Sukkerforum

Pua...

Siste svar sø. 1 mars 2009 21:05 (51 svar)
Skjult ID med pseudonym perdita

...hva brukes det mest til,...seriøs personlig utvikling, eller mer for "picking up" flest mulig?
Vet ikke mye om fenomenet, så skulle gjerne hørt hva gutta selv mener. :-)

Jeg skal kjøre nedover i Europa i juni, og vurderer å ta med sykkelen på taket. Er det noen som har erfaring med hvor mye dette går ut over bensinforbruket?

Hva er greia med alle mannfolka som ikke har bilde i profilen men som gjerne kan sende bilde pr mail, eventuelt msn? Hvorfor ikke bare ha bilde i profilen sin? Det er jo mye enklere. Bør jeg styre unna disse mennene? Aner "ugler i mosen". Har frem til nå valgt å ikke ha videre kontakt med disse profilene. Noen som har erfaring med denne måten å gjøre det på?

Noen av dere husker kanskje at jeg hadde en tråd ang. en jente jeg møtte på byen? (http://www.sukker.no/dating-forum/121458-Hva+n%E5.....html)

Vel, nå tenkte jeg at jeg skulle gi dere en oppdatering.
....

Vi bestemte oss for å gå på en date. Det ble kino.
Etter flere utsettelser fra hennes side kom endelig dagen.
Så jeg tok på meg min beste sjarm og reiste inn til byen.
Jeg ventet... og ventet... og ventet...

Faen... hun kommer ikke???
Sendte noen meldinger, ikke noe svar.
Jaja, vist hun vil sitte der hjemme og le av meg skal hun få gjøre det tenkte jeg og reiste hjem.
Da jeg kom hjem fikk jeg noen meldinger om at hun hadde forsovet seg og var fryktelig lei seg osv osv..

..greit, jeg velger å tro på henne.
Vi avtalte en ny dag..
Da denne dagen kom, fikk jeg en melding om jeg ikke heller ville være med å se fottball?
Joda, det kunne jeg vel gå med på.
..men det var vist ilag med noen venner... inkludert broren hennes...
..Ikke helt som jeg hadde planlagt... ..jeg blir litt satt ut av slike situasjoner...
ble ikke så mye mer en at jeg kunne gått på pubben for å se fottball alene..

Da jeg kom hjem sendte jeg henne en melding om at jeg gjerne ville møte henne igjen en gang. bare oss to liksom.
Fikk til svar at det var så lite fritid, og så mye jobbing....

og det var det...

vi har ikke sms'et eller noe siden den gang.

...men, nå er jeg klar for nye eventyr.. :)

Er det noen som har gjort noen tabber på en date, som de skulle ønske ikke hadde skjedd:P? hehe

Etter en heller fjasefri uke, og hører abstinensene begynner å bli uholdbare, er det på tide å slå ut håret og ta en skål :-)

Hmmm, lurer egentlig på hva det er med disse klemmene som deles ut i øst og vest. Nå høres jeg sikkert sånn passe sær ut, men jeg synes det er veldig feil å avslutte et brev til en du skriver til for første gang (eller egentlig alle de første brevene) med "klem". Man går da vel ikke rundt og klemmer fremmede mennesker hverken på byen eller i butikken.....

For orden skyld tar jeg med at jeg er veldig så kosete og fysisk i et forhold og gir gjerne venninner en god klem :)

Skulle leie meg film i dag, men kunne ikke finne noe jeg ville se. Ingen ting virket inspirerende. For å unngå samme situasjon senere; kan du anbefale en film du likte godt, en som traff deg på et eller annet vis, en du tror få andre har sett? Kanskje greit å legge ved en imdb referanse.

Jeg kan begynne: Best in show
http://www.imdb.com/title/tt0218839/

Dette opplever både jeg selv og kammerater/kolegaer.
Men vi er for tøffler til å spørre jentene hva dem forventer.

Det er så lett å tro at mange tilsynelatende velfungerende famileir har alt man skulle ønske seg. Men jeg har noen ganger fått "tilståelser" i fortrolighet fra gifte veninner, eller fra nyskilte, om endel problemer som de har holdt skjult i årevis. Feks labert sexliv, tiltaksløse partnere, kjedsomhet, uenighet og irritasjon over økonomiske prioriteringer, forferdelig svigers og unnfallenhet fra partner etc. Jeg lurer derfor noen ganger på om single har urealitiske forventninger i lengden, og feilaktig tror at de varige forholdene er mye bedre enn det man selv har hatt. Jeg vet at man ikke kan dele folk inn i par/single, men noen trekk vil være mer fremtredene hos de lengtidsetablerte versus hard core single.

