Alle innlegg Sukkerforum

Når kjærligheten uteblir

Vis siste innlegg
Skjult ID med pseudonym wondering sø. 31 aug. 23:05

Leste en kronikk i Dagbladet der forfatteren, en kvinne i slutten av 30-årene, fortalte bakgrunnen for at hun valgte å få barn på egenhånd. Bl.a. skrev hun:

"Jeg har alltid håpet, men aldri trodd på, at jeg ville treffe en mann. Derfor skaffer jeg meg nå barn på egenhånd. Jeg har vært i utallige diskusjoner om livssituasjon. De fleste av mine venninner sier alltid «jo, men du treffer selvsagt noen»! Mens jeg standhaftig parerer med at jeg håper jo det, men det gjenstår å se. Jeg tviler sterkt på om jeg faktisk treffer noen jeg tror jeg kan klare å leve med resten av livet. Og ikke minst - noen som kan holde ut med meg. Det finnes en singelstatistikk, og det kan jo godt hende at jeg er en av dem som er skjebnebestemt til å opprettholde statistikken? Jeg ser ofte det hvite i øynene på venninnene mine når jeg lanserer denne teorien. De har ikke tenkt over denne sjokkerende muligheten. "
(Hele kronikken finnes på http://www.dagbladet.no/kultur/2008/08/30/545245.html)

Selv mener jeg ikke lykken er betinget av barn, men jeg tror det kan være starten på en demografisk endring; flere single, ressurssterke alenemødre med donorbarn, flere menn uten barn, og en haug med mennesker som forbli single gjennom livet.

Er det noen her som tenker det samme?
Synes det er så mange (ikke bare på nettet) som virker så sikre på at en dag står Han/Hun der bare, i all sin perfeksjon.
Men det kan jo være man da venter på tidenes blåmandag når man en dag våkner gammel og grå og skjønner at veldig mye av det man ville dele med en kjær er forbi?

Og hva er best hvis man ønsker familie/barn; å settle for en partner less than perfect, eller vurdere denne muligheten (for oss som har en livmor)?

Skjult ID ma. 1 sep. 12:05

Like greit fortsette den anonyme trenden.

Selv uten livmor er det gode muligheter for å få barn på egenhånd. I noen land er eggdonasjon og surrogatmødre mulig. Som mann så kan en få de barna en ønsker, kostnaden for prosessen er som en ikke alt for ny bruktbil.

Spørsmålet blir da om det er det en ønsker. Jeg mener at barn er noe en er to om. Ikke dermed sagt at en ikke kan ha en lykkelig barndom med kun mor, jeg hadde det selv.

Skjult ID med pseudonym Single ma. 1 sep. 18:17

Er du mann eller dame du som har lagt inn denne tråden? Jeg synes ikke det er så rart at denne kvinnen ønsker å få barn selv om hun ikke har en partner. Selv begynner jeg dramatisk å gå mot den kritiske grensen jeg også. Man bør kunne respektere at det ligger i vår natur å ønske å få barn- og det er faktisk ikke alle som greier å finne seg en partner før det er for sent å kunne få barn. ...Så jeg støtter denne kvinnen i alle fall.

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ma. 1 sep. 19:10

@ Single. Med mindre menn har begynt å få livmor, er TS kvinne. :-)

At et barn skal bøte på egen ensomhet, blir for meg feil. Jeg sa ikke feil for alle andre, men for meg lyder det ikke riktig. Har ikke voldsom sympati for denne tankegangen... Når en barnløs kvinne som har levd herrens glade dager, og vært på ALLE fester (som hun sier), oppdager klokka tikke litt sent.... vel.. .. Hun sier rett ut at hun vil ha barn på egnhånd, fordi det er få igjen av sex og singeliv-gjengen hennes, og fordi hun har mer lyst på barn enn på mann... Det får hun jo stå for selv. Hun innrømmer faktisk dårlig samvittighet overfor barnet når hun gjør det på denne måten. Men velger å tenke mest på seg selv og sine behov. Henne om det.

Men for all del- det er ikke vanskelig å forstå henne. Og hun blir sikkert en god mor. Ingen skal si at barnet ikke er ønsket i alle fall...

