Sukkerforum

Skjer det noe spennende på date fronten da folkens? Jeg venter fortsatt på at ei god jente skal snuble for mine føtter ;)

Hva setter dere menn mest pris på at vi kvinne gjør med utseende vårt?Fylle på med Botox, Restylane , tatovere øyenbrynen, masse/ lite/ naturlig make up, røde lepper. Eller bare spille på vår naturlige skjønnhet? 😃

Jeg blir litt fascinert av damer i min omgangskrets som tydeligvis virker som magneter på menn. Det er ikke de peneste, ikke de mest veldreide, ikke de mest velstuderte, rike, intelligente eller annet. Hva er det da som gjør at noen damer bare er helt uimotståelige for dere menn?

Utstråler de sexappeal som ikke andre kvinner legger merke til, lukter de noe spesielt (feromoner), har de en spesiell gange eller stemme? Er det andre grunner til at det finnes en type kvinner som "alle" menn faller for?

Nysgjerrige meg lurer :)

Er det slik at det er veldig viktig for godt utdannede damer å ha en mann med samme antall år skole? Det er så mange profiler som det står: antall år skolegang kan bli ett problem. Og i tillegg har dere damer svart at det er veldig viktig. Vil det si at man er dum om man sluttet skole tidlig?
Ga meg etter videregående selv og det har ikke akkurat ført til verken dårlig råd, lite sosiale antenner eller en bra jobb. Er det lavere status å ikke være topp utdannet, eller er det flaut å presentere en " håndverker" for familie og venninner? For alt man vet kan vi faktisk ha tjent en formue og ha kjempesuksess med vårt valg. Har godt utdannede venner selv som har dårligere økonomi en jeg noengang har hatt

Oslotur

Ingen svar
(mann 32 år fra Nordland) Privat melding

Noen forslag til tidsfordriv i hovedstaden fra søndag til onsdag? Skal på kurs og har ettermiddagene fri. Frister ikke å tvinne tomler på hotellrommet😂

Starter en egen tråd og spør, for ikke å spore av den opprinnelige tråden.

Hvem her kan si at de kjenner til hva tantrisk sex går ut på eller har utøvd det?
Noen som kan si at de har lyst til å prøve etter å ha lest om det?
(Selv om det visstnok er endel åndelige damer her inne, så utøver de kanskje ikke dette?)

Se:
http://en.wikipedia.org/wiki/Neotantra#Tantric_sexuality
http://en.wikipedia.org/wiki/Tantra#Sexual_rites
http://healthguide.howstuffworks.com/tantric-sex-dictionary.htm

Og for de som ikke gidder å slå opp på web:
Det er snakk om åndelighet, pusteteknikker, chakra, mantra, yoga, spising/fasting, baderitual, musikk, yin yang, energier etc.
(Kan visstnok utøves fullt eller delvis)

Evt ejakuleringskontroll er nok bare en liten bit av det.
Som sagt, det inkluderer mye mer enn selve akten vi er vant med fra før.
Men de menn som tror utholdenhet med inn/ut er alt, de har kanskje ikke skjønt så mye?

(For min del visste jeg hva det var før tråden kom opp, og kan tenke meg å prøve, ihvertfall)

Noen med erfaringer? Eller andre synspunkter? Noen minuser ser jeg selv, men hele personen i seg selv er jo et stort pluss...

Kjør på.

Gøy, gøy, gøy å FLØRTE!

Må bare prøves😁

Jeg undrer meg, hvorfor tror kvinner i 40 årene at de blir finere med å streke opp øyebrynene? Det blir dere ikke, overhodet ikke, heller det motsatte.

Hva skal til for at du vil møte noen fra Sukker?

-Hvor lenge bør dere ha chat'et?
-Hvilke temaer bør dere ha snakket om?
-Hvilke fakta bør du ha fått klarhet i?
-Hvor sterke følelser ønsker du å ha når du møter ham/henne?

