Sukkerforum

Derfor lurer jeg på:

Hva kan du bidra positivt med i et forhold, og hva gjør deg til en fantastisk kjæreste for drømmepartneren din? :)

Solarium

Blålig ligger jeg flatt
Litt ensom, litt forlatt
Og du i nabo båsen min
urørlig, myk og fin
Knirkende plast roper; varm!
Og hyller deg inn med viftens larm
Tuklende langstrakt og seiglivet yr
Igjen spreller jeg over styr
Og jeg flyter, svever og skyter gevær
når du forteller at du ligger der

Jeg spør om dette fordi jeg opplever at menn innerst inne ønsker å være den aktive part som tar initiativ. Jeg opplever at når det er jeg som tar kontakt så virker det som om menn føler seg ubekvem med det. Eg vi likestilte eller er det fortsatt slik at kvinnen skal sitte dydig å vente på at mannen skal ta kontakt? Jeg er en kvinne på 45 år som har forsøkt å forholde meg til at kvinner i vår moderne tid skal kunne ta initiativ og vise interesse for menn uten å skamme oss over det.

Tar jeg feil når jeg kaster frem en teori om at vi innerst inne er ur-kvinner og ur-menn?

Jeg lurer på om flere har det som meg? Når jeg er skikkelig forelsket, sånn type skjelven, da blir jeg keitete, sjenert og litt 16 år. Snakker her om den første gangen det blir aktuelt med intimitet. Jeg fikser ikke full pakke i sengehalmen da, men er mest opptatt av personen jeg har foran/ved siden av meg(stryk det som ikke passer), snuse inn lukta av han, kline ømt og prøvende, håpe at han kan rolig prate ned hjerterytmen min ( som i gitte situasjon er faretruende høy). Må bli trygg i situasjonen først tror jeg. Er jeg sær mon tro? Er det igjen kjønnsforskjeller? Bør kanskje opplyse om at jeg er en voksen kvinne på 41 år (sånn ellers, hehe)

... jeg ble litt forvirret når jeg nå for første gang fikk en melding i innboksen min som helst burde vært et svar på et foruminnlegg jeg hadde, og slettes ikke hadde noe å gjøre i min private innboks å gjøre.

Det skjedde fordi jeg i en tråd glemte å krysse av for å være anonym, og dermed var det fritt frem for alle/noen å fortsette forumdebatten i min profilinnboks... ( som jeg så langt har oppfattet som ganske så personlig)

Er dette noe dere som ikke er anonyme opplever ofte?
Han var ikke superbruker så han kunne ikke bruke forumet, men hadde veldig behov for å komme med en kommentar til et av mine foruminnlegg, så dermed sendte han meg en melding på profilen min.
For meg var det vel det minst sexy jeg har opplevd her inne.

Dersom dette er noe dere ikke-anonyme stadig må forholde dere til, så tar jeg hatten av for dere, altså!

Av alle som klikker seg inn på siden min, er bare 1 av 100.....sånn grovt estimert av interesse. For det første er halvparten uten bilde, da er det 50 av hundre igjen. For det andre bor sikkert 30% av dem aalt for langt fra meg (da snakker jeg om langt), da står vi igjen med 20 av 100 kanditater. 10 av disse er enten alt for gamle (ofte 10-15 år eldre eller 10-15 år eldre), og da har vi 10 av 100 igjen. Av disse 10, liker jeg bildene til halvparten kanskje.... Da har vi 5 igjen. Kanskje jeg skriver til den ene, men ikke får svar. Kanskje det står noe i profilen hans jeg ikke liker, kanskje hans syn på flere barn/ikke flere barn er feil for meg, kanskje han har en dårlig match med meg?

Å finne kjærligheten er som å lete etter nåla i en høystakk, på nettet, som i virkeligheten... Men det er viktig to have fun while you're waiting :-))))))
IKKE VISSTE JEG, AT DISSE DAGENE SOM KOM OG GIKK VAR SELVE LIVET!

Det er mange måter å gjøre det på når du handler kondomer.....noen gjør det på den direkte måten, inn i butikken og finner det man kom for, kondomer, og betaler.....Og lar andre kunder og kassereren tenke det de vil tenke....

Eller handler du en 6 pk øl, grandis og kondomer.....den hary måten?

Kanskje du kjøper tannbørste og kondomer....fotrelle hele verden at du har hatt hellet med deg måten?

