Alle innlegg Sukkerforum

Innadvendt mann i tredveårene med høy IQ, del 2

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 00:42

Del 2.

Forts. Innadvendt mann i tredveårene med høy IQ

Jeg er ærlig om at jeg ikke er en alfahann-type, eller en som prøver å late som han er det, og dette har (forventet må jeg innrømme) ført til svært få tilbakemeldinger fra kvinner jeg har indikert at jeg er interessert i. Jeg synes selvfølgelig det er skuffende med såpass liten respons å få, og jeg kan ikke unngå å tro at dette muligvis kan ha en sammenheng med at jeg ikke skryter av at jeg er en utadvendt fyr som liker høyt tempo og utfordringer på jobb og som må ha fart og spenning i hverdagen ellers, og og som liker festlige lag og å tilbringe tid med venner hver helg. Jeg nevner ikke i min profil at jeg har høy IQ, og jeg har ikke gitt IQ toppscore på meg selv heller i relasjonsprofilen min ettersom jeg har innsikt nok til å forstå at det finnes mange andre folk som har enda høyere IQ enn meg (faktisk har statistisk sett hver femtiende person like høy IQ som meg).

Men mitt spørsmål er rett og slett, hvor attraktivt er egentlig en innadvendt og trofast person med høy IQ blant kvinner på min alder?

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 5 okt. 00:46

Mitt ærlige tips? Det er ikke spesielt attraktiv. Damer vil bli tatt med storm. Mao av en klassisk alfahann.

Skjult ID med pseudonym Mystique_ lø. 5 okt. 00:55

kommer vel an på hvordan denne innadventheten kommer til utrykk det.... hvis det ikke går an å føre en ordentlig samtale med deg og man blir sittende og hale ordene ut av deg... vel da er ikke det særlig attraktivt....

Skjult ID med pseudonym Ærligheten lø. 5 okt. 01:03

Så du har altså såpass høy IQ, og allikevel skriver du såpass dårlig.

Skjult ID med pseudonym Ellan lø. 5 okt. 01:06

Ville heller gått for noe sånt: Jeg er en stille og rolig fyr, oppegående (? er ikke nødvendigvis det samme som høy iq, men i hvert fall finne et annet ord enn iq), trofast . Ordene du bruker blir litt for selvkategoriserende. Du fremstår som låst i noen merkelapper du har satt på deg selv. Ville ikke skrevet at du ikke er en alfahann, men heller synliggjort egne gode egenskaper. Ikke være så alvorlig. Og hvorfor så fokus på iqen din? Ingen som bryr seg om den, vel, men hvordan du bruker den/hvordan den kommer til syne. Lykke til :)

Skjult ID med pseudonym hårek lø. 5 okt. 01:10

Det er litt vanskelig å gi deg råd ut i fra en liten kort tekst, og uten å kjenne deg. Jeg synes likevel jeg ser noen ting i det du skriver som du bør tenke litt på.

For det første:
Du skriver som om alle kvinner tenker likt. Det gjør de ikke. Bruk litt tid på å tenke over det og kanskje se litt aktivt etter noen som ligner deg mer enn snittet.

Jeg synes MENSA er en tulleforening, men akkurat for deg høres det ut som det kan være en arena der du har mulighet til å treffe noen (sikkert dårlig kjønnsfordeling, men likevel.)

Hold deg unna alt som heter the game osv. Evolusjonspsykologer farer også ofte med tull. Ikke heng deg opp i alfa- og betahann og lignende tull. I beste fall er det grove overforenklinger om hvordan mennesker virker.

For det andre:
Tenk litt presentasjon, ikke bare ærlighet. Det er veldig fint at du vil være ærlig om hvem du er - men konsentrer deg om å være ærlig om de sidene du synes er bra. Ikke konsentrer deg om negative ting. Noen negative ting kan det være greit å si fort hvis det
1: Ikke er synlig
2: Påvirker livet mye
og bare da. Ellers - konsentrer deg om det du synes er bra ved deg.