Vil takke sukker for et seriøst kontaktforum.
Tror ærlighet og ekte vare varer lengst. Mener da ekte bilder av nyere dato bilder slik vi er i det daglige liv. Fortelle oppriktig om ens ønsker og seg selv. Da tror jeg meldingene/brevene kommer til Dere.
Være seriøs, skrive seriøst og gi tilbakemeldinger.
Er nybegynner her, men nyter hvert minutt
Mvh
Hjertevarm

Er opptatt av å holde mæ i sånn noenlunde grei form...så en passende date for mæ er å pæs sæ opp en plass med sitteunderlag & mat/drikke.

Kos dere her inne😊
Jeg går på date😎

Kai 44 år

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym kai henrik

Kai henrik er veldig intess ei snill jenter

Noen som kunne tenkt seg å vært med på dette?

Jeg er da dame (over 30)..og etter og ha lest igjennom postene på forum om at vi damer får så mye meldinger/hjerter ..og mannfolka lurer på hva de ska skrive i 1 melding..Jeg får ikke ukentlige meldinger, og om jeg er heldig som får en så er det "ikke interesserte.. Vi damer burdet jo finni oss en kjæreste for lengst( -meg) for her er det max et brev hver eneste uke..Men motet er oppe 😛 for selv om jeg ikke er poppis på sukker..Så venter jeg bare på han ene..Det gjør oss likestilt 😀

Her om dagen kjøpte jeg en nydelig Lammesteik. gladelig kjøpte jeg denne. Det var ikke før jeg kom hjem at jeg kom til å tenke på at jeg ikke har noen å dele den med.. Bummer...

Så da blir det deilig middag i morgen og restemiddag noen dager fremover..

Er helt ny her... Forslag te åssen man burde starte ein samtale uten at det blir kleint?

Det var lettere å finne dater her på sukker for noen få år siden. Er det at jeg har blitt 40 som gjør det, eller var det flere her som ville date for noen år siden?

Er det flere fra Bergen området som har lyst å møtes for å bli bedre kjent ? Tenke på istede for å sitte her å trykke så er det bedre vi møtes ute. :)

Når starter din jakt sesong og hva jakter du på og med , er du kreativ når du jakter ????? :-D

Veldig mange her inne skriver at de heller vil prøve å finne kjærligheten her ( nettdating ) enn å ta seg en tur på by´n. Slik sjekking er de ferdig med. Dette inkludert meg selv.

Men etter å ha hatt profil her i flere mnd lurer jeg på hva som egentlig er best.
Jeg tror sannsynligheten for å finne kjærligheten er like stor begge steder.
Hva syns dere?

Allright, her kommer en skikkelig nøtt.

Krav, det er ofte mange krav. Avstand, sosial status, utdanning, økonomi, hobbier, personlighet, humor, you know the drill...

men, hva med å finne en person man kan slippe en fjert med?

Hva er viktigst?

Kan vi kanskje muligens utsette det en dag eller to? Er så upraktisk sånn midt i uka.

Jeg kan ordne kake, men det andre må bli medbrakt.

Jeg vil ikke nevne navn, og jeg kommer ikke til å henvise til tråder.
Dere som har fulgt med på forum i det siste, vet allikevel hva jeg sikter til.

Når folk poster "avskjedstråder", så er det kanskje ikke avskjeden som er poenget. Eller et ønske om oppmerksomhet, som mange later til å tro. Det krever empati å se det egentlige budskapet. Men folk er raske til å dømme i stedet for å forstå.

Enkelte trådstartere blir gang på gang angrepet på en måte som likner mobbing. De upopulære får ofte negative kommentarer på sine innlegg. Og kommentarene går gjerne på person, og ikke på saken i innlegget. Det kommer sårende bemerkninger, og andre slenger seg på. Ekstra ille er det når man skriver under åpen profil, og blir angrepet av et pseudonym.

Burde vi ikke klare å akseptere hverandre og verdsette mangfoldet på forum? Kan vi respektere andres meninger uten å angripe en meningsmotstander? Det som foregår nå, er at noen av de samme menneskene her inne mottar små verbale stikk hver eneste dag - av voksne folk! Dersom det lille stikket kommer fra en av de "populære" her inne, så ser andre gjennom fingrene.

