Utroskap

hjn81 spør: Er det mulig for en person, da helst mannen, å være monogam en hel livstid? Er det mulig å klare å holde seg til en partner, selv om forelskelsen minker, og ting ikke er på topp?

Hei hjn81.

La meg først gi deg et enkelt svar, og deretter problematisere spørsmålet litt. Ja. Det er alltid mulig å være trofast, selv om forelskelsen minker, for det gjør den. Jeg skrev forresten litt om forskjellene mellom kjærlighet og forelskelse i artikkelen: Fornuft eller følelser. Det som kjennetegner forelskelsen, er at den går over etter hvert. Helst avløses den av kjærligheten, og i motsetning til forelskelsen, er denne følelsen en langdistanseløper.

Moralen Det som skiller oss fra dyrene - påstås det, er at vi har fri vilje, eller i det minste evnen til moralsk resonnering. Våre emosjoner kan likevel sikkert oppleves som kaotiske og mer dyriske. Biologisk sett kan man muligens si at vi er disponert for utroskap, men vi er også utstyrt med en kapasitet for prinsipiell tenkning. Det vil si at man opphøyer noen leveregler til almengyldige leveregler, og forankrer dem i selvbildet vårt. Har man integritet, klarer man å leve opp til prinsippene sine. Gjør man det ikke, går det lett ut over selvrespekten, og respekten fra andre, om de bærer på samme prinsipper.

Normer, er per definisjon er et felleskulturelt eie. Utroskap, er et område hvor adferden er nokså avvikene fra våre kollektivt uttrykte holdninger. Det ser rett og slett ut som om mennesker i vår kultur mangler integritet på området. Statistikken i dag forteller oss at en av tre er utro. Tallene er litt høyere for menn, men ikke så veldig mye. Vi har også blitt mer utro de senere år, i takt med at også skilsmisseratene øker. Jeg antar at grunnen til at du er mest nysgjerrig på menn, er fordi du er en heterofil kvinne selv.

Coolidge effekten Et nokså morsomt eksperiment ble gjennomført med rotter. Faktisk er rotteartens latinske navn Rattus Norvegicus! En hannrotte ble plassert i et bur med fire hunnrotter. Hannrotta begynte å jukke på hunnene og fortsatte til han ble lei. Til slutt stoppet han helt opp, selv om hunnene prøvde å oppmuntre hannrotta så godt de kunne. Ikke før det ble plassert en ny hunnrotte i buret ble hannrotten opphisset igjen, og begynte igjen å jukke på den nye rotta. Noen kvinnelige forskere ble veldig provosert over eksperimentet, og bestemte seg for å gjøre det om igjen, denne gangen var det en hunnhamster og fire hannhamstere. Man fant et lignende mønster, men ikke like sterkt. Det triste faktum er at vi går lei hvis alt blir ved det samme, gitt at eksperimentet har overføringsverdi da. Rattus Norvegicus har nemlig ikke særlig mange prinsipper den navigerer etter.

Hva er utroskap? Vi varierer i hva vi mener er utroskap, og det finnes også kjønnsforskjeller. Menn reagerer sterkere på fysisk utroskap enn kvinner, mens kvinner reagerer sterkere på emosjonelt utroskap enn menn. De fleste vil vil sikkert si at Bill Clintons sigarstunt var utroskap, selv om han selv mente at han ikke hadde "sexual relations with that woman". Vel, det var nok en løgn. Men hva er verst? Et fysisk utroskap som en engangs affære, eller en partner som i stillhet elsker en annen, men som av prinsipp eller barn, eller begge deler, forblir i forholdet?