For det tredje:
Du framstår i teksten du skriver som veldig innadvent, veldig bokstavlig og med litt dårlig selvtillit. Det er i alle fall inntrykket jeg får av det du skriver. Sosiale relasjoner som alt anna er noe man må trene på. Og dating og forhold er en sosial relasjon. Så kanskje vil du vurdere om du bør skaffe deg fler sosiale arenaer og øve deg litt mer på å trives i sosial sammenhenger.

Skjult ID med pseudonym Philosoph lø. 5 okt. 01:17

@Alene.

Statistisk sett har du 1% av befolkningen her inne som ville passet til deg. Like barn leker best vet du og du søker en kvinne. Det er mange flotte kvinner her, men dette stedet er som hemmelig sier et sted hvor det meste er på kvinnenes betingelser. Du må først være en alfahann, så modig nok til å tape, så må du bruke alle dine kunster for å ta de med storm og likevel har du bare noen minutter til å vinne din sak, eller tape den. Dette er selvfølgelig om alle kvinner er som hemmelig, noe det ikke er men det er ikke langt i fra. Dette er som nåla i høystakken men det er virkeligheten der ute også.

Et godt råd, damer elsker selvsikkerhet enten du er tømmerhogger eller analysesjef i et finansselskap, og de vil heller bli begjært enn å bli elsket.

En ærlig innrømmelse. Jeg fornyer ikke abbonementet her utover den uken jeg har igjen. Sjansen er like stor her for meg som for deg og for oss begge ute i den store i virkeligheten.

(mann 38 år fra Rogaland) lø. 5 okt. 02:20 Privat melding

Jenter skal bli tatt med storm og begjær, men i samtale skal du bekle deg som gentlemann hvor du skal skrive ting som fanger hennes interesse, det holder ikke med et hei. Du skal sloss for henne på byen, men du må ikke være sjalu. Du må være handy og gjøre det som følger med tittelen der men du må ikke forvente å slippe unna husarbeidet, det er tross alt likestilling. Man må ofte tenke seg om når man svarer på spørsmål, en klassisk felle er: ser jeg feit ut i denne kjolen? Nei det er alt fette som får deg til å se feit ut... er ikke det man må svare... tydligvis. Du skal være en demon om natta og tøffelhelt de andre 23 timene og 56 minuttene. Å ha det gøy uten dama er heller ikke lov, bare spørr Harald.

Skjult ID med pseudonym _________ lø. 5 okt. 03:17

Elsker du deg selv?

De som liker å legge fra seg cheesy ordtak sier bl.a. at man må elske seg selv før noen andre kan gjøre det. Personlig håper jeg, mer enn tror, at det ikke stemmer, for da kommer jeg til å være alene resten av livet, og kan like godt avbryte abonnementet (snakker ikke om Sukker-abonnementet).

Skjult ID med pseudonym Likesinnet lø. 5 okt. 03:55

Er litt sånn selv jeg og liker slike menn hvis de ikke er FOR sære. Og de må ikke ose dårlig selvtillit. Selv har jeg i tillegg til å være litt sånn som TS innerst inne, også en sosial og utadvendt side som nok er den siden de fleste oppfatter. Kanskje jeg tiltrekker meg feil menn og det er derfor jeg fortsatt er singel?! :o Har jeg ikke tenkt på før... Vurderer å redigere min profiltekst nå...
Lykke til til TS, bare du finner den rette er du et funn! :)

(mann 55 år fra Oslo) lø. 5 okt. 08:44 Privat melding

Du sier du kvalifiserer for Mensa, men setter deg ikke på topp på en grov skala på IQ. Da er du ikke ærlig. For min del er 123 nok til en nier.
Trives du med deg selv som du er? Da må du selge deg sånn. Hvis ikke, vel,hva har du tenkt å gjøre med det?

(mann 40 år fra Telemark) lø. 5 okt. 09:40 Privat melding

Isolert sett er nok ikke høy iq noe fordel på sjekkemarkedet. Kombinert med greit utseendelt og bra betalt jobb kan det nok tiltrekke en viss type damer. Det er satt mye fokus på inteligens de senere årene, resultatet er at du nå kan anses som "smart" selv om du ikke har høy iq! Eq er for eksempel høyt verdsatt. Poenget er ihvertall at inteligens er mer en iq!

