Sukkerforum

Det er jo en kjennsgjerning at jenter (i hvertfall med bra profilbilde) blir bombardert med meldinger fra oss gutta. Hadde vært interessant å forstå hva som skjer med disse meldingene.

Gutter: Hvor mange av førstemeldingene deres får dere svar på?
Jenter: Hvor mange svarer dere på? Noen som svarer til alle?

Jeg er 38 år gammel og mann. Når spørsmålet om tidligere forhold kommer opp, hvordan vil det bli reagert når jeg sier at jeg ikke har noen? Var bare halvveis sammen med ei, det varte i litt mer enn et år, og tok slutt for omkring et og et halvt år siden, og det er det nærmeste jeg har vært.
Har en grunn, men den er neppe særlig populær... Ble skremt vekk fra troen på at det var muligheter for meg i løpet av ungdomstiden, og gikk i den troen frem til denne damen... og det var ikke så mye jeg som sjekket henne, som omvendt. Når det ble slutt, brukte hun min tidligere usikkerhet mot meg. Nå er jeg nesten like usikker igjen.
Hvordan skal jeg forklare dette, hvis det noengang er noen som ser på meg igjen...?

Jeg har vokst i et hjem der jeg ble fortalt at jeg skulle oppføre meg skikkelig og høflig, slik at når jeg ble eldre så skulle det ikke være noe i veien for at jeg ikke skulle få meg en god utdannelse og en helt vanlig normal jobb. Greit nok det er jo en god tanke bak det å leve A4 liv, eller normale kjedelige liv som det også kalles. Foreldrene ville jo at det skulle gå bra med meg og det er jeg jo selvfølgelig glad for.

Men jeg har sett på gang på gang i livet mitt at når det kommer til å få oppmerksomhet for ting og det å ha drag på damene, så er det alltd disse fargeklattene og de som er litt uskikkelige som folk liker. Det virker som spesielt jenter er tiltrukket av såkalte sånne smårebeller eller sånne spennende menn, som hele tiden lever litt farlig.

Så jeg kan ikke egentlig ikke skjønne fordelen med det å leve et gørrkjedelig, rutinebasert A4 liv hvor hver eneste dag inneholder de samme vanlige pliktene og rutinene. Det blir bare for meg grått og kjedelig
Så jeg ville egentlig tro det at man får mer ut av livet sitt hvis man lever i spenning og der ingen dager er like. Det skjer noe nytt hver eneste dag. Eller hva mener dere?

Skrevet dette selv..

Livets gåter.

Ting er ikke alltid som det ser ut til, noen ganger finner du ut at ting du trodde var ekte, ikke stemmte, og det du trodde du ikke egentlig hadde, var der, hvis du bare gravde dypt nok i deg selv.

Ta kjærligheten, man tror hver eneste gang at man har finni den rette, og gang på gang viser det seg at den du trodde du elsket ikke var den rette og dele livet med.
Noen ganger når man føler at man er hodestups forelsket, er tilfellet mange ganger at du kun er forelsket i den følelsen du får av og tro at du elsker den personen.

Har vi mennesker en sjebne, har vi en sjelevenn, eller er bare noen mer heldig enn andre og finner en di kan klare og overse di små detaljene ved den personen, som gjør di til det menneske du egentlig ikke orker og se til tider.

Er kjærlighet ekte, eller lurer vi bare oss selv til og tro det, for at vi trenger noen og føle oss virkelige for, en man kan åpne sjelen sin til, en man kan dele hverdagen med, eller er alt dette falskhet, noe vi bare skaper selv? Følelsen av og tro at vi er alt for noen.

Vi bruker så mye av tiden vår på og tenke, tenke på hva man vil i verden, og hvem man er eller vil bli.
Og uansett hvem og hvordan man er, finner ingen deg god nok, og man er aldri fornøyd med seg selv.
Man holder alt man føler inni seg, for at man ikke skal virke på noen måte ulykelig for andre.

For selvom du har gleder i livet som gjør livet ditt verdt og leve, føler du deg alene, du skriker inni deg, og du kjenner at du vil gråte, men følelsen ligger i brystet og lurer seg oppver halsen og stopper der.

