Sukkerforum

Har vært litt til og fra her på Sukker, men aldri våget meg på en Sukkerfest....tanken begynner å modnes nå, og lurer på hvilken aldersgruppe som er sterkt tilstedeværende på disse festene? Er det et bra alternativ for meg/oss rundt 40, eller er det mest for den yngre garde?

Jeg leser med undring om menn som lyver på alderen fordi de er redde for å treffe en kvinne på sin egen aldre, og lurer på om jeg har kommet feil. Selv er jeg en kvinne, ikke helt ung, men det er lenge igjen til jeg er gammel. Jeg lever mitt liv i trivelige omgivelser og har det bra, men savner igjen å finne en livspartner. Gjerne en jeg kan dele livet mitt med, som sover ved min side og har hodeputen sin så nær at jeg kan våkne hver morgenen og strekke hånden ut for å ta på ham.

Jeg har en kronisk sykdom. Den synes ikke på utsiden, og merkes sjelden på andre måter enn at jeg må ta medisiner. Når sykdommen er aktiv må jeg ta mer medisiner, men kun en sjelden gang, dvs. 1 - 2 ganger i året er jeg syk som følge av dette. Ingen trenger å ta ekstra hensyn til meg, andre enn meg selv. Men jeg lurer på om jeg stiller i en egen kategori likvel når jeg ser hvor skvettne enkelte er. Jeg trenger ikke en mannlig sykepleier, jeg trenger ikke noen som tar ekstra hensyn til meg, men jeg savner en å dele min lykke med.

Er det utopi å lete etter dette? Er jeg alene her inne? Hvis det er andre, både kvinner og menn, hva gjør og sier dere som er i samme situasjon som meg?

Noen som har opplevd noe spennende og eller morsomt i påsken? Fortell_____

Matching

Siste svar ma. 24 mars 2008 21:00 (23 svar)
Skjult ID med pseudonym dame44


Hva kan være forklaringen på at man får under 70 i match når den andre ikke har et eneste rødt blad på treet? Tvert imot er nesten alle grønne. Bare 5 års aldersforskjell, begge har barn og begge er innstilt på å møte andre med barn. Bor i samme fylke.
Bakgrunnen for spørsmålet er dette:
En venninne tipset meg om en kar som hun mente måtte være "midt i blinken" for meg. Får ham opp når jeg søker på kallenavnet. Men kan ikke ta kontakt, for vi har match under 70. Altså ikke grå blader, bare grønne og noen få gule...

for de som faktisk aldri får svar her inne. Blir vi veggpryd eller kommer man i kontakt med folk. Jada man kan bable om at det kommer an på hva man selv gjør ut av det, men hva er forskjellen. Jeg skriver og skriver, men ingen svar å få. Jeg mener selv at jeg ikke ser ut som et troll og det er ikke akkurat de flotteste og peneste gutta jeg går etter her inne, for litt selvinnsikt har jeg. Jeg trenger ikke titalls brev hver dag, men bare 1 som synest at jeg ser litt ålreit ut. Jeg har litt lyst til å gå på en sukker fest, men livredd for at ingen ønsker så mye som å si hei til meg. Jeg er innadvent så jeg bør nok kanskje ikke utsette meg for en sukker fest, har lavt nok selv bilde som det er. Jeg skal ikke syte, men det er ikke så lett heller.

Hva betyr det å være lykkelig for deg? Er det mulig å stå i veien for sin egen lykke? Eller er det mulig å skape et lykkelig liv? :-)

Finnes det noe sted der det står hvor mange medlemmer sukker har.

Kan mangel på svar komme av at jeg er på slutten av min utdannelse og er litt usikker på fremtidig bosted på nåværende tidspunkt. Jeg er 30 år.

