Alle innlegg Sukkerforum

Ateister og kristne

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Ateisten on. 27 aug. 17:57

hei dere

jeg så diskusjonen om beskjedenhet og kjærester, og lurer på noe som liknende... jeg er selv ateist, også lurer jeg litt på hvordan det da ville vært å være sammen med en kristen. kan jo være andre religioner også såklart, men siden det er flest kristne her i landet når det gjelder religiøse så er det vanligvis det man ser når man ser på profilene til folk.

noen her som har vært i et forhold med de forskjellene der, og kan fortelle litt om hvilke innvirkninger eller konsekvenser det fikk for forholdet? jeg tenker ikke da på de som er sånn semikristne og kanskje mer i nærheten av agnostikere, men de som er fult kristne (for å kalle det det)

takk for alle svar

Skjult ID med pseudonym løvinnen on. 27 aug. 18:30

hvis en ateist kan akseptere at den andre tror på noe, selv om hann ikke gjør, og hvis den kristne ikke har behov for å "frelse" ateisten.............
Om det går bra, har vel med hvor tolerante folk er for hverandres tro og ikke tro som har størst betydning.........vil jeg tro hehe

Skjult ID med pseudonym mikro on. 27 aug. 18:48

Nettopp, fanatisme uansett retning blir galt! Klarer vi å tolerere hverandre for det man er, går det meste bra :)

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 18:52

En stor sorg for en kristen ville vel være at han eller hun ikke får leve et evig liv i himmelen sammen med sin elskede?

Skjult ID med pseudonym Ateisten on. 27 aug. 19:00

det vil kanskje si at en "gjennomsnittlig kristen" er mindre åpen for annen tro enn sin egen?

Skjult ID med pseudonym Lemen on. 27 aug. 19:01

Dette er nok veldig individuelt. Jeg har for eksempel en kompis som er ateist og er samboer og har barn med en troende pinsevenn. Det handler vel først og fremst om respekt for at den andre tror eller ikke tror på. Det kan jo selvsagt bli et problem når barn kommer inn i bildet, men, igjen, da handler det vel først og fremst om å la barnet (i så stor grad som mulig) finne ut hva det vil selv.

Ellers så tror jeg vel det er mange kristne som ikke tar det med himmelen og troende og ikke-troende helt bokstavelig...

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 19:03

Jeg vet ikke, Ateisten. Men en kristen har jo sin tro. Og i dette ligger det for mange at andre tar "feil" når de ikke tror.
Jeg opplever dessverre mange troende som litt lite åpne, det samme om ateister tidvis. De som undrer er mest åpen, selvsagt :-)

Skjult ID med pseudonym Ateisten on. 27 aug. 19:08

ja, det er litt sånne ting jeg tenker på. i et forhold har det mye å si hvordan man respekterer og oppfatter den andre. man beundrer sider ved den andre, kanskje ting den gjør, tenker, holdninger, syn på ting osv. da lurer jeg litt på om det kan bli litt merkelig å vite at den andre har en tro om hele universets eksistens osv som ikke stemmer med ens egen

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 19:13

Vel Ateisten.
For min del så tror jeg det skal mye til for å finne en som tenker helt likt som meg ang. Gud og Jesus og universet og det som verre er uansett hva jeg kaller meg. Jeg har mine personlige følelser om dette, og synes det er greit at de forblir nettopp det. Personlig.

Skjult ID med pseudonym sun on. 27 aug. 19:25

Like barn leker best passer vel her... Jeg undrer meg ofte men regner meg som troende... Respekt for andre mennesker er grunnleggende for gode relasjoner. Jeg har mange ikketroende venner som jeg trives utmerket med, men er helt enig med slayer, det blir litt krasj eller et tomrom, alt etter hvor man står.:)

Skjult ID med pseudonym MariaMa on. 27 aug. 19:34

TS
Enten er man vel kristen eller så er man det ikke? Semi kristen eller fullt kristen? Ler... Noen har sin tro i lomma og noen bærer den på fanen, men begge er like kristne spør du meg! Vanskelig tema men jeg vil ikke prøve et forhold med en som ikke deler min tro. den er for viktig i livet mitt. >Jeg vil kunne dele det felleskapet med min utkårede!

Skjult ID med pseudonym Amourine on. 27 aug. 19:35

Jeg kan ikke se at det trenger å bli et problem med personlig tro. :-) Så lenge man ikke tvinger den ned over andre, krever at andre skal tro det samme/rette seg etter en...eller har den oppfatning av at ens egen tro er riktig, og andres tro er feil. Som Zitelle skriver over meg her - det handler om å være åpen. Og akseptere...ulikhetene...:-)

@ TS
Jeg har ikke opplevd at tro har vært en konfliktårsak i forhold, så her har jeg ikke mye å bidra med...

