Alle innlegg Sukkerforum

Hvordan finne gnisten...

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym mango. lø. 30 nov. 00:12

"Brent barn skyr ilden".
Ønsker å tro at man blir mindre sky med tiden. Men etter relativt lang tid, så finner jeg virkelig ikke gnisten igjen. Datet mane fine folk, men de rører ikke hjertet mitt noen av de.
Jo mer jeg leter jo mer stusselig føles det. Jo mindre jeg leter jo mer håpløst føles det.

Noen tips til tiltak annet enn å la tiden gå... ?

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 01:05

Tja... Lider av samme "syken". Ser at verden renner over av genuint flotte mennesker, men ingen av dem setter fyr på følelsene. Mange en kunne ha flørtet og hatt de moro med, men dypt og langvarig? Nei, den gnisten tennes ikke. Så da er spørsmålet, er det fordi en ikke ønsker/tør at det skal skje?

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 01:10

Tror det er biologiske mekanismer som trer i kraft når alle "behov" mettes i velferdssamfunnet. Se på Japan der en av tre husholdninger er single.

(mann 37 år fra Østfold) lø. 30 nov. 01:13 Privat melding

Nyt livet, heng deg ikke opp i ensomheten. Jeg vet at dette er lettere sagt en gjort. Men min erfaring er at lykken blomstrer når du minst mindst forventer det. De beste tingene i livet mitt føler jeg mer eller mindre ramlet ned i fanget mitt:-). Tror det er viktig å ha moderate forventninger til dette med dateing, og ha fokus på å ha det litt gøy ved å bli kjent med nye mennesker.

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 01:39

Det var vel en tanke. Sånn grovt statistisk ser vi at vi blir mindre fruktbare jo mer vi karer til oss av ressurser. I det samme Japan ble det nå solgt flere inkontinensbind enn barnebleier. De larvene forsvant forresten i det grønne.

Om en ikke akkurat blir "svidd" av fåfengte forsøk, så tenker jeg "bindingen" til en ny person sitter lengre inne for hver gang en "river seg løs".

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 01:53

Njet, ikke "biolog", men har noen grønne fag. Alpeklematismøllen kanske, hehe.
Spiser ikke larver, så den dunken kan du brygge øl på. På nett finner du "spør en biolog".. der kan du sende bilder av larvene.

http://www.bio.no/enbiolog/forum.asp?FORUM_ID=10

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 02:12

Gnisten finner en inne i radiorommet....

Det er nok som @bønna påpeker at velferd henger sammen med reproduksjon. Jo større velferd jo lavere seksuell lyst. Min teori der er at en har så mange ting en måles etter og må være perfekt på før en aksepterer og aksepteres at listen legges for høyt. samtidig så skal en ha tid til fantasillioner med andre ting for å passe inn i det "perfekte" samfunnet.

Videre så har likestillingen drept mye av spenningen og morroa mellom menn og kvinner. Det er ikke lov for kvinner lenger å la seg sjarmere av menn, samtidig som menn ikke lenger har lov å være ivrig. Da blir det to overdannede personer som sitter kun å måler om en er korrekt nok i sin oppførsel i stede for å kjenne etter det kribler både her og der. Lidenskapen var det første som forsvant da kvinner ble stemplet som offer og menn som opportunister i kjønnslige relasjoner.

Et annet element er jo at menn nå er totalt overflødige for kvinner. Menn er ikke lenger en nødvendighet for kvinner, menn er bare en luksusgjenstand kvinner kan omgi seg med om de gidder. Det blir lite romantikk og sengevals av slik.

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 02:13

@Kiara

Åh, du skal ikke se bort fra at en biolog vil kjenne gnisten etter mottak av larver ;)

Skjult ID med pseudonym Juicer lø. 30 nov. 05:50

Oi, her var det mye jeg kunne tenkt meg å kommentere på. Fra sår og bandasjer, kvinnefrigjøring, velstand kontra gnist, etc...

Sår og bandasje: Min eks, som var sykepleier, forklarte meg at sår må gro og heles innenfra og ut. I overført betydning er det vel også slik? Vi må selv hele våre egne sår; og ikke vente å finne en partner med magiske healing evner.