SUKKERbiter på 50+ SAVNES på SUKKERfestene!
Bli med på fest den 29 Mars, det blir Kjeeeeempegøy! Vi gleder oss til å se DEG!
Klem fra to flotte, elegante, morsomme 50+ SUKKER venninner

Ser at det i ulike tråder nevnes flauser og practical jokes og masse uønsket mail m.m. som resultat av at man glemmer å logge ut/ lar vær å logge ut/ sovner fra utloggingen etc.

Er dette mulig?

Jeg blir kastet ut fortere enn svint om jeg forlater tastaturet. Riktignok henger siste besøkte Sukkerside oppe, men så fort jeg forsøker å fortsette der jeg slapp, får jeg beskjed om at "Du har blitt logget ut av Sukker".

Ganske ofte opplever jeg at personer som står i onlinelisten i hele eller halve døgn sier at de bare har latt påloggingen ligge oppe men at de egentlig er på skitur eller har gjester eller no` sånt...

Går det an det a?
Hvor lang tid går det egentlig før automatikken hiver ut en passiv pålogging?

Hva krysser man av i relasjonstesten dersom man har 3 årig videregående og Bachelorgrad på høgskole(3år). Jeg krysser av 6år, antall år med utdannelse. Hva gjør dere andre?

Mange går vel ut fra at dette er et nettsted for single og at status derfor burde være overflødig å legge inn. Vel, slik er det ikke.
Det er mange gifte/samboende menn her (om det gjelder kvinner også, vet jeg ikke noe om). Noen har skrevet det i profilen sin rett ut, mens andre lar det det skinne gjennom. Andre igjen sier ingenting om det, og det kommer ikke fram før etter mye kontakt.

Ønsker at dette punktet skal besvares. Vil si at det er viktigere enn alle andre punkter og hele relasjonstesten til sammen.

Er kanskje også greit med en "dater en person fast-rubrikk" for de som kanskje nettopp har funnet seg noen, men som synes det er for tidlig å slette profilen, eller som ikke vil, fordi de har fått venner her, brevvener de vil holde kontskten med osv. Det hadde gjort det ene hurtigsvaret fra Sukker overflødig, og spart personer for unødvendige avslag. Her kan også den andre personen i date-forholdet få mer informasjon om hvor ekslusivt forholdet er... (Vi ser på på forumet at mange lurer på hvor landet ligger, om de er én av 10 osv. men kvier seg for å spørre rett ut).

Tanker om dette? Hva mener Sukker?

RESPONSE/ NO RESPONSE

Ingen svar
(mann 60 år fra Akershus) Privat melding

Jeg har kikket gjennom mange profiler, jeg imponeres stadig. Synes det er så mange oppegående, flotte damer i alle aldere med interesante profiler. Og mer en engang har jeg tenkt at jeg har ikke sett så mange flotte damer samlet på et sted før :) Rart da å lese at så mange skriver at de sender mailer og får ikke svar, eller at de har møtt en type for date så hører de ikke mer, eller at de får ingen response på sine hendvendelser m.m. Jeg prøver å lese profilene grundig, hva er agendaen, hva ønsker de, søker de, er de tydelig eller ikke vet helt sikkert hva de vil, eller i det hele tatt så prøver jeg å kikket grundig etter. Kan et råd være å lese profilene grundigere, jeg vet ikke, jeg spør ??

Skal på sukker-festen! Nervøs!!! Hva kan jeg forvente meg??
Jeg kommer alene!

Skjønner ikke at jeg kan ha 95% match med en som ikke vil ha barn? Jeg håper jeg får barn med en fremtidig partner.

Dette er det verste jeg har vært med på -
Er det Kirsten giftekniv ?
Trodde jeg kunne treffe noen venner , men det er jo bare desperate kvinner på jakt .
Takk for meg her
Hugo

Det ser ut til at det å være barnløs kvinne litt "oppi åra" er litt vanskelig, når det gjelder 'sjekke-fronten'. Mitt inntrykk er at menn skyr meg nettopp av den grunn. Enten har de ett eller fler barn fra før, og ønsker på død og liv ikke fler, eller så er de barnløse og har aldri ønsket barn. Men uansett om de skulle være barnløse og selv ønske barn, så er det visst vanskelig. For de ser selvsagt for seg at en kvinne på min alder, rundt 40, er desperat, og da skygger de banen.

