Sukkerforum

Apropos kjemi...
Jeg har en venn jeg har hatt kontakt med nå i over to år, men vi møttes først i sommer.. Jeg grudde veldig til det egentlig da jeg var redd den gode kjemien var bare på nett (erfaringsmessig).
Vi møttes og du verden for en kjemi, men dessverre bare som venner..
Jeg ble veldig raskt betatt av denne mannen da vi fikk kontakt for over to år siden. Jeg var helt sikker på at jeg hadde truffet mannen jeg ville tilbringe resten av mitt liv med, men etter en lang stund fikk jeg beskjeden om at vi nok aldri kom til å bli noe mer enn venner, hvorpå jeg jobbet hardt for å glemme han på den måten...
Jeg klarte det ganske bra, men gruvde meg som sagt til å møte han samtidig som jeg gledet meg.. Jeg gledet meg veldig til å møte han, for jeg tenkte at ved dette møtet, som kun skulle være som venner, ville jeg bli helt ferdig med han..
Men neida... vi hadde noen hærlige timer sammen og jeg var vel mer forelsket og betatt enn noen gang...
All kjemi som var på nett var der og øyekontakt og kontakt ellers var bare helt magisk.. Men dessverre fant ikke han samme følelser for meg så vi forblir bare gode venner ...
Noe jeg er inneforstått med og har vel kommet over han igjen på den måten.. Selv om jeg kjenner stor glede med samtalene med han den dag i dag...
Vi har jevnlig kontakt fortsatt, men har ikke møttes igjen da...
Dette kan være litt fordi vi bor en del mil fra hverandre og litt fordi vi bare er venner...

Dette er min lille (sorgfulle) solskinnshistorie om en forelskelse som ikke ble gjengjeldt, men et vennskap som fortsatt består og nok vil gjøre det i mange år fremover..