Og jeg personlig...synes det er spennende, lærerikt og interessant å høre andres syn...på de fleste ting. Men nå har ikke jeg som mål at alle skal være enige om alt heller, da. :-)

Skjult ID med pseudonym Smily on. 27 aug. 19:45

Jeg kan tenke meg at det kan skape små diskusjoner i hverdagen ..
Det kan være forskjeller i normer og regler ... Hvordan oppdra barna f.eks...
Jeg vil ikke sette min tro i en bås.. Jeg tror på noe større enn oss .. men ikke en "gud" .
Har hatt kristendom på skolen og ble døpt og komfirmert kristelig .. dette har mer med tradisjon å gjøre enn tro.
Men mitt barn for velge selv hva han vil tro på.. før sommeren skulle det være klassetur til kirken med gudstjeneste .. da sa han at ikke vill være med . Jeg spurte hvorfor .. og fikk til svar at han tror ikke på det så hvorfor skulle han være med ..
Det var greit og han fikk være med på annen undervisning .

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 21:25

Rart dette med tro; Siden ingen vet, eller sitter med fasiten, blir jo alle troende. Den kristne tror at det finnes en gud og ateisten tror at det ikke finnes noen gud : )

Skjult ID med pseudonym hingsty on. 27 aug. 21:31

om 5 år er dette problemet muligens på veg bort.

forskerne jobber jo (delvis i det skjulte) og finner stadig historiske bevis på at ulike påstander i tros-samfunn slår sprekker..
slå den..vrrinsk..

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 21:32

Men de mest fascinerende misjonærene er de fra hedningesamfunnet som prøver å overbevise mennesker til å ikke tro......jaja.

Skjult ID med pseudonym kit on. 27 aug. 21:34

Den argumentasjonen kan du bruke på alt, Morpeon, og slik se bort fra fakta. Vanligvis må de som kommer med en hypotese bevise at den stemmer. Det er ikke de skeptiske som må bevise at det ikke stemmer.

Men, en ateist definerer seg jo som ikke-troende, altså bevist velge å ikke tro på det andre tror på....

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 21:36

Jeg vet "påstanden" min er hard å svelge for dem som mener de sitter med fasiten, men jeg står på at ingen vet ; )

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 21:40

Hvis to mennesker kikker inn i en mørk hule; Vil da den som tror det er noe der inne ha større bevisbyrde enn den som tror at hulen er tom?

Skjult ID med pseudonym kit on. 27 aug. 21:40

Ok, ingen vet heller om jeg finner 10 mill i en koffert rundt hjørnet. Men, det er opp til meg å godtgjøre at jeg vil gjøre det... ;)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 21:41

Morpheon... Du gjør oss alle til agnostikere med preferanser i en eller annen retning... :-) Slik er ikke virkeligheten.

Når den kristne sier: Jeg tror at Gud finnes, og at Jesus døde for våre synder, så mener han egentlig at han VET at det er slik.
Når ateisten sier: Jeg tror ikke at det finnes noen gud, og ingen har stått opp fra de døde for min skyld, mener han egentlig at han VET det er slik.

Jeg kjøper kategorien "semi-kristen": De som TROR uten å føle seg overbevist om at de sitter med den eneste sannheten. Kun denne kategorien av kristne tror jeg (på sikt) vil kunne leve med med en stålhard ateist.

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 21:46

Hvordan er virkeligheten, Lilleulv? Og vet du også hva alle egentlig mener?

Skjult ID med pseudonym Ikke_Lett on. 27 aug. 21:51

I likhet med de fleste(?) tror jeg at de flest andre i verden faktisk tar feil vedr. religion.

Da blir det litt rart å skulle dele alt (eller det meste) med noen som faktisk tar feil i et såpass viktig spørsmål.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 21:57

Morpheon,

Jeg vet ikke hva alle egentlig mener, fordi det finnes alle sjatteringer og grader av tro. Men jeg vet at ytterliggående ateister og ytterliggående kristne forveksler ordet tro, med noe de er så overbeist om at er sant at de like gjerne kunne sagt: "Jeg vet." Det bserer jeg åp egen erfaring.

I tros-spørsmål er det ikke så mange som er til å rikke - den ene eller den andre veien. Det handler ofte mye om følelser. Ikke så mye om argumentasjon. og gudsbevis lenger.