Skjult ID ti. 2 sep. 00:53

Hun virker veldig egosentrisk, tenker kun på egne behov. Men hun skal føde et liv til verden, har hun virkelig tenkt nøye gjennom det?
Tror ikke det. Et barn skal ha to foreldre, ikke en ego som tror en kan alt.
Når barnet vokser opp så, er hun jo avhengig av hjelp til forskjellige ting. Har hun tenkt gjennom det, hvordan de hverdagslige ting skal løses. Et liv kan faktisk leves uten barn og.
Virkeligheten kommer for en dag for henne og.

Skjult ID ti. 2 sep. 08:08

Denne debatten begynte i Aftenposten i juli. Her er lenken til det innlegget jeg syntes var mest tankevekkende:

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article2599484.ece

Skjult ID med pseudonym Organ ti. 2 sep. 11:50

Et tips til denne kvinnen fra meg er å få seg en valp! ( Nei, jeg kødder ikke...)

Jeg har sittet med eneansvar for en liten tass de siste ukene og må si at det har vært en øyeåpner. Jeg hadde lest meg opp og snakket med erfarne hunde-folk på forhånd, likevel kom det som et sjokk at jeg ikke kan slappe av et sekund. Det er veldig givende men oppleves litt fengslende til tider. Om den omtalte kvinnen ikke takler dette bør hun droppe å bli mor alene, synes jeg.

Ellers, som vanlig, støtter jeg Lilleulv`s innlegg.

Skjult ID med pseudonym wondering ti. 2 sep. 16:17

Glemte å skrive pseudonym-navn, men jeg la inn tråden og er kvinne og på denne kvinnens alder og barnløs.

Jeg er enig med single.

Videre, jeg oppfatter også at kvinnen det er snakk om har vært på let - hun har ikke festet for å bare feste - men også håpet at hun vil treffe en underveis. Men i motsetning til henne har jeg aldri visst at jeg vil bli mor. Imidlertid merker jeg presset, hele samfunnet virker innrettet på barnefamilier, det er fellesnevner for omgangskrets, utgangspunkt for aktiviteter med venner, det danenr basis for jobbsamtaler, og uskrevne regler (hvem som kan ta vinterferier da og da, har aksept /forståelse for å gå kl 17 versus ikke aksept etc). Jeg er rett og slett møkklei, og selv om jeg ser at det virker koselig og givende med barn også, blir jeg abre trassig.

Men det har likevel gjort at jeg har svalgt unna kameler og virkelig prøvd å date fyrer som egentlig blir helt feil for meg, fordi jeg føler på dette med å være utenfor og at jeg bør vel komme i gang jeg også. Inntil det - gjennom lesbiske vennepar som fikk barn - gikk opp for meg at hvis instinktet tar helt overhånd og lengeselen etter barn blir sterk nok (kan ikke forestille meg at det skjer men...), så er dette faktisk en løsning - fremfor å settle for et forhold på helt gale premisser. Og da lettet tidspresset for å komme seg inn i et forhold. Den biologsiek klokken blir ikke et press for å få type - jeg trenger ikke hvis jeg blir verpesyk nok rekruttere en kjæreste for å få barn, jeg har utstyret i orden og kan skaffe meg selv.

Lilleulv,
tror du ikke mange par gjør det av samme grunn; for å være del av et fellesskap / ikke være utenfor -som egentlig er det samme som ensomhet? Det virker slik når jeg ser på vennekretsen. Noen har oppriktig lyst på barn og setter det hele i gang, så komme de som kjeder seg litt og egentlig gjør som foreldrene gjorde, og fordi det er noe "man jo gjør etter at man har giftet seg" og så kommer de som egentlig ikke følte det var viktig - til de oppdaget at de ikke har noen barnløse vennepår igjen og ferier, nyttårsaftener etc med venner uansett blir på barneforeldrepremsiser. Og da biter de i gresset de også, særlig om den ene parten er mer klar enn den andre. Det er ikke så mange godtatte argumenter for par som velger bort barn; så hvorfor skal det da være så naturlig at en enkeltindivid skal føle det greit å velge det bort? Jeg tror driveren for å ønske seg barn er mye den samme enten man er par eller ikke.

