Alle innlegg Sukkerforum

Vi mangler et ord i språket

Vis siste innlegg
(mann 44 år fra Oslo) on. 8 jan. 10:46 Privat melding

Dvs. alle språk er ubegrenset begrensede, men det er ett bestemt ord jeg tenker på akkurat nå - som altså ikke finnes. (Iallefall ikke på norsk.)

Jeg hadde nylig kontakt med ei fra sukker som fortalte meg om sine følelser og sine intensjoner. Det var en troverdig samtale oss imellom over endel dager... Men så forsvant hun. Ikke misforstå; det skjedde på en anstendig måte. Hun ønsket meg "...lykke til videre - du fortjener det beste! :-)" (Og svarte på siste spørsmålet jeg hadde sendt.)

Det skjer natt til idag at jeg ser denne meldingen. Litt senere (imens det fremdeles er mørkt) sitter jeg ved bordet og arbeider på et bilde. Jeg hører på musikk som gjerne oppfattes på folkemunne som melankolsk musikk. Men det er ikke melankoli jeg føler. Jeg er påvirket av nattens melding og musikken, følelsene er der, men jeg er ikke trist.

Over hagen i borettslaget inn i et vindu ser jeg en person som rører seg. Jeg aner ikke hvem det er men slik det visuelt fremstår - som i det ene lyse vindu blant de mørke - føler jeg et slektskap med denne fremmede. Hvem er denne fremmede? Det er jo en av "oss". Jeg kjenner ikke personen men ser meg selv i den. Og tenker at vi er heldige - alle sammen - som har hverandre... enten vi vet det eller ikke. Det er bare via hverandre vi kan føle mening med alt i livet.

Dette ordet som jeg ikke finner springer ut av kjærligheten. Det er i overfladisk betydning melankolsk, men det er vakkert fordi jeg deler det med alt og alle jeg tenker på. Enten jeg vet det eller ikke (!) Ha en fin dag.

Skjult ID med pseudonym forrvirret on. 8 jan. 11:14

Det var vakkert å lese på i lunsjen... Vi mangler ofte de rette ordene for å beskrive akkurat hva vi føler. Kanskje ikke bare ett ord, men flere...?

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 8 jan. 12:17

@nora
:-) Hva skjedde igår kveld? Tenker du på det samme, tro? Altså... jeg synes melankolsk musikk kan være veldig vakkert. Men det er ikke fordi jeg dyrker noe sørgelig. Men heller fordi håpet et så vakkert i det triste. Farger er så vakre i grå omgivelser.

@forvirret
:-) Javisst mangler vi alle slags ord... Alle ord som aldri er skapt. Tenk feks på en bok du har lest: Det inntrykket du sitter igjen med etter denne boken... kunne hypotetisk være definisjonen på et ord.

Skjult ID med pseudonym Statistisk on. 8 jan. 12:27

Håp, kanskje? (Som i å ha tro på, ikke som i å ønske. Håp som kommer fra følelsen av mening og ikke mangel. Om det var forståelig...)

Fint skrevet. Interessant med ord.

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 8 jan. 16:20

En gang for mange mange år siden våknet jeg en morgen og stilte spørsmålet: Er jeg alene på jorden - her og nå - eller ikke? Er alle rundt meg døde? Jeg var ikke redd for å dø, men jeg var livredd for å være eneste gjenlevende på kloden. Måtte sjekke på rommet under meg om de andre lå og sov eller om de var borte (!) Der og da var eneste gang i livet jeg er blitt satt på denne prøven. Idag er jeg overbevist om at vi mennesker - ja, hele universet - er en felles virkelighet.
Jeg har skrevet om lignende før: "Blaff av elskov til alle forbipasserende på Oslo Sentralstasjon." (Ikke daglig kost for meg dette heller, men det kan skje...)
Det er trolig derfor jeg i alder av 41 år ikke er desperat etter å finne en kvinne. Jeg ønsker det selvsagt siden jeg er her, men jeg føler meg ikke ensom selv om jeg er alene. Fordi jeg er ikke alene. Jeg har Gud. I oss.