Kondomer, bananer, vaselin, sjokoladepudding og surmelk.....den kinky måten?

Blomster og kondomer....den håpefulle måten?

Hva gjør du? :)

Livet er kort, ungdommen kommer aldri tilbake, det er forståelig at vi mennesker tyr til benektelse eller ulike livsløgner for å glemme de harde realiteter. Inntil en viss grense er dette en styrke og bidrar til at vi mestrer livet bedre. Men det kan også vippe over og bli ødeleggende, og dersom vi luller oss inn i troen på vår egen ubegrensede holdbarhet og evige ungdom kan vi gå glipp av de muligheter livet byr på. Rett og slett fordi vi ikke forholder oss til livets begrensning.

Siden jeg er mann er det uheldige trekk ved kvinnenekulturen jeg er mest opptatt av. Det er som kjent lettere å se splinten i sin søsters øye enn bjelken i sitt eget. ;-)

Uansett har jeg lyst til å pirke borti et par vedtatte kvinnelige sannheter.

Sannhet 1:
Om du så må vente til du er 40 før du finner den rette, er dette bedre enn å ta til takke med en av dem du har truffet så langt i livet.

Til dette tillater jeg meg å si:
Selv om det selvsagt er ønskelig at det skal føles rett for deg når du går inn i et forhold, er det kanskje noe med deg dersom du går år etter år uten at en eneste av de menn du treffer føles rett? Eller er det kanskje slik at slike menn finnes, men at du sjelden har sjans på dem for annet enn sex? Hvor stor er i så fall sannsynligheten for at en av disse skal falle for deg etter at du har passert 40? Som kvinne har du opplevd noen fantastiske år tidlig i livet og hatt mange flere å velge blant enn jevngamle, tilsvarende attraktive menn. Hvis du ikke har greid å finne en mann som var deg verdig i denne gylne tiden, er vel ikke sannsynligheten så stor for at du skal finne ham senere, når dine beste år er tilbakelagt.

Men om vi så for argumentets skyld skulle tenke oss at det usannsynlige skjedde og du faktisk endelig fikk sjans på drømmemannen, er du nå så sikker på at han er verd å ha ventet bort den beste delen av livet på? Det er ikke bare at de årene dere får sammen er færre, dere er heller ikke helt unge lenger, det kroppslige forfallet har begynt, og selv om dere vel ikke kan kalles gamle ennå, er det ingen vei tilbake til ungdommens sult, livslyst og overskudd. 40-årene kan være en fin alder, men helst sammen med den man har opplevd gjennom 20- og 30-årene. Slik at man ikke har gått glipp av de beste år i den andres liv. 40-årene kan bli plagsomme dersom man liksom krampaktig skal være som 20-åringer igjen og prøve å oppleve hverandre på den måten.

(innlegget fortsetter i selve tråden)

Hei, jeg er ganske ny her og skulle gjerne hatt en liten opplæring i hva som er "skikk og bruk" når det gjelder nettdating.

Har lest litt om oss sukker-damer, som er så trege til å svare. Men min erfaring er at om man åpner døren litt på gløtt, så skaper man bare falske forhåpninger. Selv har jeg strevd med en litt for optimistisk beiler en god stund nå.

Er det noen som har noen gode råd?

At eldre menn kan få dreisen på yngre damer er ganske velkjent. Men det er nå blitt mer vanlig (iallfall i kjendisverdenen) med yngre menn og litt mer modne damer. Jeg befinner meg i 20 årene og har mang en gang sittet og siklet på damer i 30+, men har aldri vært den som har gått aktivt inn for å flørte, da jeg tror en slik henvendelse neppe ville blitt tatt seriøst.

En annen tanke har vært at jeg har tenkt på dem i 30+ kategorien som mer ivrige i å komme igang med seriøst forhold og stifte familie, noe jeg ikke tenkt så langt å begynne med ennå. Dessuten tenker jeg det er flauere for en kvinne å bli sett med 10 år yngre menn enn omvendt. Eller er det bare jeg som innbiller meg dette?

Hva er deres erfaringer og tanker omkring en slik situasjon?

Da har jeg nettopp kokt en saus bestående av 1 del honning, 1,5 del balsamicoeddik og 2 deler porter (et slags mørkt og kraftig øl). Kokt inn til en tredjedel. Til det skal det spises mango og en skikkelig feit og moden blåskimmelost. Mmmmm :o)

Kom over en tråd der det ble etterlyst "turn on" istedet for den motsatte negative varianten der vi prater om hva vi ikke liker....Sikkert mange tidligere tråder om dette, men på en snødag som denne starter jeg heller en egen positiv tråd:

Bring it on folks, what makes you turn on??