Jeg vet lite om det meste her på jorden. Men i det minste vet jeg at min kunnskap om at som ikke kan måles og veies, er svært begrenset. Jeg har derfor stor respekt for hvordan de fleste mennesker tenker rundt dette. Men jeg lar meg provosere når jeg ikke blir møtt med samme respekt tilbake. Og det har jeg opplevd både fra kristent og ateistisk hold.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:00

Er det bare jeg som mener at tro kan være et personlig standpunkt, en følelse som ikke trenger å verken deles eller argumenteres som rett eller galt? Er det ikke derfor det heter å tro? Eller er det feigt å ikke gå hardt ut med hva man mener er rett eller galt?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 22:07

Nei, Zitelle. Det er det nok mange som mener. Meg selv inkludert. :-)

Men jeg ser jo dilemmaet til en som vil leve som en dedikert kristen - han kan ikke bare se bort fra misjonsbefalingen. Og vil jo naturlig nok ønske jo at andre skal ta del i samme herlighet på jorden og i himmelen som hen selv...

Så derfor er mitt svar til TS at dersom de ikke deler livssyn, er det kun de med en preferanse mot ateisme eller kristendommen som passer til å leve sammen. Dette blir ekstra tdelig når det kommer barn i bildet. For en dedikert kristen er det for eksempell vanskelig å ikke døpe barnet. For en stålhard ateist blir det å gå hardt på akkord med seg selv og hyklerisk. For mange en umulighet.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:12

Misjonsbefalingen.
Hva er mest effektivt hva misjonering angår i vårt samfunn? Lyttende og gode samtaler? Dør til dør aksjon? Dommedagsprofetier?

Jeg kjenner forresten flere par der en er kristen og en er ikke-troende. Ettersom den ikke-troende ikke tror, plages han heller kke av at barnet å døpes, og mange av mine bekjente sine barn er derfor døpt. Logikk er til en viss grad også en personlig greie :-)

Skjult ID med pseudonym doofus on. 27 aug. 22:14

For min egen del ser jeg ikke noe stort problem med å eventuelt dele livet med en som er religiøs dersom vedkommende tolererer mitt syn på ting også. Der jeg imidlertid ser problemer er ved oppdragelse av barn - hvis partneren er *ekstremt* religiøs ser jeg for meg (her må de som måtte føle seg truffet beklage mitt manglende vidd dersom så ikke skulle være tilfelle) at det ikke ville være noen diskusjon hvorvidt barnet skulle døpes, konfirmeres osv. Siden jeg som ateist mener at alle bør få gjøre sitt eget valg, antar jeg at det ville blitt en voldsom kræsj her, da jeg er motstander av all slags mulig religiøs indoktrinering "via morsmelka". Skjønt, jeg tror nok en slik person ville hatt større problemer med å være sammen med meg en jeg med henne uansett, så det ville sikkert skjært seg innen den tid. :)

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:19

Jeg støtter deg helt på den, Lilleulv : ) (21:57)
Uansett hvor ytterliggående man er i den ene eller andre retning, er det jo fremdeles en tro man forfekter (hvor gjerne man enn skulle ønske den var sann). Det at noen sier de vet sannheten og har fasiten, behøver ikke bety de har rett.
Det er det som kjennetegner menneskeheten at vi prøver å finne svar på verden rundt oss og egen eksistens. Noe kan måles og veies, og noe kan det ikke. Vi omgir oss med teorier og forklaringsmodeller som kanskje våre etterkommere om et par hundre år vil le godt av. Ta en forsker eller student. Vedkommende kan ha veldig faste oppfatninger om det han/hun skal lære, men vil etterhvert oppdage at jo mer man lærer om et emne, jo mindre kan de påberope seg å kjenne emnet fullt ut.

Skjult ID med pseudonym MariaMa on. 27 aug. 22:19

Lilleulv.
Du skriver mye fint men: Døpe barnet!? det er det da ikke alle kristne som gjør! Jeg tror ikke på barnedåp: Men jeg og VET at Gud er og at Jesus elker alle: ;)

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:22

Agnostikeren er vel egentlig den eneste sanne ikke-troende. Han velger å ikke ta et standpunkt, mens både kristne og ateister velger en sansynlighet fremfor en annen.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:24

Hva er så galt med å VITE at man har rett når det snakkes om tro? Om noen føler det sånn, er det vel greit nok- i fredens navn?

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:28

Ikke noe galt med det å tro. Troen kan flytte fjell. Paulus sier også; Jeg vet på hvem jeg tror. Men dette blir en subjektiv viten. Du føler i hjertet ditt at du vet fordi hjertet ditt tror : )

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 22:29

MariaMa

Du finner jo alle typer av religiøse og kristne personer. Du finner de som ser på felles-skapet og tradisjonene innenfor kirken som svært vikitge, og de som er mer opptatt av eget personlig forhold til Gud.

Takk for at du er et levende eksempel på det jeg skrev om lenger opp. At for mange - både troende og ateister - er ordet VET det mest nærliggende å bruke.

