Alle innlegg Sukkerforum

Realitetssjekk

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 16:31

I går hadde jeg besøk av en venninne jeg ser sjelden (hun bor ikke i Norge), og fikk "kjeft" fordi jeg tror livet kan gi meg noe mer enn hva jeg hadde da jeg var gift..

Joda, jeg var gift med en veldig grei mann - noe han selvsagt fortsatt er, men kjærligheten mellom oss ligner på den mellom søsken. Jeg vil ha en kjæreste, elsker, samtalepartner, en som ønsker å bruke av sin tid til å være med meg. Hull i hodet, mener venninnen min, og synes det eneste smarte jeg kan gjøre er å gjeneobre eksen.

Faktisk er jeg mye heller alene enn å leve i et proforma ekteskap, så å gjøre mine hoser grønne hos ham igjen er helt uaktuelt.

Er det noe i det hun sier? Er vi for lite flinke til å sette pris på det vi har. Var jeg..?

Min far er forresten helt enig med henne, tror han gleder seg litt til eksen får seg dame (blir funnet av en, tviler på at han går aktivt inn for det), for da regner han med at jeg innser at jeg er en idiot. Ellers er han grei, altså. ;-)

Skjult ID fr. 25 okt. 16:37

Det var riktig av deg å gå. Han fortjener så mye bedre enn deg.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:38

Verken din venninne eller din far har levd i et forhold med din eks.
Det har du.

Verken din venninne eller din far vet hvordan det føles for deg.
Det vet du.

Verken din venninne eller din far kjenner din manglende følelse.
Det gjør du.

Derfor er det du som sitter med fasiten for hva som er best.
For deg.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:39

...og kommer det flere slike fordømmende innlegg som Skjult ID her, så marker innlegget som ufint. INGEN andre enn du vet hva du fortjener og ikke. Slike flåsemikler skal du bare drite i.

Skjult ID fr. 25 okt. 16:42

Z Både faren og venninna kjenner TS godt, mye bedre enn du gjør, og de vet at hun ikke gjorde noen verdens ting for å holde liv i det ekteskapet.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:44

For en ting å si, Skjult ID. Hva vet du om det? Slutt...

Skjult ID fr. 25 okt. 16:44

Og hva vet du om det? Slutt...

Skjult ID med pseudonym xogz fr. 25 okt. 16:48

Jeg har vært og er i samme situasjon. Var sammen med min x i nærmere 20 år. Kunne like gjerne bodd med min bror. Krangler like mye og er like gode venner. Hvis du ønsker at forholdet skal være mer enn et søskenforhold, så er det riktig å gå videre :-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:48

Jaja....og sånn går no dagan på forumet....

Skjult ID med pseudonym mini fr. 25 okt. 16:50

Det er vanskelig å svare på. De som har vert single lenge veit at det livet ikke alltid er noen dans på roser, verden kan være iskald og man har ikke alltid noen å støtte seg på. Men jeg regner med at ekteskap ikke er noen dans på roser heller. Jeg kan ikke forestille meg din sitvajon, det er vel bare du som vet hvordan det er og har vert. Ekteskap er vel stort sett ikke bare enkle, men om du føler du er sammen med med feil person, blir vel det litt feil kanskje? Men singellivet er ikke nødvendigvis noen rosenrød tilværelse heller. Jeg tror eldre mennesker ofte mener man burde klamre seg til ekteskap, enn hva vi yngre gjør. Hva som er best. Hvem vet..

Skjult ID fr. 25 okt. 16:51

Z TS vet det selv. Hun sa Er vi for lite flinke til å sette pris på det vi har. Var jeg..?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:55

Jeg skal svare generelt på den.

Jeg er generelt ganske flink til å ta vare på dem jeg er glad i. Men jeg har også vært i forhold der jeg ikke var flink nok til dette. I ettertid har jeg undret meg over hvorfor jeg "slutta" med de små hverdagslige gledestingene. Svaret er enkelt: Jeg ville ikke oppfordre til romantikk. Jeg følte ingen romantikk. Jeg begynte å se starten på slutten.

Jeg kan ikke settes i fengsel for ikke å elske en mann som noe annet enn en bror. Og da må det være mitt valg å leve livet mitt videre som jeg ønsker, som jeg vil. Synes egentlig et er ganske naturlig....ikke a crime.