Jeg liker menn som smiler og prater- samtidig!! Det toppes hvis de i tillegg smiler med øynene og ler ofte....

Noen ord for dagen :)

Ingen svar
(mann 48 år fra Østfold) Privat melding

Starten på nok en ny dag
hvor vi alle spiller på samme lag

Starten på nok et nytt kapittel skrives
i livets bok skal det sies

Starten på nok et nytt liv
dagen er hva man gjør den til

Ta nå vekk all verdens hodebry
Og gi det en sjanse og en start på ny

Ha en fantastisk dag!

A. Gundersen 20©08

http://www.youtube.com/watch?v=p32OC97aNqc

Jeg vurderer å gå over til denne: http://www.youtube.com/watch?v=ghG4VbUWU3Q

Etter å ha lest en del innlegg her på forumet så melder det seg enkelte spørsmål...Jeg skal ta opp noen av dem her.

1. Hva betyr det for deg/hva legger du i et besøk på profilen din.
Oppfatter du det som generell nysgjerrighet eller er det en "bevisst" interesse for profilen din.

2. Hva betyr det for deg/hva legger du i å få et gult hjerte på profilen din.
Oppfatter du det som et kompliment eller er det en "konkret" henvendelse?

3. Hvordan reagerer/tenker du om du får et gult hjerte.
Setter du da konsekvent enten et gult eller sort hjerte tilbake, eller lar du det stå som det er?

utdrikkingslag igjen

Ingen svar
(kvinne 39 år fra Hordaland) Privat melding

nå trenger jeg litt hjelp!
skal være med å arrangere utdrikkingslag i april,og er det noen som har noen gode ideer om ting man kan finne på?
gjerne litt utradisjonelt:-)
eller fortell om et bra du har vært med på?
småting og større aktiviteter,kom igjen:-)

Jeg har hatt et par sukkerdater med en person jeg synes virker lovende. Men hvordan forholder jeg meg når denne personen er ganske nysingel? Hvordan unngå å bli en rebound?

Så skjedde det altså, etter et halvt år med uttall dater med 0 kjemi, så fant jeg drømmedamen her på sukker. Vi forelsket oss i hverandre før vi traff hverandre. Jeg fant første anledning og dro over fjellet og det tok ikke lange tiden før jeg var så forelsket som jeg aldri har vært før i mine 36 år.
- så kom bomben - etter noen timer sammen, hun følte ikke lenger det hun hadde følt. Ingen mulighet for at det kunne bli noe...

Jeg er knust,skuffet, trist lei, ensom, tom, smerte.

Noen råd for ekte sukker kjærlighetssorg?

Det jeg nå er i ferd med å skrive har ingenting her inne å gjøre, men her kan jeg være anonym samtidig som jeg kanskje kan få noen svar.
Det har seg slik at før, for omtrent ett år siden, kunne jeg drikke så mye alkohol jeg ville, og bli temmelig full, men personligheten min endra seg ikke noe særlig. Jeg oppførte meg på alle måter, var grei med dem rundt meg og det var heller sjelden jeg hadde sex med fremmede menn...

Nå derimot, når jeg blir skikkelig full, blir jeg mildt sagt ufordragelig. Jeg skjeller ut de jeg er med, er rett og slett stygg. Heldigvis så tar de det ikke til seg ettersom mine venner vet hvordan jeg er når jeg er edru og at det jeg sier ikke er noe jeg mener. Jeg roter med og har sex med noen så og si hver gang jeg drikker.
For ikke så lenge siden tok jeg virkelig kaka når jeg ødela vennskapet til en god venn ved å rote med kjøresten hennes... Jeg angrer noe helt forferdelig, men hun nekter å ha noe med meg å gjøre, forståelig nok.
Jeg har også klart å ødelegge mye mellom meg og en sukkerdate (tror jeg). Jeg tror jeg kan ha sendt ham en melding, eventuelt ringt ham, i fylla, og det som da ble sagt kan ha ødelagt mye. Noe jeg selvsagt er lei meg for, dersom dette stemmer, for jeg likte ham virkelig godt.

Hvorfor er jeg så forandra??
Jeg vet jo jeg må slutte å drikke så mye, men hvorfor oppfører jeg meg sånn nå når jeg ikke gjorde det før??

