Alle innlegg Sukkerforum

Må man bli????

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym herlig sø. 24 aug. 17:05

Må man bli samboere , når en møter en i voksen alder og begge har barn fra tidligere forhold. Det skal jo kunne fungere greit for det, kansje bedre for alle parter tror jeg , hva mener dere???

Skjult ID med pseudonym Amourine sø. 24 aug. 17:13

Om man fysisk må campe under samme tak, mener du? :-)
Nei, ser ikke at det er noe man MÅ. Slikt finner man jo ut, sammen med den som er aktuell å evt. bo sammen med. Kan ikke se andre har noe med det, at det ligger forventninger rundt det...annet enn hva man ønsker selv.

Men jeg ville nok foretrukket å bo sammen med en jeg vil dele livet mitt med. :-)
Helt klart.
:o)

Skjult ID med pseudonym gilitrutt sø. 24 aug. 17:15

Det kommer vel an på hvor mye dere har lyst til å være sammen........
man trenger jo ikke å flytte sammen........... men hvis det viser at dere alltid er hos den ene uansett.
Ja da er det vel ingen vits i å bruke penger på to leiligheter.........

Skjult ID med pseudonym gilitrutt sø. 24 aug. 17:21

dessuten ........ jeg er enig med Amourine,
jeg ville nok foretrukket å bo sammen med en jeg vil dele livet mitt med,
etter hvert :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 24 aug. 17:23

Man MÅ jo fryktelig lite her i verden, og mange forhold fungerer helt fint ved at man bor hver for seg.

Men jeg er ikke i tvil: Jeg vil dele hverdagene mine sammen med han jeg elsker. Jeg fortjener det. Han fortjener det. Vi ønsker det.

Skjult ID med pseudonym frøken sø. 24 aug. 17:43

Med barn i tankene ville jeg faktisk ventet noen år,man absolutt ikke utelukket det

Skjult ID med pseudonym herlig sø. 24 aug. 18:05

Jeg tenkte vel egentlig litt i den retningen, at det kansje har lett for å bli litt kaos , med ekser, mine å dine barn å vet ikke hva, det kan jo bli en prøvelse. Kansje kjærligheten ville vart lenger når man møttes med full fokus ,,,,,,,, bare en tanke,,,,,,,

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 24 aug. 18:13

herlig
Jeg vil da bo sammen med et menneske også med full fokus. Noe annet er da dømt til å mislykkes, er det ikke?
Dessuten ville jeg tatt meg god tid før jeg bestemte meg for å bli samboer helt uavhengig av barn eller ikke barn uansett.

Skjult ID med pseudonym Zitelle sø. 24 aug. 18:34

lettåhuske

Om dere da treffer drømmedama ogvelger å flytte sammen med henne, betyr dette at:

- hun må gi avkall på sin bolig
- hun må flytte til deg (evt. et hus du har bygget og bodd i sammen med en eks)

........sånn at du kan ha tryggheten i tilfelle forholdet skulle ryke?

Skjult ID med pseudonym Løsbart sø. 24 aug. 18:59

Dette er vel noe som går seg til. Nå har jeg aldri vært i et forhold hvor dette virkelig har vært aktuelt, men det er heller ikke noe jeg tenker på når jeg oppretter/forsøker å opprette et forhold. Nå har jeg riktignok ikke barn, og jeg er vel egentlig også i utgangspunktet heller ikke ute etter i å gå inn i noe forhold med ei jente som har barn, men jeg tror like fullt slik er ganske meningsløst å planlegge før det blir en aktuell problemstilling.

Mine to cent.

Skjult ID med pseudonym herlig sø. 24 aug. 19:47

Zittele"

Ja nå ser du stort sett hva menn mener, at det er vi som må gi avkall på det vi har, evnt så skal de flytte til oss , fordi eks har blitt ved alt, fordi de stakk med halen mellom beina når det ble litt ugreit, som oftest er det barn inni bildet her også, så kansje den løsningen min ikke var så dårlig likevel,,,,, blir dyrt med to bo steder, men når man har vært gjennom en deling, og måtte begynt på nytt , er kansje ikke rart at vi er skeptiske alle parter:::::)))))

Skjult ID med pseudonym Amourine sø. 24 aug. 20:01

@ herlig
Snakker du på vegne av alle menn? :-)
(når det gjelder å gi "avkall" på alt dere har...??)

Jeg for min del...regner med at jeg og den Utvalgte vil finne en løsning som vi begge er fornøyd med...og at det vil føles riktig. Hva som er tidligere historikk når der gjelder eks`er og løsninger som er valgt ved brudd...er ikke noe som jeg ønsker skal dominere et forhold. Å dra inn "det gamle" i noe nytt...er for meg ganske utenkelig. Da lar man seg begrense basert på mistro...som kommer av evt tidligere erfaringer. Og viser egentlig en smule mistillit allerede der og da?

