Sukkerforum

Det var en annen spennende tråd om ateisme som ble slettet, så jeg lager en egen tråd med mitt siste svar. Siden det er et facinerende tema som mange er opptatt av. Jeg tror en saklig debatt om dette kan bidra til bedre mellommenneskelig forståelse - hvis man bestemmer seg for å holde seg unna usaklige personangrep.

Utgangspunktet var et sitat av Richard Dawkins (som jeg ikke er helt sikker på om stemmer) om at mengden av vitenskapelige bevis var et tegn på at det "gud sannsynligvis ikke eksisterer" (det var slik jeg oppfattet hovedpointet ihvertfall)

Siden Richard Dawkins oppfattes som en vitenskapelig autoritet, siden tro er et svært personlig område for mange her inne, og siden disse påstandene etter min overbevisning ikke inneholder noe som minner det minste om logisk eller vitenskapelig holdbarhet - mener jeg det er rimelig å kunne gi et svar i en så saklig tone som mulig.

Det er ihvert fall et tema som mange er svært opptatt av, og å kunne se flere sider av saken kan gi bedre forståelse for andre mennesker man treffer i hverdagen, og deres syn på meningen med livet. Dette inkluderer såklart de man kanskje har kortere eller langvarige forhold med og må forholde seg til i hverdagen.

Hvis noen mener jeg tar feil i min påstand - at det er noe uærlig å kritisere menneskers tro med referanse til "vitenskapelig autoritet", er dette tråden å debattere det i. Jeg lover å ikke bli sur hvis noen er uenige! De som ikke vil bruke tiden på å diskutere slike "fjerne" ting trenger såklart ikke å ofre denne tråden en tanke mere!

Uansett, her er mitt innlegg om hvorfor jeg mener dette sitatet er et urimelig angrep på personlig tro, "i vitenskapens navn", og hvorfor jeg mener dette standpunktet er så selvmotsigende og absurd som noe standpunkt kan bli.

Kjør debatt! =)

Jeg har vært offline et par år, men etter en periode som single igjen laget jeg ny profil.
Jeg ble advart av min bestevenninne som har datet endel i disse årene, og som opplever blant endel menn en veldig kynisme og fullstendig urealistisk bilde for hva de kan finne. Hun jekker ofte kravene og forventingene, i søk etter indre kvaliteter, og likevel er det ofte hun som blir vraket (enda flere av typene burde følt at de ikke kunne ha håp om å finne noe "bedre").

Og det som slår meg når jeg ser listen, er at jeg kjenner igjen veldig mange av mennene - fra 2005-2006, og de er fortsatt innlogget hyppig. Særlig mange barnløse menn på over 40. Dette er menn som ser helt ålreite ut, tilsynelatende greie profiler (gode/normale jobber, sunne interesser, sosiale liv) - de markedsfører seg som "vinnere".

Hvorfor er de her fortsatt? Vet at det er vanskelig å finne the one and only, men de fleste klarer det jo, og hvorfor blir noen her år ut og år inn - uten at de har noen opplagte lyter? Jakter de på regnbuen? Har de vanskeligheter med å binde seg? Eller har de fullstendig urealistiske krav? Og forstår de at de er tjent med å endre på noe (siden de ikke har lyktes så langt og tiden går og svekker sjansene), hvis de faktisk har et ønske om å etablere seg og få barn? Eller er ikke ønsket genuit nok?
Det er jo en mindre andel menn enn kvinner som får barn (men de samme mennene får barn med flere ulike kvinner). Kan det være at disse mennene ikke har sterk nok forplantningsinstinkt?

Jeg skal i alle fall lytte til rådene fra min venninne og ikke bruke tid på "vinnertypene" som briljerer med både det ene og det andre, men som jeg skjønner har vært her i årevis...