Sukkerforum

I dag startet kampen jeg har fryktet en god stund nå.
For å gjøre en lang historie kort: min bror ble lagt inn på sykehus i august, nå etter en siste operasjon er han utenfor livsfare og kampen hans om å komme tilbake til hverdagen skal starte.

Han har etter blødning i hjernen og ikke minst mange mnd i seng mistet kraft i armer og bein. Slik at han er helt avhengig av skikkelig rehabilitering (ref sykehuset) alt vel så langt, men nå har kommunen kommet på banen siden han er overført til kommunal pleie (egentlig rart) og den bydelen kun har et Helsehus å tilby.

Han var der i litt over en uke tidligere i påvente av en annen plass på sykehuset og det var en opplevelse som jeg ikke unner noen. De var underbemannet, det var skikkelig skittent der og de hadde ikke godt nok tilbud.

Jeg snakket med sykehuset i dag og de holder han igjen litt fordi de også mener at tilbudet er for dårlig. Men kommunen nekter å høre. Jeg har sittet i telefon store deler av dagen for å prøve å få til noe annet. Snakk om å føle seg som David!!!

Til slutt så jeg ingen annen utvei enn å true med fylkesmann og media. For at en 46 år gammel mann med to små barn skal stues bort på det som mest ligner på et gamlehjem er ikke greit! De har nå lovet å se på alternativet som er å finansiere et annet tilbud som vi har skaffet selv. (Ironien er at vårt tilbud ikke er dyrere)

Sliten i dag ja!

Ja, nå har jeg vært på Sukker i flere måneder uten full klaff med noen. Jeg har I lange perioder ikke hatt profiltekst og bildene er med snapfilter.
Heldigvis har dette fungert. Ingen har så langt meldt seg på som permanent partner.
Jeg ser bare fordeler med nettsjekking.
Jeg slipper å dusje, style hår og sminke meg før jeg logger på. Ingen ser at jeg ligger under dyna i joggebuksa og knasker brownies.
Det er varmt og deilig. Slipper å gå ut i kulde og blest for å møte folk.
Og det er så tidseffektivt. Jeg kan snakke med flere samtidig, og til og med også gjøre andre ting samtidig, som vaske badegulvet, se Grey’s anatomy eller lese ei bok.
Men jeg har også vært på dater.
Jeg er så takknemlig for alle datene som ikke har gått veien. Hadde det ordnet seg raskt hadde jeg jo gått glipp av han som inngående fortalte om neglesoppen sin, han som fremdeles bodde hjemme hos mor, han som brukte sko med borrelås fordi magen var så stor at det var vondt å bøye seg.
For ikke å snakke om han som hadde mest lyst på noen han kunne ta med seg på Cat club.
Hadde det ikke vært for Sukker hadde jeg ikke kunnet rangere stedene med dårligst kaffe.
Jeg har fått øvd meg på meningsløs smalltalk, slik at jeg i dag føler meg kompetent til å holde en samtale i gang med selv Mr.Bean.
I tillegg har jeg blitt rasende god til å finne fram til alskens småsteder i kriker og kroker der ingen skulle tru at nokon kunne bu.
Kort sagt. Evig takknemlig for all verdifull erfaring.

Jeg stod på som få, med et utgangspunkt så som så. Det endte greit, og jeg sitter på OK papirer. Prøvde å være fornuftig, så fremover... fikk jobb, og ville bygge meg hjem. Kjøpte noe gammelt rask til under 200.000,- .. billig ?? Nei, det var dyrt... men etter mange mange timer og kr ble det på stell, et pågangsmot av de sjeldne måtte til.

Et pågangsmot iblandet litt ungdommelig naivitet, har dratt meg inn i flere prosjekter ...

Det ble også hytte etterhvert.... ville ha ha et familiested, bygde og gnudde i et villniss, der ingen trodde det var muligheter... men bra ble det.

Har styret og rigget både privat og i næring... gått på smeller med sykdom og svik...

To barn jeg fikk.. men mor hoppet av lasset, tidlig på.... man kan vel skylde seg selv, men for meg var det å ikke klare å få det til samt følelsen av svik, en kjempesmell...

Barn annenhver uke, og få å spille på... det er ikke lett å få til en harmonisk setting...

Skjønner ikke hvordan folk får det til, stort sett virker de å være likesæle..

Strebet og strebet.... så satt han her, 10 år etter skilsmisse... utslitt på arbeidsavklaringspenger.. med knuste drømmer, og eiendommer som bare vil ha vedlikehold... Men hvorfor gnikke og gnu... ingen bryr seg likevel.

Når man tror man har fått sin kvote, så kommer det verste... den ene yndlingen vil bo fast hos sin mor, bare komme når det passer og hun har lyst...

FAEN..... hva kunne jeg ha gjort annerledes...

I dag kom eiendomskatten også.. over 10.000,- kr tilsammen...

Skal jeg bare gi faen i alt... selge "all dritten".. å reise min vei...

Hmm... nei.. det går vel ikke... man får vel gnu litt til!