Sukkerforum

Skrev dette et annet sted å!!!!! Det kom opp en samtale på jobben, en dame var så sint, hun hadde vært i svømmehallen med de to barna sine, Der hadde det vært menn som hadde brukt svømmebriller, som nok hadde vært så uheldig å tatt de igjen, hun var så sint, hun mente det var tull at menn brukte svømmebriller, påstod at de gjorde det for å se på damene under vann, huff det er ikke gått å være menn heller da, da kommer spørsmålet, er det derfor at dere bruker svømmebriller::::::::)))))))

Jeg har over 200 på match fra 97-90...og jeg faller ikke for noen av dem! >Hva f... er galt med meg?

Skal på et lite jobb oppdrag i Tromsø på torsdag og hjem på fredag igjen..
Det er faktisk mitt første besøk i Tromsø,, noe jeg burde passe på og få med meg på en torsdagskveld ?
Spesielt denne torsdagen da, om det skjer noe gøy :)

Takker for tips!

Har lest meg gjennom mange rare og til dels morsomme (rent skjær underholdene) diskusjoner her på forumet, men det er noen jeg registrerer er av mer alvorlig karakter som går igjen som bl a om det å ikke svarer på mail, aldersegmentering, bilder av barn, første date osv osv ...

Har fått med meg at mange har tråkket litt utenfor spesielt på første date og derfor søker råd fra andre. Noen ser jeg har hatt førstegangs date hjemme hos seg selv - noe jeg personlig syntes er helt uansvarlig.

Jeg vet at et par av sukkers konkurrenter har inntatt en egen "vær - varsom - plakat" for hvorledes en bør forholde seg til hverandre på nettet og i starten av kontakten som knyttes, og kunne tenke meg noen synspunkter på om vi burde få noe tilsvarende regler her?

når leg leser litt på diskusjonsforumet legger jeg merke til det er så mange flotte oppegående kvinner her inne : ) klar over det dere menn der ute ? rart de fortsatt er her ! og ikke har truffet en knakende flott fyr, meg inkludert : )..........

Jeg bare lurer på hvorfor menn ikke bare kan merke meg som ikke interessant istedet for ikke å svare på meldinger? Er det så veldig vanskelig?

"If you don't eat yer meat, you can't have any pudding. How can you have any pudding if you don't eat yer meat?
You! Yes, you behind the bikesheds, stand still laddy! You can't have any pudding! You can't have any pudding if you don't eat yer meat!

Kjære tropiske vakre skjønnhet som satt på bordet rett ved baren nede.

Først tittet du lenge, senere pratet og danset du såå behagelig.

kan jo ikke bruke navnet og nicket så jeg aldri.
ikke har du bilde så jeg finner deg ikke.
lurer på hvordan jeg skal finne deg.
noen som har fornuftige råd. eller kan være mellomledd.

Hei!

I blant får jeg mail fra hyggelige kjekke menn. Og jeg svarer som seg hør og bør hyggelig og kjekt tilbake. Tonen er god og personen virker sympatisk. Likevel er jeg ikke superspent på om jeg har fått svar. Det tennes ingen gnist og nysgjerrighet... Han spør om vi ikke kan treffes.... Jeg har problemer med å finne på en grunn til å si nei til dette... Prøver jo å være åpen og ikke gjøre meg opp en mening så raskt. Det er jo ikke noe galt med personen! Og det er jo hyggelig å bli spurt også... Så jeg sier ja. Men i de tilfellene har det alltid blitt med det ene møtet... Og jeg har hatt en sterk følelse av det på forhånd. Så jeg går hjem og tenker: Det var det jeg visste. Men jeg vet ikke hvorfor... Flere som har opplevd dette?

Hva bør man gjøre:
Fortsette å gå på disse datene som man tror er hyggelige, men nokså uinteressante romantisk sett? (og håpe at man tar feil en gang)? Eller bør man lytte hardt til magefølelsen fra melding 1, og si at du virker som en topp kar /jente men er ikke helt min type...?

Noen her?

Siste svar sø. 6 april 2008 14:28 (15 svar)
Skjult ID med pseudonym tvilende

Det er vel lite trolig.

