Førsteinntrykk og videre

Nyttårsspørsmålet kommer fra Morten: Hei Preben. Hvordan bør man formulere seg når man skriver til hverandre? Føler at man må skrive de riktige tingene til riktig tid, og det blir litt annerledes enn hvis man man hadde vært på en date, for å si det sånn. Sliter ikke med å starte en samtale, men tenker litt etter at man har sendt hverandre litt meldinger, om hva som er lurt å gjøre. Føler det blir litt «fake it until you make it», hvis du skjønner hva jeg mener.

Først vil jeg si at «sjekkepraten» - eller i dette tilfellet «sjekkeskrivingen», ofte kan virke tom og overfladisk i starten. I og for seg er dette ikke en dårlig ting. Når to mennesker møter hverandre, tar det tid å etablere en felles grunn. Derfor blir det også vikig viktig at ting gjøres i riktig rekkefølge. Dette gjelder både på utesteder, hvor man møtes fysisk, og i cyberspace. Det er flere grunner til dette. Den ene er at det alltid finnes et element av usikkerhet hos begge parter, og målet i starten er å bli noen lunde trygg på hverandre. Derfor er det også bra å starte med trygge temaer. Her kjenner man selvfølgelig til den sedvanlige smørbrødlista som folk ofte velger. Jobb, turer i fjellet og så videre. Det er faktisk i orden å være litt overfladisk.

Riktig rekkefølge Videre ønsker man selfølgelig å presentere seg selv på en fordelaktig måte. Man ønsker å kvalifisere. Man vil også vise hvem man er, samtidig som man vil finne ut litt mer om hvem den andre personen. Siden man er begrenset av tid, må man selektere og konstruere en slags rekkefølge på informasjonen man avgir. Dette er gjerne kritisk, for det som kjennetegner «sjekkingen», er at man skal gjøre seg en oppfatning av den andre personen på bakgrunn av nokså lite informasjon, og på kort tid. Man vil gjerne være åpen og imøtekommende, men det er altså slik at mennesker opererer fra første stund med «hele teorier» om den andre personen. Fra første blikk, eller tastetrykk. Derfra modifiserer og justerer man gjerne bildet man har av personen. Man må finne en riktig rekkefølge på informasjonen man utleverer, slik at man ikke risikerer å skape et veldig rart bilde av en selv underveis. Hvis ikke risikerer man å miste muligheten til å gi den andre personen resten av informajonen han, eller hun trenger for å justere og korrigere dette viktige førsteinntrykket. Her lager man gjerne en passende rekkefølge ut ifra teorien man har om den andre personen på et gitt tidspunkt, i samspill med hvordan denne blir justert underveis.

På et eller annet tidspunkt blir man fortrolig, og da beveger man seg gradvis over fra ren selvpresentasjon, til å fokusere mer på den andre personen. Hvem den andre virkelig er. Man fokuserer kanskje litt mindre på å kvalifisere seg, og mer på om den andre kvalifiserer. Dette er gjerne også er bra tidspunkt å begynne å fortelle om de tingene som du mener kanskje er mer personlig. Holdinger og egenskaper som definerer deg. Man trenger faktisk ikke spørre og grave, men man kan sjekke den andre ut på hvordan personen reagerer på de mer fundamentale trekkene ved din person. Her står man i en slags ny forhandling, hvor man selv begynner å kreve at man blir godtatt for den man er. Den andre skal også kvalifisere seg. Det krever ærlighet, og litt mot tror jeg.

Å miste seg selv i den andres blikk Mange kan nok fortape seg i en målsetning om å bli likt og mottatt av den andre part, men det er viktig å heller ikke forstrekke seg, slik at man ender opp med å skape et bilde av seg selv som faktisk ikke stemmer. Man skal ikke utslette seg selv om man er aldri så motivert. Anta at du er elskverdig slik du er, og sannsynligvis vil det tilføre kjemien en følelse av aksept og åpenhet. Noen av idiosynkrasiene dine er kanskje ting du oppfatter som «feil» eller «svakheter», og som man gjerne vil holde skjult i det lengste. Kanskje det kan være greit å vente til man har annet godt i posen som veier opp. Andre ting er bare dine legitime bestanddeler som menneske. Disse bør få aksept av motparten, gjerne nokså tidlig.

Å hevde seg som subjekt Et generelt tips til mennene er at kvinner gjerne blir mer tiltrukket av en mann de selv føler at de må kvalifisere overfor, versus en mann som hele tiden prøver å kvalifisere overfor henne. En mann som ikke klarer å hevde seg som subjekt foran en kvinne, mister lett hennes gunst. Dette er psykologien i sjekking. I kort finner en kvinne det mer attraktivt med en mann som definerer sine omgivelser, enn en som blir definert av dem. Hvordan en mann kommuniserer, er en av de mange måtene dette kommer til uttrykk. La det derfor skinne gjennom at du faktisk er interessert i hvem hun er, og at det er viktig for deg. Ikke vær enig i alt hun sier. Dette skaper spenning, som er nødvendig for å skape tiltrekning. Det trenger gjerne ikke stikke dypere enn spill med ord, eller formuleringene en velger. Et samlende begrep kan vel være at man bør opptre med selvsikkerhet. Også når man skriver. Dette er ikke det samme som å være arrogant eller drittsekk, som mange tror. Ganske enkelt handler det om av man vet hvem man er, og at man står for det fordi det har en verdi. Men, ikke vær kritisk.

Det blir vanskelig for meg å si hva du skal skrive, men følelsen av å «fake it until you make it» som du beskriver, trenger ikke handle om å være falsk, men rett og slett at man er nødt til å begrense deg i starten fordi man klarer ikke gi et helt inntrykk av en selv på en gang. Det er er et puslespill som skal på plass, og selv om man føler seg i biter underveis, så kommer hele personen i mål om man er ærlig, og velger en grei rekkefølge. Går det likevel ikke da, så passer man ikke, rett og slett. Når du kommer til det punktet hvor du ikke lenger vet hva du skal si eller skrive, skal du skru autopiloten av. Tiden er inne for å åpne seg, hvor enn skremmende det høres ut.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

7 jan. 09 22:04

Fin lesning. Takk for den

Sukkerbruker

14 feb. 09 20:30

hvorfor er det så vanskelig å finne den rette som passer til meg?

Sukkerbruker

22 feb. 09 18:44

Bra tiltak og tips her - fint å få litt metodebevissthet!