Sukkerforum

Sjekk denne filmen:
http://www.youtube.com/watch?v=FZfOVNwjFU0

og ikke glem del 2 som passer ennå bedre inn her:
http://www.youtube.com/watch?v=A9a2ZqLhuAw

Ganske treffende dessverre...

Og her er tråden alle ordentlige seriøse som elsker sex med kondom kan tegne seg for mer effektivt finne likesinnede.
(Dobbeltmoralisetene bes ikke tegne seg her)

ser at her må en skrive noe som har litt utfordring eller noe kinky for å få respons.merkelige greier det her!egentlig et merkelig folkeslag her inne.

Rumpehår

Siste svar fr. 4 mai 23:21 (131 svar)
Skjult ID med pseudonym Doc

Etter diskusjon med både lege og sykepleier idag har det kommet frem at enkelte menn er fullstendig likegyldig til hvor mye hår de har i rumpa.

Legen kommenterer at det er udelikat å undersøke menn som aldri har stusset noe av stasen, mens sykepleieren fortviler over dangelbær.

Det har ikke kommet frem erfaringer fra damer med mye rumpehår (men kjønnshår som absolutt trenger stussing).

Hva tenker sukkermennene om rumpehår? Tenker menn over hårene i rumpa når de stusser/barberer fronten? Finnes det menn som vokser rumpa?

Trodde sukker var til for å finne kjæreste og sexpartnere, men nå kom jeg over en som bare var ute etter å finne en venn av motsatt kjønn. Har dette blitt det nye finnenvenn.no?

Han nekter å bruke kondom, sier det føles ikke så bra.Han er ikke sterilisert, skal ikke ha flere unger.
Hun går ikke på piller eller noe annet og ønsker ikke flere barn. Hun ønsker at han skal bruke kondom, det beskytter både mot svangerskap og evt. sykdommer. De er ikke i noe fast forhold. Er hun for streng? Eller burde hun kunne forvente at han kan bruke kondom?
Kun seriøse svar.

Jag vill känna din kropp emot min, Höra pulsen slå
Din mun tätt emot min, Hjärtat snabbar på
Jag ser på dig, och du ser på mig
Och jag säger, Ja ja Jag vill ha dig
Jag vill känna din kropp emot min...
När vi två blir en...

Til det kommer opp i "sist besøkende".

Hvor lang tid tar det?

Plastikkfitter og denslags. Jeg bestilte meg en sånn nylig. Prata med en dame som jeg nevnte det til, og hun syntes det var "weird". Samme dame har fortalt mye om hennes store utvalg av leketøy... Hvorfor er det så mye dobbeltmoral her egentlig?

Er man singel kan man vel like godt gjøre det beste ut av det lille "sexlivet" man har, mener jeg. Likevel mener mange, både kvinner og menn, at dette er ekkelt når det er snakk om menn. Kvinner med leketøy anses derimot som "frigjorte".

Og damer, hvis dere er på hjemmedate hos en, og finner noe slikt, hva synes dere om det? Helt ærlig!

Kom i kontakt med en ganske søt jente her inne, eller det var hun som kontakt med meg først for å si det på en måte...
Vi har utvekslet lange meldinger med hverandre, ganske humoristiske også på en måte, men så kommer det til det punktet at det plutselig bare stopper opp.

Annser meg selv som en relativt kjekk ung mann og vil si hun er i min liga. Jeg ser hun er pålogget nå, men hun er ikke på chaten. Er det bare for meg å gå videre, eventuelt hvor lenge bør jeg vente for å få svar?

(Vet dette er en gjenganger på forumet men...

avlsplan

Siste svar fr. 4 mai 18:16 (1 svar)
Skjult ID med pseudonym smileguri

Måtte bare dele denne med dere :
http://ullvott.wordpress.com/2011/07/21/avlsplan-for-menn/

Kontakt

Siste svar fr. 4 mai 17:00 (22 svar)
Skjult ID med pseudonym Jon Due

Hvorfor er det slik at det alltid er karene som må ta kontakt? Greit nok, det finnes noen jenter som også tar kontakt, men flesteparten gidder ikke løfte en finger for å være litt aktiv. Hva er egentlig da vitsen med å ha profil på Sukker.no?