Skjult ID med pseudonym frøken-o on. 8 jan. 16:25

Vakkert )
..og til ettertanke )

Skjult ID med pseudonym ny her on. 8 jan. 16:50

Jeg er overbevist at ordet er L E N G S E L...
Hva lengter vi etter er en helt annen sak...

(mann 40 år fra Telemark) on. 8 jan. 17:13 Privat melding

Bra skrevet TS. Det finnes faktisk et ord for dette, jeg husker bare ikke hva det er.

Skjult ID med pseudonym Z on. 8 jan. 17:32

Sameksistens?
Indre fellesskap?
Gjenklang?
Medsammensvorne?
Sjelelig?

Nei, jeg finner heller ikke ordet. Jeg kjenner bare følelsen.
Kanskje det i bunn og grunn er nok? Ord er jo ofte så fattige...

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 8 jan. 18:31

Enig med dere angående ordenes fattigdom. Men som jeg skrev over ang hypotetiske "ikke ennå jordisk skapte ord"...: Det er kanskje ubegrenset hva som kan bli til ord. Men hva er egentlig ord? Mener man tidsbaserte/forvandlende språk eller mener man guddommelige "ideer"? (Slik som: "I begynnelsen var ordet, ordet var hos Gud og ordet var Gud.")
Fascinerende å høre alles tanker. Alt fra gjenklang til løk, hehe :-)

Skjult ID med pseudonym frøken-o on. 8 jan. 19:21

-mellommennskelighet- )

(mann 42 år fra Oslo) on. 8 jan. 21:38 Privat melding

Fint observert @tresnitt

Skjult ID med pseudonym Ellan on. 8 jan. 21:39

Arten menneske
Slektskapet i det, fellesskapet, som nevnt. Tilhørighet, som nevnt
Fin tekst, tresnitt:). Jeg leser litt tristhet, erkjennelse, aksept, håp. Blant annet

Skjult ID med pseudonym tresnitt on. 8 jan. 22:31

@Ellan
Erkjennelse, aksept og håp men ikke tristhet, faktisk. Prøver ikke å si at alt er en dans på roser... men det er dette som er nesten mystisk ved det: Jeg kan ikke kalle det sorg. Men skulle det være snev av "melankoli" - skulle noen tårer komme - så er ikke tårene dystre.
God natt :-|

Skjult ID med pseudonym Realista on. 8 jan. 23:14

Noen ganger er ikke ord dekkende nok for hva man føler @tresnitt. For meg hørtes det ut som du opplevde en tilstand av fullstendig harmoni...med deg selv og med omgivelsene dine. Det var nok en veldig fin opplevelse. Du er en kunstner også med ord @tresnitt:).

Skjult ID med pseudonym tresnitt to. 9 jan. 22:02

Hyggelig, Realista.
Du har rett i at det er en form for harmoni. Og idag kom det frem igjen... i helt andre omgivelser. Jeg har vært i begravelse. En slektning døde ganske ung. Det er selvfølgelig trist, men begravelsessermonien var aldeles skjønn. Her er en av sangene som ble sunget med nydelig spill til.

Å leva, det er å elska det beste di sjel fekk nå;
Å leva, det er i arbeid mot rikare mål å trå.

Å leva, det er i livet å finna det største verd;
Å leva, det er å vinna til sanning i all si ferd.

Å leva, det er å leggja all urett og lygn i grav;
Å leva, det er som havet å spegla Guds himmel av.

Skjult ID med pseudonym ny her to. 9 jan. 22:08

Jeg mener fortsatt at ordet er lengsel. Men hva lengter du etter er det helt annet spørsmål...

Skjult ID med pseudonym tresnitt to. 9 jan. 22:11

Det rommer mer enn lengsel :-)
Har også feks med samhold å gjøre.

Skjult ID med pseudonym ny her to. 9 jan. 22:15

Altså lengsel etter samhold?? Eller etter soulmate? Uansett blir det lengsel, uansett...........