Kresen

Siste svar ma. 23 feb. 2009 21:58 (36 svar)
Skjult ID med pseudonym tarzan

Ett bilde forteller tusen ord???

Er det sånn her på sukker at man ikke gidder å takke for bemerkninger, hjerter eller mld. Det bør vel være en selvfølgelighet, vi er da voksne mennesker?? jeg for min del svarer alltid på en henvendelse på en høflig måte enten det er interessant eller ikke...
Det er sånn det bør være, men det virker som noen er her bare for morro skyld, eller er for kresne...
Man kan da ikke gjøre seg opp en mening om folk før man eventuelt treffes på en date, eller snakkes først....og et bilde kan juge masse masse...

Stå på så ordner det seg sikkert...

En relativt omfattende britisk undersøkelse konkluderer med at kvinner som har passet 40 år mener de har bedre sex nå enn noen gang. Ikke bare sier 77 % av kvinnene at sexen er bedre etter fylte 40, men rundt halvparten sier også at de har større seksuell appetitt nå enn da de var yngre.
Ingen grunne til å bekymre seg, altså !

Stemmer det?

Vil bare dele en vits med dere alle sammen:

Frøken spurte lille Ole: det sitter tre fugler på en gren, den ene blir skutt, hvor mange sitter igjen?
Ingen svarer lille Ole, de to andre blir redde og flyr sin vei. Det var ikke det svaret jeg var ute etter, men jeg liker måten du tenker på, svarer frøken. Litt senere spør lille Ole: tre kvinner spiser is, den ene slikker, den andre suger og den tredje biter i isen. Hvem av kvinnene er gift? Det er vel hun som suger, svarer frøken noe usikkert. Nei, det er hun med ring på fingeren, svarer lille Ole tilbake, men jeg liker måten du tenker på.

Solen titter frem på deg min vakre venn...
Men hvem er deg? Er du en som meg?
Sitter her alene på en sukker side, hmm, nei,, si det?
Vel solen skinner, kanskje blir jeg en vinner.
Men ikke i dag, for solen skinner og varmer i dag!
Så i dag går jeg ut og henter energi, så det jeg egentlig vil si
er at jeg ønsker dere alle...

En riktig herlig og flott dag :)

Hei

Skal vi se hvor mange ord vi kan komme på som passer inn?
Som er POSITIVT ladet!!!!

Slikt som en kan si til vedkommende og dens kroppsdeler etc:
Søten - ham
Søta - hun
Sexy - begge
Hansome - ham
Blomsten - hennes....
Senior - hans...

Andre?

Hei

Er redd for at jeg ikke ER god nok og leve opp til det dem ønsker å passer dem. Spør dere for å få gode råd. For å ha det i tankene og kunne aktivt forbedre meg. For jeg ser det selv og er redd for at det skal trekke ned. Nå når jeg er singel kan jeg jo enklere gjøre noe med det. Skal prøver å legge dette enkelt frem for dere. Jeg forteller om hun, selv om det har vært flere like.

Jeg har i tidligere forhold opplevd at hun jeg er sammen med er sosial. Hun er flink til å snakke. Måten hun prater om seg selv og forteller ting, gjør det interresant å høre på. Hun har opplevd mye som gjør at hun har mye å fortelle om. I tillegg kunnskapsrik.
Jobben er veldig folkelig som alle kjenner til og det skjer ting som er verdt å fortelle om. I tillegg hører en at nå prater jeg mye her (har en lei tildens til å svare feil som kanskje ja, men vet ikke burde vel sakt, det gjør ikke noe). Jeg er bare redd når stillheten kommer, for da føler jeg at ordet blir automatisk gitt til meg. Har også hørt, fortell du..

Jeg har reist veldig lite, hatt få gode venner og har gjort veldig lite spennende. I tillegg har jeg en jobb som er svært teknisk, som gjør det vanskelig å snakke om til folk som er utforbi bransjen. Så hva kan jeg komme med.. Ting som skjer på jobb rent jobb messig er det ikke noe å prate om, for en prater over hode på utenforstående. En kan jo prate om ting vi har pratet om på jobb. Men er jo mange menn der så det går litt mye i manns prat og klaging på svigers/damene. Så det er jo ikke så spennende å prate om hjemme. Da kan en danne dårlige inntrykk av dem i tillegg som blir litt feil. Siden en har hatt et lite spennende liv, er det ikke så mye en kan prate om den stranden og den solen i synde land. Og den tiden en har sittet foran datamaskinen og tven.