Skjult ID med pseudonym Statistisk lø. 5 okt. 10:39

TS, er helt enig med at du bør sette deg på topp av skalaen for IQ i profilen din. Hvis man tenker seg at det er en skala fra 1 til 10, er jo du innenfor de 10 % med høyest IQ. En del kvinner ønsker en mann med høy IQ, jeg for eksempel, jeg har selv høy IQ og liker å bli utfordret litt heller enn å alltid føle meg "smartere". Og jeg kan finne på å søke etter de som har svart at de har høy IQ på testen. Da vil jo du ikke komme opp på søket.

Ellers synes jeg det har vært mange fornuftige tilbakemeldinger her. Jeg synes også det virker som du setter mange merkelapper på deg selv. Jeg synes du burde utfordre deg selv litt, plassere deg selv i sosiale situasjoner du ellers kanskje ville unngått.

Jeg var selv temmelig innadvendt tidligere, til en viss grad fremdeles. Men i 20-årsalderen gjorde jeg det til et mål å bli mer sosial, lære meg å åpne meg for andre. Tre ting hjalp meg: Å flytte fra hjemstedet mitt til helt nye omgivelser og ingen som kjente meg. Å jobbe i utelivsbransjen. Å drikke alkohol. Det siste virker kanskje som en dårlig ide, men det er nyttig dersom man er altfor "self-conscious". Liker det uttrykket bedre enn sjenert og innadvendt, fordi jeg er egentlig ikke noen av delene, mer en tendens til å bli altfor oppmerksom på meg selv og hvordan jeg fremstår. Det gjelder å leve seg inn i situasjoner og glemme seg selv. Kanskje engasjere seg i saker som er viktigere enn en selv, eller prosjekter en blir helt oppslukt av, slik at en glemmer seg selv. Det nytter ikke å plassere seg i en sosial gruppe som bare diskuterer ting en overhodet ikke er interessert i og håpe at en plutselig skal få veldig lyst til å kaste seg inn i samtalen. Det kommer ikke til å skje. Det gjelder å finne arenaer der du kan snakke om ting du synes er interessante, der du kan lufte dine egne tanker og føle deg forstått.

(mann 31 år fra Oslo) lø. 5 okt. 11:27 Privat melding

1) Er du introvert eller har du sosial angst ?

2) Har du prøvd å gå til psykolog ?

3) Er du fornøgd med livet ditt på det noverande tidspunkt ?

4) Vitenskapen seier at du vil bli meir lykkeleg om du presser deg sjølv til å vere meir sosial. Også sjølv om du er introvert.

5) jo fleire damer du prater med jo større sjanse for at du skal finne ei som du har god kjemi med.

Skjult ID med pseudonym Juicer lø. 5 okt. 12:23

Mange flotte tanker der, @kiara. Jeg kjenner meg igjen i alt du skriver :)

Skjult ID med pseudonym Statistisk lø. 5 okt. 12:32

Jeg vil gjerne utdype det jeg sa over med at å jobbe i utelivsbransjen hjalp meg. Jeg tror den samme effekten kan oppnås på andre måter. Men poenget er å trene seg opp i å møte mange mennesker, og ha en vennlig, imøtekommende og lettsinnet "maske". En rolle man trer inn i. Det blir lettere når det er en jobb, og lettere på et sted der folk er for å hygge seg og slappe av. Det betyr ikke at man er falsk. Bare et redskap for å kunne omgås andre uten å legge et altfor stort alvor i det. Jeg lærte meg aldri det i oppveksten. For meg måtte alt for en hver pris være ekte. Men jeg tror man får det mye bedre med seg selv, og gjør det lettere for andre, dersom man møter omverdenen med smil, imøtekommenhet og hjelpsomhet. Ta ansvar og initiativ. Lære seg at det å snakke om "ingenting" kan være inngangsporten til å snakke om meningsfulle ting. Etter hvert blir det en del av personligheten, og vil ikke føles som en rolle man spiller. Man må bare være forsiktig så man ikke slutter å uttrykke sine egne følelser og ender opp som et stivnet smil;)

Jeg kan også bli helt utmattet og føle meg mer ensom etter sosiale sammenkomster. Mens andre ganger kan det gjøre meg full av energi og glede. Det gjelder å finne de rette menneskene å omgås, man passer bare ikke sammen med alle. Og ikke alle passer til å være sosial i grupper. Selv får jeg uendelig mye mer ut av samtaler med en eller noen få, enn å sitte rundt et bord med mange.