Hvorfor skal vi alle være så perfekte, vi leter alltid etter måter og bli bedre på, og når vi ser oss i speilet er det ikke den man vil være, man ser tilbake i sitt eget speilbildet.

Når jeg gråter, tenker jeg at det er som regnet, det trenger seg på, og noen ganger så må det bare sleppe, og dale ned, som en tåre som renner forsiktig nedover kinnet.

Man har så mye man har lyst og si, men ordene kommer ikke frem, di stopper på tunga, man er redd hva andre vil tenke, man er redd for og bli dømt.

Hvorfor godtar vi ikke hverandre, hvorfor skal det være sånn at vi skal være redd for og vise den ekte personen man er, så man slepper og sette på seg en maske, som kun er et gjennbilde av den man kunne ønske man var, men ikke er.

Sukker match..

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym sukkersøt

Noen som kan forklare meg litt bedre dette med blader osv. fikk en match med alt svart og et stort rødt blad.......dette var da en jeg ikke hadde match med tydeligvsi som har tatt kontakt, men hvordan kan det ha seg at hele treet og alle bladene er svarte??

er det en feil eller vil det si at det er full miss match på alle spm som er blitt stil.

La belle sole???

Siste svar sø. 15 nov. 18:25 (17 svar)
Skjult ID med pseudonym S..lærling

To søte jenter klare for giftemål på La Belle Sole i kveld. Anyone?????????

Jeg har ikke vært på sukker veldig lenge (kun 4-5 ukers tid), men har vel dannet meg et bilde av hva og hvordan. Jeg har aldri tidligere vært på en dating/sjekke side og det er en skremmende terskel å gå over skal jeg si dere. Hehe

Nå skal det legges til at jeg heller aldri har sett på meg selv som en jeger og det er vel kanskje der den største terskelen ligger. For det slo meg ganske raskt at her inne MÅ man være jeger hvis man er en mann/gutt.
For inntrykket mitt er at som jente så kan man ha problemer med å filtrere innboksen dag for dag, mens som gutt så får man dagens smil om det dukker opp noen få nye selvoppsøkende i innboksen i løpet av en uke.

I starten var det nesten skummelt bare det å klikke på en profil… hun ville jo se at jeg har vært inne hos henne. O skrekk! Hehe

Men man blir jo litt mer vågal og tøff i trynet etter hvert. Og selv om man ikke kan forvente at kjærligheten vil treffe en som en bombe via nettlivets suggererende tilværelse så er det likevel morsomt å bruke litt av tiden sin her inne.

Og hvem vet… kanskje det altoppslukende og forvirrende som kalles forelskelse befinner seg rundt neste profil :o)

Uansett… ha en forrykende (sjekke)fredag folkens! :o)

Bare fjas

Siste svar sø. 15 nov. 15:14 (63 svar)
Skjult ID med pseudonym TomTom;-)

Hvordan er stemningen? ;)

Jeg lurer på om det går an å slette gamle hjerter både fra meg og til meg. Jeg var her inne for ca ett år siden og disse hjertene er fra da... Ny start nå;)

Jeg føler at jeg er logget på og svarer på post til alle døgnets tider. Er det flere som føler det samme?

Hvor mye tid er det vanlig å bruke her inne egentlig? :)

Her er en tråd som er åpen for alle som IKKE skal på sukkerfest ... Hva skal dere i kveld ?
Jeg sitter hjemme med barn .. jobber for å få flyttet alle møblene vekk fra stuen ,så jeg får revet av laminaten .... gulvet må tørke før jeg kan legge noe nytt ....

Ser at en del folk klager her, fortell om noe bra! Dra hverandre opp! Ikke hakk påmeg fordi jeg poengtere dette heller

Litt hakking?

Siste svar sø. 15 nov. 10:55 (9 svar)
Skjult ID med pseudonym kvinne

Si noe fint, fortell om noe oppløftende.......

Når jeg søker på matchsøket, med utvalgte søkerkriterier, er det bare de første 51 som kommer riktig opp. Når jeg trykker på neste 51 forsvinner kriteriene mine og alle kommer med:/ som om den ikke husker hva jeg har valgt som kriterier.

