Alle innlegg Sukkerforum

Blir kresen av å være på sukker...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym KresnMan29 lø. 14 sep. 02:02

Hei,
jeg har et relevant og vanskelig spørsmål.

Jeg har datet ganske mange jenter oppigjennom. Prøvde å ta en liten telling nettopp etter å ha lest en tråd her om antall dater en hadde bak seg. Blir vel oppimot 40-50 jeg har ligget med siden min første kjærest som 19åring. Har hatt 3 seriøse forhold, 0,5år, 1år og 1,5år. Jeg har backet ut hver gang fordi jeg ikke har hatt en skikkelig forelskelses følelse og jeg har alltid funnet noe ved jenta som ikke er perfekt og har hengt meg opp i det.
Nå sliter jeg med å slå meg til ro med noe som helst fordi jeg typisk leter etter feil, og den som leter finner, alle har jo noe som ikke er perfekt. Altså blitt veldig kresen.
Jeg har ikke noe problem med å få til noe som varer litt, men da er det kun sexen som regel som holder på dama. Jeg har vel gjerne vært borti så mange at jeg nå søker mer den spenningen det er ved å treffe, bli kjent med og utforske nye jenter.
Men jeg vil jo veldig gjerne ha ei fast som jeg kan forelske meg i og oppleve ting med. Runder snart tredve og jeg vil dra på ferier og greier med ei jeg er glad i.
Har vel allerede falt under kategorien rundbrenner kanskje. Men jeg kaller det bare å leve livet som singel, det har jeg vel rett til.

Men er det noen som har tips til hvordan jeg kan komme ut av dette sporet?
Eller må jeg rett og slett bare fortsette til det plutselig dukker opp ei som har alt det jeg leter etter?

Vet jo at alle sier at den rette dukker opp når en minst venter det, vet også at jeg egentlig ikke har dårlig tid, men likevel så er det vanskelig å ikke hele tiden være på utskikk. Bare her inne på sukker er det jo så hinsides mange nydelige jenter jeg hadde likt å bli bedre kjent med :o
Så da ser en jo alltid etter en bedre oppgradering :/ Noen vil si luksusproblem, men et luksusproblem er fortsatt et problem.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 14 sep. 02:38

Ut av hvilket spor? Skjønner ikke spørsmålet. Du blir ikke plutselig kresen. Du har alltid vært kresen, det er bare det at det kommer lettere frem på nettet. :P

Skjult ID med pseudonym .oOo. lø. 14 sep. 02:49

Ingenting unormalt med deg TS, du er som de fleste andre ute etter det ultimate grønnere gresset. Wish you luck...

Skjult ID med pseudonym Voksenmann lø. 14 sep. 02:56

Løsningen er forsåvidt såre enkel:
1) Dersom du innstiller deg på den litt gammeldagse metoden, som gjennom flere hundre år har vist seg holdbar for mange, så bestemmer du deg for ei jente, og der bestemmer du deg ufravikelig for å bli, og innstiller deg på ikke å se verken til høyre eller venstre.
2) Dersom du velger en mer nymotens metode, der man skal finne den man har de største og mest optimale kjærlghetsfølelser for, vil du risikere å aldri bli sikker nok, annet enn innen avgrensede tidsintervall, for en endelig parkering med en partner. Sider som Sukker gir oversikt over et nærmest ubegrenset antall mulige partnere med et tilsynelatende besnærende høyt potensiale. Men det er ikke sikkert at "kresen" er det rette ordet for det dilemmaet man lett havner i...

Metodevalget er i prinsippet såre enkelt. Det er mest spørsmål om hvilket tidspunkt du skal velge å velge den langsiktige løsningen...

Skjult ID med pseudonym Skrujern lø. 14 sep. 03:15

Litt enig med TS. Flere av damene jeg har forkastet etter sukkerdating er damer jeg hadde vært superglad for å være sammen med før dette sukkerkjøret startet. Usikker på om jeg vil kalle det kresen. Men til slutt har jeg i alle fall blitt veldig sikker på nøyaktig hva det er jeg vil ha. Problemet, er så klart at jeg som regel ikke har sjangs på disse. Pluss at de i form av livsstil osv, har stort utvalg at hunks som er like bra eller bedre enn meg.

Skjult ID med pseudonym Realista lø. 14 sep. 03:18

Mulig at du kanskje aldri har vært reelt forelsket ennå? Noen blir sjelden forelsket. Slik kan det være. Du har kanskje ikke møtt den rette dama ennå? Eller kan det være at du egentlig er redd for å bli forlatt og sviktet? Når du alltid er på vandring videre, så skåner du selvfølgelig deg selv for muligheten for å bli avvist.