Skjult ID med pseudonym Juicer lø. 5 okt. 12:53

Kjenner meg igjen i det også Haha

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 14:20

For det første må jeg beklage at tråden ble delt i to separate innlegg. Det var første gang jeg skrev et innlegg her på forum, så jeg gjorde rett og slett en feil ved opprettelsen, jeg burde selvsagt ha satt del 2 som et svar på del 1 istedenfor. Jeg limer derfor inn del 1 litt lenger ned i denne tråden. For det andre vil jeg takke for mange bra innspill fra flere av dere, det er mange fornuftige folk der ute.

@hemmelig lø. 5 okt. 00:46

Dette er nettopp fordommen jeg føler har blitt mer eller mindre bekreftet i den tiden jeg har hatt en profil her på Sukker.

@Mystique lø. 5 okt. 00:55

Jeg er skrudd sammen slik at jeg fungerer ganske bra på tomannshånd, og kan til en viss grad holde en samtale gående da, men dersom jeg er del av en litt større gruppe (f.eks. på jobb) så er ikke jeg den som tar ordet eller fører samtalene på noen som helst slags måte.

Som Haimon nevner i sitt innlegg lø. 5 okt. 11:27 så har jeg aldri formelt sett blitt diagnostisert med sosial angst, men jeg har i minst 15 år vært klar over at jeg nok har sosial angst til en viss grad. Jeg har til og med prøvd en del kognitiv adferdsterapi hos psykolog, men jeg har aldri på sikt klart å ”lure” hjernen min til å tolerere alle de sosiale situasjonene jeg finner ubehagelig.
Fest er en slik arena som jeg liker aller minst, og som Kiara nevner i sitt innlegg lø. 5 okt. 11:42 så er det nettopp i festlige lag at jeg føler meg som mest ensom. Jeg er en typisk observatør, og klarer ikke å slippe meg løs i slike situasjoner. De siste årene har jeg derfor i mindre og mindre grad funnet det verdifullt å presse meg selv til å dra på fest eller byen, enten sammen med venner (som med årene blir mer og mer perifere) eller i jobbsammenheng. Grunnen er at det potensielt ødelegger psyken min ytterligere i flere dager frem i tid å ”feste”.

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 14:23

@Ellen lø. 5 okt. 01:06

Jeg har på beste mulige måte forsøkt å være subtil i måten jeg beskriver meg selv i min profil, og jeg føler ikke at jeg rakker ned på meg selv heller. Saken er bare den at jeg ikke har noen punkter som jeg tror vekker spesielt stor oppsikt blant individer av det motsatte kjønn, og jeg synes det er litt meningsløst å prøve å skryte seg selv opp i skyene med typiske suksesshistorier eller suksesspersonlighetstrekk når jeg ikke føler at jeg har noen slike i mitt eget liv å komme med. Jeg har i klartekst skrevet at jeg er empatisk og lyttende person, for det vet jeg at jeg er, uten at det tilsynelatende har ført til særlig interesse fra det motsatte kjønn.