Samme skjedd enår jeg prøvde å lagre et søk. Kriteriene forsvant når jeg lagret.

Noen som har løsning på problemet?

Har fått en liten tankevekker som har gjort at jeg velger å bare søke etter menn uten barn her inne (jeg har ikke barn selv).
Tenker jo det er dumt om jeg kanskje går glipp av drømmemannen... men har heller ikke lyst til å kysse 100 frosker bare for å innse at man aldri helt vil føle seg inkludert i en familie som allerede er etablert.

Samtidig er jeg kommet i en alder da det begynner å tynnes ut med barnløse. Og noen av årsakene til at de fortsatt er barnløse, er ikke alltid like oppløftende...

Noen her som har erfaring med å date/gå inn i forhold med fedre? Er det generelt vanskeligere?

Og hva med dere fedre? Er dere virkelig klare for et nytt forhold, eller vil dere bare leke litt for å fôre egoet...

En uke på intensiven er over. Lungebetennelse, (fortsatt) ukjent virus og konstant 40+ i feber.

Uka var en oppfølging av uka med svineinfluensa og jeg dro på legevakta da det fortsatt ikke gikk å spise - 6. døgnet på rad. Min store bønn var å få intravenøs næring. Først da legevakta målte O2-nivået mitt utenfor instrumentets måleområde ble det litt fart på dem der. Ambulanse ble bestillt og jeg havna på Aker, på isolat. Men næring var bare noe jeg snakket om. De skulle ta prøver. Jeg hadde brukt min siste energi på å gå rundt legevakta. Det føltes som om hjernen var i ferd med å bli fortært. Kroppsfunksjoner begynte å svikte.
Etter noen timer kom en lege som var enig i at jeg trengte næring. Noe mer enn å være enig var han imidlertid ikke. En intravenøs pose kom, som ble sagt at inneholdt næring. De tok bare ikke høyde for jeg kunne lese det som sto på posen. Den var i praksis vann.
Omsider ble det lovet næring når jeg ble flyttet til avdelingen. Etter totalt 7 timer kom den flyttinga, og næringa - en brødskive. Den brødskiva oppførte seg ikke stort anderledes enn sine hjemmlige forgjengere - hoppe trampoline i spiserøret. Hvorfor kan ikke sykehuset tro på det de har blitt fortalt?!

Resten av natt gikk med til å skrive sms om opplevelsen. Neste morgen ble grillfest iverksatt av venner med overtalelsesevner som fant noen lederskikkelser å kaste seg over. Næringen kom kl 9. Da tok det heller ikke mange minuttene før de fant ut at kroppen var i ganske dårlig forfatning og trengte overvåkning. Noen timer senere ble jeg flyttet til intensiven hvor feilmedisineringen kunne starte fra første sekund. Det var en binærmedisin - enten blir det bedre eller det blir værre. Restultatet kom halvannet døgn senerevi form av en hostekrampe som aldri ga seg. En sykepleier sto å så på og reagerte med slenge meg på rygg og stappe en maske med 80% oksygen under høyt trykk i trynet på meg og stroppe meg fast. Så satt han i gang med saks og teip for å lage en maske som kunne ta oksygen fra to av sykehusetes systemer, siden ett alene ikke var sterkt nok når lungene nærmest kolapset. Deretter ble det røntgen av lungene og leger fra 4 avdelinger satt igang undersøkelser. Hva de etterhvert gjorde aner jeg ikke - jeg forsvant. Noe fornuftig må det ha vært. Siden har alt bare gått fremover.

I kveld er jeg altså ute fra intensiven. Feberen er borte, lungene virker nesten. Sliter med O2-avhengighet og må lære å gå på nytt.

Det begynner å nærme seg discoparty med stormskritt. Hva håper du å få ut av kvelden? Party med venner? Få seg noe for kvelden? Finne en kjæreste? Drikke seg snydens?;-)

Jepp, det også lurer jeg på :)

ER det noen som er klar for noe i Drammen i kveld eller noen som skal på festen i Oslo fra den beste byen i Norge?

Hei.