Har prøvd å finne ut hva som er mine problem, fordi når jeg prøver. Merkes det at jeg kan bli overkjørt av henne som nesten sier i klartale du sier for lite og har lite å fortelle. Noe jeg antar er at det er kjedelig å høre på. Tror jeg er alt for opptatt med å bygge opp (fortelle opphavet osv), også dersom det kan høres tåpelig ut (prøver jeg kanksje å unnskylle meg for det). Også er jeg kanskje litt for detaljert i fortellingen. Som kanskje gjør det kjedelig også mister jeg fokuset på det jeg skulle fortelle for så mange tanker kommer inn også lurer jeg på om det kom ut riktig. Når hun prater er den som å høre på musikk. En setning og to så er en med på tanken også kommer hoved essensen.

Hvor viktig mener du utseende og vekt er?
Endrer den eventuelle graden av viktighet seg jo eldre man selv blir?

Det hender ei gang inni mellom at jeg (er jente) får et komplimet i posten, som: Du er søt/pen, nydelige øyne o.s.v.
Da skriver jeg tilbake: Takk skal du ha, eller takk i like måte e. l. og regner ikke med at det ligger noe mer bak kommentaren enn at de var i godt humør, og følte for å glede meg i hverdagen...Noe som jeg synes er koslig.

Jeg anntar at de vill fortsette å skrive til meg etter at jeg har takka for komplimentet, om det var slik at det lå noe mer bak dette.
Eller?

Noen ganger så dukker det opp mannfolk som jeg får lyst til å skrive et slikt kompliment til, men vanligvis er det gutter med ganske dårlig match, og jeg vil ikke at han skal tro det ligger noe mer bak....
Hvordan reagerer dere menn om det kommer en slik post inn hos deg?

Leste VG fredagbilag.

Kvinner liker at mannen skal være en Bad Boy, Mer opptatt av seg selv, en den han er sammen med, og bruke lenger tid foran speilet, og veldig opptatt av sin egen kropp?

Jeg bare lurer, hva tenker jentene her inne? og vær ærlige. Hva liker du best, en som gir deg oppmerksomhet, eller en som du, til stadig på jage etter?

Hei hei :)

Vi har alle egenskaper og sider ved oss selv som er dårlige. Som vi selv og ander ikke er fornøyd med.
Når skal en forelle om dette, hvordan skal en legge det frem?
Slikt som en vet ikke helt hva en skal svare og kommentere i ulike situasjoner. En har jo slike standard spørsmål, hva synes du om klærne, ser jeg fin ut, tykk ut osv.

Noen vil lage mat til en deg, som de selv liker veldig godt, du er kresen og redd for at du ikke skal like det. Du er ikke engasjert å føler ikke du kan si, ja det ville smakt.

For dem som liker å kose, når en opplever at en gir mest og får for lite i retur. Skal en da si, gjør det mer og oftere. Gjør slikt som jeg gjør med deg. Fordi det jeg gjør med deg er slikt jeg selv ville likt det. Derfor ønsker jeg det i retur. Også iniativet, en føler det er kun en selv som tar steget. Det blir jo bra, men en kunne tenkt seg at den andre også tar skrittet.

Skal en være ærlig om sine negative sider. Jeg har vanseligheter med å snakke/ by på meg selv. Kan en forvente at den andre skal hjelpe en med å bli bedre?

Hvordan fortelle/ få frem forventningene? Å hva gjør en når de ikke blir etterfølgt (selv om en kanskje har fortalt om dem)?

Det var en herremann som kontaktet meg på chatten..
Gikk inn på profilen hans først for å sjekke litt..før jeg godtok..
Der var det ingenting, ikke bilde,3-4 setninger ikke noe mer.Jeg avslo derfor chatten.
Søkte da på nicket hans på google...Bare for gøy liksom..
Da kom jeg rett inn på en pornoside /medlemsliste for menn som søkte MEGET unge damer..
og ikke nok med det..en annen singelside med bilde.
Og der var han...avdelingssjefen( Takk gud for at det var i et annet distrikt enn meg)
Så lett er det altså....skummelt hvor enkelt det var å finne info.
Jeg har selvfølgelig satt sort hjerte..
Hva ville du gjordt videre...jeg har jo bilde i min profil og han vet godt hvem jeg er..