Jeg er bittelitt over 40 og ønsker ikke nødvendigvis barn, men jeg ønsker mulighet for å prøve. Med det mener jeg at jeg aldri kunne slå meg sammen med en fyr som OVERHODET IKKE følte det var aktuelt. Mitt 'barneønske' er ikke desperat i den forstand at jeg ville gjennomgå prøverør og adopsjon for å få det til. Det handler bare om at jeg gjerne vil knulle uten beskyttelse og ta i mot det som skjer. jeg kan leve med at "det ikke ble noe", men jeg kan ikke leve med at "han ikke ønsket det". Jeg innser jo at det er sannsynlig at jeg ikke har så mange sprell levende egg igjen. Men fordi jeg tross alt ønsker meg barn, er det helt unaturlig for meg å beskytte meg med allskens pervensjon dersom vi er glade i hverandre og ønsker å leve sammen.

Så til dere menn der ute, som ikke er heeeeeeelt ferdig med barn, og er åpen for "en til" eller "den første" - hvorfor er dere så redde for verkesjuke damer? Jeg kan bare snakke for meg selv, selvsagt, men jeg ville jo aldri knullet uten beskyttelse før VI var rimelig sikre på at vi ønsket å skape et VARIG forhold sammen.

Jeg opplever at fordi jeg er ærlig med at jeg ønsker meg muligheten for å prøve å lage barn (uavhengig av resultatet), så blir jeg droppet. Er menn redde for å bli lurt i barnefella?

Er det en ting jeg VIRKELIG IKKE har respekt for, så er det damer som lurer menn på den måten. Det ville jeg ALDRI gjøre.

Hvorfor er det ikke åpnet et utested i Oslo som kun er for single?
Kan hete Singel Bar.

Jeg jobber og klarer meg selv på alle vis etter skilsmissen, men ser at mannfolk som liker meg er av samme type som eksen.... Hvordan treffer man helt andre typer? Gamle vaner må da kunne vendes?

Av alle de 100vis av profiler jeg har lest den siste mnd, tror jeg 80% av gutta skriver at drømmepartner må like å ta vare på kroppen sin. Jeg tolker det tidhen at gutta mener slank jente og jeg som er en del kilo for mye tør ikke å sende en hilsen.

Hmm!

Siste svar lø. 22 mars 2008 12:42 (6 svar)
Skjult ID med pseudonym Nysgjerig

Jeg sitter og leser noen av innleggene, og får følelsen av at veldig mange som skriver her er misfornøyde mennesker som har masse klager å å fremsette.. Ja det er greitt! Men hva med å gå litt inn i dere selv..? Dere har faktisk gått inn i et nettverkssamfunn som er basert på tekster og bilder... Matchen er utregnet på bakgrunn av Deres egne opplysninger... Og so What??
Hvis en kvinne eller mann avslår å svare, eller ikke viser interesse tilbake, er det kanskje fordi vedkommende er opptatt med en eller annen av de mange tusen brukere av disse sidene. Kanskje det kan ta et par dager før vedkommende ser hva som forgår... Skal man da sette seg ned å klage..? Ikke om du spør meg.

Folkens. Ha et åpent sinn, og la tvilen komme alle til gode. Tross alt leter Dere fleste etter kjærligheten, og den finnes best ved å åpne sinnet og ha litt tålmodighet! Nemlig!!

Slutt å klage, og gjør noe med livet Deres, Bli positiv ;-)

Må da farsken gå an å finne noen blant alle disse tusen brukere...

Beklager til dere jeg ikke svarer som ikke har bilde...det står i profilen. Jeg MÅ ha et ansikt å forholde meg til i det minste....nett er jo upersonelig nok som det er....

