Alle innlegg Sukkerforum

Hva er vi redde for?

Vis siste innlegg
(mann 43 år fra Møre og Romsdal) lø. 31 aug. 00:12 Privat melding

Jeg ser så mange diskusjoner her som ønsker tilbakemelding på «er det skummelt at….»
- jeg trener så mye
- jeg har barn
- jeg har mange tatoveringer
- jeg er glad i onomatopoetikonenes lyder
- bla bla bla…

Og så virker det om vi er så redde for at vi ikke passer inn i livet til de andre…. Fordi de reiser så mye, de går på fjellet hele tiden, de drikker døgnet rundt, de jobber, de løper, de synger, de ett eller annet alt for mye alt for ofte…

Er det ikke slik at single mennesker har mer tid til å finne på ting for seg selv? Er det ikke slik at vi vil tilpasse oss til en mulig fremtidig partner? Eller er det ingen kompromisser? Jeg er singel og kan la oppvasken stå noen dager, eller jeg kan stå opp tidlig på morgenen for å løpe langt, eller sitte foran PC’en en hel dag og bare jobbe… jeg kan leve hele dagen uten å se deg i det hele tatt nå… men det skal jo forhåpentligvis endre seg når du dukker opp… Det er vel slik at jeg skal glede meg til å prioritere deg inn i min dagligdagse hverdagslighet?
Er vi så redde for å skremme bort noe? Eller er det vi som er så redde for at andre må tilpasse seg? Jeg ser jo selv profiler hvor jeg tenker at hennes aktivitetsnivå passer ikke mitt, kan jo være hun tenker det samme når hun leser min profil? Vi er tross alt en svært tilpasningsdyktig del av dyreriket når vi bare får tenkt oss om, og vent oss til tanken.

Hvordan er det med deg? Blir du skremt? Er du villig til å tilpasse deg for å få et menneske inn i livet ditt? Eller er det ingen kompromisser?

(kvinne 37 år fra Rogaland) lø. 31 aug. 00:41 Privat melding

Jeg må for det første si meg veldig enig med innlegget ditt! Jeg holder selv på med mye forskjellig, og får ofte spørsmål fra venner (som er gift og har barn), om hvordan jeg har tid til alt... Vel, det er jo fordi jeg er singel det, og ikke har noen andre forpliktelser.

Så for å svare på spørsmålene dine: Nei, jeg blir ikke skremt av mindre ulikheter, for jeg vet at jeg er villig til å tilpasse meg, og det er sannsynligvis også den andre personen. Til en viss grad, selvfølgelig. Men har man helt ulike interesser, så er det selvfølgelig et dårlig utgangspunkt.

Og nettopp det er vel greia med nettdating, at det er så stor "konkurranse". Vi vil vel at så mange som mulig skal synes at vi er interessante, sånn at vi kan velge den vi tror vi passer best sammen med, men derfor er vi også bekymret for å "skremme" noen bort. Jeg må jo innrømme at jeg selv syntes det var vanskelig å skrive profil, nettopp av den grunn. Jeg vil jo ikke at andre skal bli skremt, men jeg har jo likevel lyst til å ha en profil som skiller seg ut fra mengden....

(mann 44 år fra Oslo) lø. 31 aug. 00:50 Privat melding

Har ikke sjekket antallet, men vet at jeg har svart "Ikke viktig" på særdeles mange punkter i utfyllingen. Fordi de fåtalls ting som virkelig betyr noe...de betyr enormt mye. Så de må gis nok kraft. Sikkert 90% av spørsmålene betyr (i utgangspunktet) ingenting. Så...nei - jeg er ikke spesielt redd for det.

Skjult ID med pseudonym tresnitt lø. 31 aug. 01:02

@Kiara
Kanskje utformingen av profilen er "laget litt mer for deg enn for meg" ? (Bare tenker høyt.) Det er så mye i den som liksom ikke treffer meg som person... Snakker særlig om antall den og den type spørsmål.