Det er jo en slags uskreven regel at mannfolkene skal ta første steget, men hvorfor er det slik? Det er like vanskelig for mannfolk som jenter å ta kontakt med totalt ukjente folk på en datingsiden på internett! Når noen av de du tar kontakt med i tillegg ikke gidder å svare deg en gang, mister du jo bare mer og mer lysten og drivet til å ta videre kontakt med andre.

Blitt kontaktet av en kar som ville ha meg med på date, og vi har sendt litt meldinger frem og tilbake på Sukker.
Jeg foreslår hvilke dager vi kan møtes - "nei, det går ikke da, og ikke da.... " og så videre. Vi blir enig om en ny dag, og får tibake at han har fri kun 2 dager i måneden og da skal ha datteren og den andre dagen er han fyllesyk....

Hva f**en er det med folk? Bare pisspreik fra ende til annen!
Hvorfor kontakte noen for å ønske en date, for så å si lang tid i forveien at man kan forutse man er fyllesyk....?

Kan du forutsi at du ikke har tid til noen pga fritidssyssler eller jobb eller barn eller fyllesyken, så for all del LA VÆR å ta kontakt med folk, når du egentlig ikke ønsker å oppnå noenting som helst!
JEG gidder ikke sitte på gjerdet og dingle med beina! Jeg får tresmak i ræva av det!

Så til dere som kaster bort tiden og energien til andre: Slutt å spille så hard to want, og slutt å spille hard to get! Vær likefrem!
Stå for det dere sier, og mene det dere gjør.

Hvilke ulemper kan man leve med hos en kjæreste, venner eller noen andre i livet?
Og hvilke er over grensen og som ikke godtas?

jeg skal åpne et AS selskap ganske snart.

Er det noen av dere som har noen råd og tips dere vil komme med?

Er vi lei av det eller ikke?

...folk som bruker hvit/blåmuggost som om det var hvit/brunost?

Er det slik at man har mange livsvenner, eller byttes de litt ut etter hvor i livet man er?
For meg kan det syntes rart at man plutselig får en livsvenn, etter å ha tilbrakt noen uker på en øde øy, eller vært med på et ellet annet show på tv.
Likeledes at man har fått seg en livsvenn etter å ha vanket i forskjellige miljøer(Finans,showbitz..etc). Er kanskje slik at like barn leker best.
Men tenk godt over hvor mange venner du har hatt hele livet, og om de er dine virkelige venner.
Og selvsagt kan man finne en kjæreste som blir din livsvenn i alle aldre, men de virkelige vennene vokser ikke på trær.

Og selv om jeg har mange venner, eller vi kan kalle de kamerater, så kan jeg vel egentlig telle mine venner fra barndommen på en hånd....Og de er ihvertfall mine virkelig venner!!

Noen som har synspunkter på dette....Er litt spennende tema.

Tunge dager

Siste svar fr. 4 mai 11:45 (24 svar)
Skjult ID med pseudonym snufs

Jeg har hatt noen tunge dager.... eller er ikke bare dager men år.
De siste årene har vært fylt med motgang etter motgang. Det er akkurat som jeg skal bli testet for hvor langt ned man kan komme.
Så fort det ser litt lyst ut der fremme så skjer det noe igjen så en ramler overende og må kjempe seg opp på beina igjen.
Det ene etter det andre bare dukker opp av problemer jeg må håndtere og vanskelige tider å komme seg gjennom. Samtidig som jeg prøver å være strek, vil ikke vise noen hva som rører seg inni meg. At enkelte dager er det vanskelig å smile. Lukker meg litt inne disse dagene og har mest lyst å gråte. Men hva hjelper vel det? Ikke en dritt!!!

Nei får ta tak i det positive, noe jeg vanligvis er flink til... ingenting er så fryktelig at det ikke er positivt for noe :)

Jeg regner med at jeg ikke er alene om å ha tunge dager/perioder...
Men hva gjør du når alt ser mørkt ut? Graver du deg ned i dritten eller klarer du å legge det bort å gripe muligheten til å endre det til noe positivt?