Har chattet og skrevet meldinger med menn her inne som er kjempesteile på at de absolutt, overhodet ikke har noen planer om å flytte ut av Oslo noensine. Jeg selv kommer fra bygda men trives godt i Oslo mens jeg er singel. Hvis jeg får mann og barn er det en mulighet for at jeg ønsker at vi skal oppdra våre barn utenfor Oslo, gjerne nærmere mine hjemtrakter? Og før vi evt får barn, kunne jeg kanskje tenkt meg å jobbe i utlandet? Noen synspunkter på dette? Alt forutsetter selvsagt at begge kan få akseptable jobber.

tenk å kunne bo utenfor oslo i ødemarken uten at ungene tok noen handihap av det, det hadde vært drømmen og kunne leve av det som jorden gav av seg + litt annet . det hadde vert flott hvis man hadde kjærligheten og samme ønske om å leve livet sånn

Det handler om intimitet.
Om å få slippe inn til hverandre.
Tørre å kle seg nakne.
Vise hverandre sine såreste sider.
Avsløre sine innerste hemmeligheter.
Og å få oppleve at den andre forstår og elsker deg likevel.
Det er først da vi blir virkelig vakre for hverandre.

(lånte ord)


Håper dere kan bistå meg med en innblikk i det kvinnelige sinn, jenter. Har nemlig veldig vanskelig for å skjønne følgende.
Hvis jeg skriver en noen hyggelige ord til deg, er det da ikke vanlig høflighet å sende et svar tilbake, om så bare for å si at du nok ikke er så interessert? Jeg er jo ikke nødvendigvis dødelig forelsket og en potensiell stalker bare for at jeg skriver til deg. Faktisk finnes det en mulighet for at jeg helt enkelt synes du virker være en hyggelig person som jeg har lust å utbytte noen meldinger med. Selv om du sender meg et svar som inneholder noen vanlige høflighetsfraser, betyr ikke dette at jeg i neste øyeblikk vil foreslå at vi skal treffes for å pule. Jeg er riktignok svensk, og kanskje ikke helt på nett når det gjelder norske sosiale normer, men det å bare drite i å skrive tilbake ville vært ganske dårlig folkeskikk der jeg kommer fra. Spesielt om vi faktisk har utvekslet noen mailer tidligere.

Muligheten finnes selvfølgelig at jeg selv fremstår som desperat og frastøtende når jeg viser interesse for deg. Vil dog poengtere at meldingene jeg sender er oftest er ganske gjennomtenkte og hyggelige, og klinisk rene for håpløse, platte sjekkelinjer. Jeg er heller ikke under gjennomsnittet attraktiv, pleier tvertimot ofte å få komplimanger for utseendet mitt. Trodde at poengen med å melde seg inn på en side som dette er å få kontakt med represententer for det motsatte kjønn? Er det sånn at alle Sukker-jenter som ikke ser ut som Moskva-Marit mottar så mange slibrige mailer hver dag at de er drit lei mannfolk, og ikke orker mer oppmerksamhet? Eller er det noe annet som ligger bak? Håper noen kan forklare dette for meg :)

Så var det påske og masse nye meldte sin ankomst...jatta...jatta... er gubben/dama på ferie ???

Vet dere det er alltid like festelig å forsøke å treffe den rette ute på byn.
Spesielt i de tidlige morgentimer...
Hvor det dunkle mørke og nattes magi, må gi tapt for det ubarmhjertlige lyset!
Som forsterker alle spor av nattes heftige ryttmer, og desperate jakt etter The One!
Da kan det være en god trøst , at alle mest sansynlig (forhåpentligvis)
er like "slitene" og gått "på`n" som en selv.
For da kryper de ut! Alle som har klart og holde ut helt til siste tone!
Som ikke har skjønt at det er smart å dra hjem i nattens dunkle belysning,
før alle kan tydelig se nattens påkjenninger!