(er det rart jeg er anonym her)

Noen som kan fortelle meg forskjell på desse to? langvarig forhold vs flørt som kan utvikle seg?? Hvordan skal et langvarig forhold starte om ikke med en flørt?? hmmmm

hei!

prøvet dette med dating snart et år...siden jeg ble lei av at alle gutte jag møte på byen var useriøse og bare gjorde at jeg fikk vondt i hjertet etter en lang kveld med dem som ikke ledde til mer.

men føler etter og tatt en del match test og peronlighets test at jeg vel ikke helt scoorer på folk som passer meg. snakket med noen gutter der jeg fant ut at jeg nok var for sosial og aktiv for dem,
så de fant andre damer på nette.
eller så føler jeg at mange som kommer opp på min match er svært sporty og jeg er jo lite sporty men ikke sån aktiv med neon sport eller på fjelle hver helg hele vinteren. så blir liksom slitt bare av og lese deres profil om all sport de bruker fritiden på .

og ut over de er de guttene som svarer som jeg fort finner ut er for ososiale og mye rolige. ikke byliv nesten i det heletatt, bare film, tv og mat og hjemme kos.

så hva er feil?
er jeg for kresen? som vil ha en fyr fra bergen, som ikke liker mc og som ikke bruker all fritid på sport/frilufts liv.
som liker og være hjemme og lage mat men også kan ta seg en tur på byen i ny og ned.? som ser sosial og umgjengling?

Skulle ønska det var en felleschat her. Arbeides det med det mon tro?

Haha...bra typo

Ingen svar
(mann 46 år fra Oslo) Privat melding

Fikk reklamemail fra Sukker nå, hvor de skriver følgende:

"1000 single gjester i fantastiske Posthallen 28. mars"
og
"For å få en kul start på festen i Posthallen så skal vi ha en konkurranse litt før kl.22 der vi deler ut 5 plasser til hotellweekenden på Rauland den 17-19 mars."

Gratis tidsreise inkludert :P

Av mine 200 beste matcher har kun 101 av dem profilbilde. Altså kun +/- 50% med profilbilde.
Morsomt å høre hvordan fordelingen er for andre, og om det er markant forskjell mellom kvinner og menn...

Tittel sier alt, 1-2-5-10? Mener da aktiv brevutveksling, ikke bare førstemeldinger som det sikkert kan bli endel av.

En musikkvideo som setter fingeren på et viktig faktum. ;)

http://www.youtube.com/watch?v=Gaid72fqzNE

Hvorfor sette et rødt hjerte på en profil som man ikke kan se engang? Hvorfor?

Fotoalbum

Siste svar fr. 20 feb. 2009 12:40 (6 svar)
Skjult ID med pseudonym Meg :)

Et spørsmål til gutter....

Jeg har hatt en del kontakt med en søt gutt via sukker, mail og msn. Nærmer seg tid for date og nå har jeg plutselig, etter å ha lest om alle som er misfornøyd med hvordan dama så ut, fått litt angst for at han skal bli skuffet.
Har prøvd å gi han et ærlig inntrykk, og har sendt noen bilder via mail (selvsagt noen bilder jeg var rimelig fornøyd med selv).
Har en del bilder liggende på spacet mitt på msn....mitt spørsmål er derfor...ville du som gutt ha oppdaget dette og sett på de bildene?

Endelig tirsdag, og offisiell fjasedag..
Her er det ulltruser, vitenskapelige eksperimenter, og lippgloss som hersker...

Jeg lurer litt på dette temaet. Jeg drikker ikke alkohol selv. Men ser ofte i flere profiler at damene ønsker å kose seg med vin. Så jeg sliter jo litt der. Jeg har også opplevd å få avslag fordi jeg ikke drikker vin hehe. En venninne av meg tror at det kan komme at at siden jeg ikke drikker alkohol selv blir 'partneren' litt skeptisk til meg og tror jeg kan lage trøbbel ut av det. Kanskje litt fordomsaktig.. Jeg er jo ikke motstander. Hva synes dere om dette. Hvor viktig er den vinen, og er det så farlig om jeg ikke drikker vin men noe annet i steden? Er ikke kosen den samme? Er ikke selskapet den samme? Bare lufter denne :)

Jeg legger til, jeg har drukket i tidligere alder men sluttet etter hvert og lærte sette pris på en alkofri livstil. Så jeg har testet ut vin kosen :) Altså ingen spesielle årsaker eller noe, bare ble slik. I dag er det utenkelig :)

Når jeg er rundt og snoker på gutters profiler, så ser jeg at det er mange herrer som har lue eller annet hodeplagg på seg på profilbildet, når jeg så kikker på albumbildene, og finner ut at de er veldig tynne i håret, eller mer eller mindre skalla så føler jeg meg skkkelig snytt!!......De er jo for såvidt ærlige nok og legger ut bilder av sin skalle i albumet da, men likevel kan jeg ikke unngå å føle det sånn...

