Alle innlegg Sukkerforum

Å lete etter kjæreste

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Melissen lø. 9 nov. 23:36

Man kan egentlig ikke lete etter kjærligheten ..samme hvor..Det bare skjer..når man tilfeldigvis treffer den rette..

Eller?

Skjult ID med pseudonym Blah lø. 9 nov. 23:38

Man skaper kjærligheten sammen og det er ikke noe som bare faller ned og klikker.

Skjult ID med pseudonym Melissen lø. 9 nov. 23:40

Det beste vi kan gjøre før vi kommer så langt er å finne en som har lik innstilling og egenskaper som ligner på våre egne?

Skjult ID med pseudonym Blah lø. 9 nov. 23:43

Det å finne seg en kosevenn eller ha noen på beite mens man egentlig venter på å treffe noen andre som man vil oppleve kjærligheten med? Nei, det blir altfor kynisk for meg iallefall.

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 00:01

Det var ikke det jeg mente. Om kjærligheten må skapes, finner vi en partner ved å lete etter en med lik innstilling og egenskaper vi liker, og tar det derfra?

Selv har jeg lyst til å bli forelsket igjen, men det har ingen hast.

Skjult ID med pseudonym Valla sø. 10 nov. 00:02

Kjærligheten er endepunktet, men skal jammen meg kose meg godt på veien dit!

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) sø. 10 nov. 00:05 Privat melding

Kjærlighet er noe som vokser og trenger pleie, mellom to mennesker som aksepterer hverandres tilstedeværelse - sånn som vi leter etter den. Men kjærligheten har mange former. Den kan være stille, ensidig og ubesvart. Den kan være dramatisk og heftig.

Men jeg tror vi kan lete etter den, men vi kan ikke lete etter at den skal "komme". Vi må legge til rette for at det skal skje, og åpne hjertet nok til å slippe et menneske inn. Kjærlighet trenger heller ikke være seksuelt eller ha noe med kjæreste å gjøre. Men den forbindelsen når du velger å gjøre et annet menneske til familiemedlem. Et menneske man har kjærlighet for, stiller man opp for, man åpner døren når det regner og man trår til når man opplever at noen ligger nede.

Og så for å gi dere en annen synsvinkel. Kjærighet er lett å finne, for det er ikke noe man kan forvente å få, men man kan gi så my man vil til den man vil. Det er nok mange mennesker som gir kjærlighet daglig uten å tenke over det. Som en dag ubemerktet vil stille opp anonymt bakerst i en begravelse.

Men den formen TS savner er nok den gjensidige kjærligheten, men prøv å gi til, for når man gir kjærlighet så kan det være at noen svarer. Stell godt med den, gi den vann og se den gro, og en dag så vil det stå noen foran deg som ønsker å gi tilbake.

Men kjærlighet kastes svært sjelden på to mennesker samtidig, forelskelse og tiltrekking kan man kaste i alle retninger, men kjærligheten har man selv grep om og man må tørre å gi den bort for å få noe tilbake, samtidig må man gi uten å forvente noe tilbake også.

Skjult ID med pseudonym Sukkersøt sø. 10 nov. 01:47

Tror dette er litt forskjellig.
For min dél faller jeg med et brak når jeg først faller, skjer veldig sjelden. Og jeg vet allerede i løpet av noen sekunder etter at vi har møttes om det kan bli noe eller ikke.
For meg er der kjærlighet ved første blikk. Tiltrekkningen til den andre er så sterk, at det føles som om det går strøm gjennom kroppen. blir mo i knærne, og jeg føler meg usikker. Føler jeg ikke denne tiltrekkningen med en gang, blir det bare vennskap.

Skjult ID med pseudonym Blah sø. 10 nov. 01:55

Sukkersøt,
da kan du jo utelukke ganske mange rimelig raskt og effektivt.

Skjult ID sø. 10 nov. 02:02

Manifestopesto. Du får sagt det!

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) sø. 10 nov. 08:48 Privat melding

@sukkersøt - det du beskriver er forelskelse med første blikk - hvor mange av disse personene viste seg å være den store kjærligheten? Hvor mange av de hadde du sluppet inn i dag om de ringte på døra di og trengte et sted å sove? Hvor mange av de ville du sluppet alt for, for å sitte ved siden av sykesenga deres?

