Sukkerforum

100 % ufør,100 % i jobb.
Hei jeg er en allsidig kar, praktisk bakgrunn. Prøvd snekring, møbelsnekring, men ikke fullført med fagbrev. Praktisk bakgrunn, malingsarbeid, er en arbeidskar. I voksen alder ble jeg 100% ufør. Arbeider nå på en attføringsbedrift i Møre og Romsdal. Vaktmestertjenester ufører vi, maling, hage og litt snekring. Trives, maler, tapetserer, har blitt en flink malingsarbeiderkar,,. Det er ikke så lett å få seg jobb som medhjelper i maleryrket, fagbrev bør man ha i ett praktisk yrke. 100 effektiv, 100 selvstendig, full fart,,. I en attføringsbedrift er det mange forskjellige personligheter, , vi har forskjellige arbeidsevne,,. Har vel egentlig ikke trengt å vært ufør, men er 100 % i jobb og tar på meg noe ekstra-arbeid. Må jo innrømme at uførediagnosen, har gjort meg til den jeg er. Selvtilliten går opp og ned hos alle, godt å skape og lage noe, utfordring i arbeidet, friluftsliv opplevelser,,.
Ikke har jeg barn, ikke opplevd samboerskap, har bare hatt noen gode venninner. Savner ei venninne å være glad i , ei å være god mot, ei å prate med, ei å være god mot,,. Har mange gode egenskaper, kreativ, nøyaktig, rolig og snill.
Liker godt friluftsliv, gode turopplevelser har hjulpet meg, men ikke ekstremturer, relativ i god form. Har vandret i Tafjord fjella, Møre og Romsdal, Jotunheimen og Trollheimen,,. Men ikke møtt ei hulder som har ville vært min gode venninne,,. Jentene, damer er så godt utdannet, vil de ha en som er 100 & ufør,, Jeg har ikke barn, skal man ha barn i dag, må man være ressurssterk, ha godt betalt yrke. Det er jo både alenemødre med godt betalt yrke og mindre betalt. Kan jo bli reservefar, til ei med ett barn. Jeg bor i Møre og Romsdal, har venner, slekt og hjelper mor med alt det praktiske arbeidet.
Ikke røyker jeg, og drikker sjeldent og lite alkohol. Har allsidig fritidsinteresser, teater, kunst, friluftsliv og ,,. Vel, klem fra meg damer.

Hallo alle sammen🤘🏻
Jeg lurer på om det er noen som kan fortelle meg hvordan men flørter på nett? Jeg er rimeleg dreven databruker så det er ikke problemet, men jeg har inntil nylig hatt samme kjæreste siden i 1985 og dengang startet man face to face og siden jeg har pleiet forholdet så har jeg fortsatt prøvd å flørte og pleie forholdet. Men nå har det tatt slutt og jeg kan ikke tenke meg et liv uten noen å dele alt med så da jeg ikke er noen ut på byen type lenger så tenkte jeg så svært at jeg skulle prøve nettdating ? I allefall så man kan bli kjent med noen som vil bli kjent med meg. Så jeg opprettet en profil og satte igang. Men samtaler har vist seg å ikke være så mange gode av... prøvd meg på korte hilsener... sikkert litt banale og enkle setninger... forsøkt å analysere profilen og skrive om noe vi har felles.... eller bare litt tørrvittig komplemang men ettersom responsen har vært variere fra noen som kun ber om mer bilder på e-post til andre som har vært mer hyggelig, men det som det er aller mest av er ingen svar. Har chattet mye på nett i mitt liv med aldri flørtet... hvilke råd har dere?? Er profilbilde viktigere enn andre egenskaper?? Hva bør en begynne med og hvis det kun er banale små svar, hvor fort bør en avslutte??? Legger jo faktisk litt arbeid i å lese profiler og finne noen som er rett for meg og bør man da ikke i det minste takke nei??Noen som har gode råd?? Eller er jeg for gammel og bør gå over på dating som alle velmenende venner spør om jeg kan ta?? (Bor i ei lita bygd)

Kom over denne beskrivelsen her forleden, som det er et snev av sannhet i :
"Du sier du er klar for å treffe den rette, klar for å finne en å bli glad i, klar for kjærligheten. Tosomhet. Elske, begjære, føle, savne, glede og søvnløse netter.
Du vil ha putekrig, dele tannkrem, bytte nøkler og lage minner. Du vil elske, du vil drømme, du vil gå hånd i hånd og du vil reise på ferier. Du er klar.
En dag så skjer det. Den rette er rett foran deg. Kanskje akkurat nå? Kanskje er jeg den rette for deg? Kan det virkelig være? Alt du har drømt om og mer.
Listen finnes frem. Høyde, vekt, hår og øyne. Alt stemmer. En spire gror. Det du ønsker er der. Men kan det virkelig være?
Hva om du går glipp av noe annet mens du bruker tiden min på meg? Hva om den du virkelig skal bli gammel med glipper forbi deg fordi du er for opptatt med nest best, som er meg?
Finnes det kanskje noe enda bedre der ute? Kanskje du skal lete litt til?
Du er aldri fornøyd. Alltid noe som ikke passer inn. Øynene mine var blå i stedet for grønne? Kanskje du drømte om flere barn? Kanskje ble det sagt noe feil eller gjort noe galt?
Det letteste er å gå videre. Det finnes jo noe bedre? Du kan alltid finne en ny! Du skal ha det perfekt. Din egen liste må stemme, så skal familien passe inn og alle vennene skal si sitt. Alt må måles opp og veies. For og imot.
Og i mellomtiden så ødelegges det som kunne ha blitt så fint. Fordi alderen ikke stemte, eller interessene ikke var passende, kanskje var det et førsteinntrykk som ikke ble riktig og da er det ikke tid til å rette opp i det.
For det er nye som venter der ute. Bare et klikk unna.
Du kan jo ikke ta til takke med noe som ikke er helt perfekt.
Og mens du kaster blikket ditt bort fra det som kanskje var perfekt og som kunne ha blitt, så er du for opptatt av å sette krav og perfeksjonere slik at det som var glipper.
Nest best er ikke mer. Kanskje var det best? Kanskje var jeg best?
Du vil aldri vite. "