Dessuten sier ikke TS at hun var for lite flink.
Hun stiller spørsmålstegn ved om hun var for lite flink til å sette pris på.

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) fr. 25 okt. 16:57 Privat melding

Jeg synes du var heldig som klarte å oppnå en sånn kjærlighet som mellom familie med en person som ikke er i familie. Du sier som "mellom søsken" så da vil du stille opp når han er syk, stille opp når han trenger deg, ha et sted å sove om han står uten? Det er den kjærligheten som holder, når det går over til betingelsesløs kjærlighet. Forelskelsen hadde nok kanskje gått over, men det gjør den med alle i mer eller mindre grad. Forelske oss kan vi gjøre ofte, men å få det til å bli noe større er vanskeligere, for mange velger å gå når det skjer fordi de forveksler det med "kjedelig" med "følelsesløst" men for all del, kan jo bare være meg som aldri har opplevd den stooore kjærligheten, for da hadde jeg kanskje ikke vært her :) Om du hadde ønsket mer enn bare et søskenforhold så må du spørre deg selv, når glemte dere å ivareta gnisten? For selv om forelskelsen dør ut, så trenger ikke gnisten å dø ut. Det er like mye ditt ansvar som hans, så om du prøvde og han ikke våknet gjorde du nok rett i å gå. Uansett, historie er historie, har du det bra akkurat nå i dag? I så fall gjorde du rett. Får du det bedre hos den neste? I så fall gjorde du rett. Gikk du fordi det ble kjedelig og personen egentlig er fantastisk? Da tok du kanskje den lette veien. Men kun to personer har svaret, du og han.

Om du skal gjenerobre noe, så er det ikke eksen, men heller følelsene overfor exsen, klarer du å gjennerobre de, så kjør på, men gå etter den som skaper følelsen du jakter på, om det blir med exen eller noen andre er ikke det viktigste. Men når følelsen dør neste gang, så se hva du kan gjøre annerledes - for det er fort gjort å gå i et mønster her. Lykke til uansett hva du måtte velge. Kjærlighet er jo tross alt bare et valg, eller?

Skjult ID fr. 25 okt. 16:58

Ja, og han fortjener bedre.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 16:59

Hva mener du med at han fortjener bedre?
Mener du at han fortjener mer enn hun fortjener?
Forklar.

Skjult ID fr. 25 okt. 17:00

Han fortjener bedre enn en dame som har meldt seg ut

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:02

Han fortjener å bli elsket mener du?
Fortjener ikke hun å bli elsket da?

Selv mener jeg ikke at noen egentlig "fortjener"....
Man skaper. Og om man ikke ønsker å skape, går man videre.
Til beste for begge parter.

Skjult ID fr. 25 okt. 17:05

Z Du mener hun burde gå. Jeg mener hun burde gå. Hva er det du ikke forstår?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:11

Jeg mener ikke noe om hva HUN bør gjøre, jeg.
Jeg mener at ingen av oss kan vite hva som er best.
Det vet bare hun.

Folk er forskjellig. Det er det som er så fantastisk og så vanskelig.
Man kan ikke si hva noen andre skal gjøre utfra seg selv...

Er det noe jeg skal forstå? :-)

Skjult ID fr. 25 okt. 17:11

Det TS vet er at hun kunne ha gjort mer. Det ville hun ikke gjøre.
Du sier hun hadde fasiten. Hun gikk fordi hun hadde fasiten. Du sa Derfor er det du som sitter med fasiten for hva som er best.
For deg.

Skjult ID med pseudonym xogz fr. 25 okt. 17:13

Enig med Mundilfare også - egentlig heldig at det går an å føle det slik.
Jeg har det på den måten med min x. Vi hjelper hverandre fortsatt, to år etter bruddet.
Og det er bedre for ungene at vi bor hver for oss og hjelper hverandre enn å bo sammen og krangle!

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 25 okt. 17:14

@z

"Han fortjener å bli elsket mener du?
Fortjener ikke hun å bli elsket da?"