"Johannes er hovedpersonen, en møllersønn som i starten av sitt liv ville bli fyrstikkmaker. Han er forfatter og glad i naturen, men kan aldri få den han elsker, «rikmannsdatteren» Victoria. De to møtes første gang når Johannes er 14 år gammel, Victoria er fire år yngre. Vi følger dem helt til voksen alder, og ser særlig hvordan Johannes gjør alt for å imponere Victoria og for å klatre på den sosiale rangstigen. Han prøver å imponere i alt, men lykkes ikke. De møtes flere ganger og forteller om sine følelser, men hindres i å bli sammen på grunn av Victorias høyere stilling i samfunnet. Videre er Victoria nødt til å gifte seg med den rike Otto for at foreldrene hennes skal få de pengene de så sårt trenger. Til slutt dør Victoria av tuberkulose og etterlater seg kun et brev til Johannes der hun forklarer hvorfor hun har avvist Johannes og om det påtvungede ekteskapet med Otto."

Tror dere et slikt forhold ville ha funket i dagens samfunn? En fra rik familie og en fra fattig familie.

Nå sitter jeg og koser meg med et glass vin, hører på barnesanger og skriver siste delen på bacheloroppgaven min :)
Det hjelper på motivasjonen :)
Grunnen til at jeg hører på barnesanger er fordi at jeg går på førskolelærerutdanning, og da synes jeg faktisk at det er motiverende med sanger som passer til de søte små :)

Endelig snart ferdig med utdannelsen. Gleder meg masse til å begynne å jobbe :)

Jeg har sendt meldinger til mange damer med over 95 i match.
Problemet er at mange ikke svarer på mine henvendelser og det er veldig frustrerende.
Hva er problemet? Liker dere meg ikke er det bare å svar NEI!!
Det er vanlig folkeskikk å svare på tiltale hvor en en ferdes i verden, også i den elektroniske verden (cyberspace) som Sukker er.
Jeg har snakket med andre menn som opplever det samme.

Derfor jenter, - skjerp dere!

Drømmekvinnen altså! Det skjedde helt ut av det blå...

Noen som skal?

Hvordan får jeg bytta på høyden min? Har endelig vokst litt så trenger å gjøre den riktig.

Noe for de som søker noe "annet"
http://www.side3.no/article3388823.ece

:)

:)

Jeg er relativt ny her på sukker, og det skal sies at jeg er noe skuffet over responsen fra flere.

Etter min mening så er det normal høfflighet å gi ett svar dersom noen sender deg en melding. Og her snakker jeg om seriøse henvendelser som i grunnen kun har som mål å etablere kontakt.

Jeg vet at dette er internett og at alle kan gi faen uten noen form for konsekvenser, trenger man å ignorere folk av den grunn?

Er det så vanskelig å for eksempel skrive: "Sorry MAC, denne jenten er ikke interessert men takk for oppmerksomheten".

Er jeg gammeldags eller er folk rett og slett kyniske og gir faen?

Hei folkens, jeg lurer på en ting, og dette er ikke en kjønnskamp-tråd, men et utslag av at jeg .... ja, LURER.

Jeg synes det er veldig mange menn som spør veldig lite, særlig i datefasen. Altså, de viser veldig liten interesse for å bli kjent med meg. Og dette gjelder ikke bare meg, men mange venninner også. Har også hatt en kjæreste som jeg vet elsket meg, men som likevel viste minimal interesse for meg og mitt. Spurte nesten aldri om noe som helst.

Ergo kan ikke manglende spørrelyst bare skyldes manglende romantisk interesse heller - så hva skyldes det? Synes dere menn at man bli godt nok kjent bare ved å henge ut? Spør dere generelt lite om kompiser eller nye folk dere blir kjent med også? Er dere bare ikke interessert i å bli bedre kjent med jenta, eller hva er greia?