Skjult ID med pseudonym Aargh! ti. 2 sep. 20:57

Aaaaaaaaaaaargh!

Jeg mener at verden er allerede overbefolket og hvis kjærligheten uteblir kan det grunnlag for dette... Da synes jeg det er sinnsykt egoistiskt og selvsentrert å bringe et barn til verden på egenhånd. Dette er ikke for barnets beste men ens egen oppfyllelse av drøm/ønske hva det måtte være.

En overbefolket verden skaper hungersnød, krig osv... Jeg synes man måtte ta "lappen" på barn! Du MÅ bestå en test laget av flere smarte folk som setter dine livskvaliteter på prøve for å se om du først og fremst i det hele tatt er egnet for å ta vare på et barn... For det er det mange her i verden som IKKE er!

Skjult ID med pseudonym Lilleulv ti. 2 sep. 22:10

wondering,

Det er sikkert mange par, både kristne, bønder, statsansatte og kongelige som har alle mulige motiver (eller mangel på motiver) for å få barn....

Som jeg skrev: Jeg har ingen problemer med å forstå dette. Du har nok rett i at driveren for å ønske seg barn enten man er par eller singel er den samme for mange. Det jeg reagerer på at er at noen må ha med seg alt uten å se at det har en pris. Når festing står på dagsorden til man er 40, mener jeg det er en kalkulert risiko for at man ikke får barn. Det at det er teknisk mulig på egenhånd, slik at man KAN få med seg alt. betyr ikke at det er best for barnet. Det er nok mange som har valgt /blitt værende hos en litt "less than perfect" partner nettopp for å ha mulighten til å ha barn sammen. Jeg tror at det er en fordel for barnet, fordi det er viktig å vite mest mulig om sitt opphav. Og jeg tror det generelt er en fordel å være to om ansvaret, om mulig.

Når det er sagt: Jeg er ingen fagperson som har noe med å mene så mye om hvilke barn som lider overlast og ikke. Men jeg håper i alle fall at de som vil ha barn alene vet mye om hva det innebærer, at det er en oppbygget uforløst morskjærlighet som ligger til grunn og at det ikke primært handler om hvem som står bakerst i køen når ferielista settes opp...

Skjult ID med pseudonym wondering on. 3 sep. 17:55

Men Lilleulv,
synes du skriver ganske fornuftig til vanlig, men her synes jeg du er veldig forutinntatt.
Hvem har sagt at "festing sto på dagsordenen" som om det var det hun prioriterte? Jeg kjenner meg nemlig igjen i det hun skriver, men det har aldri vært slik at jeg har valgt bort kjæreste og evt mann og barn fordi jeg vil feste. Det har vært en måte å treffe kjærester på!

Hun skriver jo at hun hele tiden har håpet å treffe noen, jeg leser det som at hun har vært på leit: Og gjort det man gjør når man ikke har noen hjemme - er ute blant folk, og bruker friheten til det den kan brukes til - selv om det egentlig ikke er førstevalget, for førstevalget (rolige koselige hjemmekvelder med selskap) er ikke tilgjengelig før man har fått kjæreste.
Hadde det vært mer legitimt å få barn om hun hadde sittet hjemme og strikket i sin singletilværelse? For da hadde hun jo ikke "utnyttet" sin barnløse tilværelse. Men i alle fall vært sikker på å ikke treffe noen.
Jeg tror budskapet ditt heller kan sendes til endel av prøverørsparene som har ventet lenge - for de har jo hatt alt på plass til å sette i gang når de vil, det har jo ikke denne kvinnen hatt (Selv om jeg ikke synes man har rett til å dømme parene heller).

Og ang det å velge bort noe; selv synes jeg det er mange foreldre - ikke bare single - som heller ikke innser at det å få barn betyr å velge bort noe. De klager på tidsklemma, men de kan jo ikke forvente å ha like mye tid til seg selv som før, og feks ha tipptopp karriereutvikling, få med seg de kule feriene, ha med seg unger på alle mulige kaféer (for det er vel ikke for barnas skyld man sitter der, de kjeder seg jo - og forvente like mye tid til seg selv).