Kvinnefrigjøring: Min observasjon er at nye begrep, som f.eks. den myke mann, kom i kjølvannet av kvinnefrigjøringen. Det samme gjorde begrepet manns-sjåvinist. "Den myke mann" var en trojansk hest (en strategi) for å komme seg innenfor kvinnenes sosiale sirkler og bli godkjent der som ikke-sjåvinist. Hvorvidt det var mennene selv eller kvinnene som skapte den todelingen av menn, vites ikke. Jeg var for ung til å forstå hva som foregikk. Forøvrig vil jeg la det ligge, selv om jeg har mye jeg kunne ha sagt om det. Plassmangel, samt at det ikke er høyest på prioriteringslisten min, tillater ikke å si mer nå.

Gnist/velstand: Jeg betrakter meg selv som ganske velstående, og jeg har da følt gnisten - så jeg forkaster derfor den enten-eller hypotesen. Nå er jeg realist, så dette er langt utenfor mitt kompetaseområde, men jeg har sansen for en bestemt retning innen forskningen på dette området. Den forskningen tilsier at romantiske forhold initieres, etableres og befestes i en tre-trinns prosess. Jeg skal beskrive den ganske kort her, med fare for å utelate og overforenkle viktige ting pga plassmangel og egen inkompetanse:

1 Sexlyst/begjær. Det er sexdrivet som får oss til å gå på leting. Vi scanner hverandre for å finne en mulig kandidat.

2 Forelskelse. Forelskelsen gjør at vi zoomer inn på en bestemt person. All vår oppmerksomhet blir rettet mot den ene. Som George Bernhard Shaw uttrykte det: "Love is a gross exaggeration of the difference between one person and everybody else."

3 Tilknytning/kjærlighet. Forelskelsen glir over i en mer varig kjærlighet. Kjærlighet er nødvendig for at vi skal utholde hverandre lenge nok til at eventuelt avkom kan bli store nok til å klare seg selv.

Det interessant er at alle disse fasene assosieres med biokjemiske reaksjoner i hjernen. Jeg tror at dette er naturens egen afrodisiak.

fortsettes...

Skjult ID med pseudonym Juicer lø. 30 nov. 05:50

Fase 1 assosieres med androgener, og i særdeleshet med testosteron (ja, kvinner produserer også testosteron). Siden de fleste av oss her på sukker befinner oss i denne scanne-fasen, er det sikkert nyttig å vite at en faktisk kan stimulere både sin egen og en mulig partners testosteronproduksjon. Kvinner, i særdeleshet, får et testosteronløft av å bli utfordret. Forskning innen idrett viser at kvinner får et markert testosteronkick (sterkere enn det vi menn får) like før en konkurranse. Det å vekke konkurranseinstinktet hos en kvinne, vil også vekke hennes sexlyst. Selv om det høres helt teit ut, så fordre henne: "Jeg kan legge rent sengtøy på sengene før du klarer å rydde kjøkkenet", for eksempel. Garantert sex etterpå! ;)

Fase 2 assosieres med oksytosin. Oksytosin stimuleres av berøring. Dette er altså forelskelsesfasen. Ta på henne. Snik deg inn på henne bakfra og ta henne på brystene. Ta henne i skrittet. Kyss henne på nakken. Dette er eksplosive greier!

Fase 3 assosieres med dopamin. Dopaminproduksjon er assosiert med nye opplevelser. Ikke bare nye ting i senga, men ellers også. Prøv ny mat. Ferier på et nytt sted sammen. Hva som helst, bare det er nytt. Dette dreier seg om å skape en unik felles historie sammen, sagaen om deg og han/henne.

Så, @TS, min anbefaling er å begynne med å vekke din egen sexlyst og begjær. Hvis du har lav libido, så blir det vel slik du beskriver: "Jo mer jeg leter jo mer stusselig føles det. Jo mindre jeg leter jo mer håpløst føles det." Vekk ditt eget begjær ved å utfordre deg selv, vekk konkurranseinstinktet ditt. Og ta det derifra til neste trinn. Lykke til.

Og til dere som er uenige med denne framstillingen min, så var dette altså mitt klønete forsøk på å formidle litt av Helen Fisher sin forskning på området. Dere kan sikkert rette opp i eventuelle feil jeg må ha kommet med.