Og det da enten er slik at

1) forholdene vi ser som varer er svært gode og har få svakheter

eller

2) forholdene er langt fra perfekte og kanskje med flere "feil" enn mange av dem som ryker men at
a) de som velger å bli/forbli single er mindre tolerante og ville ikke tatt til takke med det, mens folk i langvarige forhold er rausere og rudnere i kantene
b) elerl de som er single er modigere, da mange par dekker over problemer, holder tett pga fasaden og skrekken for å være alene, manglende evne til å gripe tak i situasjonen eller resignasjon.

Noen som har tanker om det?

Hvilken rolle mener du dagens menn skal ha i samfunnet?
Dette være seg i famileforhold med barneoppdragelse og husarbeid o.l. - til andre områder som f.eks på sjekkearenaen.

Hvordan føre oss ovenfor dere kvinner?

Har likestillingen gått for langt, eller har man bare feildefinert den?

Før var rollene mellom mann og kvinne mer faste. Det er ikke sånn lenger, og det er ikke så lett å vite hva slags rolle det forventes av mannen egentlig :-)

Hei

Ønsker ikke størrelse, klaging og fremhevelse av egne attributter i denne tråden. Det er ikke det som er poenget.

Jenter kan kle seg i tettsittende klær, push up og vise hud for å se attraktive å sexy ut.
Dem kan fortelle om sin kropp og hva de gjør med den for å pirre/erte mannen (spesielt bryst og munn).

Synes ikke det blir så hetrofilt om mannen skal gjøre det samme.
Hva kan mannen spille på?
Som oftest blir underlivet mannens området, men om en ser bort ifra dette, hva..?

ønske alle sukkerfolk en riktig god helg og dele ut en stooor og god KLEM :)

Et rent hypotetisk spørsmål – iaf for meg: Hva om du kjenner igjen noen du har sett på sukker ute i verden... Ville du sagt noe? Og hva om noen hadde sagt noe sånt til deg?

:-)

I morgen er jeg ikke lenger superbruker, og siden jeg en ganske så god stund allerede har hatt pause på profilen min, så er jeg nå på vei til å forlate nettdatingverdenen, i hvertfall for en god stund framover.

Å taste her på forumet er faktisk ganske gøy, og det viste seg etterhvert å bli et ganske så vanedannende tidsfordriv, så kanskje det er en smart ting for meg å lage en avskjedstråd her, slik at det ikke blir så lett å kjøpe en ny superperiode bare for å ha mulighet til å fortsette å taste på sukkerforumet... for det vil jo bli litt dumt ;-)

Så fra i morgen av er det ingen som får verken dumme, oppløftende, idiotiske, fordomsfulle, provoserende eller andre mer eller mindre gjennomtenkte eller ikke sælig gjennomtenkte, og ellers motiverte/umotiverte innlegg fra meg :-)

Anonyme profiler

Siste svar fr. 27 feb. 2009 23:14 (4 svar)
Skjult ID med pseudonym Skrivekløe

Har ikke vært med på Sukker så lenge,men det har da blitt en del henvendelser.. Noen av de som har tatt kontakt har ikke bilde,og ikke skriver de noe særlig om seg selv heller.. Kanskje bare at de ønsker å treffe en grei jente..Til dere det gjelder: hvorfor skriver dere ikke en mere utfyllende profil? Det er jo komplett umulig å få noe som helst inntrykk av hvordan dere er..
Får mest lyst til å ikke svare,men som det høflige mennesket jeg er,sender jeg et svar,og det som regel ikke en invitasjon til mere kontakt.
Skrivekløe

Kanskje et tips for damer som kommer til date'en før mennene og som er litt skeptiske/ikke føler kjemien....LMAO
http://www.youtube.com/watch?v=McI39EsiMZY&feature=related

Ved nærmere ettertanke så er jo dette ganske tragisk for oss menn da.....

Har noen 1 Prodigy billett å selge!!!

Jeg er en kvinne på 45 år som bor i en liten bygd på vestlandet. Her er utvalget av single menn begrenset, derfor er jeg her på sukker.no for å finne en venn/kjæreste/livsledsager.