(mann 35 år fra Vestfold) lø. 31 aug. 01:47 Privat melding

Jeg tror folk flest er litt redde/nervøs for det ukjente. Det er noe med det at man vet hva man har men ikke ikke det man får.

Jeg tenker stadig på det at jeg ikke passer sammen med mange mennesker her inne for det virker som de fleste bestiger en fjell topp eller to hver helg. Nå stemmer heldigvis ikke ikke det bokstavelig men alikevel... Selvsagt så kan dama fortsette med å klatre i fjellet så lenge hun aksepterer at jeg ikke kan bli med og at det er greit. For det er mye annet jeg kan være med på. Det er her JEG tror at mye av frykten til å date en i rullestol kommer inn.

Skjult ID med pseudonym MD lø. 31 aug. 01:58

jeg tenker litt sånn når jeg leser profiler til noen her inne: har du egentlig tid til å få kjæreste? Men så tenker jeg at som også flere har poengtert her, når man er singel og ikke har så mange andre forpliktelser, så er det klart man har bedre tid. Sånn er det bare. Og mer tid betyr kanskje mer aktiviteter, for noen. Men jeg tror og håper at når jeg treffer en så blir det tid til meg og ;)

Jeg vet hvertfall at jeg kommer til å sette av tid til en mann, både til dating, aktiviteter og andre ting som vi vil gjøre sammen. Jeg tilpasser meg gjerne en ny hverdag og regner med at han gjør det samme. :)

(mann 44 år fra Oslo) lø. 31 aug. 02:18 Privat melding

@Kiara

Ja. Redselen over å elske en som ikke elsker meg kjenner jeg. Men jeg har nok til en viss grad vendt meg til å ikke være den som flest kvinner løper etter. Kjærlighetssorg kan være fryktelig vondt, men hvis man ikke er alt for redd for å leve ut sine emosjoner på godt og vondt så kan mye bearbeides.

Hva er sorg? Jeg vet (på en måte) ikke (...) men det er iallfall noe som skyldes kjærlighet. Sorg er vondt men bør ikke fortrenges. (Sier ikke at du gjør det.) Jeg synes vårt samfunn har et rart forhold til tårer. (Renselsestårer for glede eller sorg.) Som om det er tabu i det sosiale. Å leve livet. Bearbeide.

Jeg prøver å si at hvis vi er litt mere åpne for naturlige kjærlige - og samtidig vanskelige - menneskelige stemninger uten å fortrenge dem så gjør det oss godt.

Skjult ID med pseudonym padde lø. 31 aug. 07:17

Det burde ikke være så vanskelig.
Selv Paddine klarte å forlate sin dam for å møte meg.

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) lø. 31 aug. 10:56 Privat melding

Så vi har altså en mur, vel de fleste av oss? Kanskje er den ubevisst konstruert, kanskje vil vi ikke ha muren og kanskje finnes ikke muren, men andre oppfatter at vi har satt opp en mur? Så når vi «skryter» i profilteksten så bygger vi kanskje en mur? Det leder da over til hvordan skaper vi det helt spesielle balanserte kunstverket en god profil skal være? For å unngå at det vi skriver for å invitere et menneske inn i vårt liv ikke kommer til å holde de ute?

Ett bilde av den ene gangen du hoppet i fallskjerm gjør kanskje at mange tenker at den «livsstilen» passer ikke med min jordnære tilstedeværelse… mens du kanskje er bare stolt for å ha sprengt grenser…

hehe det skal ikke være lett. Jeg har funnet ut at alt i alt så er det ikke så farlig med hva som står, vi er vel alle selgere her inne, og så lenge vi vet at det vi leser er et lite glimt, så kan det jo være lurt å prøve å bli kjent med noen også. Så er det greit å vite at når vi tenker: «de har ikke tid, de har ikke plass» så kan det være greit å prøve å finne ut selv? - send en melding til noen, og riv en mur i dag! :) – god helg.