Hva gjør at du føler deg snytt?

Hvorfor kommer dette svaret så j.... ofte?? Mann 35!

Jeg har en venninne her inne. Hun har i sin match valgt at hun "svært viktig" ønsker seg barn.
Jeg er da en mann. Selv har jeg satt absolutt krav på ingen flere barn eller når barn.

Skulle ikke hun da bli ekskludert fra den synlige "pålogget nå, mine ønsker" lista mi?
Er ikke det hva match lista er til for? Vi har også mange uenigheter og 4 store absolutt blader. Men alikevel en match på 90.

Jeg vet at denne matchen har vært diskutert mange ganger, men dette er i alle fall fakta ettersom vi har sammenlignet.
Noen andre meninger om dette?

Da har jeg vært medlem her i noen år, med varierende utbytte. Dvs. har datet en del, men er fremdeles singel. Gjennom denne tiden har jeg kommet med flere observasjoner av sukker.nos medlemmer. Siden jeg ligger syk hjemme, føler jeg meg berettiget til å klage og være grinete idag.

Bilder:
- x-kjærester bør helst ikke være med på bildene. Beskjær eller bruk noen andre bilder, ikke prøv å fargelegg personen i Paint! Det er klart det også kan være en god kompis eller en i familien, men jeg føler meg sjelden lysten til å ta kontakt med personer som har albumet fullt av andre potensielle "konkurrenter".
- Barn kan være søte, jeg forstår at de er en viktig del av livet ditt, men jeg vil helst bli kjent med deg først. 20 bilder av ungen og 1 av deg er litt skjev fordeling. Det samme gjelder også tantebarna/gudbarn/hunden/katten/fuglen din. (Og nei, jeg sammenligner og sidestiller ikke barn med dyr nå)
- Det er flott at du er aktiv og stolt av hjemstedet ditt eller ferieturen din, men å ha fullt av landskapsbilder hvor du ikke er med i bildet selv, blir kjedelig etter 3. bildet.
-Har du noen kroppslige fordeler, f.eks flotte pupper, gratulerer, men jeg tar ikke personene seriøst hvis bildene fokuserer på akkurat det. Det kan være fint å se på, men når man vet at personen antakelig får 100 mailer om dagen med kommentarer på akkurat det, er sjansen stor for at den ene seriøse henvendelsen forsvinner i mengden.

Forumbruk:
- Ja, det hender folk ikke svarer, og nei, det er ikke noe galt med deg. Klager på manglende svar/avvisning osv er en gjenganger . Hvis du absolutt skal ha svar kan du sende melding til dem i svargarantilisten. Hvis ingen ser bryet i å finne ut mer om hvem du er, så er det deres tap.

Hjerter og respons:
- Setter man et hjerte på en profil er det rimelig høl i hue å ikke svare når personen takker og vil vite mer om hvem du er. Hvis du egentlig ikke er interessert, drit i å hinte om det med hjerter!
- At man ikke svarer på førstegangshenvendelser er en ting, men å leke kostbar og bruke flere dager på å svare, når du allerede har vært innlogget flere ganger daglig og har lest brevet, er bare dumt. Når jeg går lei av å kaste bort tid på at du er kostbar, er det bare enda dummere å klage på at jeg gikk lei.
- Å gi utrykk for at du flørter med 40 stk samtidig er jeg ikke interessert i å vite. Har du vært på 5 dater denne uken, bra for deg, men da mister jeg interessen. Store tvekamper om din gunst, funker bare på film

Noen en

hvorfor er kvinner overlegne og tror at de kan få hvilken mann som helst ,bare fordi dem tror at vi menn er ute etter det dem ,,,,,,,, ja!!!!!!!!!!!!!!

Denne er vel helt fantastisk - Marie Bergman er i det hele tatt en stor kunstner innenfor sitt felt:

http://www.youtube.com/watch?v=8tARNy7bqyA&NR=1