Sukkerforum

Det ble i en annen tråd spurt hvor vi hadde tallene våre fra og om Sukker funker. De tallene vi har er fra tilbakemeldinger, fra der vi spør folk hvorfor de deaktiverer profilen sin. Vi passerte i år 800.000 profiler, og fra de 261,000 som har svart på hvorfor de deaktiverer viser deg seg at 68% av de som har funnet en kjæreste, fant kjæresten på Sukker og ikke andre steder. Dette er tallet blant våre betalende brukere. Vi er i grunn svært fornøyd med det resultatet for det betyr at uavhengig av hvor kresen man er, er det på Sukker de lykkes, de som er seriøse (betalende medlemmer). Blant gratisbrukerne er andelen en del lavere og det sier vil litt om at intensjonen ikke er helt den samme eller at man selv ikke er like "behjelpelig" med å komme seg i et forhold.

Tallene fra Aftenposten viste at man må satse på folk over 80 i matchtall, hvis det skal være noe vits med et forhold. Om man i tillegg vil at det skal være bra bør man ha ca 90 eller mer i matchtall. Det var ca 9000 som påbegynte relasjonsprofilen som Aftenposten oppfordret sine par til å teste. Kun 5% hadde under 80 i matchtall og disse oppga dessuten at de ikke hadde det spesielt bra.

Det var en sterk korrelasjon mellom matchtall og opplevd kvalitet på forholdet. Jo høyere matchtall, desto bedre oppga de at de hadde det. Dette, gitt at man først finner kjemi og tiltrekning, som stort sett er uavhengige kvaliteter.

Sitter her og ser igjennom ansikter i alle former og lurer på hvem min neste partner blir her i livet. Normalt sett har jeg ikke vært så opptatt av utsende da det er personligheten som betyr noe.Men jeg kan ikke se eller føle på noe personlighet her jeg blar rundt. Da slo det meg at dette er jo veldig upersonlig. Jeg får jo ikke vite hvordan denne personen er å leve med i virkeligheten.
Noen har veldig søte ansikt men noen har noen mer vanlige ansikter. Så når jeg skal lese tekst så går det stort sett på det samme. Alle liker å gå turer eller trene. Barn er viktig i livet. Men dette er jo ubetydelige ting som mer eller mindre er likt for alle. Og ja, jeg leser teksten til de søte ansiktene først. Er det unaturlig? Jeg vet ikke for det er vel ikke utseende som forteller meg hvordan den personen er å leve med. Jeg har også merket meg at de med penest ansikt er de som ikke har så mye tekst om seg selv. Betyr det at ansiktet sier alt om den personen og at det ikke er nødvendig med ekstra tekst?
Nå når jeg endelig har funnet noen der jeg føler at det er på plass ta kontakt prøver man å skrive en hyggelig melding; "Hei hvordan har du det i dag" eller "Snart helg, planer" Dette er vel normal måte å ta kontakt på?
Eller så kunne jeg gå for den unaturlige versjonen (for meg) "Hei jeg heter H. C.
Andersen, vil du ha et eventyr" Den gir vel prek av å være desperat føler jeg. Om du er heldig å få svar skvetter man faktisk litt til. Og fortsetter samtalen for så at den bare stopper opp etter 2 linjer. Var det noe feil jeg sa eller, vi hadde jo ikke fått begynt ennå samtalen ennå....

Det jeg egentlig vil frem til her er at jeg egentlig er ganske lei av dette. Dette føles veldig unaturlig for meg, muligens det har noe med alder å gjøre? "Kanskje, kanskje ikke, jeg vet ikke". Men det føles litt som å gå igjennom en moderne postordre bok får å finne en partner. Så hva er alternativene? Handle ofte på REMA, kan jo være noen der har jeg hørt. Eller en hobby der damer er i overtall?
Tanken på å date alle på listen for meg til å svette ganske bra her jeg sitter i en sofa fra IKEA.
Så hvordan gjør andre det? Tar de en basert på utseende for å å avtaler en date. Hvor lenge skal man melde før man møtes?
Litt oppgitt og lei man på jakt etter en partner.