Hvem skal dit i kveld tru, og hvem kan jeg forvente meg å se der blandt hundrevis av single... Gleder meg masse, og for meg er det her den første gangen og kanskje den siste eller... store forhåpninger skjønner dere!

Hilsen fra T.

Hjelp , kommer alene jeg og for første gang !!!

Mange som kommer alene eller ?
Hva har folk på seg ?
Vet jeg har lest om noen som har møttes på pub-først ? Noen nå eller ??

Please help :))

Leser nedover her, ser mange gode spørsmål og mange gode svar.
Jeg har vært singel eh, i 8år.

Om jeg savner? Klart jeg gjør..Har prøvd meg innimellom, men gidder ikke for mindre enn for det livet jeg har i dag!
På samme måte, så føler jeg meg mere sårbar, enn tidligere. Muligens fordi "jeg har prøvd"?, og ikke skjønner helt hvorfor "du ikke er i stand til å elske meg, når jeg kjenner at jeg kan", og omvendt.

Ser og, at mannen jeg leter etter, må være en del lik meg.. "ha noenlunde samme erfaringer"...fordi
-mener og tror at da blir reaksjonsmøsteret likt, eller at en vet ihvertfall hva livet går i.
-sterk sosial (god beskrivelse, fra en her på sida) , like barn leker best!

Så, hva sier dere gutter, eller gubber hehe....eh, hvorfor blir dere skremt, av ærlige, direkte, sterke kvinner som har vært ute en vinternatt før?

Og utseendemessig? "av den dametypen som du faller for". .dem som er "blant de attraktive"..(liker egentlig ikke å si sånn, FOR du skulle sett oss om morgningen, med ett skikkelig sovetryne :P)

Dette med sterke kvinner har opptatt meg litt i det siste siden mange tråder har handlet om dette temaet indirekte.

Hvem er sterk, og hva gjør en sterk? Er Gerd Liv Valla en sterk kvinne? Eller er Moder Theresa en sterk kvinne?

Julegave....

Siste svar lø. 14 nov. 00:04 (55 svar)
Skjult ID med pseudonym lashes

Hva ønsker du deg til jul? Tenker på noe annet enn en kjæreste...

Ønsker meg onepiece

... jeg har en gjedde i kjøleskapet.

Jeg har lurt litt på hva folk generelt tenker når de har markert på profilen at de 'ikke ønsker å flytte over avstander'. Sjøl har jeg også merka dette alternativet siden jeg har barn som bor hos meg på deltid. Jeg flytter ikke til andre kanter av landet.

Spørsmålet er bare hvor langt er det greit å flytte på seg så lenge det er barn inne i bildet? Er jo fint å kunne bli kjent med noen utafor kommunegrensa også! :)

lurer på hva alders grennsen er for og komme på festen ?

...And an island never cries, synger Simon & Garfunkel så sårt i "I am a rock". Jeg tar meg selv i å finne tilbake til denne teksten innimellom. Den rister av meg litt selvmedlidenhet ved påminnelsen meg om at joda, jeg er ikke alene om å ha vært gjennom noen kjipe forhold og det hjelper ikke å bygge murer rundt seg for å komme gjennom det.

De av dere som virkelig har vært borti skrale partnere, gjerne flere av dem - hva er deres beste tips for hvordan man skal klare å riste av seg gjentatte skuffelser (eller skuffelser som er så store at de kan knekke et menneske) og klare å stole på folk igjen? Man vil jo ikke ende opp som i sangen heller :)

Hva er den nedre og øvre "aldersgrensa" for en gutt på 25 år? Det finnes selvfølgelig ingen fasit på dette, men vi har vel noen meninger om det.

Jeg prøver å snevre inn mitt alderssegment til en sosialt akseptert grense.

Ser du rart på et par der han er 25 og hun 17? Hva om han er 25 og hun 40? Meninger?

hjelp??

