Sukkerforum

The Invitation

It doesn’t interest me
what you do for a living.
I want to know
what you ache for
and if you dare to dream
of meeting your heart’s longing.

It doesn’t interest me
how old you are.
I want to know
if you will risk
looking like a fool
for Love
for your dream
for the adventure of being alive.

It doesn’t interest me
what planets are
squaring your Moon…
I want to know
if you have touched
the centre of your own sorrow
if you have been opened
by life’s betrayals
or have become shrivelled and closed
from fear of further pain.

I want to know
if you can sit with pain
mine or your own
without moving to hide it
or fade it
or fix it.

I want to know
if you can be with joy
mine or your own
if you can dance with Wildness!
and let the ecstasy fill you
to the tips of your fingers and toes
without cautioning us
to be careful
to be realistic
to remember the limitations
of being human.

It doesn’t interest me
if the story you are telling me
is true.
I want to know if you can
disappoint another
to be true to yourself.
If you can bear
the accusation of betrayal
and not betray your own Soul.
If you can be faithless
and therefore trustworthy.

I want to know if you can see Beauty
even when it is not pretty
every day.
And if you can source your own life
from its presence.

I want to know
if you can live with failure
yours and mine
and still stand at the edge of the lake
and shout to the silver of the full moon,
“Yes.”

It doesn’t interest me
to know where you live
or how much money you have.
I want to know if you can get up
after the night of grief and despair
weary and bruised to the bone
and do what needs to be done
to feed the children.

It doesn’t interest me
who you know
or how you came to be here.
I want to know if you will stand
in the centre of the fire
with me
and not shrink back.

It doesn’t interest me
where or what or with whom
you have studied.
I want to know
what sustains you
from the inside
when all else falls away.

I want to know
if you can be alone
with yourself
and if you truly like
the company you keep
in the empty moments.

By Oriah ©️ Mountain Dreaming
from the book The Invitation

Veldig hyggelig å treffe ukjente fjes på Champagnia eller hva det no het. Fram med sukkerbiten og voala der var de. Latter, tull og tøys. Ble det slik ja da ville det bli bra. Lo meg skakk av å oppdage en nær kollega på samme sted.

Utrolig flott med alle aldre og alle varianter. Blikkene sveipet rundt. Det var litt skrekkblandet fryd. Dyrskue i Seljord er vel nettopp også denne helga. Lol.

Ettersom lyset ble dårligere og 50 åringen litt meir forsiktig, ukjent terreng, ja så ble det kanskje tryggest å snakke med den ene da. Veldig koselig egentlig. Livet hva er det og hvordan er vi i det, i oss? Er det kun denne ene som gjør at vi syns vi lever?

Ca 50% av Oslos befolkning, den voksne, sies å være single. Vi velger det og vil det bedre, best. Hva er best da, ja hva er det? Å kline med en som har de maskuline sider intakt eller å le med når vinden rusker i håret og båten krenget litt? Vi går jo mot et samfunn hvor forhold blir meir diffust og ekte vennskap det som består. Å elske vilt og deilig er fint det, ja vakkert, men makkeren må kunne evne å romme seg selv i at dama også har meininger, er sprek men ikke har behov for å demonstrere det, kan svinge hammeren og saga, men ikke trenger til å slå i bordet med det. Kvinner i dag blir jo lært opp til å klare seg sjøl så hva skal vi med menn som fortsatt tror de skal komme ridende på kvite hester, redde oss? Det funker ikke sånn lenger. Kanskje skaper det forvirring i stallen da,mja kanskje. Femininiteten er ikke lenger knyttet opp til hjelpesløshet men meir å evne være den som ser at har noe å by på som utligner, komplementerer, kanskje på et annet plan. Det handler ikke om kjole, BH eller tamponger, men om å våge være seg selv i møtet. Mannen trenger ikke bære børsa på ryggen, vifte med rypene, slå ølkruset i bordet eller fikse alt...bare han er seg selv.

Det var i grunn litt utfordrende å se meir enn kvinner og menn på jakt i går. Kanskje er det alderen, kanskje er det hodet, kanskje er det tiden, kanskje er det.....jeg veit ikke. Neste gang går jeg for en felles tur på dag tid, opplevelser i deling. Ikke så viktig å finne dette ene menneske kanskje, meir viktig å ha det fint her og no.