Jeg er glad på dine vegne for at du har en tro som for deg er så sterk at den føles som viten. Samtidig er jeg også glad for at jeg ikke kan si at jeg VET noe som helst om disse tingene. Jeg har min egen oppfatning, mine egne følelser og mine egne tanker om hva som er sannsynlig. Men jeg er veldig bevisst på at disse tankene er noe jeg tror - ikke noe jeg kan vite så veldig mye om.

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:29

...og kanskje har du rett =)

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:31

Men om det er subjektiv viten fordi man føler i hjertet eller om noen mener det er objektiv viten er vel ikke så viktig? :-)

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:33

Spørs om en vitenskapsmann ville være enig ; )

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 22:35

Om man føler at man har en subjektiv VITEN om disse tingene, og de ikke samsvarer med det partneren føler at han VET, så vil forholdet ha noe tøffe utfordringer for å si det mildt.

En objektiv Viten om f. eks, hva som skjer etter døden er per dags dato ikke mulig å framskaffe. Derfor vil jeg si at det er svært viktig å skille mellom det man TROR og FØLER er sant, og det å skulle framstille sitt livssyn som en objektiv sannhet.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:35

Er det viktig hva vitenskapsmannen mener når det kommer til det å tro....å ha noe man tror på rent personlig, Morpheon?
Er ikke det litt av dagens problem.....at alt skal være så forbanna dokumentert - alt fra tro til sex - at "magien" i livet forsvinner?

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:38

Vi blir bare mer og mer enige, Lilleulv. Den skriver jeg 100% under på =)

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 22:39

For at det skal kalles OBJEKTIV VITEN er det viktig at det er godt dukumentert. For at det skal kalles tro, kreves ingenting annet enn egen oppfatning, tanker og følelser... gjerne med magi :-)

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:39

Ler....Lilleulv. Jeg liker deg godt! Du er smart, klok, dyktig, snill og alt jeg kan tenke meg av superlativer.
Men jeg kunne ikke vært gift med deg av to grunner.
Jeg er ikke lesbe og jeg har så utrolig mye mindre behov for bevis for ting enn deg. Vet jeg for MIN del ang. tro, så vet jeg :-)
Og for å si det rett ut, Morpheon: Jeg gir litt bæng bing bang i vitenskapen når det gjelder å tro. Å tro er å tro. Ikke å bevise.

Har jeg noen gang nevnt at jeg er subjektiv? ;-)

Skjult ID med pseudonym Leonis on. 27 aug. 22:44

Så lenge man er ærlige på hva en VET og hva en TROR om det ukjente, så kan folk ha mye rare TEORIER for meg. Jeg er hardnakket agnostiker (dvs tviler) som mener at religion kan få ut både det beste og værste i folk.

@ doofus
En ting er bekjente, men jeg kan forestille meg forvirringen til et barn som spør om eksistensielle spørsmål som er umulige å svare på og opplever at foreldrene motsier hverandre, så her bør en være enige om å fortelle det samme eventyret. Selv er jeg hobbyatronom med en CV som har vært innom oljebransjen, så mine barn skal få høre om bl.a. Galileo, Darwin og Columbus - og da blir det nok bråk om noen kommer å påstår at Jorda ble skapt for 6.000 år siden, og med en tilsynelatende historie for å få det hele til å passe inn i en skriftsamling som ble lappet sammen under en politisk intrige i det 4. århundre, og så opphøyet til 'sannhet' igjennom flere generasjoner mens misjonsbefalingen ble utført med de mest brutale virkemidler...
http://en.wikipedia.org/wiki/Catholic_church#Roman_Empire
http://en.wikipedia.org/wiki/Inquisition#Inquisition_tribunals_and_institutions

Mange tror på at astrologi ihvertfall kan ha noe for seg, noe de gjerne må innbille seg (som er harmløst selvbedrag, enn så lenge), men jeg bare ler av horoskopene fordi tabellene deres henger etter faktiske observasjoner med ca en måned og blir værre, fordi det ikke er justert siden antikken for et fenomen i jordrotasjonen med syklus på 25.765 år.
http://en.wikipedia.org/wiki/Zodiac#Table_of_constellations_vs._zodiac_signs

Det finnes faktisk også folk som fortsatt hevder at Jorda er flat, selv om det var så åpenbart feil for alle som ville se (siden antikken) at Columbus fikk selv den dypt religiøse dronning Isabella I (grunnleggeren av den spanske inkvisisjonen) til å finansiere et seilas vestover for å komme til India og Kina. Folk ser gjerne det de vil se, og TRO handler ofte om å overse banale fakta *sic*

@ Morpheon
Tro kan absolutt flytte fjell, eller gi et godt utgangspunkt for å gjennomføre kreative løsninger. Se bare på hva antikkens egyptere fikk til på Giza platået - fjellene ble flyttet bit for bit!