Skal man tro profilene så er nesten samtlige på treningssenter,i skogen eller på fjellet nå...

Jente! Jeg har lyst å treffe en reisepartner! Eller bare en venn, som jeg kan drikke meg småfull sammen med i vårgatene :) Trives stort sett i eget selskap og med venner, men er det ei jente her som også er temmelig individuell og klarer seg selv og har lyst å være med, så send meg en mld. Stikkord er latter, latter, glede, latter, vin, vin, vn og masse gin & tonic. og rom & cola. Hilsen en ikke-selvhøytidlig, oppegående, sjenert, morsom, fin, selvstendig, glad gutt på under tretti!!

Kom hit på Sukker for noen måneder siden uten ambisjoner bare nyskjerrig :-)Hvem kunne vite at det satt ei nydelig jente på vestlandet ;-)
Takk for laget ! Sukker fungerer ;-)
Pinky og Like blid sier takk for seg ;-)

Fikk en mail fra en på 56 år.....som lurte på hva som var galt m meg. Jeg har lagt ut et bilde som kanskje ikke egner seg for fjortiser, men har vi ikke aldersgrense på sukker?
Sorry hvis det plager noen, men det er meg, skal vi ikke markedsføre oss selv?! Beklager hvis det støter noen, da fjerner jeg bildet!

En tråd for litt uhøytidelig musikk på en lørdagskveld,alt er lov men vil anspore til at det letes frem litt lokale godlåter innimellom så "kanalen" skiller seg litt fra nrk og røkla.

Mitt bidrag må bli denne da:

http://www.youtube.com/watch?v=TrQMmjrl9nI&feature=related

Det ble etterlyst noe positivt her inne på sukker, etter en tid med mye negativt. Jeg må nok innrømme at jeg har bidratt til en del negativitet både med dette og andre pseudonum her inne. Nå vil jeg bidra til noe positivt ved å takke flere her inne for god hjelp da jeg "knakk sammen" etter en mislykket date. Det er utrolig at ord skrevet av fremmede folk på en nettside kan være til trøst og hjelp.
Den første som svarte med var Bloomie, som i en tidligere tråd hadde anbefalt boka " få det du ønsker deg og ønsk deg det du har". Jeg leste aldri den boka, men den setningen fikk meg til å tenke igjennom veldig mye. Hva har jeg i livet mitt som er bra og gjør meg tilfreds og lykkelig. Hva skal jeg gjøre fremover for å skape et liv der jeg har det bra. Svaret er i hvertfall ikke en partner, for man må skape sin egen lykke før man finner den rette. En partner skal ikke være en som bærer min lykke, det er litt vel mye å kreve/forvente av en partner. Bloomie anbefalte meg også at jeg skulle ta en pause fra nettdatingen og finne meg selv, det har jeg gjort og jeg har en helt annen innstilling nå til sukker enn det jeg hadde den gangen. Nå er ikke min lykke avhengig av om jeg har en partner eller ikke, nå koser jeg meg alene og søker en partner på en helt annen og mer avslappet måte. Nå har jeg så mye annet i livet mitt som opptar meg, så det er ikke like viktig for meg å få en kjæreste akkurat nå. Jeg har kontakt med en gutt akkurat nå her inne og han fant jeg etter at jeg hadde pløyd gjennom en del profiler med gutter som ikke passer meg og plutselig var han der.

Jeg inviterte denne gutten hjem til meg en hel helg, det ga Lilleulv uttrykk for at kanskje var litt voldsomt, skal innrømme at det nærmer seg galskap. Etter å ha tenkt etter, var faktisk det verste med hele seansen, at han forlot meg i min egen stue. Jeg tror som du sier at det er noe helt annet å bli forlatt i sin egen stue enn det å bli forlatt på nøytral grunn. Jeg har tatt lærdom av dette, så nå kommer jeg aldri til å invitere noen hjem til meg første gang jeg skal treffe noen. Jeg er en veldig sårbar person, men jeg blir mer selvsikker etterhvert som selvfølelsen min bygges opp. Jeg får god hjelp av familien min til å bygge meg opp, for det handler også om å la andre få lov til å hjelpe meg. Jeg får mye positivt fra familien min, samtidig som jeg får bekreftelse på at jeg tilfører min familie og venner noe positivt.