Jeg kjenner ikke caset til den omtalte kvinnen i detalj. Selv har jeg problemer med at et barn ikke kan få vite sinf ars identiftet 8selv om det visstnok er en mulighet og donorer forplikter seg til minst ett møte med sitt avkom). Men jeg synes det er ille hvis man autmotiask slutter at barnløse single opp i 30-årene er det fordi de gjorde det man ofte gjør når man er alene; går ut for å være sosial. Og kanskje treffe den ene..

Skjult ID med pseudonym sweetchili on. 3 sep. 18:20

Tror absolutt at det blir flere donorbarn fremover, surrogatbarn er også kommet på dagsordenen.

Kan ikke si at jeg applauderer utviklingen, kan heller ikke si 100% sikkert at jeg ikke vil vurdere muligheten som nødløsning hvis jeg er barnløs og singel når overgangsalderen virkelig begynner å true. Jeg visst fra jeg var liten at jeg har lyst til å bli mor, og det ville være veldig vanskelig å leve med barnløshet resten av livet.

En familiesetting sammen med en partner er absolutt førstevalg, men det er jo ikke slik at mitt fremtidige donorbarn kan komme til et ektepar på 28 i stedet. Alternativet for donorbarnet er å ikke bli til, og selv om jeg på ingen måte vil bagatellisere at det kan være vanskelig å ikke kjenne hele sitt biologiske opphav, så tror jeg kanskje at det ikke er så mange donorbarn som opplever at forelderen de mangler er et større savn enn gleden over alt de har fått av familie, tilhørighet, at de har fått livet.

Om kvinner heller bør settle for less, som Lilleulv kaller det, er jeg usikker på. Kjenner til kvinner som har blitt i forhold fordi klokken tikker og de ikke vet når de neste gang har et etablert forhold, men hvor lenge de vil fortsette forholdet etter at barnedrømmen er oppfylt, vil tiden vise. Barnet vinner på å ha kjent og sannsynligvis engasjert far, far synes kanskje på sin side at det hadde vært mer redelig om hun benyttet en frivillig donor enn en samboer som var i god tro på at han selv også var ønsket i den fremtidige familien.

Kvinner har fått barn alene alltid, det nye er at sæden kan kjøpes med penger i stedet for å lure intetanende mann, og uten at mannen har en lovbestemt rolle i oppveksten. I alle tilfeller er det barnet som betaler den største prisen. Å få livet i gave med alt det innebærer, er også en størrelse i det regnskapet, selv om betingelsene ikke er optimale.

Skjult ID on. 3 sep. 18:21

egoistiske desillusjonerte møkkakjerring og stakkars unge

Skjult ID med pseudonym sweetchili on. 3 sep. 18:31

Skjult ID, hvorfor kaller du henne desillusjonert? Når tiden renner ut er det handling som skal til hvis man skal få et barn, ikke illusjoner om at en partner, som også vil ha barn med en gang, er rett rundt hjørnet.

Skjult ID med pseudonym Skjult ID on. 3 sep. 18:35

det at hun bare MÅ få seg en unge uavhengig av konsekvensene for barnet er desillusjonert. Åh nei! klokka mi renner ut, må få spretta ut en unge så jeg kan føle meg vellykket!!§!!!§"§

Skjult ID med pseudonym sweetchili on. 3 sep. 19:06

Mener du at det er bedre å ikke bli til, enn å bli til uten en kjent far?

Mulig noen får barn for å føle seg vellykket, men jeg tror de fleste har andre tanker bak avgjørelsen.

Skjult ID med pseudonym Skjult ID on. 3 sep. 19:08

om barnet får kun far eller kun mor var ikke poenget mitt, ungen kan komme greit utav det han eller ikke, jeg kommer fra kun mor, greia her er jo den kjerringa som driter i alt annet bare hun får seg en unge!

Skjult ID med pseudonym sweetchili on. 3 sep. 19:13

Gjør hun det?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv on. 3 sep. 21:08

Hei igjen, wondering.
Du spør: "hvem har sagt at festing sto på dagsorden"?