Hadde du blitt i et forhold hvor bare du ble elsket? Kan jo være at hun ble elsket over alt på jord, uten at hun følte det selv, i det hele tatt, så her er det nok kanskje mer at hun selv VIL elske, fremfor å bli elsket? Bare en tanke.. :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:15

Humrer....

Jeg sa hun HAR fasiten, ikke at hun gikk fordi hun HADDE fasiten.
Hun stiller sprøsmål til oss i nåtid, og det svarte jeg på.
Liiiiiten nyanseforskjell, Skjult ID.

Hva er det med forumet som gjør at folk antar så veldig mye?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:16

Mundifare.

Denne tråden handler ikke om meg.
Men nei, jeg ville ikke være i et forhold om bare han elsket.
Det er tungt å gå med en annens hjerte i lomma.
Og for meg ville det også vært et svik overfor ham.
Men det er meg.

Hva TS føler er helt og holdent opp til henne!

(mann 37 år fra Hordaland) fr. 25 okt. 17:17 Privat melding

Jeg gjorde det samme med min eks. Det føltes ikke rett lenger. Følte nesten ingenting for henne lenger. Hun var verdens snilleste, og gjorde alt for å hjelpe meg når jeg hadde problemer.

Vi skled mer og mer i fra hverandre. Mest på grunn av meg. Jeg var liksom ikke tilstede. Tror du gjorde det riktige med tanke på dere begge slik at begge kan komme seg videre i livet.

Jeg hatet meg selv i to år etter at jeg skilte meg, men nå går det bedre med oss begge. Lykke til videre. :)

Skjult ID fr. 25 okt. 17:18

Hvis hun ikke hadde fasiten da, hvordan kan du vite at hun har fasiten nå?

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:20

Skjult ID.
Er det viktigere for deg å snu på det jeg sier enn å gi råd i tråden? :-)
Jeg tror på nåtid. Hun spør om nåtid. Jeg forholder meg til nåtid.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 25 okt. 17:20

En leveregel jeg har er: Har jeg det bra akkurat nå? I så fall er alt i historien "riktig" siden det har ført meg hit. Er det ikke bra akkurat nå? Da kan jeg heller ikke skylde på historien, for da må jeg ta grep for fremtiden, for å sørge for at det blir bedre. :) Det valget hun gjorde er så rett som hun føler det er, uansett hva vi andre kommer frem til :)

Skjult ID fr. 25 okt. 17:22

Fortid var nåtid, ikke?
Jeg sa hun gjorde det rette.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 17:23

*hihi*

Skjult ID med pseudonym sukkermann fr. 25 okt. 17:41

Som du roper får du svar. Hvis TS spør om hun gjorde noe dumt, så må jo Skjult ID og evt. faktisk ha lov til å si sin mening om det, også at de synes hun var dum.

Hva skjedde egentlig med "i gode og onde dager"? Nå er det visst bare "... Sammen, inntil det blir kjedelig". Det er grunnen til at jeg selv ikke har noe tro på ekteskap. Sambo får holde, å gifte seg i dagens samfunn betyr ingen ting lenger utover noen legale rettigheter.

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 17:44

Oi, her hadde det skjedd mye på en time..

Mellom eksen og meg... Han var vel aldri forelsket. Jeg var. Jeg jobbet i to år før han "resignerte" og flyttet inn til meg. Fra den dagen, var han dedikert til hjemmet vårt. Vi fikk et barn, to barn, tre barn.. Hadde det som småbarnsforeldre flest, travelt, lite sex, lite overskudd. Han studerte og brukte mye tid på dette, særlig etter at sistemann var født. Det har alltid vært greit at jeg har gått ut med venninner - og venner. Jeg har overnattet hod kamerater og det var vært greit. Han har aldri vært sjalu, aldri antydet eller spurt om jeg var utro. Det var jeg heller aldri, men den gangen han var på tur med en kollega og de delte hotellrom, var jeg slett ikke like avslappet.

Ting ordner seg, studiene ble ferdig, ungene blir eldre og tiden tas tilbake. Sexlivet kom seg aldri, og de siste ti årene hadde vi lite sex, brukte lite tid sammen og - ja, endte som "søsken". I perioder gikk det helt fint. I perioder ville jeg så gjerne mer, og da ble det tunge stunder, depping, beskyldninger (fra meg.. jeg følte, føler meg degradert som en kvinne som ikke tenner mannen sin).

