Alle innlegg Sukkerforum

Livskrise

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym Usikkert to. 12 des. 20:31

Noen av dere som har opplevd det dere vil kalle en "livskrise"
I tilfelle hva ? Og hvordan kom dere ut av den ?

Skjult ID med pseudonym Sphinx to. 12 des. 20:47

Det blir litt overfladisk.. Men et godt tips bestill gjerne en lege time hos fast legen din og prat ut om problem stillingen.
Så kommer man seg videre i livet og en erfaring rikere - de aller fleste opplever en eller annen form for livskrise i løpet av livet.

Skjult ID med pseudonym hmmm to. 12 des. 21:05

Man kommer gjerne utav den, men ikke helt over den :/ psykolog?

Skjult ID med pseudonym mum to. 12 des. 21:09

Livskriser er noe som skjer gjennom hele livet, men det er hvordan vi forholder oss til de som avgjør hvordan vi kommer oss videre. F eks få flere søsken, gå fra barn til ungdom, foreldre skiller seg etc. Det er mange faktorer som spiller inn for hvordan man skal håndtere en livskrise. Ofte kan det være lurt å snakke med en person som man kjenner og har tillit til. Det viser seg ofte at problemstillingen er noe andre har opplevd tidligere. Hva slags type livskrise er også vesentlig.

Skjult ID med pseudonym mum to. 12 des. 21:11

Jeg har selv blitt skilt fra min ektemann gjennom 15 år. Det er en livskrise. Det er vanskelig å starte på nytt, og jeg er ensom når jeg skal starte på nytt. Derfor er jeg på sukker :-)

Skjult ID med pseudonym JB to. 12 des. 21:29

vilken variant?midtlivskrise,underlivskrise eller høyfjellskrise??

Skjult ID med pseudonym Usikkert to. 12 des. 21:31

Betegnelsen livskrise er vel såpass heftig , at det skal litt til for å kvalifisere for å komme under den kategorien. For mitt vedkommende er det vel bare dråpen som gjør at det renner over. Mange ting i sammen, og endel man selv ikke har herredømme over. Dårlig oppvekstforhold, blitt forlatt før ungene var ferdig med bleier og fått knust sin egen familie drøm. Lykkes ikke med eget foretak, og ellers tungt jobb marked.
Kroppen fjusker, og ellers sliten og utslitt. Og oppi alt dette føler man det ganske så ensomt etterhvert . Så ja jeg sliter, og dråpen ble tøff, når jeg trøbler med jobb og trening, pga fysikk. Det ble å stikke hull på en ballong.

Når man er nede i et slik hull, så lurer man så jævlig på om man klarer å komme ut av det, og hvilke grep man skal ta.
Psykolog har jeg prøvd før, det ga ikke meg stort ihvertfall...

Skjult ID med pseudonym hmmm to. 12 des. 21:46

Hva med streng diett multivitaminer og qi gong for å styrke kroppen? Kanskje du kan undersøke rundt sykemelding? Kanskje du hadde trengt det for å hente deg inn?

Skjult ID med pseudonym Lykkepille to. 12 des. 21:47

Fyll dager med noe som du synes er gøy. Vær sammen med venner, familie. Ikke la tanker styre hele livet. Om du har mye dødtid er det lett å gå i en ond sirkel, hvor du ikke kommer ut av de negative tankene!
Vær sosial, oppsøk folk du kjenner, gjør ting som er gøy.
Sikkert lettere sagt enn gjort, men er viktig å fokusere på det posisitve.

Psykologer kan hjelpe deg en del på vei, men du må jobbe selv for å komme deg ut av det.

Lykke til!

Skjult ID med pseudonym Usikkert to. 12 des. 21:50

@ hmmm,,,, ja jeg er dessverre sykemeldt , og vært det en stund. Hatt mye hviletid fysisk, og det har ikke hjulpet noe..

Skjult ID med pseudonym Usikkert to. 12 des. 21:58

Ja sosialt og hygge hjelper jo litt der og da, men føler de fleste har nok med sitt. Lykkelige familieforhold er det litt ymse med, og det er vel endel av innholdet i det fulle begeret,,

Skjult ID med pseudonym Ellan to. 12 des. 22:37

Signerer Kiara.
Vær snill med deg selv, gi deg selv hvile og rekreasjon. Legg lista lavt, forvent mindre av deg selv, f.eks hvis det eneste du har klart denne dagen er å stå opp, så fokuser på at du faktisk klarte det. Du er kanskje ikke så mottakelig nå for å tenke frem i tid, så det gjelder å ta de små og nødvendige skritt ut fra ens ståsted her og nå.