Kjærighet er noe sterkere, jeg tror faktisk ikke du har opplevd det, du har ikke hatt tid til å oppleve det, for så fort forelskelsen er borte så er du borte. Kjærlighet (unntaktet er barnefødsler kanskje) kommer aldri som lyn fra klar himmel, den opparbeider seg over tid.

Man kan oppleve kjærlighet uten at det er et forhold av seksuell betydning, se på familiemedlemmer, barn, venner osv... for at man skal dra nytte av denne kjærligheten i et forhold må personen knyttes på linje med dine beste venner og som familie. Selv om mine barn måtte ende opp på helt feil sti i livet og slite med hva det måtte være så vil de aldri bryte min kjærlighet....

Forelskelsen er midlet til å skape kjærlighet, for å vise at dette er en person man ønsker å gi kjærlighet til. Så tar det tid, lang tid, 4-10 år før det er kjærlighet. Så om man i mellomtiden går fordi forholdet ble kjedelig, eller fordi vedkommende skuffer på en eller annen måte, så er det forelskelsen som dør uten at man har klart å utnytte sjansen til å dytte forholdet over til kjærlighet....

Skjult ID med pseudonym Leif sø. 10 nov. 09:21

Kjærlighet er en myte!

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 11:50

En må skille mellom det å lete og å det å gjøre seg tilgjengelig. Å jakte på den ene partneren en er ute etter er sjelden suksess, men å eksponere seg sosialt er ofte en vinner.

@Leif

Beklager, men du tar feil.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 12:05

@Mundilfare

Jeg støtter her @sukkersøt. Jeg har vært der, det stedet sukkersøt beskriver. Det tok mange mange år å få henne ut av systemet. Samtidig dom jeg har opplevd å gå den andre veien også, den som bygger seg opp over tid, så den finnes den også. Poenget mitt er at en ikke kan avskrive noen av veiene til å virkelig elske et annet menneske.

Skjult ID med pseudonym Sukkersøt sø. 10 nov. 12:11

Manifesto og mundifare

Tydelig at dere ikke har opplevd dette, for da hadde dere visst hva jeg snakket om :-) For meg er dette riktig har 10 og 8 års forhold bak meg som startet på denne måte.
Har også etter at jeg ble singel prøvd å date noen jeg ikke har hatt denne gnister med. Viekelig prøvd å få til noe, men det har ikke fungert for meg. Og nei, jeg mangler ikke empati.

Men den aller største kjærligheten er kjærligheten til barna. Og den kom ikke som lyn fra klar himmel da barnet ble født. Den utviklet seg mens jeg gikk gravid, ble større dag for dag.

Skjult ID med pseudonym smil79 sø. 10 nov. 12:12

Jeg ser på kjærlighet som på en fjelltopp. Det er mange mange veier opp, noen lette og andre vanskelige. Noen veier gikk det mange før deg opp mens andre veier finner du for første gang. Noen kommer den raske veien mens andre aldri kommer helt til toppen.
Men en ting er helt sikker - hvis du starter ikke på vei oppover, mot fjelltopp, så kommer du ditt aldri.

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) sø. 10 nov. 12:21 Privat melding

@hemmelig, jeg avskriver ingen veier til kjærligheten. Dessverre er det mange naive mennesker der ute som har vokst opp i den tro at kjærlighet er som det man ser på film eller leser i bøker. Det kan ta mange år å komme over en skikkelig forelskelse, men er kjærlighet noe man ønsker å komme over? Kjærligheten trenger man ikke skru av om et forhold hvor man har opplevd kjærlighet ryker. Det er forelskelsen man må komme over, tiltrekningen og lysten til å tilfredstille sitt eget følelsesego. Kjærligheten vil at den andre personen skal ha det bra, og pr. definisjon om den personen har det bra med noen andre så gjør det deg glad. Forelskelsen vil gi deg hat og sinne i en sånn situasjon.

Statistisk sett så tar jeg kjempefeil. Det er ikke mange som ser verden slik som jeg gjør.

(mann 43 år fra Møre og Romsdal) sø. 10 nov. 12:35 Privat melding

@sukkersøt. Jeg opplever kjærlighet ofte. Jeg har min sønn boende hos meg og jeg gir mye av meg til mennesker jeg bryr meg om. Jeg har også et 10 års forhold bak meg som startet med en forelskelse. Jeg tenkte selv på at kjærligheten vokste til barnet over tid i graviditeten, men om man ikke viste om det før dagen kom, ville ikke det endret min kjærlighet for det barnet.

