Sukkerforum

På morgenkvisten i dag har jeg hatt en skikkelig opprydning i matchene mine. Jeg har klikket meg nedover på matchlisten og blokkert alle uaktuelle og alle de som har vært på den listen siden "tidenes morgen"selv om de egentlig er aktuelle. Hvis hverken jeg eller du har tatt kontakt til nå, så er det vel greit å rydde litt i køen.. ? No offense til omtrent halve sukker, I'm just not that into you ;)

Nåja, min knallharde virtuelle nedhugging av (ikke-)potensielle menn er ikke hovedpoenget med dette innlegget. Poenget er at bortimot halvparten av mennene ikke har vært aktive de siste to til 18 ukene. Hvis du er inaktiv lenger enn det står det "ikke aktiv på lenge" (eller noe i den dur) på profilen din.

Betyr det at det reelle antallet potensielle menn er mye lavere enn det sukker markedsfører? Det hjelper ikke med mange profiler hvis halvparten ikke er aktive..

Det er også veldig mange menn med lite (ingen) profiltekst og uten bilde(r), de har hverken profilbilde eller albumbilde. Av disse er det en stor andel som ikke har vært aktive på veldig lenge.

Min konklusjon er at det er betraktelig færre aktive profiler på sukker enn det kan virke som, og at bildeløse profiler som hovedregel er uinteressante fordi de fleste virker useriøse, og antagelig kun her for å "titte".

Av innlysende årsaker (jeg er på jakt etter mann, ikke dame) så aner jeg ikke hvordan andre damers aktivitet og profiler ser ut, men de er sikkert ikke bedre..

Hva tenker folket, lures vi til å tro at vi har et større utvalg enn vi har? Burde sukker deaktivere profiler etter en måneds inaktivitet?

Etikk/moral:

Siste svar sø. 15 mai 2016 22:19 (16 svar)
Skjult ID med pseudonym blingbling

@Antonine: Svarer deg på din siste i tråden: 'Oppfølging: Dine tre viktigste...'

Ok - moralfilosof (etisk refleksjon/morallære) er det nærmeste du får meg. Grunnen er at moral er bare skrittvis endrende - en (moral-)norm gjelder inntil den erstattes - idyllisert. I en del tilfeller/for en del formål gjelder den videre - altså i overlapp - fordi 'noen' vil det fremdeles. Normdannelse er altså i sin natur/endringsprosess statisk/konserverende - ikke dynamisk. Og det er så mye som har vært moral (og institusjonalisert i lov) oppigjennom - fra heksebrenning til konkubinatparagraf:

https://no.m.wikipedia.org/wiki/Konkubinatparagrafen

Staten er jo suverén som norm (og moraldanner) gjennom lovgivning.

Moralisme vil da være å forfekte tidligere erstattede normer - eller å irrasjonelt forfekte endring av gjeldende som trenger endring/fornyelse.

Det er denne sementeringen som er innebygd i (moral-)normeringen jeg er begrunnet skeptisk til.

Med eksemplene gitt ovenfor er det innlysende lett å se i ettertid at de måtte fornyes. Når en står midt i (moral-/)legalnormen i dag er det vesentlig vanskeligere.

Etisk refleksjon (moralfilosofi) er i kontinuitet.

Siterer Eva Joly: "Du behøver ikke like tiden du lever i - men det er farlig å ikke forstå den."

Etikk:

http://filosofi.no/etikk/

Filosofi:

http://filosofi.no/hva-er-filosofi/

Moral/moralisme (inkl. illustrerende eksempler/paradokser av moral):

http://www.minervanett.no/hva-er-moralisme/

PS - trivielt: for mange er f.eks. kommunereform umoralsk (fordi man forandrer det bestående). Hensikten er imidlertid å forbedre ved å bytte ut noe tilpasset en annen tidsalder (og kanskje passet/presterte det ikke dengang engang) - 'forandre for å forbedre'. Å motarbeide er pr. def. moralisme - og det er ikke engang subjektivt.

For vel hundre år siden het det seg at: 'Hesten er kommet for å bli' (vi vet at for fjordingens del er det snarere blitt et eksistensielt genetisk tvilstilfelle) - og byenes fremste miljøproblem var ikke inversjon/eksoslokk vinterstid, men et berg av hestemøkk (og bare hest og kjerre å kjøre den bort med = catch22)

En del av gamet her er å vrake og å bli vraket. Og i dag var det min tur til å bli vraket.

En mann jeg har hatt kontakt med lenge og vært på tre vellykkede dater med, skrev i dag at han samtidig hadde datet en annen, og at han valgte å gå videre med henne. Han sa at valget hadde vært vanskelig.

Jeg har ingenting å bebreide ham. Han har vært ryddig og ærlig, ikke lovet noe han ikke kunne holde, men det har samtidig vært såpass langt mellom meldingene innimellom, at jeg innerst inne skjønte at dette ikke var en mann som var forelsket.

Men det svir likevel, for jeg likte ham veldig, veldig godt, og var veldig betatt av ham. Alt passet. Han var høy og kjekk, morsom, noen få år eldre enn meg, glitrende på kommunikasjon, og velutdannet, med et nydelig språk og han bodde ti minutter unna. Og han var enda mer glad i å reise enn meg...

Sukk. Akkurat nå føles det tungt. Jeg vet ikke hvor jeg skal ta motivasjon fra til å begynne å date igjen. Jeg har takket pent nei til alle i to måneder.

Hvordan går dere andre videre etter et avslag? Det har bare skjedd meg en gang før her at jeg ble følelsesmessig involvert - faktisk skikkelig forelsket - og den opplevelsen er antagelig grunnen til at jeg ikke våget å slippe følelsene helt løs nå. Og takk for det. Det er simpelthen for smertefullt å blottstille seg sånn. Jeg hadde det vondt i ukesvis etterpå.

Jeg føler meg ganske nedblåst nå, men det hadde vært godt å se hvordan andre takler avslagene.

Jeg klarte å skrive et lett og humoristisk svar til ham - jeg ville ikke at han skulle vite hvor vondt det gjorde, og vi har blitt enig om å fortsatt være venner. Men akkurat nå er det py.