Kjærlighetsspråket Kjærlighetsspråket er hedonistisk og sex fiksert. Når man leser sex og samlivsspalter, er det ofte fokus på å "slippe seg løs", "gi seg selv lov", "tørre å satse", "sprite opp" det ene og det andre. Det er nytelse og spenning som gjelder. Som om det norske folk fremdeles trengte å bli hjulpet ut av kirkesamfunnet. Vel, kanskje jeg setter det litt på spissen. Men blir vi lykkeligere av den grunn? Kan det hende at livet i stedet blir tomt, kortsiktig og overfladisk? Et av det moderne samfunns sykdomstegn - om man kan kalle det det, er opplevelsen av meningstap. Vi søker trøst og selvrealisering gjennom konsum og estetikk. Vi konsumerer også hverandres kropper. Vi ruser oss på forelskelsen og jager den som gale hunder.

Plikt Hva om det ikke er hedonisme, men selvdisiplin er kilden til ekte lykke. Forlater man våre individualistiske breddegrader og drar østover, finner man kulturer som går andre veien, med andre løsninger på "det gode liv". Buddhismen for eksempel, prøver å finne mening, lykke og tilfredshet gjennom å disiplinere egoet. I de hardere variantene av zen buddhismen, prøver man regelrett å avlive egoet. Det samlende konseptet for denne tilnærmingen er at man finner lykke og mening i noe større enn seg selv. Gjennom plikten, i mange tilfeller menneskene rundt seg, eller som hos zen buddhister, alt rundt seg. Dette kan også være familien.

Likevel oppstår selvsagt problemer hvis det ikke finnes annet enn den andre personens ønske om å fortsatt være sammen, samt trusselen om at det er over hvis man er utro. Man er kanskje ferdig med familieprosjektet, og man er selvdrevet og uavhengig. Hva da når forelskelsen går over? Da blir det et spørsmål om en eventuell selvrespekt eller selvfølelse holder en i sjakk, eller frykten for å bli oppdaget og forlatt. Ikke særlig romantisk selvfølgelig.

Personlig Mitt syn på mennesker er nokså sympatisk tror jeg. Ja, jeg synes nærmest synd på oss til tider. Ånden er villig, men kjøttet er svakt. Selv om jeg rent objektivt vil kunne tilgi partner et sidesprang eller to gjennom et langt samliv, vet jeg at følelsene min ville gjort det vanskelig rent subjektiv, skulle jeg finne ut av det. Derfor har jeg alltid sagt at jeg ikke vil vite det, om de har vært utro. Kanskje vil noen si at dette er galskap. At man nærmest oppmuntrer til utroskap, men jeg ser ikke slik på det. For meg, er det å være sammen med en person, en avgjørelse som tas på nytt hver eneste morgen man står opp. Man kan ikke kreve at den andre personen skal være sammen med deg. Personen må velge deg.

Det eneste man kan gjøre er å vokte sine grenser. Å bli utsatt for systematisk utroskap kan være traumatiserende, og kan ødelegge selvfølelsen. Ens opplevelse av egenverdi synker. Grensene må man finne selv, og ansvaret påligger en selv å ikke la seg bli tråkket på. For de fleste mennesker er nok utroskapet en dealbreaker, men har man vært sammen med en person i mange år, og man elsker hverandre og har bygget opp et liv sammen, kan et svakt øyeblikk, et ønske om litt spenning, eller selvbekreftelse tilgis, mener jeg. La meg bare aldri få vite det.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

20 des. 08 18:04

Jeg mener at vi mennesker bør ikke verre enn svaner

Sukkerbruker

21 des. 08 10:13

Fine kommentarer om vanskelig emne...

Ivar

Sukkerbruker

23 des. 08 15:55

forbløffende bra skrivd :)

Sukkerbruker

4 jan. 09 23:41

Tusen takk! Det siste avsnittet var ekstra godt å ta med seg videre!
Har trodd jeg bare har vært dum! Levd med det i 15år

Sukkerbruker

6 jan. 09 00:12

Kjempebra forklart. Har selv levd en stund, og vil påstå at endel mennesker ikke tar seg tid til å nyte hverandre og gi hverandre nytelse. Selv etter lang tid sammen. Det må være respekt for lysten til intimitet. Mange stenger døra, og da blir partneren DRIT frustrert, og dermed forsøke på utroskap. Prat om sex og spør om partner er fornøyd, ellers MÅ man kanskje GI MER av seg selv.
Lysten kommer nok hvis du lar partneren få prøve å gi deg lyst. Snu ikke ryggen til !!