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 11:13

@Kiara

Jeg er rivende uenig med deg i at likestillingen har gitt rom for flørt. Det på tross av at en IKKE vil tilbake til 50-tallet og Victoriatiden. Du ser, likestillingskampen har en iboende faenskap i seg. Den er definert av kvinner og for kvinner, der menn som har prøvd å spille en rolle har fått passet sitt påskrevet så det holder etter. Konsekvensen av dette er at menn risikerer mer og mer og mer i det som skulle vært vennlig lek mellom to likeverdige parter.Så derfor blir menn mer og mer desillusjonerte og slutter å tro på tanken om den gode kvinnen. Kvinner er blitt fortalt at det å la seg forføre av en mann er et angrep på henne og alle andre kvinner, mens menn blir lært opp til at å prøve å forføre en kvinne automatisk gjør han til en gris og i ytterste konsekvens en overgriper. Her er menn er største taperne da menn har ekstremt mye større behov for en kvinne i sitt liv en hva kvinner har for en mann.

Punkt nummer 2 til @Juicer illustrerer jo dette perfekt!

En kan fint finne gnisten med larver som trigger! Her spiller nemlig moder natur inn med sine kjemiske substanser. Larveviteren kan jo være en hyggelig person, og så møtes en IRL for larveplukking og vips, der var kjemiske stoffer sluppet og snust på og larvene får en sekundær rolle. Men, vi er for siviliserte og dannede til å la oss rive med av denne kjemien... Atter et svakt punkt i velstandssamfunnet ;)

Sånn, fritt for kildehenvisninger og masse lys på ytterpunkter. En finner fint unntak fra "reglene" beskrevet over her. Men om en løfter blikket og skuer ut over samfunnet, så vil en se at disse sosialt skapte mekanismene er veldig viktige i den stadig synkende interessen for tosomhet i samfunnet. For, hvorfor skal mannen fylle ut kvinnen (tenk yin og yang) når kvinnen insisterer på å spille begge rollene selv?

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 11:50

..hvis ikke larver slår gnister..hva med en sankthansorm?

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 14:03

...st.hansormen i seljordvannet, hehe...

St.hansormen er en landlevende bille(larve).

Men morilden er fin på fisketur etter sei og sjøørret en sen augustnatt i Nord-Norge.

Skjult ID med pseudonym mango. lø. 30 nov. 16:48

:) takk for forslag.

@hemmelig for min del tror jeg virkelig at jeg tørr å la det skje, men mannfolka jeg treffer blir bare kjedelig fordi følelsene er døde.

@bønna ja er kanskje noe i det at jeg "må" ikke ha en mann. Jeg har alt jeg trenger i livet mitt får å overleve. Jeg var å besøkte en fattig landsby i sentral amarika en gang. Der syntes de det var rart at jeg mine medsøstre fra norge var single. ( 20-30 år) De trodde det særiøst var noe feil med meg. ( fikk følelsen av at de trodde jeg var enke, voldsoffer eller noe annet rart)
I denne fattige landsbyen levde alle i store familier. Men jeg så ikke at de nødvendigvis hadde så kjærlighetsfylte forhold. De var sammen for å oevrleve av økonomiske faktorer.

@ Kiara kanskje det er fordelen med å være fri som sommerfuglen.. At vi kan finne en make av følelsesmessige faktorer.

Isåfall så er denne sommerfuglen fri, kan spre vingene og leve ut sitt potensiale. Men stusselig å gjøre det alene. Samtidig vil jeg heller det enn å gjøre det med en som jeg ikke har følelser for.

Så konklusjonen hittill er at konsekvensen av å ikke måtte være avhengig av en ektefelle gjør at flere og flere lever alene.

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 16:56

Vegen fra det helt enkle samfunnet til overflodssamfunnet kan beskrives slik: Fra "frittgående høner" til ... "frittgående høner".

(Og en masse burhøns imellom)

(veeldig omtrentlig :-b)

Skjult ID med pseudonym bønna lø. 30 nov. 19:34

Ts: Kan være du spiser for lite og får for lite kalium.. prøv yoghurtkombinasjonen mango/banan.