Jeg siterer fra artikkelen:
"NÅR MAN RETT OG SLETT har vært på alle festene, møtt alle mennene, drukket all vinen, vært på alle reisene. Når man finner ut at livet man har levd de siste 10 årene føles som en repetisjon. At man ikke kommer noen vei. At man rett og slett er lei av livet sitt.... " og videre: " Sex og singelliv er lett og ukomplisert når man er mange i samme situasjon. Det blir verre når de likesinnende kommer i seriøse forhold".

Det høres det for meg som hun ønsker barn fordi alle andre har fått barn, og fordi det er begrenset morsomt å feste alene og stille opp for andre hele tiden.. men at dersom vennene ikke hadde fått barn, hadde det kanskje ikke vært noe stort poeng for henne heller... Men jeg kjenner henne ikke, og skal ikke analysere henne i hjel. Får bare et inntrykk at av hun så gjerne vil ha alt!

Og hvem vil ikke det? Vi vil jo alle helst ha med oss alt? Uten å betale noen pris. Og det er som du er inne på: Mange par velger å få barn uten å ville fire på noe av det de pleier å gjøre.... Man vil rett og slett ha alt - singel eller ikke - og helst samtidig med venner osv! Nå er det utelukkende for barnets del at jeg mener dette er en uheldig måte å gå fram på. En baby kan sikkert tilføre henne veldig mye. Men for barnets del tror jeg mange kvinner undervuderer fars rolle. Jeg tror at i mange tilfeller er en "less than perfect" mann og far bedre enn ingen far - FOR BARNET vel og merke, (Men ikke så ofte for kvinnen! Hun klarer seg jo godt som singel..) Men fasiten på disse tingene har jeg ikke...

Jeg skal være veldig forsiktig med å dømme noen for deres valg. Kvinner har, som sweetchili sier, valgt å få barn alene i lang tid uten at barnet nødvendigvis har kjent faren sin - og bare så det er sagt: Jeg synes ikke det er noe bedre... Tvert i mot. For da er det en uvitende far som blir snytt for noe der ute...

Har man gått til det skrittet og kjøpt seg sæd, så kan barnet i det minste anta at det var sterkt ønsket og ikke var resultat av en kvelds innskytelse. Ønsker alle som vurderer dette lykke til! Men mitt tips er: Skyldes ønsket mest trass og frustrasjoner rundt ferielista, så ta det opp med sjefen i stedet! :-)

Skjult ID med pseudonym wondering to. 4 sep. 17:46

Lilleulv,
hun skriver også at hun alltid har visst at hun har ønsket seg et barn.
Angt livstilen kunne også jeg forumlert meg slik - vært på alle festene, møtt alle mennene, drukket all vinen, vært på alle reisene. Og hele tiden vært på utkikk. For hva er det man gjør på fest, med menn, med vin? Man flirter og sjekker.
Men mennene har ikke vært single, eller ikke trofaste, ikke seriøse, eller de har vært ferdige med barn, eller bodd i utlandet.
Og nettopp fordi man har vært overalt, gjort alt sosialt, og møtt mange mennesker i en sjekkesetting, føler man at man kanskje er skjebnebestemt å være single.
Det hadde vært noe annet om man dedikerer seg til studier, karriere, eller som værpost på Svalbard, da har man jo valgt bort settinger der man treffer noen. Men det virker som du glemmer at en slik livsstil som regel er forbundet med leting etter en partner, og at så lenge den partneren ikke er der, er det ikke noe man velger bort - for valget er der ikke. Mern for å få det, ja, da går man ut og "fester". Og jeg er så lei av det at du kan ikke tro det, men hva hjelper det å sitte hjemme - da treffer man jo ingen. Og klokken tikker.

Jeg synes fordømming av denne kvinnen er like ille som å klandre alle skilte foreldre for at de utsatte barna for skilsmisse.
De har sikkert fått høre "Hvis man først har fått barn, bør man jo holde sammen og barna har ikke godt av å måtte pendel mellom to hjem, måtte forholde seg til nye kjærester etc.." Men hvem kan vite det?
Og det er nok av dem som har fått barn uten at det var planlagt, er det noe bedre?

Akkurat det med å dømme på forhånd og si hva som er akseptabelt og ikke av andres valg mht barn og familie synes jeg ingen har rett til, fordi man aldri kjenner hele situasjonen og hele personen.