Sukkerbruker

13 jan. 09 16:29

det er jo bevist av kvinner over en viss alder er mer utro enn menn da.. sååå ja... diskriminerende formulering på spørsmålet:P

Sukkerbruker

20 jan. 09 23:10

Pfff vær så snill. Som om jenter er ALDRI utro. :|

Sukkerbruker

24 feb. 09 16:49

Ang. rotteprosjektet er det ikke sagt at reproduksjon er en sterk drift hos dyr, rottene var bedekket og derfor ikke interessante for hannen, men den nye hunnen kunne derimot føre hans gener videre og var da attraktiv, med dette i bakhodet kan man nok undres over tolkningen her.
Ellers så er det klart at utroskap er smertefullt for den som opplever dette, men bak enhver person som er utro så ligger det en historie, man våkner ikke en dag og bestemmer seg for at nå skal jeg såre partneren min som man tross alt er glad i, noe har ført vedkommende til å gjøre dette, uansett om det er en kvinne eller mann som er utro. Mener ikke å forsvare utroskap men påpeke at det ligger mere under overflaten enn man først tenker over.

Sukkerbruker

18 mars 09 00:50

Jeg velger å linke til mitt innlegg i en annen artikkel istedenfor å skrive det samme en gang til.

http://www.sukker.no/datingmagasin/2009/02/huleboeren-og-bjørnetjenesten/

Sukkerbruker

30 april 09 00:08

Rotter kan nok ikke direkte sammenlignes med oss mennesker nei. For det første så så har vi mennesker sex først og fremst for nytelsens skyld. Dette med reproduksjon kommer nok i andre rekke. Faktisk er vi en av få arter her på jorden som faktisk gjør dette. For det andre så er dette med varme, nærhet og det og føle at man betyr noe, noe helt spesielt med oss mennesker. Vi mennesker ønsker og føle dette samværet med andre mennesker nettopp pga at det gir oss velvære. Hos andre dyr på denne kloden er det nok ikke velvære som står høyest, men trygghet igjennom samhold eller antall.

Jeg har desverre selv blitt utsatt for utroskap, og det var en meget traumatisk oppleveles sånn emosjonelt sett, og det satte sine spor. Men likevel så tilga jeg min partner dette sidespranget, dog tok det en god stund før man kom til det punktet og tilgi. Men må vel si at dette nok er pga at jeg har stor tro på mennsker rundt meg, og alle mennsker gjør feil. I det minste kan man tilgi et utroskap. Men skulle det skje flere ganger, må man nok bare innse at personen det gjelder ikke er verdt innsatsen.

Mitt inntrykk av folk jeg vet har vært utro, er at dette ofte er personer som er veldig usikker på seg selv. Og derfor går til slike steg, nettopp for å få en bekreftelse på at de fortsatt er attraktive. Det gjør det selvfølgelig ikke greit av den grunn. Men man bør kanskje ha det i bakhodet før man dømmer noen for sine sidesprang.

Sukkerbruker

24 juli 09 18:26

Hihi, bare la merke til at spørsmålet dreier seg om hvorvidt man kan være monogam, og svaret er "Ja, man kan være trofast", og fikk bare litt lyst til å reise litt poly awareness.
Selv tror jeg mennesket (og da IKKE spesielt mannen) er polygam av natur, og når man forsøker å presse det inn i en kultur der monogami er idealet, så vil forvirring oppstå, med ofte katastrofale, smertefulle resultater. MEN: De fleste jeg vet om, som har begått utroskap, eller tilsvarende, har steilet når de har blitt konfrontert med muligheten for å elske flere samtidig. De vil jo helst at det bare skal være én utkåret. Derfor vil jeg beskrive dem som monogame, selv om de ikke var trofaste. På samme måte kan man begå utroskap selv om man er i et polyamorøst eller et åpent forhold, hvis man bevisst går mot en av sine partneres vilje, og skjuler dette for dem.