Det jeg opplever som er litt vanskelig er at jeg får både hygelige brev og hjerter og flørtemeldinge fra menn som bor langt unna, men nesten ingen fra Bergen eller Sogn eller Møre :-(

Når jeg sender ut meldinger til menn på vestlandet opplever jeg å få korte svar. Og korte svar uten påfølgende invitasjon til videre kontakt tolker jeg som en høflig avvisning. (For eks. hvis jeg spør om noen har det bra, og vedkommende svarer : "Jeg har det bare bra, takk" ....uten å stille spørsmålet tilbake.... Da er det en avvisning, er det ikke?

Nå har jeg vært på en del dater. Men hver gang så har jeg ikke lyst til å gå videre med dem. Og den siste jeg har nå, (holder på fortsatt) men må nok si nei der og. Det er faktisk en jeg har lyst til å bli sammen med, men hvor jeg ikke klarer å få fram følelsen i meg for henne. Det er faktisk første gang jeg har skjønt hva ungkaren mente når han sa at han ikke kunne gifte seg med noen av dem, hvis noen fulgte med på den sesongen. Han sa vel mere enn han burde (er ikke poenget), men det er det å ville noe, men ikke kunne føle det, rar følelse det der, har aldri hatt den før. Har man fri vilje liksom?:P hehe
Mange andre som har opplevd det samme? Har liksom aalltid vært enten eller for meg.
Er det mange som blir sammen med en uten å føle noe, fordi man føler en viss kjemi når man henger sammen?
Og er det mest vanlig at det er jenter som gir avslag eller menn, på dater. Jeg har erfart at det virker som jenter har lyst på forhold uansett. Veit ikke helt, men er alltid jeg som har sagt nei, og alle jeg har vært med har alltid hatt lyst til å gå videre. Noen som erfarer det samme. Er jeg for kresen?
Så hvem er egentlig mest kresne av gutter og jenter, når det gjelder å skulle gå vidsere etter et par dater?

Derfor lurer jeg på:

Hva kan du bidra positivt med i et forhold, og hva gjør deg til en fantastisk kjæreste for drømmepartneren din? :)

Solarium

Blålig ligger jeg flatt
Litt ensom, litt forlatt
Og du i nabo båsen min
urørlig, myk og fin
Knirkende plast roper; varm!
Og hyller deg inn med viftens larm
Tuklende langstrakt og seiglivet yr
Igjen spreller jeg over styr
Og jeg flyter, svever og skyter gevær
når du forteller at du ligger der

Jeg spør om dette fordi jeg opplever at menn innerst inne ønsker å være den aktive part som tar initiativ. Jeg opplever at når det er jeg som tar kontakt så virker det som om menn føler seg ubekvem med det. Eg vi likestilte eller er det fortsatt slik at kvinnen skal sitte dydig å vente på at mannen skal ta kontakt? Jeg er en kvinne på 45 år som har forsøkt å forholde meg til at kvinner i vår moderne tid skal kunne ta initiativ og vise interesse for menn uten å skamme oss over det.

Tar jeg feil når jeg kaster frem en teori om at vi innerst inne er ur-kvinner og ur-menn?

Jeg lurer på om flere har det som meg? Når jeg er skikkelig forelsket, sånn type skjelven, da blir jeg keitete, sjenert og litt 16 år. Snakker her om den første gangen det blir aktuelt med intimitet. Jeg fikser ikke full pakke i sengehalmen da, men er mest opptatt av personen jeg har foran/ved siden av meg(stryk det som ikke passer), snuse inn lukta av han, kline ømt og prøvende, håpe at han kan rolig prate ned hjerterytmen min ( som i gitte situasjon er faretruende høy). Må bli trygg i situasjonen først tror jeg. Er jeg sær mon tro? Er det igjen kjønnsforskjeller? Bør kanskje opplyse om at jeg er en voksen kvinne på 41 år (sånn ellers, hehe)

... jeg ble litt forvirret når jeg nå for første gang fikk en melding i innboksen min som helst burde vært et svar på et foruminnlegg jeg hadde, og slettes ikke hadde noe å gjøre i min private innboks å gjøre.