Skjult ID med pseudonym blindebukk lø. 30 nov. 19:58

ein må vel sjekke om tenninga er rett...:)

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 20:23

@Kiara

Jeg er tilhenger av sosialøkonomiens teori om at den som er relativt best til jobben skal utføre den! Med andre ord, den som kan ro, den ror ;)

De aller fleste menn forstår og har alltid forstått at en ikke har noen rett på adgang til kviner. Men, nå er verden slik at en gjør feil uansett hva en gjør. Om en prøver å øke graden av kontakt så er en automatisk en gris. Om en lar være å ta kontakt så er en definert som pusling. Så hva skal en mann gjøre? Mitt løsningsforslag er å legge alt ansvar for initiativ over på damene. Resultatet er at det går årevis mellom hver gang det skjer noe, men på den andre siden unngår en masse unødig stress. Så frigjorte og selvstendige vi er, så lite kvinner i Norge er avhengige av menn, så er det ikke lenger rom eller behov for flørt. Derfor er menn sin tradisjonelle rolle som forsørger og beskytter passé. Det vi nå har er at menn må tilby seg selv noe annet enn en person som utfyller kvinnen. spørsmålet er hva det skal være da?

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 20:25

@mango

Med andre ord, å ha en mann i livet ditt er mer ett hinder for å leve ut ditt liv enn en berikelse?

Skjult ID med pseudonym mango. lø. 30 nov. 20:40

Jeg har tro på at det å dele livet med en spesiell person er en berikelse. Fordi det å ha en å dele opplevelsene med gjør de større. Livet består av små og store opplevelser.
Mannen har for min del gså en annen funksjon som mange vil si var en funkjson før i tiden. Mange jenter søker mann med stor M. Det er en maskulin mann, barsk, høy og sterk ( med sterk mener jeg selvtillit). En som tar ansvar og får meg til å føle meg ennå "tryggere" (finner ikke noe annet ord, men jeg føler meg ganske trygg fra før, men dog..)

Skjult ID med pseudonym hemmelig lø. 30 nov. 23:37

@Kiara

Jepp! Hvis ikke en fremtidig partner ser på meg og tenker "Liver betydelig bedre med denne mannen enn uten!" så er jo det ikke noe poeng i hele forholdt. Dette får selvfølgelig begge veier.

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 1 des. 05:08

@Kiara
Hehe, jeg så ikke for meg et overrumplende bakholdsangrep, da. Litt finesse må en ha. :))

Myke menn oppsto ikke i forbindelse med kvinnefrigjøringen, nei. Men begrepet oppsto da. Mange menn fant fram flanellskjorta, visesanggitaren og ble bare så myke, følsomme og kosete. Selv påsto de at de var opptatt av kjønnskampen, på en tid da klassekampen var det helt store. De opprettet samtalegrupper over hele landet, og noen slo seg ned for godt på Karlsøya i Troms. Det kan ikke sammenlignes med det vi kaller myke menn i dag. Ole Pauss (som en periode selv var myk mann) latterliggjorde dem med "Myk manns sang", om en som aldri fikk ligge med noen. Ref din assosiasjon til evnukker. :) Etterhvert skjønte jo kvinnene tegningen, og flere av dem sto fram og sa at de ikke ville ha myke menn lenger. Først da ble det slutt på den "moten". :)

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 1 des. 06:22

@Kiara

Om jeg oppfordrer til å leve promiskuøst? Nei, det gjør jeg ikke. Jeg tror heller ikke at det vil åpne hjertene. Jeg responderte til TS sitt åpningsinnlegg hvor hun sa at hun ikke fant gnisten igjen, og at ingen rørte hjertet hennes. Poenget mitt er at hvis vi ikke til en hvis grad har hjertet med oss, på en date, så vil hjertet verken bli rørt eller åpnet.

Man kan velge passivt å vente på et mirakel, at rette vedkommende skal dukke opp og ta oss med storm, eller man kan selv gjøre noe aktivt. Menn er nok flinkere enn kvinner til å søke, og oppsøke, aktivt, og jeg tror det skyldes bl.a. testosteronnivået. Men kvinner trenger også testosteron. Kvinner produserer tradisjonelt ikke nok til å bli rene kjønnsjegere. Men de produserer mer enn nok til å gjøre seg "aktivt tilnærmelige". Ungjenters seksuelle drivkraft skal ikke undervurderes. Dette vet du bedre enn meg. Kvinner kan bruke timer på å gjøre seg vakre og synlige for søkende menn, men det hadde de ikke gjort hadde det ikke vært for testosteron. Jeg vil ikke utelukke at konkurransen innen jenteflokken om å bli "den utvalgte" historisk kan hatt en viktig biologisk funksjon i datingsammenheng. Konkurranse trigger jo testosteron.