Mennene som så stilige og flotte på begynnelsen av kvelden,
annkom i dress, skjorte og slips.
Dressjakka henger nå som på en sliten stolrygg, buksa er si i rumpa.
Skjorta er halvt utenfor, knappene er ikke helt i riktig hull.
Og kraven har mang en "signatur" fra kvinners lippstick
(som forøvrig skulle være "stay on").
Slipset er nå blitt pannebånd!

Damene som trippet så strålende inn i lokalet på begynnelsen av kvelden,
med et elegant antekk og vakkert vesen!
Kveldens mange vinglass og drinker, har gjort at vi nå ser på oss selv i et rosa(rusa)filter.
Vi synes vi er helt utrolig vakkre og øver inn flirte blikket,
og fyldig trutmunn i speilet på toalettet.
"Tripper" ut i salen, med smike som har sklidd ut,
løshår, negler og vipper har begynt å løsne....
Hold in og Push Up har nå fått en motsatt effekt!
Og de høyhelte nette skoene, er pluttselig blitt vanskelige å gå på,
og mist ett nr. for små!
Er vi nå xtra heldig, har vi fått en følgesvenn ut fra toalettet,
i form av en remse papir som strategisk har festet seg i stiletten

Men siste sjans er kommet. DJ spiller siste dans, og alle begynner trekke ut.
Så arm i arm er det noen nå som har funnet hverandre...
Ranglende bortover gata, tett omslynget i et desperat forsøk på å støtt hverandre,
Søker de nå på jakt etter noe å spise..
og gjøre ånden ennå litt mer "fyldig".

Livet er herlig dere!
;)

Sign: T.E - 05.07

Hei,

Når man gikk inn på noens profil, pleide man å få informasjon om når vedkommende var sist logget på. Det var ikke detaljert informasjon, dvs man fikk vel bare angitt om hvedkommende hadde vært pålpogget denne uken eller eventuelt hvor mange uker siden sist. Likevel var dette verdifull informasjon, fordi det er lite interessant å skrive et langt og inspirert innlegg (ikke engang et kort og uinspirert sådant) til en profil som ikke har vært pålogget siste 5 uker.

Så vidt jeg kan forstå, får man ikke lenger denne informasjonen når man går på noens profil.

Hvorfor?

http://www.kjendis.no/2008/03/14/529752.html

Jenter, er det slike gutter gamle Norge vil ha?

Jeg er helt på kanten av stupet om å gi opp hele denne greia her.

Jeg skriver til jenter, prøver å chatte med dem etc. Men jeg får overhode ingen respons. Skriver jeg forlite? Hva gjør jeg galt? Er det for lite inntresant om noen bare sier hei? Hva skal jeg gjøre mon tro? Har jo bilde å alt på profilen min.... Dårlige greier dette her...

Et lite hjertesukk fra en forlatt mann.
Var gift 13 år. På slutten klaget kona over plager av p-pille og ba om et bidrag fra meg. I midten av 40-årene med 2 herlige unger og et godt (?) samliv var det enkelt å akseptere sterilisering da "løpet var kjørt" og jeg var såre fornøyd med familien min. Men akk, kort tid etter ble jeg dumpet til tross for mine iherdige forsøk på å holde familien samlet. Så nå sitter jeg her uten å kunne bidra til de som ønsker en en mann med reproduksjonsevne. Hadde aldri trodd jeg skulle komme i en slik situasjon og sliter litt med selvtilliten. Har noen et par oppmuntrende ord?