Det skjedde fordi jeg i en tråd glemte å krysse av for å være anonym, og dermed var det fritt frem for alle/noen å fortsette forumdebatten i min profilinnboks... ( som jeg så langt har oppfattet som ganske så personlig)

Er dette noe dere som ikke er anonyme opplever ofte?
Han var ikke superbruker så han kunne ikke bruke forumet, men hadde veldig behov for å komme med en kommentar til et av mine foruminnlegg, så dermed sendte han meg en melding på profilen min.
For meg var det vel det minst sexy jeg har opplevd her inne.

Dersom dette er noe dere ikke-anonyme stadig må forholde dere til, så tar jeg hatten av for dere, altså!

Av alle som klikker seg inn på siden min, er bare 1 av 100.....sånn grovt estimert av interesse. For det første er halvparten uten bilde, da er det 50 av hundre igjen. For det andre bor sikkert 30% av dem aalt for langt fra meg (da snakker jeg om langt), da står vi igjen med 20 av 100 kanditater. 10 av disse er enten alt for gamle (ofte 10-15 år eldre eller 10-15 år eldre), og da har vi 10 av 100 igjen. Av disse 10, liker jeg bildene til halvparten kanskje.... Da har vi 5 igjen. Kanskje jeg skriver til den ene, men ikke får svar. Kanskje det står noe i profilen hans jeg ikke liker, kanskje hans syn på flere barn/ikke flere barn er feil for meg, kanskje han har en dårlig match med meg?

Å finne kjærligheten er som å lete etter nåla i en høystakk, på nettet, som i virkeligheten... Men det er viktig to have fun while you're waiting :-))))))
IKKE VISSTE JEG, AT DISSE DAGENE SOM KOM OG GIKK VAR SELVE LIVET!

Det er mange måter å gjøre det på når du handler kondomer.....noen gjør det på den direkte måten, inn i butikken og finner det man kom for, kondomer, og betaler.....Og lar andre kunder og kassereren tenke det de vil tenke....

Eller handler du en 6 pk øl, grandis og kondomer.....den hary måten?

Kanskje du kjøper tannbørste og kondomer....fotrelle hele verden at du har hatt hellet med deg måten?

Kondomer, bananer, vaselin, sjokoladepudding og surmelk.....den kinky måten?

Blomster og kondomer....den håpefulle måten?

Hva gjør du? :)

Livet er kort, ungdommen kommer aldri tilbake, det er forståelig at vi mennesker tyr til benektelse eller ulike livsløgner for å glemme de harde realiteter. Inntil en viss grense er dette en styrke og bidrar til at vi mestrer livet bedre. Men det kan også vippe over og bli ødeleggende, og dersom vi luller oss inn i troen på vår egen ubegrensede holdbarhet og evige ungdom kan vi gå glipp av de muligheter livet byr på. Rett og slett fordi vi ikke forholder oss til livets begrensning.

Siden jeg er mann er det uheldige trekk ved kvinnenekulturen jeg er mest opptatt av. Det er som kjent lettere å se splinten i sin søsters øye enn bjelken i sitt eget. ;-)

Uansett har jeg lyst til å pirke borti et par vedtatte kvinnelige sannheter.

Sannhet 1:
Om du så må vente til du er 40 før du finner den rette, er dette bedre enn å ta til takke med en av dem du har truffet så langt i livet.

Til dette tillater jeg meg å si:
Selv om det selvsagt er ønskelig at det skal føles rett for deg når du går inn i et forhold, er det kanskje noe med deg dersom du går år etter år uten at en eneste av de menn du treffer føles rett? Eller er det kanskje slik at slike menn finnes, men at du sjelden har sjans på dem for annet enn sex? Hvor stor er i så fall sannsynligheten for at en av disse skal falle for deg etter at du har passert 40? Som kvinne har du opplevd noen fantastiske år tidlig i livet og hatt mange flere å velge blant enn jevngamle, tilsvarende attraktive menn. Hvis du ikke har greid å finne en mann som var deg verdig i denne gylne tiden, er vel ikke sannsynligheten så stor for at du skal finne ham senere, når dine beste år er tilbakelagt.

Men om vi så for argumentets skyld skulle tenke oss at det usannsynlige skjedde og du faktisk endelig fikk sjans på drømmemannen, er du nå så sikker på at han er verd å ha ventet bort den beste delen av livet på? Det er ikke bare at de årene dere får sammen er færre, dere er heller ikke helt unge lenger, det kroppslige forfallet har begynt, og selv om dere vel ikke kan kalles gamle ennå, er det ingen vei tilbake til ungdommens sult, livslyst og overskudd. 40-årene kan være en fin alder, men helst sammen med den man har opplevd gjennom 20- og 30-årene. Slik at man ikke har gått glipp av de beste år i den andres liv. 40-årene kan bli plagsomme dersom man liksom krampaktig skal være som 20-åringer igjen og prøve å oppleve hverandre på den måten.