Og om du virkelig ønsker å bli forelsket, så krever det at du går inn for å bli kjent med en kvinne. Det er nok få som blir forelsket ved første blikk, tror jeg ;) Å være forelsket og ha et ønske om å bruke tid sammen med et annet menneske, krever at du er i stand til å føle forelskelse, selv om du ser at kvinnen du har foran deg, overhode ikke er perfekt.

Jeg tror at det ofte er forvirring rundt begrepet forelskelse. Kanskje handler det ofte om begjær og ikke noe annet? Ikke alle som klarer å skille på forskjellen mellom forelskelse og begjær:). Og ja, det er ikke lett å skille dette. Jeg vet ;)

Skjult ID med pseudonym Ågot lø. 14 sep. 03:24

Du har ikke dårlig tid, om du etterhvert ønsker mer inderlige kjærlighetsforhold så vil du antakelig biokjemisk innstille deg deretter, det skjer når du er klar for det.

Skjult ID med pseudonym kvinne 49 lø. 14 sep. 08:43

TS, mange gode råd til deg her!
Dette med forelskelse er ikke lett. Men jeg tror nok du kjenner det i hele kroppen når den kommer. I magen. Har skrevet om det før her; tror på forelskelsen så lenge vi lever. Selvfølgelig varer den ikke evig. Går over i noe annet, noe dypere.
Jeg er estetiker. Tror nok jeg må ha litt rene linjer og noe nokså fint å se på...Lykke til.

(kvinne 37 år fra Vest-Agder) lø. 14 sep. 13:08 Privat melding

Tror det bare er så enkelt at du ikke har truffet den rette enda. Og når du gjør det, så vet du det bare:) og da slutter du å leter etter feil.

Skjult ID med pseudonym jente32 lø. 14 sep. 13:31

@Svampebob1. Du høres ut som en fornuftig og fin mann. Tror mange menn hadde hatt veldig godt av å jobbe med seg selv. Jenter tenker ikke helt på samme måten, vi er nok naturlig litt mer relasjonsorientert og modne enn mange menn. Det er trist å høre om sånne historier, både fordi det er veldig uheldig for mannen selv og han vil såre mange på sin veg. Han vil nok bare bli mer og mer følelsesmessig "avstumpet" ettersom tiden går og han fortsetter med dette. Tror nok en del som har vært på nettet lenge, havner i dette sporet. Og da først og fremst menn.

Skjult ID med pseudonym Voksenmann lø. 14 sep. 14:14

@Kiara
Derfor kan man se det som naturlig og fornuftig logikk i at folk skiller seg og finner nye partnere for sine videre kapitler i livet.

Skjult ID med pseudonym Voksenmann lø. 14 sep. 14:26

@Kiara
Jeg er veldig enig i det du skriver. Og det er ikke uvanlig... :-)

Skjult ID med pseudonym Kresen? lø. 14 sep. 14:36

@TS, du høres ut som meg på din alder, omtrent samme tall og varighet (bare at jeg er kvinne). Nå, ti år seinere, har jeg bak meg et fem år langt samboerskap. Jeg fulgte en følelse, trodde på kjemi og var forelsket, fikk barn, og innså for seint at jeg ikke hadde vært helt klar i toppen når det gjaldt hva jeg søkte. Det er ikke nok å bygge et forhold på forelskelse. Ønsket om å "slå seg til ro" og savnet etter en å dele stort og smått med, kan nok dessuten overdøve fornuften.

Vil si meg enig med Svampebob, det gjelder å finne ut hva man søker. Et forhold som skal vare, dreier seg jo også om samarbeid, fellesskap, det å trives i hverandres selskap. Om man skal være et team, kan det være et poeng å dele en del verdier og mål, og helst syn på livet.

Det er jo ikke så lett å bestemme hvem man skal falle for, men jeg for min del velger nå å fokusere på menn jeg føler jeg har noe til felles med. Og se om forelskelse dukker opp. I stedet for omvendt.

En såpass allsidig erfaring som du har, kan jo kanskje brukes til å finne ut hva slags type kvinner du trives med og som inspirerer deg, hva som fungerer og ikke fungerer? Vet ikke helt hva du mener med perfekt, men det er vel ganske sjeldent at noen har alt du søker. Derfor er det en ide å bli bevisst på hva det er som er aller viktigst. Og hva du absolutt ikke kan leve med.

Om man skal dømme etter flertallet av profilene her inne, er det ganske få som egentlig vet hva de ser etter.

Skjult ID med pseudonym syvendefar lø. 14 sep. 14:40

@Kresen
Og ikke bare det, de vet knapt hvem de selv er.

Skjult ID med pseudonym Kresen? lø. 14 sep. 15:00

@syvendefar, godt poeng, det er vel gjerne der man bør begynne:)

Skjult ID med pseudonym Mannfolk lø. 14 sep. 18:39

@TS

Du er ikke kresen, du er bare livredd for å binde deg.

