Alle innlegg Sukkerforum

Har du en psykisk lyte?

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Greve ti. 15 okt. 19:26

1/3 av nordmenn rammes visstnok av depresjon og det finnes utallige lidelser og/eller diagnoser man kan skjule i det dagligdagse.

Ingen av de rundt meg vet det, men jeg tar medisin om morgenen og medisin om kvelden for å korrigere den kjemiske ubalansen som finnes i topplokket.

en.wikipedia.org/wiki/Chemical_imbalance
(Jeg har selv en form for aspergers++)

Grunnen til at jeg startet denne tråden er fordi jeg tror det er flere av oss enn det vi tror :)

VI beiter på de samme jordene som alle de som søker :

"du må være morsom på kommando, vise humor på kommando, ha glimt i øyet på kommando, få meg til å le på kommando men mest av alt ikke vise menneskelige egenskaper slik som usikkerhet eller tvil"

Så da, noen som har noe på hjertet?

Skjult ID med pseudonym Skrujern ti. 15 okt. 19:32

Jeg har over 130 IQ poeng. Det er et helvete. Jeg opplever folk flest som idioter og de fleste jeg møter som er like raske i hodet, er sosialt inkompetente.

Skjult ID med pseudonym gruff ti. 15 okt. 19:55

@Skrujern
138, kan ikke si meg mer enig!

Skjult ID ti. 15 okt. 20:00

Mm.... Ser dere meg høy IQ har samme tanke gang som sønnen min, som også har høy IQ. Men det førte til at han var mye ensom i ungdomsårene.

Skjult ID med pseudonym Juicer ti. 15 okt. 20:01

Med henholdsvis 130 og 138 burde dere vite og forstå at dette ikke er den rette tråden å slå slike "morsomheter" i.

Skjult ID med pseudonym Skrujern ti. 15 okt. 20:06

Jeg lot bevist være å fortelle hvor høy min er. Det var heller ikke tull eller en "morsomhet" Det er et helt reelt problem og jeg ser det mer som en lyte enn noe annet.

Det har ført til akkurat det Skjult ID skriver om. Veldig mye ensomhet under oppveksten. I voksen alder har det vært ok, men like fult mer et problem enn noe annet.

Skjult ID med pseudonym mann35 ti. 15 okt. 20:06

Jeg tror jeg har hatt depresjon. Jeg vet ikke sikkert, for søkte aldri hjelp og fikk dermed ingen diagnose, og det var først i ettertid jeg har tenkt på at det nok var det jeg hadde. Det var i alle fall noen jævlige år, med konstant dårlig selvfølelse og selvtillit. Jeg hadde ingen fremtidstro, følte meg som en totalt fiasko og var stort sett konstant trist, bitter og deppa. Er evig takknemlig ovenfor den håndfull gode kompiser som holdt ut med meg i de årene og ikke forlot meg, som de fleste andre gjorde, for selv om jeg nok skjulte følelsene mine ganske godt så merket folk rundt meg helt sikkert mye av negativiteten, tristheten, sinne og bitterheten jeg bar på likevel. Men jeg klarte jo å snu livssituasjonen min til slutt da, og klatre ut av den dype, mørke avgrunnen jeg følte jeg var nede i på egenhånd. Og i dag er livet nok en gang veldig bra og verdt å leve.

Skjult ID med pseudonym gruff ti. 15 okt. 20:36

@20.00
Det er ikke en morsomhet, men et alvorlig problem.
Nettopp av den årsaken du nevnte!

Skjult ID med pseudonym Greve ti. 15 okt. 20:48

@gruff
Det vil alltid finnes de som synes slike ting er morsomt.

Det finnes mennesker som opplevde lite hyggelige ting i barndommen slik som "Hanne" som siden 12 års alderen regelmessig ble jult opp av mammaen sin, eller "Jonny" som flere ganger i uken ble voldtatt av faren sin. Dette er mennesker som finnes blant oss, som møtes av himling med øynene eller morsomheter fordi de ikke er like A4 som en eller annen internet-alfa hann/tispe.

Skjult ID med pseudonym Sukkersøt ti. 15 okt. 21:07

Mann35

Utrolig bra at du på egenhånd klarte å komme deg ut av det, og igjen synes livet er bra :-) Det gir også håp for oss som har noen rundt oss som sliter.

Skjult ID med pseudonym forvirret ti. 15 okt. 21:10

Tror hvis vi er ærlige med osscselv og de nærmeste rundt oss har vi alle hatt mennesker med depresjon eller lignende lidelser i familien/slekta/nær omgangskrets. Jeg fikk panikkangst og depresjon av røykeslutt tabletter. Fortalte til venner og bekjente at jeg hadde det tøft når de spurte. Ser ikke at det kommer noe godt ut av å skjule sine problemer for de som kjenner deg.

(mann 32 år fra Oslo) to. 17 okt. 22:12 Privat melding

Det blir flere og flere diagnoer for vært eneste år. Problemet er at vi leter etter problemer. Mange tror dem lider av noe, men så er dem egentlig ganske normale. Mye skyld i dette er faktisk tv, men mest av alt internett. Mennesker er et flokkedyr, men er limitert til å maks ha litt over 100 nære venner å ha personlig kontakt med. Å leve livet på nettet sprer dette så tynt ut, at vi lider av ensomhet på grunn av internett "Tusen venner, men ingen å ringe når man har det vondt, eller en god nyhet". Isteden for å gå ut og oppleve verden, møte folk, snakke med folk, så gjør vi det gjennom en maskin, Selv om noen sier pene ting om deg på internett og du smiler litt av det, så er det ikke så varmt og intimt som når noen sier det til det rett i ansiktet, ser deg dypt i øynene. Vi er ensome og deprimerte fordi vi sitter på ræva å snakker med folk via en maskin. Vi er ensoe og deprimerte fordi vi sitter på ræva å ser på verdenen via tv. Løsningen for dette er å gå ut døre for å oppleve verden og møte mennesker.