(innlegget fortsetter i selve tråden)

Hei, jeg er ganske ny her og skulle gjerne hatt en liten opplæring i hva som er "skikk og bruk" når det gjelder nettdating.

Har lest litt om oss sukker-damer, som er så trege til å svare. Men min erfaring er at om man åpner døren litt på gløtt, så skaper man bare falske forhåpninger. Selv har jeg strevd med en litt for optimistisk beiler en god stund nå.

Er det noen som har noen gode råd?

At eldre menn kan få dreisen på yngre damer er ganske velkjent. Men det er nå blitt mer vanlig (iallfall i kjendisverdenen) med yngre menn og litt mer modne damer. Jeg befinner meg i 20 årene og har mang en gang sittet og siklet på damer i 30+, men har aldri vært den som har gått aktivt inn for å flørte, da jeg tror en slik henvendelse neppe ville blitt tatt seriøst.

En annen tanke har vært at jeg har tenkt på dem i 30+ kategorien som mer ivrige i å komme igang med seriøst forhold og stifte familie, noe jeg ikke tenkt så langt å begynne med ennå. Dessuten tenker jeg det er flauere for en kvinne å bli sett med 10 år yngre menn enn omvendt. Eller er det bare jeg som innbiller meg dette?

Hva er deres erfaringer og tanker omkring en slik situasjon?

Da har jeg nettopp kokt en saus bestående av 1 del honning, 1,5 del balsamicoeddik og 2 deler porter (et slags mørkt og kraftig øl). Kokt inn til en tredjedel. Til det skal det spises mango og en skikkelig feit og moden blåskimmelost. Mmmmm :o)

Kom over en tråd der det ble etterlyst "turn on" istedet for den motsatte negative varianten der vi prater om hva vi ikke liker....Sikkert mange tidligere tråder om dette, men på en snødag som denne starter jeg heller en egen positiv tråd:

Bring it on folks, what makes you turn on??

Jeg liker menn som smiler og prater- samtidig!! Det toppes hvis de i tillegg smiler med øynene og ler ofte....

Noen ord for dagen :)

Ingen svar
(mann 48 år fra Østfold) Privat melding

Starten på nok en ny dag
hvor vi alle spiller på samme lag

Starten på nok et nytt kapittel skrives
i livets bok skal det sies

Starten på nok et nytt liv
dagen er hva man gjør den til

Ta nå vekk all verdens hodebry
Og gi det en sjanse og en start på ny

Ha en fantastisk dag!

A. Gundersen 20©08

http://www.youtube.com/watch?v=p32OC97aNqc

Jeg vurderer å gå over til denne: http://www.youtube.com/watch?v=ghG4VbUWU3Q

Etter å ha lest en del innlegg her på forumet så melder det seg enkelte spørsmål...Jeg skal ta opp noen av dem her.

1. Hva betyr det for deg/hva legger du i et besøk på profilen din.
Oppfatter du det som generell nysgjerrighet eller er det en "bevisst" interesse for profilen din.

2. Hva betyr det for deg/hva legger du i å få et gult hjerte på profilen din.
Oppfatter du det som et kompliment eller er det en "konkret" henvendelse?

3. Hvordan reagerer/tenker du om du får et gult hjerte.
Setter du da konsekvent enten et gult eller sort hjerte tilbake, eller lar du det stå som det er?

utdrikkingslag igjen

Ingen svar
(kvinne 39 år fra Hordaland) Privat melding

nå trenger jeg litt hjelp!
skal være med å arrangere utdrikkingslag i april,og er det noen som har noen gode ideer om ting man kan finne på?
gjerne litt utradisjonelt:-)
eller fortell om et bra du har vært med på?
småting og større aktiviteter,kom igjen:-)

Jeg har hatt et par sukkerdater med en person jeg synes virker lovende. Men hvordan forholder jeg meg når denne personen er ganske nysingel? Hvordan unngå å bli en rebound?