Nå er vi separert og venner på den måten at vi gjør hverandre tjenester, har en hyggelig tone, stiller opp, mn ikke slik at vi gjør noe sammen for moro skyld. Der er det som det var i ekteskapet.

Jeg vi ikke gjøre mine hoser grønne hos ham. Om han ville ha meg, og gjorde noe for å vinne meg tilbake, ville jeg sannsynligvis komme. Men han har aldri gjort noe for å vinne meg - vi var ikke på en eneste date siden vi fikk barn, bortsett fra da vi var på ferie med barnevakt og var forventet å gå ut om kvelden. Han tar ikke initiativ. Har sjelden, og ikke aldri, gjort det.

Men spørsmålet var altså om vi (du, jeg - alle) forventer for mye av et forhold, når vi har det bra (jeg ble aldri slått, aldri gjort narr av, ble aldri psykisk undertrykt)?

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 17:50

Skjult ID fr. 25 okt. 16:37

Det synes nok han også. Da jeg sa han måtte slippe meg fri om han egentlig ikke vil ha meg, trengte han ikke mer enn et par minutter på å bestemme seg.

Skjult ID med pseudonym hemmelig fr. 25 okt. 18:28

Jeg signerer Mundilfare sitt første lange innlegg. Ellers vil jeg på generelt grunnlag bare legge til at i Norge i dag så er vi elendige til å sette pris på og ta vare på varme mellommenneskelige relasjoner. Vi er mer opptatt av opppussing en å nyte hverandres selskap. Vi har mistet evnen til å bare være sammen og bare være. Det er ingen som skrur av tv for å se solen gå ned sammen. Det er ingen som skrur av tv for å legge seg tidlig og bare ligge og føle den andres tilstedeværelse i sitt liv. Det er ingen som tar seg tid til å se dem andre. Jeg tror at om TS og andre hadde vært mer oppmerksomme på å velge seg mennesker som ønsker å investere i sin partner så ville Sukker vært på konkursens rand.

Skjult ID med pseudonym sjult fr. 25 okt. 18:37

@hemmelig
TS har investert. Hun har kjempet for å få sin mann og hun har ofret en del for at han kunne studere / bare et eksempel /.
Feilen hennes ligger et annet sted. Hun har valgt en feil mann. Denne mannen ville ikke ha henne, han ville ha bare det komfortable livet og ikke noe annet.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 25 okt. 18:42

Om du bare er separert så er det en tid for refleksjon for å se om det er avstanden man vil ha, eller om man savner å kunne gå tilbake?? Det virker som du mellom linjene skriver "Jeg kan kanskje gå tilbake, ikke sant?" - Jeg anbefaler deg å høre om han vil på en date, der har barn sammen, kanskje det kan lønne seg å ta en ekstra måned eller to bare for å date? Se "Tale of two brains" med Mark Gungor på Youtube. Jeg hadde nok kanskje gjort ting annerledes om jeg hadde sett den et par år før jeg ble skilt, men vi glemte å date, vi glemte å være der for hverandre og til slutt var det for sent. I ettertid har det vært greit nok det, men jeg har reflektert meg frem til at jeg kanskje ikke hadde de riktige verktøyene og kunnskapen til å ta vare på hverandre, jeg har også reflektert til at det ikke var min feil i det hele tatt... :P men bruk tiden til å tenke deg om, hva savnet du, hva fikk peisen til å slukne? Kan dere prioritere å få det i gang igjen? Eller er det ikke en prioritet i deres liv? Rydd plass til å være kjærester er vel det jeg prøver å si. Og om du ville tatt han tilbake OM han kom, da synes jeg ærlig talt at du kan ta en prat med han, for det er det samme som at du vil, men stoltheten står litt i veien.

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 18:55

Mudilfare, han slapper av med å spille dataspill, ikke å være med meg. Det er jeg som både har limt sammen og og skapt uro i forholdet vårt, han sier for det meste tja og ha.

Min tøffeste erkjennelse har vært å innse at han aldri har elsket meg. Det er ikke noe problem for ham, han trenger ikke kjærlighet så lenge det er harmoni.