Skjult ID med pseudonym Z sø. 15 sep. 10:11

MIne fem cents?

Dette har ingenting med kvinner å gjøre i det hele tatt.
Dette har med deg å gjøre, med din evne til å "trenge" fremfor å "ønske".
Dette har med din evne til å kjenne dine egne behov og ta hensyn til disse.
Om du tenker at dine behov skal tilfredsstilles av en kvinne, tror jeg du vil få det krevende på sikt...

Bli selvstendig, ikke let etter noen som skal gi deg det du trenger. Føl deg helt fri fra slike behov. Finn deg selv.
Så kan du eventuelt supplere med et annet fantastisk menneske som du kan dele gleder og sorger med.

Du har en vei å gå, gutt. Kanskje må du også bli kvitt både bindingsangst og ensomhetsangst.
Men veien kan gås fort eller den kan gås sakte alt etter kvalifikasjoner, fokus og mot..... :-)

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 15 sep. 12:07

Selv om jeg ikke klarer å identifisere meg med @KresnMan29's spesielle situasjon, så er han inne på en ganske sentral problemstilling - som jeg kan idenfisere meg med. Problemet er å forstå hva en EGENTLIG søker etter her.

For meg dreier det generelle målet seg om å maksimalisere eller minimalisere ett eller annet, som for eksempel å maksimalisere ens følelse av lykke eller ens følelse av å være av verdi og glede for hverandre. Enhver har sine egne mål, selv om man kanskje ikke klarer å uttrykke dem i ord. Det hadde vært veldig enkelt hvis målet var skalært og "usammensatt", som f.eks. antall "ligg", patnerens BMI eller eventuelle avkom's forventede IQ. Men hvis målet er størst mulig lykkefølelse så blir det mye mer sammensatt, fordi lykkefølelse avhenger av så mange forskjellige ting, både interne og eksterne, på en komplisert og uoversiktlig måte. Hvor mye, og på hvilken måte, bidrar de forskjellige komponentene som inngår i lykkebegrepet, eller kombinasjoner av komponenter, til sluttresultatet?

Og så har man usikkerhetsaspektet - man kan aldri vite med sikkerhet hva utfallet av et valg blir. Hvordan skal man takle det? Skal man gardere seg, i såfall hvordan? Er det bedre med en ikke helt ideell partner som en er trygg på enn en nesten ideell partner som en er litt usikker på?

Og så er det det med søkedomenet. Hvor stort område skal en søke i? Hvor fjernt skal en løfte blikket? Hvor lenge skal en søke? Min optimale partner lever kanskje i Kina nå, eller kanskje hun allerede er i et forhold som først vil brytes om 3 år. Hvor mange flybilletter skal jeg kjøpe? Hvor mange kopper med kaffe? Selv om det sikkert finnes en bedre partner utenfor sirkelen jeg tegner, er det virkelig verdt bryderiet å lete etter eller vente på den partneren? Er en liten inkrementell økning i min potensielle lykke egentlig verdt ekstrainsatsen som følge av å utvide søkeområdet? Eller finnes det en partner som er mer enn god nok innenfor domenet jeg har definert?

Jeg synes dette er vanskelig, jeg.

Skjult ID med pseudonym Safira sø. 15 sep. 12:43

@TS
Muligens kresen, men jeg tenker mer i retning av desillusjonert. Det er lett å miste av syne hva man egentlig er ute etter, for det er så mye i velge i her at det bare blir surr i topplokket. Lett å miste fokus, for det kan være bra forstyrrende å være her. Kanskje vi alle ender opp som lettere forstyrra og forvirra her? ;D

Skjult ID med pseudonym Klinikeren sø. 15 sep. 12:46

Dessverre så er det ikke slik at alle mennesker evner å stå i tette relasjoner over tid. Det at du av (for meg) ukjente grunner ikke tar deg tid til å bli kjent med jenter men helle forholder deg til overfladiske kriterier gjør det jo vanskelig for deg å bli ordentlig glad i en jente. Jeg tror ikke at noen kan gi deg gode rådi forhold til hvordan du skal finne noen eller hvordan du skal klare å stå i relasjonen. Tenker heller at du må ta en titt på deg selv for å finne ut om du faktisk ser etter og finner de riktige jentene for deg og om du er trygg nok i deg selv til å klare å ta deg tid til å bli kjent med og trygg på en annen. Det å knytte seg emosjonelt til en annen person krever at man åpner seg og setter seg i en sårbar situasjon. Mange velger forståelig nok bort denne sårbarheten til fordel for mindre betydningsfulle relasjoner.

Skjult ID sø. 15 sep. 16:48

Aahh @pissonyou, du pisser ham bare oppover ryggen nå