Vi er på et datingforum hvis hensikt burde være å ha det hyggelig.
Helena gjorde noe vakkert forleden. Kravstor postet en fin tråd i dag. La gjerne de positive bidragene få den plassen de fortjener.
Alle mennesker har en historie du ikke kjenner. Be kind - always :)

Og riktig god og fredfull påske!

Skulle spisse søket mitt til sånn at jeg kunne finne noen som er mer for meg og som jeg kan matche med. Det er bare en liten detalj jeg kunne likt å ha med. At jeg også er innenfor radaren hennes aldersmessig. Her hagler det med damer men hvis dem ikke er interessert i noen over 40 år så er jeg like langt. Burde være mulig å legge til en sånn mulighet. Hvis den allerede finnes men at jeg er for dum til å finne den så verdsettes alle råd :

Idag hendte det noe jeg ønsker å dele da jeg mistenker at slik kan skje igjen (denne tiden av året)

Satt på en kaffe og slappet av med en kaffe ute i solen, det er en relativt stor uteservering med mange bord.
Rundt meg var det kanskje fire bord som var opptatt.

Sitter der og passer mine egne saker da jeg plutselig merker at det står en person ved siden av meg.
Og for en fantastisk dame det var, sjelden sett noe så vakkert.

Hun sier hei til meg og spør om hun får sitte ved bordet.

Jeg ser meg fort rundt og ser at det enda er et tjuetalls ledige bord rundt meg, så jeg ser opp på henne, smiler og sier "øhh, unnskyld meg altså! Men det er masse ledige bord rundt her, du trenger ikke å sitte akkurat der jeg sitter"

Hun blir litt brydd, men sier beklager og bare går!

Snakk om frekk altså!
Moralen er! Pass dere! Nå kommer alle som har ligget i dvale frem, og plutselig står de ved ditt bord og ber om å få sitte!

Jeg vurderer å ta tilbake pikenavnet mitt. Jeg har drøyet det fordi jeg gruer meg til den sinnsyke jobben det er å endre overalt, og fordi jeg har syntes det har vært praktisk å ha samme navn som barna.

Jeg må selvsagt ha nytt pass, førerkort, alle bankkort, alle kredittkort, og jeg må skifte navn i forsikringspapirer, på jobben, reisebyrået, e-mailadresser, på alle nettsider jeg er på (på Facebook tror jeg at jeg beholder begge - som jeg har nå - muligens i telefonkatalogen også hvis det er lov).

Men hva med skjøte på hus, lån, alle sånne ting? Noen som har erfaring med dette og vet om man må betale gebyrer overalt (pass vet jeg selvsagt om - men er usikker på alle de andre).

Jeg teller på knappene om jeg skal gi eksen min en ny sjanse. Vi har bodd fra hverandre i flere år, men har sett mye til hverandre hele tiden. Vi har to flotte barn sammen, og de kommer alltid først.

Eksen min vil ha meg tilbake, han sier han elsker meg og at jeg betyr alt for han. Vi har ikke hatt noe seksuelt forhold på flere år, og kommunikasjonen mellom oss har vært utfordrende. Han sier det er mange årsaker til det, og han vil prate om det. Vi gjorde begge mange feil, og prioriterte ikke hverandre i forholdet. Eksen har blitt mer åpen og reflektert, men jeg vet ikke om det er en varig endring. Han er også villig til å gå i terapi for å løse opp i flokene.

Jeg trodde jeg var kommet over han, men han betyr fortsatt veldig mye for meg. Jeg liker å være sammen med han og barna, og ser at dersom vi kunne hatt et åpent og tillitsfullt forhold, så hadde det vært bra for alle, meg selv inkludert. Det sliter på barna å flytte frem og tilbake, og alt det praktiske samt økonomien tilsier at jeg bør gi han en sjanse. Vi deler mange av de samme verdiene i livet, og er flinke til å kose oss sammen.

Har dere noen råd og erfaringer dere kan dele med meg? Er det mulig å få ny gnist i et gammelt bål der flammene har sluknet?