I dag fant jeg en som etter sigende matcher meg med hundre poeng!

Men det er et skår i gleden: "Forskjeller i treningsjalusi kan skape problemer for dere".
Jøss, ja. Jeg ser jo at det kan bli et problem. Jeg er ikke spesielt sjalu på trening, men da antar jeg at han er det, siden dette er forskjellig hos han og meg. Jeg for min del bare myser lystig på veltrente, flotte med-trenere av nær sagt alle slag - uten snev av sjalusi. ;-)

Hvor viktig de er for deg?
At de er en del av din familie?
At de faktisk er det viktigste for deg?
Hva det innebærer å være forelder?
Hva det krever av meg som partner å involvere meg?
Din fars/mors kjærlighet overfor barna dine?
Din omtale av barna dine?
Hvor stolt du er av dine barn?
At de alltid er i dine tanker?
At du må tenke på de i de avgjørelser du tar?

Jeg trenger ikke å se barna dine for å forstå dette, jeg trenger heller dine ord. Fortell meg gjerne om barna dine, og jeg vil gjerne høre for jeg vet hvor viktig de er for deg. Jeg ville aldri datet deg om jeg ikke fikk det bekreftet at barna dine var det viktigste for deg. Jeg ønsker meg også barn, men hadde ikke fått barn med en som ikke elsket de barna han hadde fra før og gjorde alt for at de skulle ha det bra. Jeg vil ikke date en pappa men en mann som også er pappa. Jeg vil være din kjæreste og støtte i livet, men jeg trenger en kjæreste og en støtte tilbake. For den kjærligheten du gir meg kommer til gjengjeld både deg og barna dine til gode. For den kjærligheten du gir meg, gir meg styrke til å takle en hverdag der jeg ikke er det viktigste for deg, men den viktigste voksenpersonen i livet ditt og det er nok for meg.


KØ LAPP tråden for de som ønsker å chatte utenom de seriøse trådene.

KØ LAPP Tråden for deg som liker vafler og annen tåkeprat..... Del 3


(Kø Lapp 1 og 2 nådde til sammen 3000 innlegg)





SMIL!!!!

(Til deg selv og alle de andre du treffer)

Lurer på hva dere jenter mener om dette her... Jeg klarer ikke å komme.....Kan holde på i evigheter...Ser jo på partneren at detkan bli sårt og ubehagelig ettter hvert og da gir jeg meg.......
Er jo veldig opphisset/tent da......Men jo mer jeg tenker på det dess vanskligere blir det å få det til..
Har prøvd med 2 jenter samtidig med samme resultat..........
Tent og hard som bare det...Blir bare aldri ferdig......
Lurte da på om jeg kan kvinnen/jenta til å føle seg utilstrekkelig???

Håper på svar.

Siden vi er inne i så god trend her nå med negative saker :P

Hvor ofte er dere innom profiler hvor profil bildet ikke stemmer overens med album bildene i hele tatt ?
Og er dere tøffe nok til å kommentere det ;)

Rapport fra kveldens Sukkerfest utbes!
Skandaler? Slagsmål?Forsmådde damer?
Fortell! Fortell!
Hva gikk jeg glipp av??

Jeg blir like forundret hver gang jeg titter i et album og finner bilder av hunder og katter. De er sikkert både søte og alt sånt, men hva gjør de der egentlig,det er jo ikke de vi skal date?

Jeg leser i maaaaange profiler:
Livsinnstillinger- SMIL TIL LIVET OG LIVET SMILER TIL DEG
Tror dere virkelig på det? Jeg regner meg selv som et "smilende" mennesker men...
Skal jeg smille først til meg selv, eller?
Hvordan får dere det til?

Jeg finner stadig album med bilde av barn der profileier er onkel, venn av foreldrene o.s.v. Gjerne med teksten jeg er superonkel, lånt en unge av et vennepar o.s.v. Tviler på at disse er blitt spurt om det er greit at barna deres er avbildet på en datingside på nettet.