Det var egentlig ikke meningen å diskutere eksen her inne, men om vi generelt stiller for høye krav til et samliv. Burde jeg, som venninnen min mener, være fornøyd med kjærlighet i søskenkjærlighetsformat eller er det riktig å lete etter kjærlighet, erotikk og vennskap et annet sted? Og jeg er bare ment å være et eksempel..

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 18:57

@sjult - du traff selvmedlidenheten min, fikk klump i halsen jeg nå..

Skjult ID med pseudonym sjult fr. 25 okt. 19:02

@Melis, et annet sted? Hvor da? Her inne på Sukker, mener du?
tror du at her inne finnes det menn som ser etter kjærlighet? Nei, de fleste ser etter erotikk i form av sex, naturligvis, hvis du skjønner... Og ... du må være sånn ca. 5-10 år yngre, slank blondine får å bli godkjent...
Holder ikke å være søt som melis altså ;-)))

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 19:05

Et annet sted enn i ekteskapet, selvsagt.. :-p

Skjult ID fr. 25 okt. 19:16

TS
Jeg gjorde det samme som deg. Følte at jeg ødela både hans og min tjanse til å bli lykkelige med å være i et forhold til en jeg ikke hadde lyst på lengere. Og lysten min var det ikke noe galt med, merket at jeg ble tiltrukket og tent av andre. Jeg ble den store stygge ulven siden det var jeg som ville bryte ut. Men i dag er jeg og min eksmann veldig gide venner. Er tom barnevakt for hans nye datter innimellom. Ikke bare fordi hun er halvsøsteren til våre barn, men fordi han er min beste venn. :-) . Jeg er fremdeles singel som dere ser, men vil heller være lykkelig som singel enn ulykkelig i forhold. Men diskuterte dette med noen venninner som er litt yngre enn meg, de er single, har stort sett vært det og er barnløse. Min ene venninne ønsket på en måte at foreldrene giftet henne bort slik de gjorde i gamle dager, og gjør i andre kulturer. Da hadde hun sluppet denne jakten på å finne den perfekte mannen. Da hadde hun måtte ta til takke med den hun fikk, og lære seg å bli glad i han. Var flere rundt bordet som syntes tanken ikke var så dum. Og jeg forstår godt hva hun mener. I dag prøver vi ut, finner feil går videre til neste om igjen og om igjen. Blir aldri fornøyde. Men for min del ønsker jeg meg ikke bakover i tid eller til en annen kultur.

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 20:02

Det er jo mange single som har vært i forhold, jeg regner med at det er flere som har noenlunde lignende erfaringer som jeg, og det er greit å se det "svar på hvitt".

Kjærligheten finnes ikke bare i romaner og på film, det nekter jeg å tro på!

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 25 okt. 20:10

Om det er som du beskriver, på bakgrunn av at man kun hører en side, så vil jeg si at du nok har gjort det rette. Det finnes menn med andre verdier, og om man ikke blir en prioritet i noens liv, så trenger ikke de være en prioritet i ditt liv. :) Det virker både veloverveid og gjennomtenkt så jeg tror du like gjerne kan bestemme deg for å gå videre. Ingen vits å tenke at du da går tilbake OM han kommer. Ta et standpunkt og start friheten i å bygge ditt nye liv slik du vil ha det. Masse lykke til.

Skjult ID med pseudonym Blah fr. 25 okt. 20:11

Melis,

det at du ikke klarer se skogen for bare trær, at du ikke klarer se partneren før du er gått helt lei og ikke lenger klarer begeistre deg i hverdagen men bare gjør alt til rutine - alt det gjør at du nok trenger være alene en god stund til du klarer å sette pris på folk igjen. Det å kunne forelske seg er noe man kan miste ved at man slutter bry seg. Det å klare elske noen er noe man kan glemme i en masete hverdag. Før du klarer gjøre den innsatsen som kreves så er det vel greit å pine seg litt i tenkeboksen. at du da kommer til å angre deg er bare noe har å leve med fordi du har tatt ditt valg og valgt en annen vei for deg.

Skjult ID med pseudonym Blah fr. 25 okt. 20:13

Diverse,

det at dere begynner å tenne på andre menn bare viser at dere ikke gir nok fokus på partneren, men heller finner det spennende å flørrte med andre. Det vil uansett ikke bli annerledes når dere finner dere noen nye, for det er spenningen med andre dere er ute etter.