Etter å ha vært singel i mange år, har jeg møtt en mann jeg liker veldig godt her på Sukker. Vi har truffet hverandre i halvannen måned, og det kjennes veldig bra. Noen ganger så kjenner man den følelsen bare med en gang; dette føles veldig riktig! Vi har begge to barn i samme alder, og bor et par mil fra hverandre.
Siden vi begge har barn halvparten av tiden og forpliktelser, så blir det ikke til at vi får til å møtes så ofte, men jeg tenker at det er viktigere hvordan vi har det når vi treffes enn at vi treffes hele tiden. Samtidig så har jeg et ambivalent forhold til det.
Min holdning har hele tiden vært, at hvis jeg skal treffer noen, så skal det ikke være et stressmoment i hverdagen. Hadde det ikke passet å møte en som sitter og tvinner tommeltotter når jeg er med barna, og som maser om at vi ser hverandre for lite. For jeg tenker at et forhold skal være noe fint/tilskudd i hverdagen, ikke et støymoment.

Og så har jeg klart å finne en som tenker sånn, og det gjør meg samtidig kjempe frustrert, og usikker. Jeg merker at jeg har et litt mer behov for å planlegge. Jeg tenker og analyserer: «nå har vi begge to barnefri neste mandag, men vi har ikke planlagt noe ennå» kan gjøre at jeg blir liggende våken på natta å gruble.
Har et veldig godt forhold til faren til barna mine, så vi satt og pratet litt om dette med forhold. Han sa jeg ikke måtte stresse. «Det at vi menn ikke tar kontakt hele tiden betyr ikke at vi ikke er interessert, men at du ikke hele tiden er prioritert, fordi det er andre ting tar opp tiden, som hjelpe barn med lekser, kjøre på aktivitet, og når ferdig med det, så legger vi oss bare.» Han er selv i nytt forhold, og opplever mas om å treffes som gjør at han blir litt lei. Jeg ønsker ikke bli den som maser hele tiden, og dermed blir et stressmoment i hans hverdag, slik at han kanskje tenker at dette blir for mye for meg.
Kjenner ei som er i samme situasjon som meg, som også går med samme tanker som meg. Og jeg tenker, kanskje er det grunnleggende forskjell på menn og kvinner? Kvinner skal hele tiden planlegge, trenger bekreftelse, har ikke hørt fra deg på et døgn, liker du meg ikke lenger osv. Mens menn ikke tenker så mye, men tar litt ting som det er; ja, i dag har jeg barnefri, skal vi treffes.

Hva tenker dere andre? Hvor ofte føler dere at man må treffes? Kan dere være interessert i noen uten å ta kontakt hele tiden? Hvordan er holdning i forhold til kvalitet når man møtes kontra kvantitet?

Er det "innafor" å svare en hyggelig førstemelding med at du er på flørter'n med en annen, men kommer tilbake til vedkommende hvis det skjærer seg?

Noen erfaringer rundt dette, og eventuelt hva reaksjonen kan bli dersom man virkelig tar kontakt senere? Blir det ugrei stemning?

Per i dag er det tre "sitater" som jeg ler godt av
- Ta deg sammen a!
- Mann er mann!
- Ikke feil å spare penger veit du!
Noen som har noen andre de ler av??

"Denne profilen er utestengt fra Sukker"
Er det bare juks og fanteri da kanskje??....

Er jeg alene om å oppleve at den ofte ikke funker som den skal - f.eks at den ikke lar deg scrolle for å se resten av en profiltekst?

Det er noe som heter at det er bra vi alle er forskjellige, og derfor har hver vår smak, men jeg har nå endt opp med å blokkere flere titalls profiler som har Expo, siden jeg ble medlem.. Hovedsakelig fordi jeg enten ikke finner de attraktive overhode, eller ikke klarer å forstå hvorfor jeg skal måtte få beskjed om at "vi har så fantastisk match med hverandre" der matchtallet knapt bikker 70. De dukker opp med ekstra profilering i alle mine søk og hver gang jeg gjør noe...