Nå har det vært utrolig mye diskusjoner på hva som IKKE egner seg i albumene..
Så derfor spør jeg,, og denne gangen VÆR SNILL OG AKSEPTER hva andre folk sine ønsker er...
Hva synes du er viktig for deg selv og legge ut i din profil med albumene.

Personlig så føler jeg at det er viktig å presentere hvem jeg er. Men selv har jeg faktisk vært litt feig og har konsentrert meg mest om bilder av meg selv og noen fotografi bilder jeg har tatt. OM jeg kommer inn på en profil, så leser jeg ofte at folk drive rmed ditt og datt men i albumene ser jeg lite om det. Jeg øsnker meg faktisk mer bilder på hva folk driver med. På den måten vil jeg også få et bedre inntrykk på hva slags person dette er. Hekler dama mye, vel, så la det være en hekle bilde av noe hun har laget. Er hun hundeoppdretter, vel la det være et par bilder av hunder. Dere skjønner hva jeg mener.. Som jeg har dans og musikk som store lidenskaper. Det står i profilen. Men man kan ikke fysisk se det.. Skal sjerpe meg der ;)
Og, dette ble litt for mye tekst.. sent på natta og sliter med influensa :P Men håper dere skjønne rhva jeg mener..

Hva synes DU er greit å ha i din egen presentasjon, og hva ønsker du å finne hos andre `?

Og igjen,, vær snill å respekter andres meninger...

Når man ser feks farmen, slike mennesker som hugo som skiller seg ut, folk elsker det, de digger han, de oppretter grupper på nett for de som digger hugo i farmen osv osv osv.. Folk elsker at han skiller seg ut, er seg selv osv..

MEN når ett menneske skiller seg ut i virkeligheten sånn utenom tv, da blir man sett ned på, mislikt, dømt etter utseende, du skal ikke tro du er noe osv.
Du blir sett rart på på byen, du blir kommentert, du havner i bråk and so on...

Hvorfor er det slik? Det er tryggere å sitte foran en skjerm og hardnakket påstå at man liker mennesker som skiller seg ut, fordi ingen kan nekte på det da du aldri har møtt feks hugo...er det slik?

Har man ikke guts til å stå opp for sine meninger, guts til å være seg selv, våge å skille seg ut fra mengden? Det er bedre å være en av saueflokken og tisse i buksene med tanken på å ha egne meninger og holdninger?

Nei det er ikke så gøy når folk skal bråke med meg på byen fordi jeg skiller meg ut, det er ikke gøy at de skal stille spørsmål ved stilen min eller kommentere "naglene" i ansiktet, det er ikke gøy at de straks tror jeg er en metaldame/emo osv pga at jeg har mørke klær eller mørk sminke, det er ikke gøy at de slenger kommentarer angående det etter meg eller ser på meg som om jeg hvert øyeblikk skal spise dem opp!

Men!! Ja det er ett men! Jeg våger likevel å skille meg ut, være meg selv både i holdning og stil, jeg forestiller meg ikke, jeg later ikke som om jeg er noen annen enn akkurat den jeg faktisk er, og noen ganger kommer det mennesker bort til meg og roser meg for den holdningen og DET veier opp for alle de som sitter på sin høye hest i dette samfunnet!

Vi har snakket litt om match og alder her i flere diskusjoner. Det jeg lurer på er om flere har erfaring om forskjellsbehandling her på sukker i forhold til match i forbindelse med aldersintervall. Både meg selv og flere venninner kan ikke krysse av at alder er meget viktig. Den matchen tar ikke hensyn til hvilket aldersintervall man ønsker eller den mest vanlig +/- 5 år. Har man krysset av så får man en match med langt eldre menn. Det er menn som er 10-30 år eldre. Derfor kan man ikke krysse av for dette, men i følge kompiser av meg er det ikke slik for dere menn stemmer dette?

Har sendt melding til Morten i sukker tidligere, og han nektet ikke for dette. Da får man et inntrykk av at sukker er laget av menn og for menn. Jeg mener de burde blir flinkere til å lage et matchsystem som passer like bra for kvinner som menn. Det burde jo ikke være så vanskelig at man kan plotte inn aldersintervallet selv.