Så skjedde det altså, etter et halvt år med uttall dater med 0 kjemi, så fant jeg drømmedamen her på sukker. Vi forelsket oss i hverandre før vi traff hverandre. Jeg fant første anledning og dro over fjellet og det tok ikke lange tiden før jeg var så forelsket som jeg aldri har vært før i mine 36 år.
- så kom bomben - etter noen timer sammen, hun følte ikke lenger det hun hadde følt. Ingen mulighet for at det kunne bli noe...

Jeg er knust,skuffet, trist lei, ensom, tom, smerte.

Noen råd for ekte sukker kjærlighetssorg?

Det jeg nå er i ferd med å skrive har ingenting her inne å gjøre, men her kan jeg være anonym samtidig som jeg kanskje kan få noen svar.
Det har seg slik at før, for omtrent ett år siden, kunne jeg drikke så mye alkohol jeg ville, og bli temmelig full, men personligheten min endra seg ikke noe særlig. Jeg oppførte meg på alle måter, var grei med dem rundt meg og det var heller sjelden jeg hadde sex med fremmede menn...

Nå derimot, når jeg blir skikkelig full, blir jeg mildt sagt ufordragelig. Jeg skjeller ut de jeg er med, er rett og slett stygg. Heldigvis så tar de det ikke til seg ettersom mine venner vet hvordan jeg er når jeg er edru og at det jeg sier ikke er noe jeg mener. Jeg roter med og har sex med noen så og si hver gang jeg drikker.
For ikke så lenge siden tok jeg virkelig kaka når jeg ødela vennskapet til en god venn ved å rote med kjøresten hennes... Jeg angrer noe helt forferdelig, men hun nekter å ha noe med meg å gjøre, forståelig nok.
Jeg har også klart å ødelegge mye mellom meg og en sukkerdate (tror jeg). Jeg tror jeg kan ha sendt ham en melding, eventuelt ringt ham, i fylla, og det som da ble sagt kan ha ødelagt mye. Noe jeg selvsagt er lei meg for, dersom dette stemmer, for jeg likte ham virkelig godt.

Hvorfor er jeg så forandra??
Jeg vet jo jeg må slutte å drikke så mye, men hvorfor oppfører jeg meg sånn nå når jeg ikke gjorde det før??

Kresen

Siste svar ma. 23 feb. 2009 21:58 (36 svar)
Skjult ID med pseudonym tarzan

Ett bilde forteller tusen ord???

Er det sånn her på sukker at man ikke gidder å takke for bemerkninger, hjerter eller mld. Det bør vel være en selvfølgelighet, vi er da voksne mennesker?? jeg for min del svarer alltid på en henvendelse på en høflig måte enten det er interessant eller ikke...
Det er sånn det bør være, men det virker som noen er her bare for morro skyld, eller er for kresne...
Man kan da ikke gjøre seg opp en mening om folk før man eventuelt treffes på en date, eller snakkes først....og et bilde kan juge masse masse...

Stå på så ordner det seg sikkert...

En relativt omfattende britisk undersøkelse konkluderer med at kvinner som har passet 40 år mener de har bedre sex nå enn noen gang. Ikke bare sier 77 % av kvinnene at sexen er bedre etter fylte 40, men rundt halvparten sier også at de har større seksuell appetitt nå enn da de var yngre.
Ingen grunne til å bekymre seg, altså !

Stemmer det?

Vil bare dele en vits med dere alle sammen:

Frøken spurte lille Ole: det sitter tre fugler på en gren, den ene blir skutt, hvor mange sitter igjen?
Ingen svarer lille Ole, de to andre blir redde og flyr sin vei. Det var ikke det svaret jeg var ute etter, men jeg liker måten du tenker på, svarer frøken. Litt senere spør lille Ole: tre kvinner spiser is, den ene slikker, den andre suger og den tredje biter i isen. Hvem av kvinnene er gift? Det er vel hun som suger, svarer frøken noe usikkert. Nei, det er hun med ring på fingeren, svarer lille Ole tilbake, men jeg liker måten du tenker på.

Solen titter frem på deg min vakre venn...
Men hvem er deg? Er du en som meg?
Sitter her alene på en sukker side, hmm, nei,, si det?
Vel solen skinner, kanskje blir jeg en vinner.
Men ikke i dag, for solen skinner og varmer i dag!
Så i dag går jeg ut og henter energi, så det jeg egentlig vil si
er at jeg ønsker dere alle...