Siste svar fr. 13 nov. 00:09 (17 svar)
Skjult ID med pseudonym guutten28

Har vært venner med verdens beste jente nå i 2 år.. Hun har hele tiden vist at jeg likte henne veldig godt og vi flørter åpenlyst med hverandre. For et tre-kvart år siden var vi veldig kosete en lørdagskveld, men hun ville ikke gå noe lenger for hun var ikke kommet over x-en enda og ville det før det ble noe mer med oss.. Noe jeg respekterte henne fullt ut for.. 1 uke senere fikk jeg bare en facebookmelding om at hun beklaget og at hun ville gi x-en en ny sjanse. Det endte i at vi ikke snakket sammen på flere måneder.. Her i sommer tok vi opp kontakten igjen for jeg savnet henne for hun er verdens beste og det sa jeg til henne, og håpte vi kunne bli venner igjen.. Det har vi vært og vi har det best når vi er sammen, prater i telefonen eller på nett.. Det virker som det er helt gjensidig..

Forrige helg dro vi ut sammen, vi hadde verdens koseligste kveld ever, vi hadde begge drukket litt. og ble veldig ærlige mot hverandre etterhvert og utpå kvelden begynte vi å småkose og kysse litt noe som fortsatte kvelden igjennom. Vi var nesten på vei hjem sammen da hun plutselig kom frem til at hun ville hjem alene og det ble feil at vi lå sammen i fylla. Noe jeg også respekterer, men at hun gjerne ville ligge over til meg en kveld vi begge var edru.. Jeg fulgte henne derfor hjem, minus mange omveier og kyss og kos på veien. Og mange koselige meldinger natten igjennom. Vi var begge opptatt resten av helgen og vi snakkes vi på msn ut i uken og det som skjedde kommer opp. Jeg skriver det som det er at jeg liker henne veldig godt og har lyst til å prøve å være mer enn venn.
Hun vil da bare være venner og ikke noe mer og hun ikke er følelsesmessig klar for et nytt forhold etter at det siste var et veldig vondt.. Hun ønsker ikke følelser men et pusterom og at jeg er der for henne som en venn.

Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre.. Vil gjøre alt for den jenta.. Hun er den beste jeg noen gang har møtt, hun er overfornufti om alt, vi er enige i alt og tror det er likesinnet når det kommer til hva vi vil og hva vi gjør, og jeg respekterer henne over alt på jord. Men har liksom gått tom for ideer hva jeg skal finne på?

Skal jeg bare være der for henne i uoverskuelig fremtid og håpe at noe til slutt vil skje eller har noen noen meninger eller forslag om det?

Onsdag er lillelørdag, så har bedt ei venninne på middag, vin og karaoke :)
Det blir koooselig :)

Er dere i livet, veldig stille i forumet om dagen!

Hm, hær betale man for å være medlæm....å så får man ik sendt svar på brevan man får???? ka skjer hær da....:(

CoD_MW2 innkjøpt, så blir vel ikke lettere å ta sjansen på å invitere til date nå... da får damene vente... haha

"Så, hva gjør du da på fritiden?"
"Frekventerer ofte middagsselskaper med gode venner, går på utstillinger og andre kulturelle aktiviteter. Kan også sette meg godt til rette i god stol med ei spennende bok."

"Du som jobber med teknologi må jo også være interessert i dette? Du driver ikke tilfeldigvis med sånn dataspill?"
"Spennende med data, selvsagt, meeen er jo ikke hovedinteressen (dette kommer aldri til å funke)...."

:-)

Jeg ser stadig at menn skriver at de savner en tilbakemelding på meldingene de sender ut.
Det er forståelig, og jeg har som oftest svart på alle mail, også når jeg ikke er interessert.
Men det jeg opplever da er at folk blir sinte og skriver dritt tilbake. Noen vil ikke gi seg heller.
Dette gjelder som oftest eldre menn som påstår de er aldri så spreke eller erfarne. De vil ha unge kvinner
men sliter med å respektere at noen unge kvinner også ønsker unge menn!
Flere som opplever at folk blir sinte når man er skriver en hyggelig ikke-interessert melding?
Dette gjør jo at man lar være å svare til slutt.

At når eg møter en person eg har snakket med at ikke eg skal virke så bra som eg har gjort, eller gi ett dårligere bildet av meg enn det eg har gitt, er jo så lett og snakke over nett, men hva skjer in real life.