-Du sender noen hyggelige mail
- De som får dem kikker inn i profilen din
-Noen velger å ikke åpne mailen
-Du respeterer deres valg men lurer
-Ingenting av det de skriver i sin egen profil samsvarer med en slik oppførsel (valg)
-Hvorfor gjør de det?

Når jeg opplever dette, velger jeg å tro at jeg er for god ( for egen selvtillit)
Jeg er i det minste stolt over å stå for absolut alt jeg skriver i profilen min om meg selv og oppfører meg deretter

Takknemlig for kommentarer

Etter å ha lest litt i en annen tråd her (bilder/ikkebilder av barn i profilen) der en person såvidt nevner denne problemstilingen, tenkte jeg at jeg skulle høre litt hva man tenker omkring temaet. Hvordan innvirker det på dine følelelser hvis du får vite at den du dater/er forelsket i har et funksjonshemmet barn, og dermed ansvar og forpliktelser som strekker seg ut over det man tenker på som "vanlig" for en forelder? Hva hvis vedkommende må forholde seg til stadige sykehusinnleggelser eller møtevirksomhet med forskjellige instanser for å skaffe det barnet/famililen trenger av hjelp fra det offtentlige? Hva hvis det å være far/mor til dette barnet krever så mye at det blir mindre til deg som kjæreste, av tid, energi, overskudd til å finne på noe hyggelig sammen? Trekker du deg unna, eller går du inni det med en tanke om at dette er noe du vil, og ditt nærvær vil utgjøre en positiv forskjell for henne/ham?
Jeg er mamma til et funksjonshemmet barn. Han er en nydelig gutt i småskolealder, aktiv og stort sett frisk, men mentalt ligger han rundt 2-årsstadiet, har lite språk og bruker fortsatt bleier. Han har også en "helt vanlig" bror som er et par år eldre. Det er selvsagt krevende og det er mange ting som må følges opp i forhold til han, både helsemessig, i forhold til skole, PU-tjeneste og andre offentlige instanser. Noen ganger er jeg såpass sliten at jeg omtrent er glad for at det ikke er flere rundt meg som "krever noe av meg... Andre ganger kan jeg ønske meg noen å krype inn i armkroken til... Ikke nødvendigvis ønske at den jeg blir glad i skal ta så mye ansvar for min gutt, men at han kan være der når jeg trenger å få lov til å være sliten og liten, en gang i blant. Og alle de gangene jeg er glad og fornøyd og ting går på skinner! :-)
Jeg har allerede opplevd å bli vraket en gang med begrunnelse i mitt vakre, uvanlige barn, og jeg innrømmer at det sved, fordi jeg likte denne mannen... Jeg hadde på et tidlig tidspunkt fortalt om barnet mitt, slik jeg alltid gjør, i mest mulig udramatiske ordelag, og gjerne med litt humor, for å prøve å ufarliggjøre det. Forstår godt at det kan virke skremmende for dem som er så heldige å ha fått friske, vanlige barn. Men denne mannen så altså bare problemene knyttet til å ha en funksjonshemmet i famililen og forsvant.
Så, folkens, vær ærlige nå! Hva tenker dere rundt dette? Hvilken forskjell ville det utgjøre for deg?

Ser at mange jenter foretrekker menn med ordet økonomi og lurer på hva dere egentlig legger i det.
Selv har jeg vært gjennom en konkurs som har kostet meg mye blod, tårer og svette å komme seg ut av. Nærmer meg slutten på dette helvete og har begynt å leve nærmest normalt igjen. Setter pris på noen synspunkter.

For deg som liker løk, papp og sprø.

3 år senere og 3000 kroner fattigere - fortsatt alene.
Kan ikke fatte det. Jeg har min egen suksessfulle rørleggerbedrift til og med...

Tips mottas med takk!

ja meg må du gratulere med dagen :)

Prøv selv...
http://sukker.no/index.php?page=test

Jeg føler meg temmelig despo, men langt fra sikker på at det holder. Noen bedre?