En riktig herlig og flott dag :)

Hei

Skal vi se hvor mange ord vi kan komme på som passer inn?
Som er POSITIVT ladet!!!!

Slikt som en kan si til vedkommende og dens kroppsdeler etc:
Søten - ham
Søta - hun
Sexy - begge
Hansome - ham
Blomsten - hennes....
Senior - hans...

Andre?

Hei

Er redd for at jeg ikke ER god nok og leve opp til det dem ønsker å passer dem. Spør dere for å få gode råd. For å ha det i tankene og kunne aktivt forbedre meg. For jeg ser det selv og er redd for at det skal trekke ned. Nå når jeg er singel kan jeg jo enklere gjøre noe med det. Skal prøver å legge dette enkelt frem for dere. Jeg forteller om hun, selv om det har vært flere like.

Jeg har i tidligere forhold opplevd at hun jeg er sammen med er sosial. Hun er flink til å snakke. Måten hun prater om seg selv og forteller ting, gjør det interresant å høre på. Hun har opplevd mye som gjør at hun har mye å fortelle om. I tillegg kunnskapsrik.
Jobben er veldig folkelig som alle kjenner til og det skjer ting som er verdt å fortelle om. I tillegg hører en at nå prater jeg mye her (har en lei tildens til å svare feil som kanskje ja, men vet ikke burde vel sakt, det gjør ikke noe). Jeg er bare redd når stillheten kommer, for da føler jeg at ordet blir automatisk gitt til meg. Har også hørt, fortell du..

Jeg har reist veldig lite, hatt få gode venner og har gjort veldig lite spennende. I tillegg har jeg en jobb som er svært teknisk, som gjør det vanskelig å snakke om til folk som er utforbi bransjen. Så hva kan jeg komme med.. Ting som skjer på jobb rent jobb messig er det ikke noe å prate om, for en prater over hode på utenforstående. En kan jo prate om ting vi har pratet om på jobb. Men er jo mange menn der så det går litt mye i manns prat og klaging på svigers/damene. Så det er jo ikke så spennende å prate om hjemme. Da kan en danne dårlige inntrykk av dem i tillegg som blir litt feil. Siden en har hatt et lite spennende liv, er det ikke så mye en kan prate om den stranden og den solen i synde land. Og den tiden en har sittet foran datamaskinen og tven.

Har prøvd å finne ut hva som er mine problem, fordi når jeg prøver. Merkes det at jeg kan bli overkjørt av henne som nesten sier i klartale du sier for lite og har lite å fortelle. Noe jeg antar er at det er kjedelig å høre på. Tror jeg er alt for opptatt med å bygge opp (fortelle opphavet osv), også dersom det kan høres tåpelig ut (prøver jeg kanksje å unnskylle meg for det). Også er jeg kanskje litt for detaljert i fortellingen. Som kanskje gjør det kjedelig også mister jeg fokuset på det jeg skulle fortelle for så mange tanker kommer inn også lurer jeg på om det kom ut riktig. Når hun prater er den som å høre på musikk. En setning og to så er en med på tanken også kommer hoved essensen.

Hvor viktig mener du utseende og vekt er?
Endrer den eventuelle graden av viktighet seg jo eldre man selv blir?

Det hender ei gang inni mellom at jeg (er jente) får et komplimet i posten, som: Du er søt/pen, nydelige øyne o.s.v.
Da skriver jeg tilbake: Takk skal du ha, eller takk i like måte e. l. og regner ikke med at det ligger noe mer bak kommentaren enn at de var i godt humør, og følte for å glede meg i hverdagen...Noe som jeg synes er koslig.

Jeg anntar at de vill fortsette å skrive til meg etter at jeg har takka for komplimentet, om det var slik at det lå noe mer bak dette.
Eller?

Noen ganger så dukker det opp mannfolk som jeg får lyst til å skrive et slikt kompliment til, men vanligvis er det gutter med ganske dårlig match, og jeg vil ikke at han skal tro det ligger noe mer bak....
Hvordan reagerer dere menn om det kommer en slik post inn hos deg?

Leste VG fredagbilag.

Kvinner liker at mannen skal være en Bad Boy, Mer opptatt av seg selv, en den han er sammen med, og bruke lenger tid foran speilet, og veldig opptatt av sin egen kropp?

Jeg bare lurer, hva tenker jentene her inne? og vær ærlige. Hva liker du best, en som gir deg oppmerksomhet, eller en som du, til stadig på jage etter?