Skjult ID med pseudonym ny her to. 9 jan. 22:26

Foreksempel, @nora

Skjult ID med pseudonym tresnitt to. 9 jan. 22:29

Du er absolutt ikke på galt spor, nora. Det har noe med det å gjøre.

Men som noen har sagt overfor: Man trenger ikke nødvendigvis ord til alt. Takk for alle svar.

Skjult ID med pseudonym Realista to. 9 jan. 22:30

Det er en veldig fin sang @tresnitt:) Det er så mye visdom i de ordene, synes jeg. Man skjønner det kanskje først når man smakt litt på medgang og motgang i livet. Mulig du denne omtalte kvelden hadde kontakt med Harmonia fra gresk mytologi (datter av Afrodite og Aries). Hun var jo en av de som var mor til til de kjente musene. Og en muse kan jo være en sentral kilde til inspirasjon i et kunstnerliv;)

Skjult ID med pseudonym tresnitt to. 9 jan. 22:34

Du får sagt det du :-)

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 03:58 Privat melding

Hei alle. Frem med denne tråden igjen fordi jeg er så glad. Jeg har lyst til å dele hverandres gleder. Jeg kan ikke prate FOR andre, men jeg kan prate følelsmessig gjennom andre. Vi er da mennesker. Det er natt for emosjonell musikk. Sterke saker. Nydelig alene. Samtidig som jeg ikke er alene. ...Om jeg så lå enslig i et telt langt inne i skogen... Alt annet enn ensomt. Hvorfor er musikken så vakker?

Men hvis bare jeg og ingen andre fantes ville all musikalsk skjønnhet og mening være helt borte. Vi elsker våre lengsler/håp. Jeg opplever det å elske og hate musikk som former for déjá-vus.
_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _
https://www.youtube.com/watch?v=tv5JbY60leY&list=RDtv5JbY60leY&index=1
¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨ ¨¨
Imens jeg hører kommer disse ordene:
Elsker, nyter nuet, arbeider, synger fargede toner, gir tid, holder av, stiger inn, trøster, gråter, ler, hyler, hviler, klatrer, svever, flyver, det er mykt og sterkt, samarbeid, elskov, ekstase, minner, hjelp, apokalypse, spøkelser, vind, flammer.......... En av sangene 'ér' en kvinne herifra som jeg skrev med tidligere. Hun (du) er nok ikke her nå. Det er rart. Jeg traff henne aldri. Håper hun har det godt. Men ikke bare henne. Når man har det så godt selv så ønsker alle andre å ha det godt. Bønnenatt. -En tåre for de to musikerne som ikke lever her idag. Drøm godt.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 04:07

Jeg har ikke sett denne tråden. Fint at du tok den fram igjen. Som allerede nevnt finnes det ikke enkeltord for alt. Jeg tror du følte på en slags ambivalens som fikk deg litt ut av din vante balanse. En kombinasjon av det triste og det gode, lengsel eller ensomhet og samtidig økt bevissthet om fellesskap og tilhørighet.

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 04:18 Privat melding

Hei EnBraFyr :-) Ord for alt, nei? Vi har nesten ikke ord for noe som helst!
Men skjønner du det jeg snakker om når jeg sier at tom ensomhetstilstand (selv om ikke jeg er i det nå) sier ikke nødvendigvis noe om lykke eller ikke lykke. Forstå meg rett: VIRKELIG ensomhet er forferdelig. Men ikke nødvendigvis slik ordet ofte brukes. Du har det bra?

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 04:32

Mye av det følelsesmessig udefinerbare er en form for ambivalens, som jo i seg selv er en ubalanse som kan være fascinerende. Man preges jo kontinuerlig av det mellommenneskelige i kombinasjon med andre sanseinntrykk. Når dét er sagt er jeg ikke opptatt av å sette ord på hvordan jeg selv (eller andre) har det, men jeg reflekterer over det.

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 04:38 Privat melding

Håper du elsker natten.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 04:39

Det har jeg alltid gjort.