Det er jo ikke det at jeg ikke klarer å fortelle ting helt av meg selv, men jeg åpner meg mye lettere hvis jeg føler at fyren faktisk er interessert i hvem jeg er som person... og dette vet jeg gjelder for mange (sikkert også for menn?). Og det er jo mye lettere å bli kjent hvis man stiller spørsmål, det kan jo være om alt mulig; familie, venner, hva vedkommende liker å gjøre, musikksmak etc etc etc. Snakker ikke om kryssforhør men om normal og høflig interesse.

Hva sier dere, menn?

Kan legg til at dette er noe som veldig ofte har fått meg til å miste interessen, blir jo lei av å være den eneste som spør ....!

Hva er greia?

Siste svar to. 3 mai 16:29 (16 svar)
Skjult ID med pseudonym Mr.motor

Ei jente setter hjerte på deg, du sender hjerte tilbake og sender en flørt, og hu skriver at hu vil bli bedre kjent med deg. Men når du da svarer på det, så nekter hu og svare deg? Hvorfor svarte du da i utgangspungtet? hvorfor da sette hjerte?

Jeg har krampe både foran og bak i leggen samtidig.

DET klarer faen ikke du!

:D

Jeg har et problem, og det er at jeg er veldig kresen. Det gjør at det er veldig sjelden jeg finner noen som jeg synes er tiltrekkende. Hvordan kan jeg bli mindre kresen, og begynne å tenne på jenter jeg ikke synes er pene?

"Yttebær's beskrivelse av seg selv"

Dette er feil. Det skal være "Yttebærs beskrivelse av seg selv". Uten apostrof.

Dette handler om hundehår

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym torsketran

Eller kattehår.
Eller torskehår.

Hva liker vi best?

Det er min erfaring

Joda!

Siste svar on. 2 mai 22:02 (18 svar)
Skjult ID med pseudonym jopi

Er man ikke gjort fra vestkanten, er på et visst " hotell" en gang, ler av det og syns det er utrolig morsomt, drikker rusbrus så har man tilsynelatende tapt her inne,, sånn er det. Jenter er naive!

Har opp gjennom årene hørt kvinner snakke om psykopater/sosiopater de har vært sammen med. Da har jeg følgende spørsmål:

1. Når skjønte du typen var psykopat?
2. Hva gjorde han som gjør du klassifiserer ham som psykopat?
3. Hvordan kom du deg ut av det?
4. Hvilke råd vil du gi til dem, som kjenner seg igjen i din beskrivelse, men ikke har kommet til pkt. 3?

Valgfri nr. 5. Jeg møtte en psykopat, skjønte det, og skygget banen i tide.

Din favorittfilm?

Siste svar on. 2 mai 20:11 (15 svar)
Skjult ID med pseudonym GhostPanda

Hvilken film er din favoritt og hvorfor er den så bra?

http://www.eximia.no/

Er det noen som har erfaringer med dette å dele? Både gode og dårlige?

Tenk imens det skjer!

Siste svar on. 2 mai 18:50 (18 svar)
Skjult ID med pseudonym det er meg

Hvorfor angrer man ikke hvis det IKKe var et krangelbetinget brudd? Det være komfor fra vilje til tvang. Det er akseptert å fremme meninger fra flere hold. Hva avhindrer en da fra å ta parti? (Spør ikke meg)

Viggo Venneløs?

Siste svar on. 2 mai 18:46 (40 svar)
Skjult ID med pseudonym vaskeball

Så har nok ei helg gått uten bytur.
Hvorfor? Jo, fordi mine kjære venner alle som jævla en har funnet seg henholdsvis kjærester, samboere eller koner. Unger har dem og...
Da er det helt klart ikke så gøy å møte meg, den eneste single kompisen lenger. Helt greit med en middag eller liknende, en fotballpub er selvsagt ok, men idet det blir snakk om å kanskje ta en pils eller to utenfor den type "fora" er det tydeligvis helt umulig. Hjemmefester med kun disse parene er relativt uinteressant for meg og da - bare for å ha sagt det...

Det er jo ikke sånn at jeg/de kan skylde på damene heller, de fleste av dem er jo ute med sine venninner, men de gutta her har tydeligvis ikke den minste mulighet til å være ut i blandet klientel.
Jeg ber dem jo ikke sjekke _for_ meg! De trenger ikke engang snakke med andre enn hverandre, men nei da...