Skjult ID med pseudonym Le hingsty to. 4 sep. 18:54

Lilleulv og wondering...

eller kanskje koke påstanden ned til..
"å se seg selv i speilet og muligens utvide sitt jaktmarked en smule og ikke bare fremstå best i klassen blant sin krets..
inget individ skal godta å bli overkjørt og godta såkalte dårlige partnere men..øverste hylle kan være vanskelig å nå..
så slipper man kanskje å ønske seg barn etter fyllte 40 år.."..eller..

Skjult ID to. 4 sep. 20:08

Er det en menneskerett å få barn? Hvorfor kan en bare ikke godta situasjonen slik den er, det er mange andre ting i livet å gjøre enn å bruke den på barn.
Eller legg litt mer flid i det å få et forhold til å fungere. Det er jo tross alt to egoer som skal passe sammen.

Skjult ID med pseudonym sweetchili to. 4 sep. 20:21

@ Skjult ID:

Det er klart det ikke er en menneskerett å få barn.

Men det finnes heller ingen kriterier for å få lage barn, kun et barnevern som overtar hvis man er hårreisende dårlig på å gi omsorg til barnet.

Denne damen har kjøpt assistanse fra privatklinikk for å lage barnet, og det kan man legge begrensninger på til en viss grad, slik vi faktisk har gjort i Norge. Men vi kan ikke kontrollere det, uten å innføre reiseforbud for kvinner i fruktbar alder. Og går hun på byen i stedet, er det null muligheter til å begrense produksjonen.

Hun mener hun kan gi barnet et godt liv. Hvorfor skal hun da avstå fra å lage det? Er det så opplest og vedtatt at et liv med bare en forelder ikke er verdt å leve?

Skjult ID med pseudonym Nuts to. 4 sep. 20:28

Nå er det jo mange samboere/ektepar som aldri skulle hatt barn pga av både det ene og det andre, men det er jo ingenting som kan hindre "sånne" i å få barn...selv om barna får en forferdelig oppvekst!! Syns derfor det er helt ok at en som er singel gjør et gjennomtenkt valg og får barn alene. Barnet er i hvertfall ønsket og blir tatt vare på.

Skjult ID to. 4 sep. 20:37

Dette er mer et bevisst valg fra hennes side som hun har tenkt gjennom. Og hun burde heller lagt seg mer i selen for å få et forhold til å fungere enn å reise til en klinikk.

Forsvarer heller ikke det å dra på byen for å finne seg en for en kort stund og bli gravis med. Like uansvarlig det.

Kun par skulle hatt adgang til slike klinikker. Litt bastant her, men det handler om en person her som blir født og ikke har noe valg.

Garantert at den kommer til å få mange bemerkninger grunnet morens valg en gang i tiden.

Alle barn har rett til to foreldre, ikke bare en. Hva som evt kan skje i etterkant, etter at en blitt forelder blir en helt annen sak.

Skjult ID med pseudonym Nuts to. 4 sep. 20:45

barn som blir født med to foreldre har vel heller ikke noe valg...eller er det noe jeg har gått glipp av??! ;-)

Skjult ID to. 4 sep. 20:50

Nei, mange foreldre burde ikke hatt barn.

Men barnet blir før eller siden lidende av denne egogjerningen. Selv om det er ønsket vokser barnet opp med en forelder, og det er ikke gunstig for noe barn.

Skjult ID med pseudonym Single to. 4 sep. 21:00

Altså. Det er jo faktisk slik at det ligger i vår natur å ønske å få barn,- å formere seg. Jeg synes at enkelte av de usaklige innleggene kunne vi ha blitt spart for. Når man selv er single og nærmer seg 40..ja da synes jeg at man kan uttale seg om hvordan det føles å ønske å få barn. Men, så lenge man selv ikke er i samme situasjon så bør man prøve å være mer forståelsesfull. Denne damen har jo forsøkt det hun kunne for å treffe en mann og i en alder av 35 (vel?) så har hun ikke funnet ham, men ønsker seg et barn. Jeg synes absolutt ikke at det er mer merkelig enn at folk flest får barn...skal man nå gå rundt å se rart på dem da? Det ble nevnt noe om eggdonasjon her? Men, både adopsjon og eggdonasjon og inseminasjon krever at man er i et stabiilt forhold...og det er ikke den damen som kronikken handlet om. Vet ikke helt om hun har blitt gravid og hvordan? I såfall?