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) fr. 25 okt. 20:18 Privat melding

"Kjærligheten finnes ikke bare i romaner og på film, det nekter jeg å tro på!" - Du har nok rett i at den ikke bare finnes der, men akkurat DEN formen du leser og ser i fiksjon er ofte en beskrivelse av drømmene, av det optimale, av den ene store sanne kjærligheten. Nå høres det kanskje uromantisk ut, og jeg er mer romantisk enn jeg høres ut nå - men den er sjelden, like sjelden som de andre utrolige historiene som er i fiksjonen, nettopp derfor er det spennende å lese og se disse historiene. Historien om min trauste bestemor som jobbet hardt igjennom 60 år og stille og rolig har passert 90 er fasinerende for meg som er i familie, men tror ikke de historiene hadde fylt en kinosal. Hverdagskjærligheten er noe annet. Det er den betingelsesløse kjærligheten som gjør at du er der i godt og vondt. Den er med på skyggesiden så vel som i solen. Den kjærligheten i fiksjon er basert på en uendelig forelskelse og en uendelig lommebok. Mens ekte kjærlighet er like mye bevisste handlinger og valg. Man må velge å stole på sine egne følelser når de ikke lenger er der - og av og til når det blusser må man ta det som en bekreftelse, og når det er som kaldest så må man ta de tøffeste valgene. Jeg er heldig og vokste opp med mange gifte gamle mennesker rundt meg som delte sin visdom - ikke en kjeft av de, på tross av 50-60-70 år ekteskap snakket om den evige forelskelsen, ingen skildret et liv verd en bok eller film, eller jo kanskje, men da en smal kunsterisk en, og ikke en for box office. Det er nok alt for mange som ikke bare innen kjærligheten, men gjennomsyrer sine livsvalg basert på et skreivt bilde av verden produsert i ukeblader.

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 20:23

Blah

Selv har jeg ikke hatt sex som ikke er rødvinsinitiert på mange år. Kanskje er erotikk oppskrytt, jeg husker knapt hvordan det spillet er. Det er ikke primært for å få sex jeg brøt ut, selv om jeg synes det er rederlig å avslutte et forhold før man starter noe nytt - og det er gjerne ikke urealistisk at jeg ville latt meg forføre en eller annen gang, i lengten etter fysisk tilhørighet, om enn bare for en kort stund.

Kjenner meg ikke igjen i at det er spenningen i sex med ukjente som er drivkraften.

Skjult ID med pseudonym Melis fr. 25 okt. 20:26

Mundilfare, jeg er en kvinne som liker hverdager best, og jeg er bekvem med tanken på at kjærligheten ikke er det samme som forelskelse. Heldigvis.

Skjult ID fr. 25 okt. 20:31

@ blah

Ikke enig med deg. Når partneren blir som en bror eller beste venn er det helt feil å ville ha sex med denne personen.
Og du skriver at vi damer har feil fokus, burde fokusere mere på partneren. Kanskje partneren burde prøve å være litt tiltrekkende også. Min mann ble lat, gadd ikke gjøre noe hjemme, trente ikke og la på seg. Jeg la på meg da jeg gikk gravid, men ønsket å se bra ut, så gikk raskt ned igjenn begge gangene. Mens gubben dreit i vekta. Forstod ikke hvorfor han behøvde å ta seg bra ut, hadde jo kapret DEN dama alikevel, og behøvde ikke lengere streve med å ta seg godt ut. Men skal love deg han forandret seg da han igjen måtte ut på singel markede.

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 25 okt. 20:35

Bra Melis. Jeg tror nok at du er det også. Selvsagt skal vi drømme om det store - det gjør alle som ønsker noe langvarig. Og jeg tror det blir fint sånn som det blir selv uten den evige rusen. Jeg tror nok du har prøvd, og måten du beskriver det på, så har han sluttet å delta. Og for å ivareta hverdagskjærligheten så skjør som den er så trenger man to i dansen for at måneskinne skal bli magisk selv etter mange år. :)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 20:53

Vi er mer opptatt av opppussing en å nyte hverandres selskap.
Nei, ikke vi. Ikke alle. Ikke jeg.