Litt LEI nå ja.
Jeg vet jeg ikke er den eneste i den situasjonen her, men det virker så ultrakleint å skulle bli "venner" med noen kun fordi vi begge er single...

Jeg er egentlig ikke venneløs, men likevel, jeg anser dette som et greit sted å få ut tankene som smått begynner bli frustrerende.

I dag så har jeg jobbet siden jeg våknet rundt ni-tiden frem til 20-tiden i kveld. Etter det tok jeg en dusj for så å lage noen halvveise avtaler med et par venner om å møtes på et utested i Oslo. Ingen møtte.

En av de er unnskyldt da det ikke var en konkret avtale, mer av typen "kult om du dukker opp". For nummer to så sa han tross alt at han var litt lat i dag, og han er også av typene jeg ikke stoler massivt på i forhold til slike ting. Det er jo ikke første gang det skjer, at jeg egentlig ikke har noen å gå ut med på en lørdagskveld. Men for bare få år siden var det noe hver eneste helg. Fellesnevner for disse menneskene er jo selvfølgelig at de ikke var like etablert i forhold til kjærester/samboere og barn som i dag.

Uansett, hvor mye de blir unnskyldt fra eller til så gir de meg følgende tanker: det er ingen grunn for meg å være alene på et utested i Oslo. Det er veldig mange mennesker i denne byen, og garantert flere enn meg som er i samme posisjon i forhold til nettverket sitt. Men hvor er de? Jeg er blant de som faktisk ikke har så mye imot å være alene på et utested, så lenge utestedet er greit nok og gir meg ting som interesserer meg. Det ser jeg som uproblematisk, og egentlig bedre enn å sitte hjemme. Denne tankegangen bidrar nok litt til at jeg faktisk ender alene på denne måten, da jeg ikke jobber like mye for å samles med flere.

Jeg opplever meg selv som fungerende sosialt. Jeg står bak et par gründerprosjekter, hvor begge selskap jeg har startet lever den dag i dag. Ingenting jeg har blitt rik på (økonomisk -- men enormt rik på erfaringer), da ingen av de er solgt eller er mer enn 2-4 år gamle. Men jeg føler en stor status bak det å tenke på at jeg har et titalls arbeidsplasser på samvittigheten. Dette er ting jeg er godt fornøyd med, og som også har gitt meg et ekstra sosialt nettverk. Men igjen, stort sett så er mennesker i forhold til jobb opptatt med kone og/eller barn allerede.

Oppsummert er det frustrerende å ikke ha et nettverk med venner som er i samme eller en lignende situasjon, og jeg tenker faktisk mer og mer at jeg som tyveåring burde satset på det sosiale fremfor det som gjør at jeg er hvor jeg er i dag. Jeg hadde nok vært like fornøyd med en vanlig jobb som folk flest.

Hva tenker dere? Er det flere som er i lignende situasjoner?

Er det mange her som føler de har noen VIRKELIGE venner rundt seg eller er det bare meg og det med alderen?

Har blitt invitert til 2 hjemme kos/fester på 4 år. Er det fordi jeg alltid takker nei til bylivet?

Opplevd flere ganger at menn så tøff og oppslukende i deg på nettet, og ønsker man skal komme på besøk osv.
Så svarer jeg kommer nå....
Da blir det om og men, hallooo, bestem dere hva dere ønsker da!

Så en kvinne på 37 som søker mann fra 28 til 40. Er ikke det litt spesielt?

Sett noen skikkelig dårlige filmer i det siste?
Jeg så nettopp Night of the Demons, og har nok trolig kastet bort halvannen time av livet mitt. :)

Fetisjisme

Siste svar on. 2 mai 16:25 (29 svar)
Skjult ID med pseudonym Kaxxx

Jeg trenger lukt for å bli max tent. Lukt av kropp. Er det fetisjisme? Det er vel flere som har det slik.

Hvor finner jeg den? Dette skal bli mitt 1. Mai mission 2012.