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:44

Zitelle
Hva vitenskapsmannen mener når det kommer til det å tro er også sterkt subjektivt. Jeg sier ikke at alt skal være bevist og dokumentert, men at man da skal kalle det tro og antagelser i objektiv sammenheng. Magien består ikke i alt vi hevder å vite, men alt vi velger å tro.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:47

Jepp Morpheon
Jeg tror at i det sekundet mennesker vitenskapelig og objektivt kunne bevise min tro, ville jeg ikke lenger kunne tro :-)

Skjult ID med pseudonym Amourine on. 27 aug. 22:49

Troen er overbevisningen om ting man ikke har sett. :-)
Altså det som ikke er bevist...

Det krever faktisk en sterk overbevisning også, å stå hardnakket på det man tror på. Det er litt imponerende...hehe.
Og jeg blir veldig fascinert av f.eks hedningesamfunnet...som bruker enormt med energi på å motbevise fundamentet i den kristne tro. Etter mitt syn litt bortkastet å skulle overbevise mennesker om det motsatte, heller enn å omvende TIL noe. *ler* Men men...slik er det nå...:-) Ser du nevnte det også, Zitelle...
Og jeg kommer nok aldri til å glemme Donald-utgaven av Anti-Bibelen. :-)

Jeg liker å la meg overbevise...av ting som er utrolige. Og i et forhold (for å holde seg litt til Ts sine opprinnelige spm) tror jeg at det viktigste for meg er å være sammen med en som ikke fordømmer, som respekterer og som er åpen og undrende. :-)
Hellig overbevist...om Han og Meg.

*Finnes det en religion som heter Vi`ismen, tro?*

:o))

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 22:50

Kjære Zitelle... Vi er vel alle subjektive.
Kirkegaard gikk så langt som å si at Subjektiviteten er sannheten....

Og det er jeg enig i...

Men for å godta noe som objektivt sant (i motsetning til subjektivt sant) skal jeg, som du er inne på, se beviser, dokumentasjon og metode i bøtter og spann... Så om det er grunn til å ikke ville gifte seg med meg (i tillegg til den andre lille faktoren du nevnte:-), så svarer vi vel også litt på det TS spør om, eller hva? :-))

Skjult ID med pseudonym Morpheon on. 27 aug. 22:51

Der er vi også 100% enige Zitelle. Det er nettopp forskjellen på tro og viten jeg har prøvd å få frem =)

Skjult ID med pseudonym doofus on. 27 aug. 22:53

@ Leonis: Hvis begge i forholdet er innbitte nok så ligger det iallfall til rette for en ganske dårlig oppdragelsesteknikk hvor foreldrene skal prøve å "vinne" barnet over til "sin side". Huff.

@ Zitelle, Morpheon osv: Dette skulle jo ikke bli noen diskusjon om hva tro ER for forskjellige, men hvordan forholdet mellom to mennesker med forskjellig livssyn kunne fungere.. Synes dere sklir litt ut her altså! ;)

Skjult ID med pseudonym Perle62 on. 27 aug. 22:58

Hvis jeg kan fjerne meg litt fra begrepet tro- i religiøs forstand, oppfatter jeg likevel at tro er viktig.
Å ha tro på seg selv er å ha selvtillit. Å tro på mulighetene er å tolke hvor vidt glasset er halv tomt eller halv fullt.
Ytterlighetene her utgjør et hav av forskjeller i forhold til hvordan man velger å tro - og å leve sitt liv.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 22:59

Vi svarer på en måte på det TS spør om. Likevel ikke helt, Lilleulv :-)

Jeg ville giftet meg med personligheten til mennesket uansett om han trodde på seg selv, på Gud eller på Allah.
I dette ligger det også at om han er typen som alltid skal diskutere religion med totalforståelse overfor meg som mål, om han er en jeger etter sannheten til enhver tid, eller om han ønsker enighet så hadde jeg ikke orket å gifte meg med ham. For meg blir det ord ord ord og atter ord - noe som jeg ofte synes er en lang og kjedelig omvei til forståelse mellom mennesker. Faktisk mener jeg at diskusjoner ofte bidrar til større avstand enn til større forståelse og nærhet. Jeg er et hjertemenneske fremfor et hodemenneske :-)

(mann 54 år fra Hordaland) on. 27 aug. 23:02 Privat melding

For min del, hvis jeg havnet i delt foreldreansvar med èn med et annet livssyn, ville jeg først respektere at vi ikke var enige. Dernest ville jeg håpe på aksept for at barnet fikk en åpen oppdragelse hvor det fikk vite hva det betyr å tro, samt hva vi foreldre har valgt å tro på. Før eller siden blir det jo likevel opp til barnet hvilket livssyn det ønsker å følge.