Vi har mistet evnen til å bare være sammen og bare være.
Nei, ikke vi. Ikke alle. Ikke jeg.

Det er ingen som skrur av tv for å se solen gå ned sammen.
Jo, det er det mange som gjør. Jeg gjør.

Det er ingen som skrur av tv for å legge seg tidlig og bare ligge og føle den andres tilstedeværelse i sitt liv.
Jo, det er det mange som gjør. Jeg gjør.

Det er ingen som tar seg tid til å se dem andre.
Jo, det er det mange som gjør. Jeg gjør.

Jeg, og mange, mange andre.
Faktisk alle menn jeg har hatt i mitt liv...

Skjult ID fr. 25 okt. 20:58

@ z

Og alikevel har det gått til hell med alle mennene du har hatt i livet ditt? Hm.... Tror nok jeg skal styre unna det du gjør eller gjorde som jeg ville sagt. Synd for det hørtes koslig ut

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 21:04

Nei, det har ikke gått til helvete med noen.
Vi har bare valgt å være venner - jeg er ikke uvenn med en eneste eks.

:-)

Skjult ID med pseudonym hemmelig fr. 25 okt. 21:49

@Z

Det er nok du som har valgt å være venner...

@sjult

Har jeg påstått noe annet? Jeg skrev generelt.

@sjult igjen

Nei, de fleste menn her inne ser etter den ene. Men, om de kan få seg noe mens de leter så sier de sjelden nei takk.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 25 okt. 22:00

Det har du rett i, det er nok stort sett jeg som har valgt å være venner.
Men det er kanskje ikke viktig så lenge begge liker det sånn? :-)

Vennskap etter brudd kommer ikke alltid av seg selv.
Noen ganger koster det seriøst - men det er verdt det for meg.

Skjult ID med pseudonym Powpowgutt lø. 26 okt. 00:20

Hvis en ser på statistikken for utroskap så syns jeg ærlig talt det er for få som går fra hverandre.
Jeg mener, en er jo ikke utro om en er i et bra forhold som fungerer.

Nei, ikke vet jeg. Har hverken ekteskap eller samboerskap bak meg, og jeg er veldig nølende til noe sånt.
Ikke at det har så mye å si, jeg har aldri vært i nærheten av å være sammen med ei jente som gjør at jeg ønsker å vurdere noe sånt.

Skjult ID med pseudonym Ydkwygtig lø. 26 okt. 00:55

Jeg gjorde det slutt etter 7 år da forholdet skrantet slik du beskriver.

Dette tror jeg var det dummeste jeg noensinne har gjort. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde prøvd hardere, jeg visste faktisk ikke hvor mye hun betydde for meg, og jeg tok henne for gitt.

Hun har det for øvrig veldig bra nå, og har funnet seg ny mann. Vi er venner og livet går videre, men jeg tror jeg skal være heldig med å finne en ny dame som har så mange gode kvaliteter som henne, og som det ikke blir akkurat på samme måte med etter nye 7 år. Bagasjen min nå er at jeg vet at et forhold krever mye arbeid.

Det er 2 år siden hun flyttet ut. Det er ikke snakk om kjærlighetssorg etter et brudd for min del, men en slags refleksjon over valget jeg tok. I praksis kan det kanskje bli sånn for deg også, men hvorvidt det er et godt eller dårlig valg er det vel stort sett kun du som kan avgjøre.

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 26 okt. 01:20

@Z

Du liker det sånn. Motparten er overveiende sannsynlig bare naivt og ryggradsløst håpefull.

Skjult ID med pseudonym Blah lø. 26 okt. 01:26

7 year itch

Det er mange som ikke makter holde et forhold i live og sier det er partnerens feil av det dabbet av. Hei - man må faktisk vise litt innsats og interesse for å høste litt tilbake. Har man ikke lært av egne feil og bare sier partneren var dvask - da kommer man ikke særlig lenger innen selvinnsikt i livet heller, og for mange er nok det en varsellampe som blinker i panna på vedkommende.

Skjult ID med pseudonym Z lø. 26 okt. 09:14

Neida hemmelig. Jeg kjenner mine ekser godt.
Her handler det om gjensidighet :-)