Jeg har ingen tro på å skulle ha "garantier"...
Jeg har ingen tro på at man vet på forhånd...
Jeg har derimot tro på å ta sjanser...når det kjennes riktig.
Og jeg har tro på at min dømmekraft vil være tilstede, så jeg ikke setter meg i en situasjon der jeg ikke kan foreta en "retrett" om nødvendig.
Men jeg PLANLEGGER ikke med tanke på retrett og fiasko!
:-)

Skjult ID med pseudonym Kurert sø. 24 aug. 20:28

I det aller fleste tilfeller av de som jeg kjenner, er det mannen som har vist størst fleksibilitet når det gjelder deling av bo, verdier og fått til avtaler som er til det beste med tanke på barna. En avtale blir aldri perfekt etter et samlivsbrudd der barn er involvert og begge parter må svelge endel kameler for å få sydd sammen en pakke som gangner alle, ikke minst barna! Og jeg presiserer at dette er mine efaringer fra de jeg kjenner!:)

Det å være skeptisk er naturlig. Vi mennesker er alltid skeptisk til forandringer som kan påvikre tilværeslen vår. Spesielt der vi ikke vet utfallet av forandringen. Det å være skeptisk etter et samlivsbrudd med deling og full pakke er nok ganske naturlig for de fleste. Men hvis man er så skeptisk at det direkte er et hinder for å etablere et forhold til en annen, så vil jeg påstå at man muligens ikke er moden for å gå inn i et nytt forhold. At ting ikke har falt på plass og ikke funnet sin rette struktur enda. Ting tar tid!

Noen trenger bare noen måneder før de er klar igjen, mens andre trenger flere år! Dette må man ta hensyn til når man møter en som man liker og vil bli bedre kjent med, men som gir uttrykk for usikkerhet og føler behov for å ta ting gradvis! Pusher man på på hardt eller ikke viser tålmodighet, både ovenfor seg selv og sine egne følelser som den andre parten sine behov, så skjærer ting seg lett igjen. Kanskje helt unødvendig, sett i ettertid. For noen fører dette bare til enda mere skepsis....

Jeg tror de aller fleste har et ønske om å bo sammen med den de føler er sin livsledsager!:) For noen kan det bare være snakk om å bytte nabolag, mens for andre kan det være å bytte landsel. Det er en viss forskjell...

Jeg vil ihvertfall bo under samme tak med henne som jeg finner den store kjærligheten med!;))

:))

Skjult ID med pseudonym herlig sø. 24 aug. 20:37

Det har da ikke noe med mistro å gjøre, alle som går inn i et samboerforhold bør jo sikre seg , uten at den andre skal føle misto mot dette. Vi som kansje har vært giftemål samboer skap ectr, og levd noen år, å sett skjebner rundt oss. Må da ha en rett til å planlegge litt, syns nå jeg , det gjelder vel egentlig i alle aldre. Vi gambler vel litt med barnas framtid også hvis vi ikke sikrer oss litt ::::))))) p.s jeg utaler meg ikke på vegne av alle menn, reagerte bare på noen innlegg her:::))))

Skjult ID med pseudonym Zitelle ma. 25 aug. 01:40

Jeg konstaterer atter en gang at jeg er bevisst ekstremt og komplett naiv når det gjelder ekte kjærlighet. Heldigvis :-)

Hilsen Zitelle
som heller brenner kruttet enn å ha døra på gløtt
den dagen hun virkelig bestemmer seg.

Skjult ID med pseudonym AmadeusM ma. 25 aug. 17:24

En supersingel kompis fra meg møte en dame noen år siden... 1 uke senere flyttet han in hos henne , en månder senere solgte de leilighetene og kjøpte sammen , datteren dems er 3 år nå og de er fortsatt happy.. kanskje litt sjapp det hele men for noen funker det sikkert .... for noen..

Skjult ID med pseudonym mia ma. 25 aug. 18:06

jeg for min del har prøvd å leve i ett særboerforhold i 7 år. Etter ca 6 år synes jeg ikke om dette lengre fordi det ble kun meg som reiste til han. Vi snakket om å flytte sammen. Jeg skulle da selge og flytte til han. Jeg solgte mitt rekkehus, han ombestemte seg på å bo sammen. (Fikk kalde føtter) som det heter. Etter 7 år ble hele "opplegget" for slitsomt og jeg endte forholdet. Det vil for meg ALLDRI skje at jeg skal inn i et særboerforhold igjen, og heller ikke selge mitt bosted som jeg nå har kjøpt nytt..