Skjult ID med pseudonym Zitelle on. 27 aug. 23:03

doofus
Et frø sås - et tre gror - treet får grener - treet får til og med kvister og blader. Er grenene, kvistene og bladene avsporing fra treet?

Om man ikke kan snakke litt fritt innenfor et tema, vil vi igjen få et dødt forum. Heller dødt enn variasjoner over et tema?
Gjerne for meg! :-) Da bruker jeg heller tiden min til å faktisk skrive mailer og date!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 27 aug. 23:05

@Doofus.

Hva tro er for de forskjellige og hva vi faktisk legger i det å tro, er i aller høyeste grad relevant for debatten om hvorvidt det er mulig å fungere for mennesker med ulikt livssyn...
(Hvis ikke denne tråden holder tema, så vet ikke jeg!)

@Amourine: Vi' ismen er jeg veldig for!

Og for å trekke fram et nytt Kierkegaard-sitat jeg er glad i :

"Menneske først. Kristen så."

Skjult ID med pseudonym Anine to. 28 aug. 14:23

TS:

Jeg har vært i et samboerforhold med en ateist, mens jeg selv er kristen/troende/hyperkristen (hva enn som passer best). Jeg er også den type troende som syntes at troen min er personlig og ja, den er selvsagt viktig for meg. MEN jeg har såpass verdighet og tilstedeværelse at jeg ikke dytter troen min på alle og enhver. Ikke på noen faktisk. Om noen lurer på noe angående troen min så svarer jeg selvsagt velvillig, men holder meg til det de spør om. Voksne mennesker mener jeg er oppegående nok til å vite hva de ønsker eller ikke ønsker å tro på. Det er respekt og aksept det kommer an på om man kan være sammen med en av annen livsoppfatning.

Troen har gitt meg flere verdier som jeg syntes er flotte å leve etter. Dette er generelle verdier som de fleste setter pris på uten å tenke på at de står oppramset i Bibelen. Og hvilke verdier er det tenker du kanskje: ærlig, trofast, tålmodig, tilstedeværende for medmennesker, oppofrende og aksepterende.

Jeg personlig føler at dersom jeg sier at jeg er kristen/troende til noen så tenker de umiddelbart at "hun der må være kjedelig. Ikke kan hun ha sex før ekteskapet, ikke kan hun ta seg en festrøyk og hun kan vel ganske sikkert ikke feste hvor det er alkohol". Og hvor fullstendig feil er ikke det?!??!? Det er ufattelig mange gammeldagse oppfatninger som henger igjen i samfunnet og i mange mennesker tenkemåte. Med en slik tenkemåte får man hverken respekt eller aksept for det man tror på og DET blir feil det. Da kan man iallefall ikke leve sammen i et samfunn.

... og bare for å ha sagt det (når jeg først er i gang). Kristne/troende har ikke bare kristne venner. Mine bestevenner er forøvrig en ateist og en muslim. Det er som sagt respekt og aksept alt er basert på :-)

Lykke til videre på jakten folkens!

Skjult ID med pseudonym Anine to. 28 aug. 14:33

Bare et lite PS!

Det er ikke bare ikketroende/agnostikere etc som har gammeldagse oppfatninger angående kristne! Gjett om "semikristne/kristne/troende" mannfolk(sikkert kvinnfolk også) har akkurat det samme! Sært, rart men sant. Og selvsagt gjelder det ikke alle, men en god del!

Folk er rare og det er det som er så fryktelig fascinerende syntes jeg!

(mann 43 år fra Oslo) to. 28 aug. 15:51 Privat melding

Nå leste jeg ikke igjennom alt her, så arrester meg gjerne hvis dette er blitt nevnt.

Det er så vanskelig å snakke om religion uten at man straks graver seg ned i skyttergraver, og mye av grunnen til det er at jeg tror man legger ulike ting i begrepene. Jeg hadde nylig grunn til å snakke med en prest, og det var interessant hvor annerledes vi så på dette med kristendom og gudstro. Hun mente at de viktigste kristne grunnverdiene var nestekjærlighet og menneskeverd. Selv opplever jeg tvert imot at det er intoleranse og fordømmelse. Altså tvert imot.

Og ingen av oss hadde jo objektivt rett. Det finnes fantastiske, inkluderende og reflekterte kristne mennesker. Som f.eks. Anine her over, eller gatepresten Jan Christian Nielsen som skrev et veldig gjennomtenkt innlegg i Aftenposten nylig. Og det finnes forstokka, surmagete mørkemenn av noen ateister. Og tvert imot.