Jeg tror at en selv - til en hvis grad - må være litt yr, litt overmoden, litt klar for et nytt forhold, hvis en skal lykkes i å bli rørt eller åpnet. En må ønske det og ville det. Uten å være desperat, selvsagt. Det nytter ikke å bare søke den gode følelsen som en forelskelse gir. En må søke the real deal. Og da må en ØNSKE the real deal. Og da må en nok føle en seksuell spenning i kroppen. Uten det, blir det bare vennskap eller samtalepartner.

For å skape en flamme trenges tre ting: noe brennbart, varme og oksygen. Hvis en ikke tar med seg noe brennbart på en date, så vil ingenting få det til å flamme opp.

Skjult ID med pseudonym hemmelig sø. 1 des. 11:14

@Kiara

Kan du dele din visdom med dine medsøstre?

@Juicer

Før i tiden så måtte ofte damene relativt motvillig takke ja til en beiler for å i det hele tatt holde seg i live. Etter en tid kunne hun jammen ende opp å virkelig like fyren. Nå, i våre dager, der ingen trenger noen for å overleve så har en råd til å være mye mer vrang. Det finnes ingen grunn til å være åpen for andre. Da blir det som det blir. Færre og færre pardannelser, flere og flere deprimerte og færre og færre barn.

Skjult ID med pseudonym Juicer sø. 1 des. 13:27

@hemmelig
Jeg er klar over det. Og jeg begynner faktisk å tenke litt slik selv. Jeg trenger egentlig ingen fast dame, og flere og flere damer innser at de ikke trenger noen fast mann. Så det blir litt sånn when in Rome, do as the Romans. Og det er jo for så vidt ok. Jeg har bare vært litt treg i oppfattelsen. :)

Skjult ID med pseudonym Ellan ma. 2 des. 00:26

Du må bare holde ut, og fokusere på at du er så mye bedre enn å gå rundt med store brannskader. Ingen skal ødelegge deg. En dag vil det løsne og bli lettere, det vil det bli. Hvis du bestemmer deg for det:)

Skjult ID med pseudonym hemmelig ma. 2 des. 00:30

@Kiara

Når jeg ser på verden rundt meg så fremstår menn som betydelig mer betuttet over å være alene. Er det ikke også slik med gamle ektepar at om kvinnen dør først så dør mannen betydelig kortere tid etterpå en når tilfellet er omvendt? Videre så er det flere menn som er ufrivillig barnløse... Når en pirker i alt som har med samliv å gjøre så er liksom menn overrepresentert der de negative sidene med singellivet er nevnt.

Må kommentere et par av de tingene du skriver til @Juicer.

Dette med vennefella er en plass menn er livredde for å havne, og det med god grunn! Hvor mange menn har fått dama etter å ha vert venn med, og beilet, henne i uker og måneder? Hvor mange menn har fått dama etter kun kort tid? Hvis vi spør alle som er i eksisterende forhold så vil jeg tro at det er veldig få av damene som svarer at de etter lang tid plutselig så på han som en partnerkandidat. Den avgjørelsen er nok tatt på sekunder i de aller aler fleste tilfeller. Derfor vil heller ikke menn satse på den taktikken du skisserer. Sjansen for gevinst er for lav rett og slett.

Skjult ID med pseudonym Juicer ma. 2 des. 06:36

@Kiara

Jeg hører deg, og forstår hva du sier. Men jeg beskrev ikke en bevisst strategi. Jeg prøvde å
beskrive - med bred pensel - hvordan naturen driver kvinner og menn til å finne hverandre.
Sånn sett blir vi bare små hjelpeløse brikker - ofre for primitive, men naturlige, drifter - i et
større spill. Man er ofte ikke en gang klar over hva som skjer med en selv, særlig ikke når en er
veldig ung og sliter med stemmeskifte, dun på haken og ømme brystvorter. Når en kommer
seg helskinnet gjennom puberteten og får litt voksenerfaring, så forstår en kanskje litt mer.
Skjønt forstår og forstår, fru Blom.

Fase 1, 2 og 3 er naturens strategi. Som individer har vi veldig lite vi skulle ha sagt. På samme
måte som det å få eggløsning og sædproduksjon ikke er noe bevisst valg.