Skjult ID med pseudonym Smily to. 4 sep. 21:00

Ingen er sikkre på at den rette plutselig en dag dukker opp .. men man må få lov til å håpe og tro at det skjer :o).

Jeg kan tenke meg at pga utviklingen med sædbanker og kjøp av egg, suregatmor o.l vil det nok være fler som for barn utenom forhold ..
Jeg mener at alle barn fortjener å vite hvem de kommer fra .. hvem som er foreldrene.

Skjult ID med pseudonym sweetchili to. 4 sep. 21:02

Kan noen som ønsker de ikke var født fordi de mangler kjennskap til en av foreldrene sine, melde seg?

Barna som har homofil norsk far og utenlandsk surrogatmor, burde vi gi dem dødshjelp før de blir store nok til å skjønne at det potensielt fantes noe mer enn den pappaen de kjenner?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv to. 4 sep. 22:01

wondering.
Du skriver godt, og jeg ser at festing og party-life kanskje ikke bare er for moro skyld, men også som en bevisst bruk av arene for å finne noen. Og jeg tar selvkritikk for å uttale meg kritisk ang. hva motivene hennes for å barn måtte være. Men jeg tar ikke selvkritikk for å mene at det er en fordel for barnet å kjenne sitt opphav og om mulig ha noe kontakt med faren sin. Det ideelle er selvfølgelig en stor lykkelig og harmonisk familie med barn og foreldre under samme tak. (Den varianten er det nok ikke så mange av her inne...) Også finnes det et utall av andre varianter der man gjør det beste ut av situasjonen. Og som regel går det jo bra. Garantier har man ikke uansett...

sweetchill -
svært få eller ingen vil vel si at de ikke skulle vært født på grunn av sitt opphav, eller manglende kjennskap til det. Det gjelder nok også i barnebyer for foreldreløse barn. Og det gjelder nok også i land der prevensjon og abort er forbudt. Det betyr likevel ikke at det alltid er det beste valget. Der hvor man faktisk har et valg.

Jeg skrev mitt første innlegg at selv om dette blir feil for meg - betyr ikke det at det blir feil for alle andre. Det står jeg ved.

Skjult ID med pseudonym sweetchili to. 4 sep. 22:19

Jeg synes ikke om å lage aleneforeldrebarn for moro skyld, men jeg tror ikke de personene er et hakk mer egoistiske eller selvsentrerte enn dem som har en partner å lage barn med.

Jeg tenker også at et barn av en norsk aleneforelder er priviligert sett i forhold til de fleste barn som fødes i verden. Hvis bare de som kunne tilby en perfekt oppvekst uten mangel av noe skulle unnes å bli foreldre, hadde det ikke vært så mange barn i verden. Barn og den perfekte barndom har blitt så hellig at enkelte foreldre ikke engang tør å få barn nummer to fordi deres lille skatt da må dele oppmerksomheten med søsken...

Det beste er en god ting, men jeg stiller spørsmål ved hvor stor avstand det er mellom det beste og og det som er godt nok.

Skjult ID to. 4 sep. 23:44

Hvordan er det om man går til sædbanken. Er det helt anonyme givere, eller kan man vite man noe om hvem faren er?
Noen som vet?

Skjult ID med pseudonym Kit to. 4 sep. 23:47

I Norge er det ikke mulig å være anonym lengre. Det er derfor hun tar turen til Danmark.

Skjult ID to. 4 sep. 23:49

Så hun FORTREKKER en celle det ikke er mulig å spore? hmm! Ok. takk for svar

Skjult ID med pseudonym Kit to. 4 sep. 23:52

Det er vel mer det at det har blitt vanskelig å få tak i donorer i Norge etter det ble umulig å være anonym giver.

Skjult ID med pseudonym sweetchili to. 4 sep. 23:56

I Norge kan ikke en singel kvinne få hjelp til assistert befruktning. Det er derfor hun drar til Danmark for å kjøpe de edle dråpene.