Det er sjelden noen gir gnister fra dag 1, det skjer, det finnes de man har en helt instant god tone med. Man tiltrekkes og sjarmers og blir betatt. Så går det over til en forelskelse og en sunn besettelse. Jeg utelukker ikke at det kan oppstå kjærlighet ved første blikk, men den er så sjelden at det er som å sitte å se på fjelltoppen som Smil79 beskriver for så å plutselig befinne seg på toppen. De aller aller fleste må gå eller fly opp.

Jeg har selv evenen til å vite i løpet av sekunder om dette er en person jeg kan forelske meg i eller ikke. Jeg vet også ganske fort om det er en person jeg kan gi kjærlighet til, men fra der og til man opplever ekte kjærlighet så er det et stykke. Man beviser at man står i både oppturer og nedturer.

Forelskelsen er hjertet, kjærligheten ligger i hjernen. Forelskelsen kan være noe man ikke kan kjempe i mot, Kjærlighet er noe man velger å gi og motta. Og opplever man den perfekte kombinasjonen her, så er man jo ikke her lenger...

Og forstår ikke jenta den forskjellen så er jeg ikke interessert, for da er jeg tilbake igjen om 7 år når forelskelsen statistisk sett avtar. :)

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 13:45

Forelskelse er gjerne bare et forstyrrende element som reduserer evnen til å tenke klart og identifisere egenskaper hos en annen man kan trives med over tid?

Skjult ID med pseudonym Ask sø. 10 nov. 13:58

Forelskelsen er det gøyeste, og er man forbigående litt redusert i tankeevnen så la gå. Kunne ikke vært foruten!

Skjult ID med pseudonym _________ sø. 10 nov. 14:08

Selvfølgelig kan du lete etter kjærligheten. Du finner den ikke ved å sitte hjemme og være passiv.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 14:10

@Melissen

Men jøss så gøy! Det er lite som er mer morro her i livet en å være gjensidig tullete forelsket. Ukontrollerte følelser med like mye ukontrollert hygge på alle mulige nivåer. Den kjødesløse siden av meg digger den biten av menneskeheten, den rasjonelle biten av meg vil heller ha en mer kontrollert verden der vi produserer unger på fabrikk. Hvilken verden velger du?

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 14:12

@hemmelig, den skjødesløse.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 14:13

@Mundilfare

"Kjærlighet er noe man velger å gi og motta."

Veldig bra og presist uttrykt. Dessverre er mange såpass brent etter mange år som menneske at en slutter å gi og har mistet troen på at en kan motta uten at det stilles urimelige forventninger til en. Det beste ville nok være om vi evnet å gi kjærlighet like fordomsfritt og uselvisk som et lite barn gir til sine foreldre.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 14:26

@melissen

Ja ja, som singel så er en heller kjødesløs :P

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 14:45

@skjødesløs - skjødesløs - skjødesløs

Vel, jeg er uformell og ikke så streng av meg, men skjødesløs er et veldig negativt ladd ord for meg. Hva med impulsiv?

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 10 nov. 15:10

@melissen

kan vi enes om tankeløs?

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 15:36

Hehe, helt klart, @hemmelig.

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 16:21

Igjen kloke ord, @Kiara.

Selv tenker jeg at det er mange "den rette" der ute, men uendelig mange flere som aldri kan bli ham/henne. Klart det for de fleste vil ta ta tid, det er som å finne nålen i høystakken..

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 16:21

Høh..?

Skjult ID med pseudonym oyma sø. 10 nov. 16:56

@Kiara
Du sier at forelskelse er absolutt en forutsetning for å skape en relasjon der kjærlighet skal kunne utvikle seg.
Feil.
Det er naturlig at det skjer via forelskelse. Men det er noe helt annet enn å si at det er en absolutt forutsetning.
Du virker både kunnskapsrik, sosialt intelligent (og flink skribent) men mindre klok.

Skjult ID med pseudonym oyma sø. 10 nov. 18:15

*

Skjult ID med pseudonym Melissen sø. 10 nov. 18:31

En forelskelse har mange funksjoner, en av dem er å kunne se tilbake til de lyserøde, crazy dagene når det gå litt trått. Har ikke partneren din vært forelsket, så mangler det noen sånne fine, dustete minner som kan løse opp eller formilde en konflikt eller røske opp om likegyldigheten setter inn.