Skyldes det mest vår egen og andres opplevelse av hvor attraktive vi er, og følgelig graden av respons her inne?
Hva er årsaken til at noen tilsynelatende lekende lett aksepterer at de ikke får mye respons, mens andre fortviler...?
Er vi rett og slett forskjellig skrudd sammen, og aksepterer at vi er den vi er nå, uten tanke på at noe kanskje kan gjøres?
Hva med livserfaring i forhold til det annet kjønn - i hvor stor grad følger det oss videre i livet - motgang/ medgang og positive/ negative opplevelser.
Jeg har da opp igjennom årene opplevd kvinner som opptrer som de mest selvsikre og pågående, tiltross for at de kanskje verken kan beskrives som veldig sjarmerende, pene eller... . Hvor kommer den styrken ifra mon tro... . Kanskje de bare er født med en spire til en slik personlighet, osv..?

Hvorfor opplever vi nettdating så forskjellig?

Det er alltid hyggelig å få hilsninger om god bedring når man noe ikke er som det burde. men for meg ville det føles rart å motta slike hilsner fra en gjeng anonyme mennesker.....
Vet ikke jeg... lukter litt suggesjon her...eller er man blitt en stor familie med det felles etternavn Sukker?

Hei Kvinner og Menn

I aftenposten for omlag tre uker siden stod det en artikkel om at mannens nullpunkt er ved 44 og nå sitter jeg og ser på noen frustrerte fruer på tv og de er vel også rundt min egen alder :)

Hvorfor er det så typisk at starten av førtiårene er så vanskelige for begge kjønn ?

Når merker man at man kan ha funnet den rette? Det er jo så lett å være så kravstor og dømmende viss noe på "lista" ikke stemmer selv om man har en "god tone"....

En nær venn av meg (pen og attraktiv jente) "møtte" en mann via et nettsjekkested. Det vil si, det ble bare med mailinga og en og annen telefon. Ikke videre utveksling av bilder. Over 7 måneder pågikk denne kontakten, og de ble visst ganske godt kjent. Men de planla aldri noe møte (tro henne ikke ville og de bodde ikke på samme sted). Plutselig en dag ringer han og sier han er i samme by som henne og de møtes - og forelsker seg i hvernadre (synes ikke han akkurat var noe glansbilde) og er sammen den dag i dag. Hun sier hun aldri hadde falt for ham om hun hadde møtt ham i begynnelsen, men hun vafr blitt kjent med denne gutten over lang tid FØR hun så ham. Så noen ganger er det kanskje en fordel å ikke møte noen med en gang. Kjenner at jeg selv stresser litt og vil møte en potensiell partner så raskt som mulig. For å se om kjemien er der. Jeg hadde aldri orka vente i 7 måneder da.

For en god stund siden leste jeg om ei som ikke ble så lett forelsket. For meg ser det ut til at noen blir forelsket på en to tre, andre trenger å bli kjent og trygg og så kommer forelskelsen, mens noen igjen føler at de savner å kjenne forelskelsen ("alle andre, men bare ikke de...").

Finnes den noen gode råd til de som sliter med bli forelsket (antar at det er et ønske for alle å være/bli det)? Kan man øve seg opp, og hva gjør man i så fall? Jeg mener ikke det med å bli flinkere til å finne objektet, men hvordan endre seg selv.

Det står fortsatt "nei" på "besvart" feltet på alle mailene mine i innboksen, selv om jeg har svart på de fleste... Dette må være feil!

Når man setter et hjerte på en profil - betyr ikke dette at man inviterer den andre til å ta kontakt ?

Regner med at når jeg setter et hjerte på en profil jeg synes er spennende - og ikke får noe svar - da regner jeg meg som uinteressant for denne personen.

Er dette riktig eller bør jeg være mer "agressiv" ?


Hva gjør menneskene her inne på sukker? Alle har sine egne erfaringer, minner, bitterhet, optimisme og forvetninger. Unike i sin eksistens, men med en del grunnleggende homogene egenskaper. De søker "noe" og de gjør det på en tidseffektiv måte, mens man selger seg selv etter beste evne.