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 04:55 Privat melding

Vil du være med å sende noen gode tanker til noen?
Noen du eller jeg kjenner eller noen i verden vi vet har det vondt?

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 05:07

Ja, hvis du går med på å holde hender og synge Kum ba yah stille, med øynene lukket. Hvem skal vi sende tanker til?

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 05:14 Privat melding

Ok det kan vi gjøre. Men først: Hva betyr Kum ba yah? (Det er forresten naturlig for meg med åpne øyne i bønnetilstand :-)
Tenk på mitt afrikanske fadderbarn Adele. Har litt dårlig samvittighet fordi det er lenge siden jeg har skrevet til henne.

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 05:17 Privat melding

(Det er ikke så nøye hva det betyr. Jeg bryr meg ikke om ord i bønn.) 5 min sammen nå.

Skjult ID med pseudonym EnBraFyr fr. 30 jan. 05:25

Det betyr noe sånt som "kom innom her", men den norske oversettelsen er "vær meg nær". La oss tenke gode tanker. Et eksempel til etterfølgelse for våre medmennesker her på forumet.

(mann 44 år fra Oslo) fr. 30 jan. 05:27 Privat melding

Veldig fint altså.

Skjult ID med pseudonym EiKvinne fr. 30 jan. 15:38

For meg betyr det "Bli hos meg", hva det enn bety...

Herlig lesing! @@tresnitt og EnBraFyr :-)
Synd dere er for unge for meg:-(

Skjult ID med pseudonym Z fr. 30 jan. 15:46

Egentlig en fin salme det, O bli hos meg. Så får man selv definere hvem "Gud", "Fader" eller "du" er....

1. O, bli hos meg! Nå er det aftentid,
og natten kommer, dvel, o Herre blid!
Når annen hjelp blir støv og duger ei,
du hjelpeløses hjelper, bli hos meg!

2. Snart svinner livets dag, det kvelder fort,
og jordens lys alt mørkner og går bort.
Forandrings skygge følger tro min vei,
o, du som ei forandres, bli hos meg!

3. Stå du meg nær hver time og hver stund,
for ingen makt kan fjerne sikker grunn.
Må jeg for alltid holde meg til deg,
i storm og stille, Herre, bli hos meg!

Skjult ID med pseudonym sneike fr. 30 jan. 17:01

Minner meg om Bukowskis 'Nirvana' dette.

Skjult ID med pseudonym Z fr. 30 jan. 17:06

Nirvana må da være greie saker? ;-)

Skjult ID med pseudonym Z fr. 30 jan. 17:42

Jeg kjenner meg ikke igjen i ordet lengsel når jeg har denne følelsen. For meg føles det liksom som en pallett av stille overveldelse, deilig ro, forunderlig kontakt med egne følelser, opplevelsen av samhold midt i aleneheten, roen nattestillheten gir meg, streif av lykke og en knivsodd tristesse, ikke nødvendigvis av tristhet, men også av en slags takknemlighet, en slags kjærlighet til det rundt meg og en slags...glede.

Men et ord for det? Nei.....det finner jeg ikke :-)

Skjult ID med pseudonym Mundilfare fr. 30 jan. 19:12

Når jeg leste det så tenkte jeg på "empakoli".... en miks av empati, føle andres følelser, være tilstede, mens man også kjenner litt på det triste, eller stemningen, uten at det er trist...

Personlig liker jeg melankoli. Jeg er på ingen måte en trist person, og er kjent for å alltid være blid. Jeg er en lykkelig person, og en fornøyd person, men det å sette seg ned for å kjenne litt på melankolien og "dra meg ned" igjennom musikk, det er bare fint. Jeg er egentlig glad i følelser også de triste.

Skjult ID med pseudonym sneike fr. 30 jan. 20:38

http://vimeo.com/54754006

(mann 44 år fra Oslo) lø. 31 jan. 16:33 Privat melding

@EiKvinne
Lykke til på søkenen. Hva angår leting etter kvinnen har jeg selv nesten stoppet opp. Det får bare skje det som skjer. Jeg er lykkelig uansett, og ønsker deg det samme.