@hårek lø. 5 okt. 01:10 og @Philosoph lø. 5 okt. 01:17

Jeg har ikke selv søkt medlemsskap i Mensa fordi jeg ikke helt ser poenget for en person som er såpass lite interesse i sosial kontakt som jeg er, å være med i en slik forening. Poenget med å nevne Mensa er bare at jeg vet hvilket nivå man må havne på for å kunne søke medlemsskap, og jeg ligger over det nivået ettersom jeg har fått det testet på sertifisert vis. Jeg har ingenting imot Mensa, jeg synes det er flott dersom folk med IQ på samme nivå synes det er givende med hverandres selskap, men enn så lenge føler jeg altså ikke noe poeng med å søke medlemsskap selv.
Jeg har lest bøker som ”the game” og fulgt rådene til blant annet David DeAngelo, og det paradoksale er at da jeg i en kort periode i tjueårene praktiserte disse rådene så klarte jeg faktisk å finne en kvinne som jeg ble kjæreste med. Denne måten å oppføre seg på var svært unaturlig for meg, og jeg ble mentalt utslitt av å oppføre meg slik. I praksis har jeg altså fått erfare at det å være arrogant og spille selvbehersket og trygg på seg selv i enhver sosial situasjon er tiltrekkende for svært mange kvinner. Poenget er bare at jeg ikke er interessert i å oppføre meg på den måten lengre, dels for min egen del, men mest fordi det gir et feilaktig inntrykk av hvem jeg er som person. Uheldigvis er mitt inntrykk at en slik person tydeligvis er lite interessant blant de aller fleste kvinner. Tydeligvis var jeg heller ikke interessant nok for min daværende kjæreste ettersom hun forlot meg etter ca halvannet år, og hvor vi også hadde vært samboere i litt i underkant av et år.

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 14:27

@Kiara lø. 5 okt. 02:00

Veldig mye interessant og riktig det du beskriver, og jeg kjenner meg godt igjen i din analyse av blant annet denne tenåringen. Jeg forstår også denne tanken om at jeg kan fremstå som ganske sårbar som ”a one man island”, og at kvinner kanskje vegrer seg for å bli kjent med slike menn fordi de ikke vil påføre disse mennene ekstra sår ved å eventuelt forlate dem dersom det viser seg at de ikke er god nok i hennes øyne.
Nå skal det også sies at jeg har en viss redsel for intelligente damer, fordi jeg i mitt eget lille (og muligens forskrudde) hode ser for meg at de har veldig store forventninger til en mann, en forventning som jeg er redd jeg ikke vil være istand til å oppfylle.
En annen ting jeg alltid forundrer meg over er kvinners mangel på øyenkontakt i forskjellige situasjoner. Hvorfor overser så mange kvinner meg når jeg er ute og går f.eks.? Det gir ikke akkurat en mann bedre selvtillit når en kvinne nærmest demonstrativt unngår blikkontakt...

@Likesinnet lø. 5 okt. 03:55

Jeg vet at min innadvendthet er veldig sterk, scorer nesten 100% på faktorer som karakteriserer innadvendthet. Jeg tror ikke jeg er altfor sær, men i tillegg til å være innadvendt er jeg nok ganske sjenert. Lykke til til deg også :-)

@Stevia61 lø. 5 okt. 08:44, Greiere lø. 5 okt. 09:40 og Statistisk lø. 5 okt. 10:39

Jeg skal tenke gjennom en gang til om jeg skal øke IQ i min relasjonsprofil, men som sagt så liker jeg ikke å skryte av meg selv eller stikke hodet frem. Jeg har som nevnt litt lenger opp prøvd å være mer sosial tidligere, det var blant annet slik jeg fant en kjæreste for noen år siden. Uheldigvis ble jeg raskt utbrent av den type livsstil , og jeg vil ikke gå på akkord med meg selv lengre på det punktet. Jeg vil at en dame skal godta meg for den jeg er, og så langt er det tydeligvis ikke godt nok ettersom interessen for meg her på Sukker og ellers i den virkelige verden er såpass liten...

@Kiara lø. 5 okt. 11:42

Jeg har sett et par foredrag av Susan Cain på nettet, og jeg vurderer også å kjøpe den boken. Jeg er nok både sjenert og innadvendt, en ganske vanskeliggjørende kombo. Du har mange flotte og fornuftige tanker og ord. Takk for det. Lykke til i din søken også!