Er det mange her inne som "dater" mange av gangen?

Er litt fersk her inne så jeg lurer på hvor lenge man skal vente før man dropper en potensiell date som ikke svarer?

Ganske så uttrolig egentlig. Hadde faktisk trodd at det var noe mer folkeskikk blant folk.....

- Undrene

Er det bare meg - eller finnes det flere på denne aldeles brukbare siden - som ønsker seg kjæreste uten "hele pakka", i alle fall sån' til å begynne med ?

Jeg har allverdens tid, tror jeg i alle fall, og har hverken lyst på samboer og/eller forsørger.

Jeg har lyst på en armkrok når det passer sån, en å dele fritiden med - når den ikke er opptatt av andre gjøremål som også er viktige i livet mitt, en å gå på kino med, en å ha som "date" på partyene som holdes av mine "par-venner" så de slipper å invitere en "blind date" til meg - for å få bordplanen til å gå i hob. Med andre ord - en som har et liv allerede - og som ikke bare sitter og venter på at livet skal begynne når jeg (eller en annen) dukker opp.

Er det bare jeg som har det sån ??

PS - jeg er jente !!

Jeg er litt usikker på om det kan være noe galt med innboksen min. Aner nemmelig ikke hvor mye ledig plass det er igjen....

Hadde derfor vært veldig flott om damene kunne sendt noen hyggelige meldinger slik at jeg kan få beregnet hvor mye ledig plass det er igjen.

Tusen takk på forhånd :)

Jeg datet en 3 barns far for ca 1 år siden. Han er en av de personene som jeg lettest har kommet i kontakt med, samtidig som den vanskeligste. Han var svært åpen og pratet mye om barna sine og jeg spurte mye om de, spesielt det ene barnet som var autist. Jeg var oppriktig interessert i barna hans og jeg falt mye for han p.g.a. den kjærlighetsfulle måten han pratet om barna sine på. Han var i omtale veldig flink og snill med barna sine, jeg kan ikke bekrefte det, siden jeg ikke ønsket å se barna hans før jeg visste om jeg ville satse på han. Han var klar for å flytte sammen med meg kort tid etter at vi traff hverandre, men jeg hadde behov for å bli kjent med han som egen person og ikke som far til barna sine.

Jeg for min del skulle ønske at jeg kunne bli kjent med han som person og ikke bare som far for sine barn. Det var han og jeg som skulle skape et samliv og et voksenliv sammen. Vi som voksne må skape en plattform sammen som alle barna skal inkluderes i, men da må de voksne bli enige om hvordan denne plattformen skal se ut. Han for sin del var mest opptatt av å både skape et godt liv for barna, men også seg selv. Den personen som skulle inn i familien hans fikk fint tilpasse seg og han brukte barna for alt de var verdt for å til enhver tid få det som han ville. Det er utrolig hvilke argumenter barna kan brukes til, for å ikke inngå kompromiss.

Dette hadde ikke noe med bilder av barna å gjøre, men poenget mitt er at det kan bli litt mye av det gode. Klart barna er det viktigste og jeg hadde ikke satset på en mann som ikke hadde brydd seg om å prate om egne eller mine barn. Det jeg mener er at noen har litt problemer med å tre ut av mamma/pappa rollen når de dater. Jeg har ikke barn, men håper jeg greier å være både mamma og Lilje den dagen jeg får egne barn.

Mange ganger står barna i veien for å bli kjent med en person som er mamma/pappa, derfor bør barna etter min mening holdes utenfor i første omgang. Det er tross alt de voksne som skal falle for hverandre og bli forelsket, tross at man har noe i livet sitt som er viktigere enn en ny partner. Denne mannen som jeg datet ble ingen god partner for meg, fordi han kun så på seg selv som far til barna sine, i såfall var de det eneste som var verdt å ta hensyn til i et eventuelt samliv, tross at han så de 2 helger i mnd.

For orden skyld, så kommer jeg aldri i min leve tid til å utsette meg for denne opplevelsen igjen, så takker jeg for praraten og går videre når jeg får vite at han har barn.

Feminisme.