Hold ut, en dag blir det bedre:)

Skjult ID med pseudonym Rage to. 12 des. 22:52

Usikkert:

Jeg har vært der, ikke press deg selv til noe.
En du negativ og deprimert så tenk ja det er helt greit det er helt naturlig :)
Eneste jeg kan love deg er at alt går over med tid, 1 måned, 1 år eller 2 år, jeg brukte faktisk 2 år!

Skjult ID med pseudonym hemmelig to. 12 des. 23:04

Har det og har tatt tiden til hjelp. Gjort veldig bevisste valg på å være egoist når jeg trenger å roe ned tempoet. For, om du ikke tar vare på deg selv først, hvordan skal du da klare å ta vare på andre? Uten overskudd har en tapt på alle fronter. Ellers er knallharde prioritering på alle felt i livet et must. Hvilke mennesker du omgir deg med, hvilke ting du sier ja til og hvilke du sier nei til. (Å si nei med god samvittighet er en treningssak, men jøss som det virker). Ellers så må en fokusere på nye muligheter og ikke tapte sjanser. HA i bakhodet at så lenge det går fremover, så er du på rett vei, uansett hor tregt det måtte gå.

Skjult ID to. 12 des. 23:11

Ja, og mitt råd er å tenke positivt.
Som barn leste jeg bøkene om Pollyanna og væregladleken hennes.
Den har hjulpet meg. Vær gang noe har vært ille har jegvtenkt at jeg skal være glad for at ikke .........osv

Skjult ID med pseudonym Sphinx fr. 13 des. 00:14

Vi er forskjellige også psykologer; så poenget mitt er at du må finne en du føler du har god tone med, kanskje en psykolog som er dame - hvis det er enklere å åpne seg?
Noe som er kjempe viktig i den prosessen.. Du må også jobbe mye med deg selv for å bli bedre i form som er målet. En psykolog hjelper deg, samt gir deg gode råd videre på veien og det er positivt, og ta små steg i hverdagen.

Jeg tror nemlig; (det er bare min egen teori) at det ikke er meningen at vi mennesker skal være single alt for lenge, og det er mye forskning rundt dette. Altså journalistikk som VG og Dagbladet har nevnt tidligere at ofte kommer angst og depresjon til de som lever et singel liv i en større grad enn et samboerpar, men det er kun statistikk, og det vil alltid være unntak.
Allikevel, jeg kan bare prate for meg selv og egen erfaring, men det jeg mangler mye er den hverdagslige dialogen med en god kjæreste, samt når jeg står opp om morgen, og skal legge meg til å sove.
Så det er store mangler (tom) rom i livet mitt som kan kun fylles - når jeg treffer en dame å bli glad. Mennesker vil føle slike tom (rom) i ulike sammenhenger også relatert til jobb, fritid, ambisjoner, karriere - så det er ikke noe nytt, men noe å tenke over.
Jeg ønsker deg masse god bedring, å tenke positivt.

Skjult ID med pseudonym Ingen fr. 13 des. 21:57

Går igjennom en.
Separasjonen ble litt tøffere en jeg trodde.
Har vært langt nede en god stund, å går ned med javne mellomromm.

bruker all tiljengelig tid med barna, begynt å trene igjen, litt mere moderate mengder en før brudde. terapaut er også greit. tatt ut mye fri fra jobb for å tenke

Skjult ID med pseudonym Tingeling fr. 13 des. 22:33

@Usikkert
Siden du henvender deg til forumet kan det virke som om du er klar for å gjøre noe med situasjonen din, eller ihvertfall ønsker en endring. Og det er mange gode tips å få på et forum hvor trolig alle har opplevd en livskrise. (dersom begrepet livskrise kan brukes slik psykologien bruker det - nemlig til å inkludere alle større endringer og overganger vi opplever i livet)
For min egen del ville jeg tatt kontakt med noen jeg har tillit til, (kanskje en fagperson som fastlege som har bedre oversikt over hva som finnes av tilbud i ulike situasjoner), og tatt det derfra. Som Kiara skriver...så handler det også om å ta aktive grep selv. Å sitte hjemme og tenke, slutte med ting som tidligere har gitt deg glede og påfyll, endre på rutiner og vaner (f.eks søvn og kosthold, trening og jobb) vil neppe være en løsning hverken på kort eller lengre sikt.
Ta en dag av gangen. Og vit at du ikke er alene om å kjenne på tunge dager. Legger ved en link her som kan belyse depresjon, dersom det kan være til nytte.
http://www.upworthy.com/what-is-depression-let-this-animation-with-a-dog-shed-light-on-it?g=2&c=ufb1
Lykke til. :-)