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 14:30

@Statistisk lø. 5 okt. 12:32
Fornuftige ord fra deg, er veldig enig i det du sier og forsøker av beste evne å ”smalltalke” i jobbsammenheng, men det sliter meg raskt ut, slik at på fritiden går jeg nok i batteriladningsmodus hvor min sosiale maske ikke vises i utpreget grad.

Skjult ID med pseudonym Alene lø. 5 okt. 14:30

Limer inn del 1
Hei, jeg håper ikke overskriften til dette innlegget virker for pretensiøs, men jeg har lyst til å fortelle litt om hvordan det er å være en mann i tredveårene som uheldigvis (for min del) er veldig innadvendt, med de sosiale vanskelighetene det medfører og samtidig være oppegående nok til å forstå sosiale prosesser og hvordan det er å ikke fungere på en "normal" måte i samfunnet. For noen år siden ble jeg sjokkert over å finne ut at jeg har en IQ i øverste 2-prosentil. Dette er f.eks. høy nok IQ-score for medlemsskap i Mensa, men jeg har alltid følt meg skikkelig utenfor både på det sosiale planet og intellektuelt underlegen mine jevnaldrende siden jeg aldri utmerket meg med gode karakterer på skolen. Pga min sterke innadvendthet har jeg ikke funnet behov for å proklamere for andre heller at jeg har en høyere IQ enn de fleste andre, blant annet fordi jeg ikke vil få ytterligere potensielle stempler på meg enn de jeg allerede i dag føler at jeg har, nemlig at jeg er en ganske kjedelig og sær fyr som "aldri" gjør noe gøy med kameratene mine som jeg ikke har. Jeg har veldig få venner og jeg trenger mye tid på egenhånd for å lade batteriene (to typiske trekk for innadvendte personer), og jeg har også - tross mine noenogtredve år, knapt hatt noe særlig samboererfaring å snakke om, og jeg må innrømme at det tærer på psyken å vite at jeg har stor sannsynlighet for å ende opp som en evig ungkar.
http://www.aftenposten.no/familie-og-oppvekst/Derfor-forblir-noen-menn- alene-resten-av-livet-7329956.html#.Uk86oBBZlGo
Jeg er nok ikke verdens peneste mann, men jeg er jaggu ikke så verst heller. Jeg trener bra, er normalvektig og tar vare på meg selv så godt jeg kan. Ikke røyker jeg og pga min forholdsvis ensomme tilværelse blir det veldig lavt alkoholkonsum på meg også (ettersom jeg anser det som et nederlag og et potensielt faremoment å drikke alene).
Jeg opprettet en konto her på Sukker for å endelig ta meg selv i nakken og prøve å se om jeg kunne finne en kvinne i mitt liv på nettet ettersom det å dra på byen eller treffe damer på andre måter gjennom livet mitt har vist seg å være mer eller mindre fåfengt. Det er mange flotte damer her, og jeg har brukt ganske mye tid på å studere profiler og bilder for å bygge meg opp en forståelse av individene jeg finner interessant. Samtidig har jeg prøvd å være åpen om hvordan jeg er som person i min profil.

Skjult ID lø. 5 okt. 21:40

@alene:
Nå har jeg ikke lest igjennom hele tråden her, men slapp av, du har allerede begynt å ta grep i egen hverdag for å skape en endring som du ønsker. Bra! Av det jeg har lest her så virker det som du kan fortsette med å gjøre enkle grep, som fører til at du utvider din omgangskrets. Vi må nok alle innrømme at de fleste møter en partner utenfor world wide web. Evt backup løsningen blir jo å importere søte og snille damer fra andre verdensdeler, men tviler på at det gir deg nok intellektuell stimulans.
Føler at jeg heier litt på deg! Stå på! Du er allerede i gang.

(mann 44 år fra Rogaland) lø. 5 okt. 22:01 Privat melding

@Alene

Vær glad for at de kun unnviker blikkene dine ;) Det er verre når de gjengjelder blikket med ett blikk som kunne drepe... Men er du rak i ryggen og smiler et ekte smil så smiler de som oftest tilbake igjen. Det er ganske trivelige dager når det skjer. Pluss, da er du halvveis til å være alphamale, for mange er det nok.