Selv vokste jeg opp i en ganske stor familie der det aldri var noen religiøsitet i noen bauger eller kanter. Og dessuten en veldig åpen og fin familie uten særlig grums. Dermed har jeg aldri fått podet inn noen positiv korrelasjon mellom religiøsitet og godhet. Tvert imot ser jeg stadig kirkens museumsvoktere som er ute i mediene for å legitimere trangsyntheten sin og sine mentale spindelvev, og dermed har det i mitt sinn oppstått en korrelasjon mellom religiøsitet og dårlige egenskaper. Det har langt på vei formet mitt syn på religiøsitet. Andre har hatt andre opplevelser, og er formet annerledes. Sånn er det, og det får vi være rause nok til å ta høyde for.

Min store (litt irrasjonelle) innvending mot religiøsitet er i utgangspunktet at den fremmer intoleranse, men objektivt sett tror jeg egentlig ikke at det er sånn. Jeg tror det er mennesker som i utgangspunktet er intolerante, som vrir religionen sin i den retningen. Ikke omvendt.

Hilsen Joques, som har hatt grunn til å tenke ekstra mye på disse tingene i sommer

(mann 49 år fra Akershus) to. 28 aug. 16:15 Privat melding

Her har du mange gode poenger, Joques. Det må jo være opplevelsen av mennesker seg i mellom som er viktig, og møtes man ikke i felles tro/ikke-tro mener jeg at dette ikke burde være avgjørende for nestekjærligheten. For egen del av erfaring er det interessant at den mest verbalt ondskapsfulle personen jeg har vært relatert til, var dypt personlig kristen. Jeg tror ikke dét kom av gudstroen hennes, men av mer av hennes karaktér, men når jeg konfronterte henne med at hun burde utvise mer respekt for andres meninger og ikke så tydelig ha forakt for andres utsagn, så ble det legitimert ved at hun ba til Gud hver kveld om tilgivelse for sine evt synder, men aldri en beklagelse til de hun såret. Jeg både håper og tror at det er personen som i seg selv er intolerant, og ikke som et resultat av religion. Da virker den jo mot sin hensikt...

Hilsen Larsanje, som har hatt jæ... god grunn til å reflektere over om Gud er god dersom han finnes, og ikke minst over relasjonen mellom meg som humanist og en annen med sin gudstro.

Skjult ID med pseudonym Zitelle to. 28 aug. 16:43

Det som er så trist å gang på gang legge merke til, er at enkelte troende gjør ting fornuftige mennesker har all grunn til å reagerere negativt på - i Guds navn.

Når en religions menneskeskapte "ondskap" tar over for nestekjærlighet, omsorg for sine medmennesker, evne til empati, raushet overfor andres tanker og følelser, vilje til å gjøre bra....ja, da er det på tide å finne nye lekekamerater, troende som ikke-troende.

Gud ga mennesket både fri vilje, en smart hjerne og et raust hjerte.
Det er ikke forbudt å bruke dette i sin troende og medmenneskelige hverdag.

Skjult ID med pseudonym Anine to. 28 aug. 17:14

Zitelle!

Det er så utrolig bra skrevet! Fabelaktig bra skrevet faktisk!

til alle:
Det er jo det positive man må legge vekt på. Det gjelder enhver sinnstemning, enhver relasjon, ALT! Ellers så blir jo alt bare trist og forvridd og det er jo ikke i en trist, sur, forbanna og forvridd verden/samfunn/land vi har lyst til å bo i og eller innbitte mennesker vi har lyst til å engasjere oss med. Det å ha en positiv innstilling gjelder jo alt fra vennskap, forhold,relasjoner, mellom religioner og mellom menneskelige relasjoner.

Men av og til virker det som om mennesker ikke tenker lenger enn sin egen nesetipp og biter seg fast i en negativ opplevelse de har hatt og forblir dermed negativ resten av livet til det den opplevelsen relaterer til. Istedet for å oppsøke noen andre og se om opplevelsen da kan bli endret til noe mer positivt igjen.

Og så er det også selvsagt lov til å være uenige men da må man samtidig ha den evne til å respektere hverandres holdning/mening/tro uten å gå til angrep mot hverandre og si at den ene tar totalt feil. Går vi i knivstrupen på hverandre om man diskuterer fotball? Nei, man er uenig men går gjerne å tar en øl sammen like etterpå eller iløpet av samtalen for den saks skyld

Religion er ikke så skummelt, men enkelte mennesker er redde for sin egen uvitenhet og kan da gå i angrep mot f.eks den som tror på noe. Et eksempel: Om jeg forteller noen at jeg er troende eksisterer det to reaksjoner: 1) jeg får et sært blikk hvor man kan lese tankene til personen type "er du helt dum?", eller så får jeg spørsmål om hva er det jeg tror på.
Den første går da under kategorien "redd for egen uvitenhet", mens den andre har respekt og ber meg kanskej utdype hva jeg tror på da personen er nysgjerrig/interessert i ny kunnskap.
Forstå meg rett: jeg dømmer ikke noen om de viser seg å være "redd for egen uvitenhet" som jeg kategoriserer det her, men det er et eksempel om hvordan mennesker kan være ulike.