Hadde vært morsomt å få litt fakta på plass om hvordan vi bruker sukker. Har derfor utformet denne lille undersøkelsen (legg gjerne til spørsmål også):

Kjønn:
Alder:
Tid på sukker:
Type medlemskap:
Søker (seriøs kjæreste, elsker, en flørt eller kun nettdating/oppmerksomhet):
Antall sukkerdates:
Antall seriøse dater/kjærester fra sukker:
Antall sexpartnere fra sukker:
Prosent vektlegging på bilde vs tekst når du bestemmer deg for å svare eller tar kontakt med en ny person:
Antall meldinger fra nye gutter/jenter mottatt per uke:
Antall av disse svart på/kontakt etablert:
Andel av relasjoner/mailkontakter som du avbryter:

Mine svar
mann
24
4 mnd
vip
søker flørt/elsker/kjæreste
3
0
1
60/40
0-1 (er jo ikke super)
100% (svarer alltid)
50%

Eller er den bare slitsom?

Jeg sitter her i stua og har kommet til den konklusjonen at jeg faktisk kjeder meg. Ja det gjør jeg og hva er ikke da bedre enn å diskutere noe fjollete med andre mennesker. Så jeg åpner herved et lite innlegg hvor vi kan diskutere for diskusjonens skyld.

Noen som hiver seg på??

Undrer

Siste svar on. 11 nov. 21:33 (17 svar)
Skjult ID med pseudonym sant

Jeg sitter her og undrer litt på de som ikke leser meldingene de får.

Hva slags mennesker er det om ikke leser en mail de har fått via et dating nettside som dette?. Hele poenget med å væe her er jo for å få gode venner el kjæreste og bak den ene mailen kan jo mr right el miss perfect hjemme seg.

Så hva får folk til å bare la være å lese mailen???

Personlig har jeg ikke sjans til å la vær å lese. Jeg er alt for nyskjerrig av meg.

Var innom mailen min nå og så at to mailer jeg har sendt står som ulest, mens begge disse to guttene er online for øyeblikket. Det er også en god stund siden jeg sendte begge disse to mailen såå kan det være sånn at noen får så mange mailer at de ikke har tid å skum lese igjennom en gang.

Jeg må innrømme at jeg beundrer den styrken disse menneskene må¨ha. De kan iallefall ikke være av den nyskjerrige typen som meg selv.

Bare sitter her å undrer...........

Utrykket sterke kvinner brukes her noen ganger. Hva betyr egentlig det? utholdende, direkte, dramatiske, bråkete, kravstore, ærlige, omsorgsfulle? Hva legger dere i dette utrykket?

Snakket med ei som med sine drøyt 8000 treff på noen få måneder fikk meg, i kombinasjon med egne erfaringer, til å undres om fenomenet nettdating har utviklet seg til å fremstå som noe usunt.

Er det naturlig i et menneskelig perspektiv

-å kunne ha muligheten til å velge blant 1000-talls mennesker på en så enkel måte som f.eks her, usunt?
-å kunne såpass enkelt velge bort de 1000 første, fordi en VET det er <tusener*på*tusener> som ventes innom senere, usunt?

Hva fører det til?

-at man i sitt streben etter det "perfekte" ikke ser det som sikkert ville vært mer enn godt nok FØR denne muligheten dukket opp?
-at man, sannsynligvis ubevisst, ikke like godt som tidligere ser POTENSIALET, fordi 3 trykk på tastene fører videre til neste?
-at man til slutt står i fare for å miste evnen til å faktisk SE det en ser etter, fordi......3 tastetrykk osv?

Havner mange til slutt i en spinnvill roterende greie, der det å manøvrere seg inn i den harmoniske midten

-lett blir vanskelig fordi stjernene i melkeveien plutselig er mer synlig enn sola?

Jeg undres stadig sterkere...

Lurer bare, for det virker som om mange mennesker har blitt følelsesmessig avstumpet. Jeg snakker ikke om 20-30 åringer, men de videre oppover i aldersgruppen.