Norge krever ekteskap eller samboerskap over en viss varighet, tror et er 2 år. Ingen single og ingen homofile par får.

Skjult ID med pseudonym Kit fr. 5 sep. 00:02

Ja, det er grunnen til at kvinner som ikke oppfyller de norske kravene drar til Danmark. Mitt svar var om det var mulig å være anonym giver i Norge. Det er det ikke. Det er mye dansk sæd som blir brukt i Norge etter lovendringen.

Skjult ID med pseudonym sweetchili fr. 5 sep. 12:53

Det skjønte jeg ikke ut fra hvordan du formulerte deg. Single kan ikke få inseminasjon i Norge. Om de kan velge mellom anonym og sporbar sæd i Danmark eller Finland vet jeg ikke, men de kan i hverffall kjøpe sæd.

Bruker vi dansk sæd i Norge, altså? Det visste jeg ikke. Høres inkonsekvent ut hvis vi fortsetter å lage babyer som ikke kan få navn på faren sin, mens vi bare sørger for at den ukjente far ikke er norsk. Eller får vi navngitt sæd fra utenlandske leverandører?

Skjult ID med pseudonym Kit fr. 5 sep. 16:46

Mulig jeg husker historien feil. At det var lang kø i Norge, så paret reiste til Danmark for å utføre selve inseminasjonen, mens oppfølgningen var her.

Jeg synes selv mitt innlegg 23:52 var klart om donorer, men tydeligvis ikke klart nok

Skjult ID med pseudonym wondering sø. 7 sep. 22:00

I Danmark skal man kunne velge om man vil vite donoerns navn. Donoren forplikter seg til étt møte med sitt barn hvis barnet ønsket det (muligens etter fylte 18). Så kan man jo diskutere hva som er best, jeg ville nok valgt det. Forøvrig er det også slik at hver donor ikke skal få mer enn seks avkom (tror jeg det var) for å begrense sannsynligheten for at disse treffer hverandre og uvitende får barn med itt biologiske halvsøsken uten å vite det.

Jeg har et lesbisk venninnepar som fikk barn ved spermdonasjon fra Stork-klinikken i Danmark. De er jo to foreldre, men jeg stilte spørsmål om ikke de var bekymret for at barnet ille få identitetsproblemer ved å ikke kjenne sin far. Så Lilleulv, jeg hadde /har det samme forbehodelt som deg. De valgt å ikke kjenenr farens navn. For mine venninner hadde det seg sånn at hun ene ikke kjente sin egen biologiske far, kun sin stefar -og det hadde aldri plaget henne. Jeg kjenner dessuten et par til som heller ikke vet hvem faren er. De sier selv de hadde noen spørsmål i tenårene, i identietsjakten, men det gikk over. (Hun ene er norsk-adoptert, og møtte sin biologiske mor - det var en nedtur)

Folk er ulike, man har ingen garanti for hvordan man takler det. Men selv om man får barn med en mann man har truffet, gir det ingen garanti for at man har en stabil farsperson med gjennom oppveksten. Og en umotivert far som ikke følger opp sitt barn kan nok være vel så skadelig. Selv har jeg muligheten til å få barn med en mannlig venn og eks-type, men jeg er ikke sikker på om det er en bedre løsning. Fordi jeg mistenker at det er ubalanse i forventningene / følelsene. Jeg må uansett si at jeg fortsatt håper å treffe den rette, men tanken på muligheten i Danmark hvis verpesyken kommer, reduserer litt av presset.

Og som Sweetchili sier; det er så mye som skal til for at det skal bli perfekt, men må det beste være det godes fiende?

Skjult ID med pseudonym Lilleulv sø. 7 sep. 22:43

wondering,

Det er jo uansett fint å vite at muligheten finnes for som du sier, å ta vekk noe av presset.
Uansett hva vi gjør, har vi ingen garantier... Det er riktig. Ting blir sjelden slik vi tenker oss det på forhånd uansett...
Du virker som en reflektert person, og jeg ønsker deg lykke til med dine valg og i jakten videre på kjærligheten... !