Men naturen er også fleksibel; det er mange måter for kvinner og menn å finne sammen på.
Det er en litt sånn alle veier fører til Rom greie. Hvis en skreller bort alle spesielle og
individuelle detaljer og uvesentligheter, så sitter en igjen med det som er invariant: de tre
fasene. Uavhengig av om forelskelsen oppstår på arbeidsplassen, på sommerferie eller på et
dansekurs, så er følger det stort sett samme mønster. En grunnleggende forutsetning er at
begge er kjønnsmodne, men med det på plass følger tiurleiken naturlig - i tre faser, bevisst eller ubevisst. Som du selv skriver, vi kan godt bli kjent når vi har fokus på noe annet, men ubevisst kan vi likevel befinne oss i fase 1, tradisjonelt søke-fasen for menn og være-tilnærmelig-fasen for kvinner.

Jeg forstår veldig godt det du sier om at en bakenforliggende plan om score er uærlig og
sleskt. I det tilfellet simulerer man å være/bli forelsket for å oppnå noe på en fordekt måte -
med mindre begge kun er ute etter et ligg, da. Men du er da enig i at det også finnes sterke
seksuelle understrømninger i ekte forelskelser? Det å innrømme og erkjenne den ekte seksuelle tiltrekningen, er vel ikke uærlig og sleskt? Tvert imot, vil jeg hevde: det er å være ærlig og ekte. Det er å blottstille seg og risikere at den andre ikke finner en selv seksuelt attraktiv. Det er en stor investering som viser hvor høyt og ekte en verdsetter den andre.

Skjult ID med pseudonym Juicer ma. 2 des. 06:36

Hva så med voksne som har fått de barna de vil ha eller som ikke ønsker barn? Hvorfor søker de sammen? Vi klarer oss jo fint alene, særlig nå i 2013. Slike menn og kvinner trenger ikke hverandre lenger, med mindre de er seksuelt motivert. Jeg kunne jo bruke mindre provoserende begrep som "intimitet" eller "felles interesser", men det må da være noe mer enn bare et ønske om å sitte og holde hender og stelle i hagen sammen?

Da jeg nevnte "vennskap eller samtalepartner" tidligere (06:22), så tenkte jeg ikke på den tradisjonelle vennefellen. Jeg mente at en ønsker noe mer enn det i et romantisk forhold, samboerskap, ekteskap eller what have you.

Forøvrig har du rett i at jeg sliter litt med strikking og hekling ;)

Skjult ID med pseudonym Juicer ma. 2 des. 13:07

@Kiara
Det er virkelig interessant å høre en kvinnes syn, særlig fra en kvinne som klarer å uttrykke seg godt som du gjør. Men jeg klarer ikke helt å skille dypere-enn-familie-og-venner kjærlighet, tilhørighet, tilknytning, nærhet, trygghet og samhold, mellom to elskende, fra sex. De tingene du nevner (den dype varianten) ER sex. Det også.

Og jeg tror jeg har vitenskapelig belegg for å si at for en mann oppstår de tingene AV sex (mulig jeg husker feil, men jeg tror ikke det). For meg personlig har det, de få gangene jeg har blitt ordentlig forelsket, opplevdes slik i hvert fall. Først er en mann tiltrukket fysisk, dernest emosjonelt. Nå håper jeg at mennene er enige med meg i det, da! hehe Kanskje det bare er jeg som er skrudd sammen slik.... Men sånn er det. Sånn er jeg. Kunne ha ønsket at det var annerledes; det hadde gjort dating så mye lettere :))

Jeg synes dette er interessant, fordi det direkte berører mannens - og kvinnens - integritet. Hvorfor har naturen lagt et slikt hinder i veien for oss, mon tro? Naturen oppmuntrer oss nesten til å lure og bedra hverandre.

Skjult ID med pseudonym hemmelig ma. 2 des. 18:54

@Kiara & Juicer

Takk for gode innlegg! Jg svarer dere begge i litt hytt og gevær...

som @Juicer er inne på så er sex for mange mennlimet i forholdet. For min egen del kan jeg ikke si annet en at jo mer lyst jeg hr på dama, jo mer betyr hun for meg. Kan ikke si noe om rekkefølgen disse oppstår i, men jeg vet at om jeg ikke ar tenning på dama hver eneste dag, så er hun vennemateriale kun. Men, det er ikke sex som er poenget med en partner, poenget der er å ha noen å dele opplevelser med. stoe som små. Noen som gjør at en opplever at et annet menneske er engasjer i en selv som person. Og det går uten å si det andre veien også.

Så da sitter vi med at en må ha tenning og sex for at forholdet skal fungere, mens det er engasjementet i hverandre som er målet.