De mest intressante menneskene jeg kjenner har passert 60år, og lurer fremdeles på hva de skal bli når de blir voksne. -det betyr ikke at de har surret rundt, en av dem jeg referer til er professor. Men han har samme instilling til storbyweekend som jeg.

"finn den mest autentiske kafeen som du føler deg velkommen til, som fanger din oppmerksomhet, og nyt øyeblikket med lokale nyheter, kafe og menneskene som kommer og går, gjør det med din elskede, gjør det alene. Drikk vin til lunsj, og ikke forsøk å rekke over mer en du har tid til -intrkk må få tid til å synke, ikke glem å bruke alle sansene dine"

Jeg tror vi trenger en bekreftelse på at vi eksisterer -et vitne til våre liv. Jeg ser det hos meg selv, og jeg ser det hos andre. ensomheten er deilig -men den bør være selvvalgt, og den blir først fulkommen når du kan dra tilbake og dele opplevelsen med noen som vet hvem du er.

Jeg ønsker meg et vitne i livet mitt som jeg kan fronte med mine sta, og egenrådige meninger,som vil leke med meg, som lar fortiden slippe. Som vil elske med meg og som utrykker at jeg er attraktiv både fysisk og psykisk.

Jeg tror på kjærligheten, jeg tror den er rundt oss hele tiden, og at den kommer når vi minst venter det, og at den kan være ekte og varig. Jeg ser det hele tiden.

En klok kvinne sa en gang "gå inn i sorgens landskap så modig som du overhodet kan med åpne øyne, og når tiden er moden vil andre dører igjen åpne seg for deg"

Livet er bare et lite glimt, internett som redskap for å inne den rette, kan like fort bli en viktig tidstyv og et stort hinder i seg selv. Om vi ikke tar oss tid til livet og stadig søker nye ansikter,nye profiler, nye opplevelser mister vi det mest vesentlige.

Den opprinnelige hensikten til at vi kanskje kom hit for i utgangspunktet: Finne et vitne til vårt liv, på kort eller lang sikt.

Når jeg går av denne nattevakten skal jeg ut og møte mennesker. Oppsøke et fjell jeg liker og kanskje enhelg på brett. Noen dager er bestemt, andre dager er åpne.

Lykke til med påsken, fridager er en utfordring når man søker etter noe viktig.

For meg blir den ultimate drømmepartner du som ønsker å være vitne til resten av mitt liv ... du som ser meg og er nysgjerrig på meg og den jeg er og vice versa ...

Ønsket om å dedikere tid til ”skapet” må være jevnbyrdig og målet må være det samme ... det er jo ikke noe prosjekt, men en prosess ... målet for meg og deg jeg ser som min partner er ønsket om å være sammen ... oppleve livet sammen ... få den andre til å bli større enn seg selv :_)))

Hvem er din ultimate drømmepartner ??

1. Menn som maser om telefonnr/msnadresse i første mail.
2. Menn som skal møtes etter 5 min.
3. Menn som vil ha sendt nakenbilder.
4. Kyssing og klemming i første mail.
5. Menn som setter hjerter og er inne HVER dag i over en mnd uten å sende mld. Er en grunn til at jeg ikke har sendt til deg, så stikk av med valpeøynene eller oppfør deg som en mann med stor M!
6. Menn som tror vi er matchmade in heaven etter å ha mailet 2 ganger frem og tilbake.
7. Menn som tar kontakt på chatten uten at man har vekslet et halvt ord på forhånd.

-Noen som kjenner seg igjen?

Jeg skrev et innlegg på oppslagstavla og nå leser jeg her at det er ikke bare meg som opplever dette.
Det ser ut som om det er fler en bare meg som opplever å ikke få svar på mailer, ser også at mine mailer ikke blir lest en gang.
Vel vel.... da er det vel slik det skal være. Hva med høflighet? Takk for svar men...... Eller, det var koselig at du tok kontakt osv.
Til alle dere som ikke får svar, lykke til å ha en enestående god påske, De vet ikke hva de går glipp av... Til de som ikke gidder å svare. Ha en fortreffelig påske.