Men så føler jeg meg slem i etterkant, fordi jeg må faktisk besøke profilen for å få valget om å blokkere dem, da dette er eneste måten jeg har sett for å bli kvitt visningen.. Og da tenker jeg at det må være så utrolig kjipt for madamen i andre enden å se at jeg har besøk profilen, og skulle hun prøve å besøke meg tilbake så får hun ikke muligheten og vil da sikkert føle seg som lite verdt...

Burde jeg leve med Expo brukerne eller er det innafor å bare blokkere?

Noen som skal på bootcamp på onsdag? ? ?

Hei. Jeg er relativt ny innpå her, så mulig jeg stiller et spørsmål som allerede er besvart før.. Men svarer dere på alle meldinger som tikker inn? Og hva svarer dere om det overhode ikke er interessant å snakke/skrive med vedkommende? Åpner dere melding, eller står de som ulest

Det begynte så utrolig bra, men det skal litt til for å opprettholde et avstandforhold, og det kan vel tære på de fleste. Det var en erfaring, og jeg er takknemlig for mange flotte dialoger med en varm og herlig kvinne. Men det holdt ikke.

Så jeg har vel erfart at forhold over en viss distanse er krevende, ikke bare for meg, men for henne, så jeg har vendt snuten hjem igjen, og forsøker finne noen i nærheten. Jeg gir aldri opp, men mulig jeg skifter metode om en stund, eller tar en pause på ubestemt tid, det vil tiden vise.

Jeg har sagt at jeg blir her ut bindingstiden, så har jeg ikke funnet noen da, eller noen har funnet meg, skjedde det ikke her, og det gjør meg egentlig ingen ting.

Det var godt å skifte dekk på bilen i dag, få ut litt grums, klarte å ødelegge en skralle, (jeg tok en overdose med tran), så måtte få hjelp til å få nytt verktøy for å fullføre jobben. Jeg har tidligere ult mot månen, men det var ikke nødvendig denne gangen.

Så, singel og ikke mistet håpet, kjører ut brøstet, lager trutmunn og går ut døra igjen. :P (kort kikk i speilet først). :P

Hvordan er folks erfaring med dialoger/forhold her inne som plutselig stopper i en vegg? Vi har mange måter å reagere på, hva er din beste metode for å komme tilbake til utgangspunktet? :)

Ser at mange kvinner fra polen, latvia, estland tar bilde med seg selv poserende foran løven utenfor Oslo S, eller fontenen utenfor Nationaltheateret. Er det noe spesielt jeg ikke får med meg, eller er det statistiske tilfeldigheter?

Definisjonen på en god dag er:

1. Det er mandag
2. Du har menssmerter
3. Du har akkurat fått vite at din eks-mann nå i helgen giftet seg med den kvinnen han bedro deg med.

Så hvorfor er det en god dag? :-)

1. Mandagen har bare betydning i forhold til en jobb. At du i det hele tatt legger merke til at det er mandag, betyr at du er så heldig at du både har en jobb og er frisk nok til å gå til den. Flott!

2. Du har fortsatt mulighet til å få barn dersom du skulle treffe mannen i ditt liv som intenst ønsker seg barn. Ikke at jeg ønsker det på noen måte, men det er jo i hvert fall greit å vite at det er fysisk mulig.

3. Du fikk samtidig vite at han tvang henne til å skrive under skilsmissepapirer før de overhodet giftet seg, slik at han kan sende dem inn når han ønsker, så han slipper underholdsplikt, samt at han har satt alle sine verdier inn i en ektepakt så hun ikke får 5 øre med mindre de forblir gift et antall år. Så du snurrer simpelthen rundt av lykke over at denne juvelen av en mann ikke lenger er din mann. :-)

Og vet med deg selv at etter å ha prøvd 'høy-kjekk-mørk-velstående-velutdannet' og sett at lykken ikke ligger der, så vil du være mye mer villig til å se potensialet i f.eks. en liten, rund mann med yrkesskole, så lenge han er snill og selvforsørgende. Og har pene øyne :-)