Jeg så den skildringen, @sneike. Veldig flott altså. Sterke saker. For øvrig enig med en av kommentarene under: Han hadde ikke trengt å ha en sigarett i hånden. Sigaretter hører liksom ikke til der...? ;)

Vakker salme, Z. Jeg kjenner ikke melodien.
Hvis det er lignende følelser vi snakker om: Det er ikke lengsel jeg snakker om når man ér i det, da er man jo der. Men jeg er ikke alltid der. Og déjá-vu-opplevelser kan jo dreie om absolutt hva som helst og i alle trinn.

@Mundifare
Skjønner hva du mener med å like melankoli. Men jeg har inntrykk av at mange forbinder melankoli med sorg. Ei jeg pratet med synes jeg beskrev det på en god måte: Glad tristhet. Altså noe helt annet enn trist glede. (Hva nå det måtte være.)

@Mann26
Du skriver 'magnetisk nysgjerrig på hvem andre mennesker er'. Joda, absolutt, og hva kommer denne magnetismen av? Det må flere parter til for at magneter skal tiltrekkes hverandre. Jeg tenker at både magneter og mennesker og alt mulig tiltrekkes hverandre. GILTNEGE ;-) Usynlig/usanselig fellesskap.

(mann 34 år fra Oslo) lø. 31 jan. 17:08 Privat melding

Jeg opplever denne følelsen du beskriver i første posten som en tilhørighet, tilhørighet til hverandre og til ingen. Følelsen av at vi alle er individuelle mennesker med skjebner, humor, følelser og tanker, så like med så ulike i tilnærmingen til hverandre. Det er absolutt noe melankolsk over det og, som mange andre her sier, melankoli trenger ikke å være negativt.

Det var en fin post med en god beskrivelse.

(mann 44 år fra Oslo) lø. 31 jan. 17:27 Privat melding

@Chris
Ja, den øverste har noe melankolsk i seg. Men det er også helt andre ting som er vanskelig å definere siden det ikke er utformet ord for det. Angående det du sier 'tilhørighet til hverandre og til ingen'... Ja, skjønner hva du mener. Startet gjennomgang og diskusjon igår med venner om Mahatma Ghandis bokverk Vi Er Alle Søsken. Han mente at å finne sannheten til det guddommelige skjer på like mange forskjellige måter som det finnes mennesker. Det mener jeg også. Men han påpekte også at det måtte skje i 'det indre'. Og for øvrig... når det skjer i det indre så skjer det også utenfor i praksis via handlinger og levesett :-)

Skjult ID med pseudonym MrAl lø. 31 jan. 18:49

@Z Hva med ordet "sinnsro"?

Skjult ID med pseudonym Z sø. 1 feb. 00:10

Her har du en instrumentalversjon så du får hørt melodien, tresnitt :-)

Sinnsro forbinder jeg mer med en slags hviletilstand.
Det er mer enn det. Det er mer en oppfylt følelse for meg....
Men oppfylt sinnsroglede? ;-)

Skjult ID med pseudonym sneike sø. 1 feb. 08:21

vedr 'nirvana' så mente jeg at muligens du var i tilstand som er nærmest umulig å dele med en annen, samtidig som du føler en tilhørighet med alle. Hvert ord man bruker bærer med seg sin betydning, betydning vil forbli en subjektiv forståelse men om man deler forståelse ksn det inutitivt kjennes og da er er ikke ord en nødvendighet.

(mann 44 år fra Oslo) ma. 2 feb. 05:44 Privat melding

@sneike
Det som står her var ikke nirvana. Men jeg vet ikke hva nirvana er. Det er jo umulig for oss vanlige mennesker å vite. Men de som en gang i livet har erfart et glimt av dét vet at vi ikke vet at vi egentlig vet det. Og de som ikke har vært 'der' vet ikke at de egentlig vet (og alltid har visst) det. Det er iallefall min måte å si det på :-}