Nå er jeg rett og slett møkk lei av å sitte 'fanget' av Sukker i forhåpninger om å få kontakt med drømmedama....
Kaster bort mye tid, gitt - fytte rakkern.... dette er ikke bra for psyke og humør!
Og egentlig er jeg verdens kjekkeste og herligste MANN! Du finne rmeg online nå.... ta kontakt da vel ...kjære drømmedame...

Er det slik med hensyn til damene også? Her er et par menn som ser helt fantastiske ut, og jeg er jo freidig jeg så her sendes det mail til disse mennene, men jeg registrere at de ikke engang LESER mail jeg sender!!! Det er nesten så jeg tror bilder av usannsynlig flotte menn legges inn her som "lokkemat"...hehehehe...ja, ja en eller annen slags trøst må man få gi seg selv. Sukk...

I studieårene trente jeg veldig hardt og var en hormonbombe med store problemer med magen. Hva skulle man med gasskraftverk når man hadde meg liksom? Min daglige kost besto blant annet da av ca 24 tykke brødskiver av kneip og 3 liter skummet melk, egg, masse bananer og havrevelling. Fett hadde jeg dessverre angst for. Ettersom jeg trente mye så ble jeg sulten på natten og måtte opp og legge innpå boller med havrevelling (ukokt melk og havregryn). På det verste, etter hard vekttrening, så la jeg innpå 6 boller velling fra kl 24 til 05! Neste dag på forelesning var det tre atmosfærer inni magen og jeg ble helt surrete i hode av å holde meg. Gassen, som trolig ble absorbert i blodet, kunne ha de merkeligste effekter! Noen ganger var det som lattergass og jeg ble helt koko. Bare flirete og lo. Andre ganger ble jeg bare maksimalt ukonsentrert. Da jeg syklet hjem (alltid som en gal) kunne jeg kjenne gassen trigget melkesyre i beina fort.

Nå som jeg er eldre, klokere og normal vil jeg komme med noen råd til de som har litt av det samme problemet.
Det viste seg at det var flere årsaker. Jeg hadde for mye magesyre. Jeg var/ble? intolerant for laktose. Jeg var intolerant for ukokt havregryn, og jeg var, som alle mine medstudenter, akutt allergisk mot middagen på Frederikke (Blinderen). Det smalt normalt på do ca tre kvarter etter inntak (tror disse har ryddet opp i sine rutiner nå). Fordi jeg var nervøs for å blåse bort sidemannen (eller damen ;-), ble jeg stresset og det utløste igjen mer magesyre. Showet var i gang. Jenta som jeg satt mye med på forelesning var forøvrig Siri Kalvik og det er ikke tilfeldig at jeg endte opp med spesialfelt luftstrømning etter endt fysikerutdannelse! ;)
Da jeg var på date kunne lettelsen bestå i å løpe ut på gangen for å se på tapeten.

Løsningen for meg: Laktoseredusert melk (intoleransen kan ha kommet av mangeårig overforbruk). Droppet havregryn. Hvis akutt syre brukes Pepsiduo (kjøpes på apoteket). Ikke spis store måltider de siste tre timer FØR leggetid! Ikke spis sjokolade og ro ned eggene. Ha olje i maten slik at man ikke sulter i hjel om kvelden. Forsøk å stresse ned. Jeg klarte aldri det for jeg var så gira. Svidd mat trigger magesyre. Ikke spis hele tiden. Magen trenger pause også.

Hadde noen kommet med disse tipsene da jeg var 20, fryktelig kåt og gæærn, så hadde nok ting forløpt mye lettere. Karakterene ville også vært bedre. Derfor denne lille opplysningstimen :)

av Nina Hemmingsson er morsom påskelektyre for alle single der ute...
kan også anbefales for alle som ikke liker store tunge bøker med masse bokstaver ; )