Dette er spørsmål til dere som er på kjærestejakt igjen etter samliv ( langt kanskje) og har barn
Jeg synes det er vanskelig å komme videre fra date stadiet..
Møter en mann, fin date 1 og date 2. Blir jo ikke forelsket sånn hodestups men bør kanskje gi det noen ganger? Eller ikke? For da utsetter jeg meg kanskje bare for mer tristhet om det ikke blir noe mer? Hva skal til for at du går videre fra for eksempel date 2 eller 3.
Vet du det bare ?
Jeg synes det er så mange faktorer ; barn/ bosted/interesser / hverdagsforpliktelser/ jobb osv som potensielt forstyrrer at jeg synes det er vanskelig å sortere - er han en bra mann og jeg må se om de riktige følelsene kommer på plass ? Eller ønsker jeg bare at det endelig skal klaffe... Og hvor mye kan jeg forvente AT det skal "klaffe fullt"?
Mye som skal passe med 2 satte liv som skal flettes...
Ja, forvirret med mange spørsmål..,
Vil gjerne høre DIN date- til- kjæreste reise ...
Den kan jo ha vært fin evt lærerik selv om du er her på Sukker igjen nå..😉

Looks

Siste svar sø. 10 april 2016 21:41 (31 svar)
Skjult ID med pseudonym Vårsol

Hvorfor kommer de samme personene opp i Looks, gang på gang, når jeg allerede har sveipet dem til venstre?

Er dette personer som har sveipet meg til høyre, eller er dette helt tilfeldig?

Har dere fordommer? Opplever mange ganger folk si de er tolerante fordi de er for ikke-vestlig innvandring, men så viser det seg at de har fordommer mot noen likevel. Jeg er oppmerksom på at menn jeg skal date ikke går rundt med nedlatende holdning og gjør seg morsom, modig og tøff på andres bekostning.

Fordommene som jeg har sett mange har er mot noen av disse gruppene:
1. Høyresiden
2. Venstresiden
3. Nordlendinger
4. Bergensere
5. Østfoldinger
6. Samer
7. Jøder
8. Sigøynere og tatere
9. Kvinner
10. Blonde kvinner
11. Rødtopper
12. Tykke
13. Syklister
14. Rikinger
15. Uføre
16. Nordmenn (mange nordmenn som omtaler nordmenn negativt, spesielt i møte med utlendinger. De som gjør det hever seg over andre nordmenn og sine egne. De tenker ikke på at de er endel av det negative selv. Dette er typisk norsk).
17. Tiggere
18. Bønder

Det er noen. Tar ikke med innvandrere da dette er noe som er neon belagt allerede.

Tråden kan leve sitt eget liv, men unngå drittslenging.:-)

Du vet du er en helt gjennomsnitlig mann på sukker når du :

A : Får 1, kanskje 2 profilbesøk på en uke.

B : Den eneste posten du får er sukker som skal selge deg expo.

Nei, her er det bare å teppebombe med "Hei, du var søt, lyst å bli bedre kjent ?"

Andre menn som har det likedan ?

:)

Jeg glemmer helt bort disse innleggene til Preben, men når jeg en sjelden gang kommer over dem, så slår det meg hvor godt og reflektert han skriver.

Denne er intet unntak:
https://sukker.no/datingmagasin/2016/04/blindt-begjaer

Jeg har mang en gang lurt på hvor mannfolkene henter denne selvtilliten fra, eller mangelen på selvinnsikt. Nå er jeg sikkert preget av at jeg flere ganger har blitt forsøkt sjekket opp av menn som aldersmessig kunne vært far og bestefar. Selv søker jeg gjerne 10 år opp, men det er absolutt øvre grense. Når jeg da blir kontaktet av en mann i 60-årene...ja, da lurer jeg faktisk på hva han tenker om sine sjanser på datingmarkedet. Hva har en mann i 60-årene å tilby en 20 år yngre dame?

Dette var mitt forsøk på å kaste en liten brannfakkel (eller fyrstikk) :)

How To Spot A Fake Profile (Catfish

Ingen svar
Skjult ID med pseudonym MaxMekker

Denne metoden kan brukes for å se om profilen er falsk

https://www.youtube.com/watch?v=LagwG7bieEA