Rent generelt er det min mening at damer er for forknytt til å akseptere sex som et følelsesmessig uttrykk. Kanskje fordi de aller fleste damer kan få seg noe bare med å stikke nesen utfor døren?

Skjult ID med pseudonym Melissen ma. 2 des. 18:55

Applaus til @Kiara - du beskriver godt tankene mine!

Drømmesituasjonen er å treffe noen, uten livslangt kjærlighetsforhold i tankene, som er grei og sjarmerende og treffer et eller annet i oss, slik som nye mennesker vi treffer av og til gjør. Og etter å ha truffet vedkommende noen ganger, tenker vi gjerne på ham / henne i en eller annen sammenheng, kanskje tar vi oss selv i å smile mens vi tenkte på en sjarmerende grimase... Og så, den gangen vi treffes på byn, blir vi sittende og prate hele kvelden, og kanskje begynner snøballen å rulle.

Ikke ha det travelt, for når forelskelsen treffer, blir alt det andre viktige i livet mindre viktig for en stund.

Ikke rart jeg forsvinner fra sukker om en drøy uke, jeg som har skjønt det. ;-)

Skjult ID med pseudonym mango. ma. 2 des. 19:09

Jeg må si jeg heller mot å være enig med hemmelig og andre her.

Det som skiller forelskelse fra andre gode kjemier mellom relasjonene mellom to mennesker er jo det seksuelle.
Jeg har flere gutter/menn jeg kan se for meg at jeg kan skravle med til morgengry om alt og ingenting, men om han ikke tenner meg seksuelt, så blir det bare en god venn.

Skjult ID med pseudonym hemmelig ma. 2 des. 19:15

@mango

Da må jeg, men en annen tråd i tankene her, spørre; Kan en slik god venn noen som helt gang oppgraderes til kjæreste og partner? Hvorfor, hvorfor ikke?

Alle andre er jo selvfølgelig fri til å svare.

Skjult ID med pseudonym mango. ma. 2 des. 20:24

Nei, ikke for min del. Fordi uten seksuell tiltrekning så blir det kun et vennskap. Det føles helt feil bare det å tenke på å kysse en venn. Det går ikke.

Skjult ID med pseudonym Juicer ma. 2 des. 20:37

@Kiara Definer "lettere å ha med å gjøre" ;)

Skjult ID med pseudonym Juicer ma. 2 des. 20:40

haha God natt :)

Skjult ID med pseudonym mango. ma. 2 des. 20:49

@ kiara. Litt usikker på hva du mener med

" som du ikke tør flørte med fordi du har følelsen av at her er det ikke rom for lek, her blir det alvor. Bare noe under overflaten du kan ane?"

men om jeg forstår deg rett, så tolker jeg den følelsen sånn;

Her blir det alvor- fordi her er det store følelser som kan ulme opp. De følelsene som ulmer opp kommer fordi man kjenner en fysisk tiltrekkning. Et stort ønske om å bare være nær.

Denne nærheten har jeg aldri et ønske om med venner.

Skjult ID med pseudonym mango. ma. 2 des. 21:15

@ Kiara, jepp enig!

Skjult ID med pseudonym Melissen ma. 2 des. 23:04

I mine yngre dager kjente jeg gnisten titt og ofte. Det var plenty av interessante studenter i de fem årene jeg studerte, og et aktivt uteliv førte med seg en del bekjentskaper. De beste gnistene var dem jeg pleiet i fred. De jeg pulte, slukket gnisten i en fei. Maks to uker, så var det over og ut, kjedelig og gjesp. Siden jeg opplevde dette flere ganger, regnet jeg med at det kunne gå andre veien også.

De kjærestene jeg hadde som varte lenger, måtte jeg jobbe for - eller i ett tilfelle, det var en fyr som holdt meg fysisk nær, men psykisk nede.

Det er sikkert derfor jeg tenker at en eventuell neste kjæreste skal få finne meg. Og nei, det er ikke særlig sannsynlig at jeg kommer bare han knipser. Det er nesten tjue år siden sist, men jeg husker veldig godt hvor utrolig kjapt en betatthet kunne forsvinne når jeg ble litt bedre kjent med noen av disse (den gang) unge mennene. Sannsynligvis er det sånn nå også, og alt annet enn rolig tilnærming kommer til å føre til kjapp retrett, tenker jeg.

Hvordan få gnisten til å overleve de første ukene, det er visst mitt spørsmål...