det. Tenker ofte tanken først etter en stund og er litt treig i nøtta sånn, skjønner ikke helt at jeg kanskje har sendt ut signaler om at jeg ville mer enn det. Av og til går jo slike ting en i forkjøpet, den andre merker at en virker interessert før en gjør det selv. Greit det, men den logiske delen av hjernen skal jo få sagt sitt før en tar noen bestemmelser også.

På den andre siden har jeg en kompis som virkelig ikke skjønner når jenter flørter med ham. Det har ført til endel morsomme historier og knuste hjerter. Han har ofte opplevd at han plutselig lå med noen uten å se noen tegn på at det var i gjære først. (igjen en ting som er fint med å ha venner av motsatt kjønn, de oppdager ting en ikke tenker over selv, litt som å ha en egen privat tolk)

Skjult ID med pseudonym J23 on. 28 aug. 16:25

Oslomann: for å ta et eksempel. Før jeg møtte en gutt jeg var interessert i her inne, så pratet vi endel. Etter vi møttes, pratet vi nesten ikke og jeg spurte til og med om han ville møtes igjen. Ja, det ville han. Allikevel har kommunikasjonen dødd ut. Så enten er han ikke interessert, eller så er han bare VELDIG hard to get. Og jeg liker ingen av de svarene, for jeg må tyde det for meg selv. Han har aldri sagt at han ikke vil møtes igjen, eller at vi ikke passer sammen, bare at vi burde møtes igjen. Og når jeg tok initativ til å sende en melding, så fikk jeg ikke svar. Så ja - noen ganger er det faktisk så utydelig hva motparten vil, at man bare gir opp uten å prøve noe mer.

Enig med MD, vi vil ha direkte svar og ikke gå rundt grøten og lure på hva han vil!

Skjult ID med pseudonym Jada on. 28 aug. 16:30

Ja men "ikke svar" er faktisk et tydelig svar! Se den andre tråden her inne der noen spør om sommeren har vært fin og får svaret "ikke interessert". Det var jo ikke det hun spurte om! Hvis noen ikke svarer så er de ikke interessert, kan ikke begripe at det skal være rom for å gå å lure på betydningen av det, jeg synes det er en ærlig sak.

Når det er sagt betyr ikke nødvendigvis et svar at man er interessert heller. Man kan jo ha kontakt uten å være interessert i hverandre.

Skjult ID med pseudonym MD on. 28 aug. 17:22

ja, ikke noe svar er også et svar - om enn et dårlig et... Og det kan diskuteres opp og ned i mente det og, men jeg mener at det feigt. Har man hatt kontakt med noen og ikke vil mer - ta en hvit løgn om man ikke vil være rett fram ærlig. For jenter vil ha svar. Og ikke svar betegnes ofte som ikke svar og man er som et spørsmålstegn. Skjer det? Skjer det ikke? Stressa, for mye å gjøre, men han tenker vel på meg? -Så vær konkret og gi et svar. Ikke vær feig ;)

Skjult ID med pseudonym J23 on. 28 aug. 17:36

You said it, MD :-)

Skjult ID med pseudonym Linda on. 28 aug. 17:47

Jeg traff en fyr på forsommeren. Vi flørtet en del på sms og tlf før vi etter noen uker traff hverandre. Hadde god kjemi fra første stund. Vi møtte hverandre flere ganger i sommer. Jeg fikk følelser, og trodde han fikk det også ut ifra hva vi blant annet snakket om, og hvordan vi hadde det når vi var sammen.
Men så svarte han plutselig ikke på sms jeg sendte, opptil flere... og når han endelig svarte kom han med dårlige unnskyldninger. Det var vel en liten bjelle som ringte i hodet mitt, men er man forelsket så er det lett og overse den ;)
Men så kunne det være bra i en periode igjen, før det ble stille igjen, og ikke noe svar kom. Og igjen kom det diffuse unnskyldninger.... og han svarte aldri direkte på det jeg spurte om. Men jeg ga jo aldri opp håpet om at han skulle finne ut hva han ville, og derfor fortsatte jeg å sende meldinger. Og han ga meg jo stadig hint om at det var følelser hos han... (Nå i dag kan jeg tenke at dette var for å holde meg "fast" , å ha meg i bakhånd, samtidig som han var sammen med andre jenter. )
Det var nesten så jeg ikke klarte og fungere normalt, fordi jeg gikk rundt og var forvirret over situasjonen. Visste jo egentlig ikke hvor jeg hadde han.

Her for et par uker siden sendte jeg han et siste "desperat" tilbud om å møtes den helgen. Det hadde han ikke tid til, men en annen helg senere kunne vi sikkert få til.... Det var da jeg bestemte meg for å "gi opp"...og tenke at jeg faktisk fortjente noe bedre, enn en som jeg da følte bare hadde lekt med meg gjennom hele sommeren.

Jeg føler ikke at jeg ga opp for lett... synes jeg egentlig brukte altfor mye energi på han :(

Skjult ID med pseudonym Star on. 28 aug. 19:25

Er enig i hva @MD skriver.. Vi jenter vil ha et klart svar! Ta en hvit løgn i stedet for å rote rundt i grøten, om man ikke tør å være ærlig ! Mye bedre enn å ikke gi noe svar i det hele tatt... og kanskje han slipper å bli omtalt som en j.... feig drittsekk etterpå ;)

Skjult ID med pseudonym padde on. 28 aug. 19:51

Lurer på hvordan det ender med Paddine som er veldig langt borte.
Ender kanskje med ei ny Paddine istedet.

Skjult ID med pseudonym Mann on. 28 aug. 20:55

"Jenter vil ha et klart svar" leser jeg. Men de fleste jenter jeg har møtt har aldri gitt noe klart svar selv. De slutter bare å svare, eller holder deg på gress, eller gir små hint kanskje uten å ville si noe rett ut selv, men vil ha klare svar når det gjelder dem selv? Hva skjedde med å være mot andre som du vil andre skal være mot deg?

Og jeg snakker selvsagt om det virkelige liv. Her på Sukker er jeg vant til manglende svar, det er helt normalt. Av de siste 40-50 førstemeldingene jeg har sendt har jeg mottatt ett skriftlig avslag, resten har bare latt være å svare. Helt ok, et manglende svar er også et svar, Men IRL?

Skjult ID med pseudonym ellen on. 28 aug. 21:06

Ja vi gjør kanskje det! Det er så mye grønnere på den andre siden.:-)

Jeg merker selv at jeg blir veldig passiv her inne.
Det går mest i lesing av meldinger,sletting og blokking..

Ingen interessante denne gangen..kanskje bedre imorgen..

Det blir sånn her inne. Vi forventer noe større og bedre hele tiden:-)
MEN jeg klager ikke!
Det er mye min egen feil men så er heller ikke Sukker noe jeg bruker så mye tid og energi på.

Jeg tror nok flere kunne hatt godt av en litt mer avslappet holdning.
Mange blir nok litt for opphengt i Sukker og tar seg veldig nær av alle avslagene.

Til dere vil jeg råde og gå ut!Nyt solen og menneskene ute IRL:-)
La Sukker være kun en morsom adspredning og ikke hele livet.