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym The Rock

Feminisme er tydligvis en velsignelse for menn på flere områder, les bare her: http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=513942

;) ;)



mitt inntrykk er vel at det for mange ikke funker så sinnsykt bra (mange er jo her i lang tid). men man har jo ingenting å tape, det er jo ikke akkurat veldig dyrt, ogden som ikke kjøper lodd osv.

vaska vinduer både ute og inne, støva av stereohylla og tv'en (fyttikatta og rødme, der var det ille!), skifta på senga mi og støvsugd soverommet, og dessuten har eg _planlagt_ å skifte dekk på bilen imorra...

Kvalifiserer eg då ikkje for bittelitt prøvesmaking av rødvinen eg var på polet og fekk anbefalt til fredagens torskerett...? :))))

Andre som har gjort seg fortjent til noko godt i glaset idag og, kanskje? :)

Er det noen av gutta her som føler seg overkjørt av kvinner som kan alt selv ?

De som kommer opp på chatten,er det

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym undrer

alle over et matchtall eller kun de av disse som ikke er opptatt i annen chat?

forundring

Siste svar on. 2 april 2008 22:57 (43 svar)
Skjult ID med pseudonym estrella

sitter jeg igjen med etter og ha lest mange innlegg om alder. Virker som dere menn/gutta er så mye mer opptatt enn oss kvinner på dette området. Dere har større krav om hva som er øvre og nedre grense enn oss. Tror vi kvinner er mer romslige når det gjelder dere menn : ) alder, utseende teller ja men har du sjarm, vett i toppen og er på nogenlunde samme sted/ samme modus i livet gir vi deg en sjans : ) uten telle år oppover eller nedover

Dette er kun en liten hilsen til de alle flotte sukkerfolken jeg har fått mulighet til å bli kjent med her på forum...private meldinger..og IRL.
Har storkost meg her og må si at sukker på mange måter er helt knall:-)..vet om flere som har truffet den rette...og mange som har utvidet sin vennekrets.
Superkreftene ebber ut *trodde faktisk det var forsent å få med dette..hmm* og jeg tar en pause.....men som den impulsive personen jeg er og liker meg i perioder svært så godt på forumet..så kan vel ferien bli kortere en planlagt.
Takk for meg i denne omgang...sender dere en singel i posten!!;-)

11 minutter

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym P.Coelho

Alt sier meg
at jeg er i ferd med å ta en feil avgjørelse,
men feil er noe man lærer av.
Hva vil verden med meg?
At jeg ikke skal løpe noen risiko?
At jeg skal vende tilbake dit jeg kom fra?
uten mot til å si ja til livet?

Jeg vokste opp med et par skrekk eksempler i vennekretsen i barndommen.

Mødre med 4 - 5 unger - og med like mange fedre å forholde seg til ....... ;o) Det
var ikke alltid like vakkert å se på, og gjett om ungene var en anelse forvirret.

Derfor valgte jeg, da jeg flyttet ut, å ikke involvere evt. dater/kjærester med min
sønn før jeg var sikker i min sak - jeg ville ikke han skulle ha x antall "onkler" å forholde seg til !

- og siden ingen av disse fohold jeg har hatt holdt mer enn max et år - er jeg veldig glad for
valget jeg tok......... - selv om han (guttungen som har blitt 16) ikke er enig med meg..... - han
er redd for jeg skal være ensom når han ikke er så mye hjemme lengere...... ;o)

Andre som har slike erfaringer ??

Det tornede tre


Ynder du treet, da maa du ei hade
den hvasse torn mellom blomster og blade
Da treet var ungt med den blødeste hud
blev den et stanset, forkomment skud
En torn er en kvist der har taget skade

Tenk hva et spirende liv maa lide
hvor mørket ruger, og taagerne skride
Ja se deg om på den haarde plet
hvor treet led, og blev tornekledt
men bar dog blomster; duftende, blide

Blandt all den glede en vaar utfolder
er tornen et savn som treet beholder
Den sier i veksternes stumme sprog
jeg saarer, men akk jeg gjemmer dog
en større smerte enn jeg forvolder

Wellhaven