Skjult ID med pseudonym reyalP to. 28 aug. 17:35

Ett annet spørsmål er hvordan vektinga på sukker er i forhold til relgion.
Selv er jeg ateist, men det gjør da ingen ting om den andre er troende.

Skjult ID med pseudonym Leonis to. 28 aug. 19:26

Jeg innledet en tråd lengre oppe med at "religion kan få ut både det beste og værste i folk", og vil vel si at det fulgte noen gode eksempler...

Jeg må innrømme at jeg fort kan bli litt redd for dypt religiøse, selv om jeg kjenner mange eksempler på at dette fremmer "ærlig, trofast, tålmodig, tilstedeværende for medmennesker, oppofrende og aksepterende" som Anine skrev. Men disse stakkars sjeler (hva nå enn det er) må trekke på en 'arvesynd' fra folk som ber Gud framfor sine medmennesker om tilgivelse for sine synder, som Larsanje nevnte et levende eksempel på.
Jeg ser også at den intoleranse og fordømmelse som Joques påpeker, som fortsatt lever hos kirkens museumsvoktere, med en lang og vond historie som forstokka ateister ikke har opparbeidet (enda - men i lys av kommunismen jeg skal evt bytte ut 'religion' i utsagnet med en mer passende glose). Min toleranse settes på prøve når religionen ikke lenger holdes personlig, men danner grunnlaget for en virkelighetsoppfattning som føres over i politikk. Det finnes i dag sekter som ønsker å framskynne (det selvoppfyllende?) profetiet om 'Armageddon' - hvor det skremmende er at de fortsatt er tallrike og slett ikke uten innflytelse!
http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/08/13/543434.html

@ Anine - jeg er meget nyskjerrig på ny kunnskap, og lar derfor nyere forskning gå forran eldgamle skrifter, og det er nettopp på det grunnlaget mine hardeste utfall kommer mot de som tar misjonsbefalingen på ramme alvor, mens jeg IKKE trenger alt det andre som følger med for å legitimere de mellom-menneskelige verdiene som går igjen i de gamle skriftene til mange religioner.

Jeg synes Ridley Scott får fram mange gode poenger i sine filmer, som f.eks denne ordvekslingen fra 'Kingdom of Heaven'
http://www.angelfire.com/or3/mirkwood/KOHQuotes.html
Hospitaler: So, how find you Jerusalem?
Balian: God does not speak to me. Not even on the hill... where Christ died. I am outside God’s grace.
Hospitaler: I have not heard that.
Balian: At any rate, it seems… I have lost my religion.
Hospitaler: I put no stock in religion. By the word "religion"... I've seen the lunacy of fanatics of every denomination be called the will of God. I've seen too much religion in the eyes of too many murderers. Holiness... is in right action... and courage on behalf of those who cannot defend themselves. And goodness. What God desires is *here* and *here*. By what you decide to do every day, you will be a good man. Or not. Come....

Skjult ID med pseudonym Anine to. 28 aug. 19:30

@Leonis:
Noen søker kunnskap via vitenskapelige undersøkelser, andre skaffer seg kunnskap ved å forhøre seg om hva mennesker egentlig mener, ofte etter at de har lest vitenskapelige undersøkeser. Hvordan folk skaffer seg kunnskap, altså om de spør meg eller googler, går på biblioteket er likegyldig.

Og det er jo opp til deg hva du ønsker å tro/ikke tro, hvem/hvor du finner din kunnskap. Syntes det er bra med folk som ønsker å utvide horisonten sin jeg :-)

Ps! Man får ikke alltid det riktige synet om man kun går mot nyvitenskapelighet, MEN om man tar både det gamle og ser opp mot det nye så ser man kanskje hva som har ført til at folk tror som de tror. Mye tro er kulturelt og tradisjonsbetinget. Jeg har faktisk studert og forsket på religion (altså andre religioner) i 3 semestre i Asia og det er faktisk spennende å se hvordan ting har utviklet seg fra gamle skriftruller, innhugging i stein etc og til hvordan ting er i dag. Men så er jo jeg halvveis religionsforsker så jeg har kanskje en sær interesse for religioner...hehe

Skjult ID med pseudonym Anine to. 28 aug. 22:58

...og så må man jo også huske på at religion og vitenskap er to forskjellige ting :-)
Det er gjerne en grunn til at noe heter tro mens annet er vitenskap som kan bevises.

Skjult ID med pseudonym Zitelle ti. 2 sep. 23:08

..................og her er et forslag til en passende link for de som elsker å diskutere tro.......