Å være seg selv

Siste svar on. 11 nov. 19:33 (41 svar)
Skjult ID med pseudonym Månestråle

Hva mener man egentlig når man sier "må kunne tørre å være seg selv?" Jeg har sett at en del gutter skriver det i profilen og sikkert en del jenter også. Jeg skjønner jo selvfølgelig at man ser etter en som ikke er påtatt og som tør å være seg selv og stå for sine egen meninger uten å være redd for hva andre nødvendigvis mener. Men også da? Hvis dere da møter en som er seg selv, og kanskje på mange måter forskjellig fra deg, vil hun/han fortsatt være interessant? - nettopp i særegenheten av at hun/han er seg selv?

Har blitt kontaktet av to gutter i det siste som kun har bilder i galleriet men ikke i profilen. Spesielt han ene har bra bilder i galleriet sitt, og jeg synes det er litt merkelig at han ikke har bilde i profilen. Andre som har opplevd det samme/synes det er litt mistenkelig?

Vært singel i over et år nå etter et langt forhold. Må si jeg savner nærhet,kos og hyggelige kvelder! Er lei av å rave rundt i byen hver helg, ender opp hver søndag med spørsmålet " hvorfor gikk jeg ut igår? var det verdt det ? ". Andre som føler det slik?

Smil

Siste svar ti. 10 nov. 20:31 (16 svar)
Skjult ID med pseudonym poppi

Jess! Tenker jeg når jeg ser en ny melding, fordi jeg elsker meldinger. Jeg er så glad i å snakke med hyggelige folk!

MEN... så åpner jeg meldingen. Den er kanskje morsom eller det står "hei... hva skjer?" og jeg kikker på bildet som viser meg en fyr som ser ut som om han har stått opp på feil bein i ukesvis. Han ser rett og slett gretten/sur/sint/lei/irritert/kvalm/eller dritings ut. Og ofte er det ikke et eneste bilde i albumet som kan "rette" opp dette inntrykket.

Jeg beklager, men jeg blir ikke veldig glad av slike bilder. Utseendet er ikke alt, men det må en VELDIG god profiltekst til for å rette opp det inntrykket.

Er jeg veldig kravstor nå, eller er det flere som tenker det samme?

Har lest en del innlegg her på sukker, en del kvinner henger seg opp i hvorfor mannfolk ikke har profilbilde og en del mannfolk henger seg i opp at kvinnfolk ikke har profilbilde. Har selv ikke profilbilde her, og det er en privatsak om man har det eller ikke. Og har ofte endret profilteksten uten respons med at kvinnfolkan tar kontakt med mail eller chatting hvis jeg er pålogget. Tror ikke det er noe galt med presentasjonen min her, er her på samme grunn som dere kvinnfolk. Liker ikke og mase om brev her heller til enkelte som jeg er nysjerig på.

Heisann, jeg var på en hyggelig date forrige helg med ei jente jeg liker veldig godt, og som jeg gjerne skulle ha truffet igjen. Dessverre for meg virker det som at hun ikke vil, til tross for at hun selv sier at hun synes at det var en veldig hyggelig date, og det enkleste hadde kanskje vært å latt det være med det. Etter at vi var på date, så har jeg sendt henne et par meldinger som jeg dessverre ikke har fått noe svar på, og det i seg selv sier vel egentlig sitt. Det som derimot gjør meg veldig usikker, er at hun fortsatt har markert meg som interessant, selv om jeg i den siste meldingen spurte om hvorfor hun ikke hadde endret på dette, hvis hun ikke vil treffes igjen. Hun har fortsatt ikke svart på meldingen og jeg er fortsatt markert som interessant fra hennes side. Spørsmålet mitt til de jentene som leser dette, er derfor: Hva forventer dere at jeg gjør i en sånn situasjon, eller hva kan jeg gjøre. Jeg har i alle fall vært ganske klar og tydelig ovenfor henne, om at jeg gjerne ønsker å treffe henne igjen, men jeg vil ikke være for pågående. Kommer aldri noe godt utav å mase seg til en ny date, samtidig som jeg mister litt av lysten til å gå på en ny date hvis det blir sånn. Jeg for min del er nok villig til å jobbe litt for å få til en date nr to, siden jenta virker veldig ålreit, men vurderer i stedet å bare la det være, da jeg er veldig usikker på hva som er det riktige.

Hilsen en litt frustrert trønder….