Sukkerforum

I de senere år har verden endret seg raskt. På godt og vondt. I vår lille avkrok av verden, for mange verdens beste land å bo i har det i alle henseende stort sett vært på det gode. I våre nærområder har de samme endringene kommet om enn kanskje langsommere. De største farer er fortsatt helse, trafikken og ens nærmeste som tipper over. Dette blir vi ikke helt kvitt, men flertallet har lært å leve i sine liv.

Jeg vil skrive om noe annet:
Dagen før forumtreffet var jeg ute for å hente ved i skjulet sent på kvelden, ca 01.15. Jeg bor ved en hovedfartsåre til en stor bydel, og det er trafikk hele døgnet. Akkurat denne kvelden er det en bil utenfor min festningslignende søyskjerm som starter og stopper flere ganger med korte mellomrom. Nysgjerrig som jeg er går jeg mot porten for å kikke ut for å se hva dette er. Før jeg rekker komme så langt ut at jeg ser noe som helst hører jeg en sint mannsstemme og en gråtende kvinnestemme komme ut av bilen som har stoppet helt. Jeg øker farten og kommer rundt hjørnet i samme øyeblikk som mannen får øye på meg. Han kaster seg i bilen og forsvinner baklengs ned veien. Utenfor bilen står en gråtende kvinne som forsøker ringe med mobiltelefonen sin.
Kvinnens gråt skyldes at hun er forsøkt antastet av en drosjesjåfør. I en bil i fart kommer en ikke langt med et slikt forsøk om en er sjåføren, så det gikk henne etter forholdene bra. Men hun er synlig vettaskremt, og forsøker desperat å få kjæresten til å komme fort. Med mine ringe evner roer jeg henne ned så hun kan snakke sammenhengende både med meg og kjæresten. Vi går rolig opp veien før kjæresten kommer henne i møte og jeg kan snu og gå hjem.
Glemmer selvfølgelig veden på vei inn.

Jeg har hatt mange ulike nyttårsaftener i mitt liv som jeg har elsket, alt fra champagne for to på Manhattan, til nyttårsfeiring ved foten av Vesuv med gode italienske venner, på Cuba, i en liten spansk landsby og med gode venner og mye latter her hjemme. Så har jeg hatt noen katastrofer av noen nyttårsfeiringer alt fra mitt første som 12-åring hvor alle gjestene mine forsvant kl 23.00 til et annet party hvor de fikk lov til å drikke alkohol, til tre nyttårsaftener på rad med venner som var skilt og hvor yngstedatteren gråt i en halvtime på slutten av hver feiring, til nyttårsaften 1999 på legevakten med min datter som hadde dobbelsidig ørebetennelse.

Men årets nyttårsselskap tok kaka. Det er første gang jeg har vurdert å fake et hjerteinfarkt eller klatre ut vinduet for å slippe unna, og jeg begynte å se på klokken de siste 3 og en halv timene før jeg kunne dra.

I stikkordsform: Beskjed om å komme kl. 19.30 med matservering kl. 23.00. Vertinne i morgenkåpe og tøfler da vi kom, til tross for at alle gjestene var kommet. Ikke noe felles språk. Vertinne som glefset 'Hvem har skrudd av TVen?!' Og som skrudde den på igjen, til tross for at vi forklarte at fordi vi var tvunget til å kommunisere på to ulike språk, så ble det litt håpløst å ha språk nr tre inn i øret. Politisk krangel kl 22,30 som endte med at jeg trakk meg tilbake til badet med mobiltelefonen. (Diktaturet er bedre enn demokrati. Cuba og Kina er idealsamfunn. Ukraina har forrådt Russland. Norge er en viljeløs dukke i USA-imperialismens hender. Alt var mye bedre under Soviet-tiden. ) Krangling mellom vert og vertinne med jevne mellomrom.

Det var nydelig mat, champagnen fløt, og jeg fikk prøve champagne ned gull i. Men det hjalp ikke.

Noen ganger må også en "rådgiver" spør om råd :)

Det var vel Albert Einstein som sa at han har sluttet å prøve å forstå kvinner, og bruker tiden heller på noe mindre komplisert som for eksempel å utvikle reletativitetsteorien.

På det tidspunktet kjente han ikke Sukker og andre nettdatingsider, men han ville vel konkludert med samme i dag også.
Dette her skal ikke bli en sutretråd, men jeg lurer virkelig på hva som skal til for å komme i prat med en kvinne her inne / møte i real life for å kunne finne ut om den mye omtalte kjemien er på plass.
Det er greit å ha noen standards og preferanser - det har jeg og. Men hvor legger man lista. Er alle ute etter det eksepsjonelle og Mr. Perfect? Er alle lykkelige singler? Er alle redde for å ta sjansen eller foretrekke å sitter på gjerde og venter på at noen kommer forbi som er enda bedre. Hva er vitsen med tomme profiler, å være her i flere år, være passiv, ordknapp eller kun ignorant? I 2016 og i likestillings og emansipasjonens tidsalder burde man kunne forvente at kvinner er mer proaktive når det gjelder noe så viktig som å finne kjærlighet og lykke. Da blir det kanskje også mindre klaging om at man alltid ble skuffet av noen kjekkåser og kjelltringer.

Jeg nekter å tro at utseende mitt, personligheten min og det jeg er villig til å gi er så uinteressant som man kan tro ut fra den beskjedne responsen her ikke.

Spørsmålet mitt er: Hva er det viktigste menn ikke vet om kvinner, men som de burde kjenne til? Og hvilke kvaliteter bør et perfekt forhold inneha?

Mye snakk om at oralsex gir kreft. Jeg har lest mer på det, og det er visst viruset HPV 14 og HPV 16 som øker sannsynlighet for diverse typer kreft med opp til 225 %. Sjansen for stupekreft er ca. 1-2 prosent, så da øker dette til 3-6 prosent.. Det er ikke kun fra oralsex, men fra kroppskontakt generelt, selv kyssing. Kvinner får kreft i livmorhalsen av samme virus, selv om noe mindre hyppig, og mange er vaksinert mot det.

Det viser seg at HPV 16 og 18 varer i ca. 15 år. Jeg tror jeg skal se om jeg kan få meg testet for disse greiene, men mitt spørsmål er som følger: Hvis du tester deg selv for disse greiene og finner ut at du faktisk har de kreftframkallende HPV typene, sier du ifra til alle framtidige mulige partnere? Jeg mener, det å øke noens sannsynlighet for å få kreft med 2-4 prosent er ingen spøk! Samtidig betyr det å si ifra til sine partnere i praksis at du kan glemme å ha sex de neste 15 år (om viruset da forsvinner, noe jeg ikke fikk helt klart svar på, kan hende det varer livet ut). Det er jo ingen tvil om at det rette å gjøre er å si ifra, men hadde du klart å ofre sex i mellom 15 år til resten av ditt liv? Man kan jo finne noen andre som har samme virus, men det er noe lite sannsynlig. Hva ville du gjort?

Selv vil jeg poengtere at jeg ikke har testet meg selv enda og ikke har peiling på om jeg har noe slikt, men om jeg tester meg selv og finner ut at jeg har det er jeg sannelig ikke sikker på om jeg er tilstrekkelig uselvisk til å kunne gi opp sex i praksis resten av livet slik at jeg ikke øker noens kreftmuligheter med noen prosenter. Hva med dere?

Ja.....

Ingen svar
(kvinne 19 år fra Aust-Agder) Privat melding

............,