Hva vil han?

«Lurer» er en kvinne som spør om følgende: Jeg lurer på dette med sexpartnere, hva som er "lov". Jeg traff en fyr her på sukker.no i høst, og vi treffes fortsatt, oftere enn før..det er utelukket sexbasert, men såklart, jeg som jente er usikker på følelsene mine. Han er helt fantastisk og jeg kan spekulere og analysere til døde ting han sier og skriver, for å prøve å finne ut hva han tenker og føler om meg...forts.Vi har daglig kontakt, mye kontakt, ikke bare om temaet sex, men alt generelt. Det har vi hatt siden første dag. Jeg føler både "kulde" og "varme" om hverandre, alt dette sammen med analyseringen gjør at jeg har satt opp en barriere som gjør at jeg ikke lenger er meg selv med han. Jeg er foreksempel ikke like glad og sprudlende lenger og jeg er kanskje redd for å lyde dum. Han er ti år eldre enn meg, har sosiale antenner, intelligens og flink å prate...jeg blir bare sittende å lytte..og det er ikke likt meg. Vi har aldri snakket om forholdet, om fremtiden, ingenting, det har ikke gjort noe da jeg er ganske nysingel etter flere år i forhold, og har vært, og er fortsatt veldig glad i livet siden det. Jeg har jo selvfølgelig analysert meg frem til at han ikke er interessert i forhold, men en stabil sexpartner (vi har ikke sex med andre!), men han tar kontakt med meg hver dag og det er veldig kos etc. Menn er jo litt vriene å få ting ut av, og er som regel ganske enkle og tilfredse med tilstanden som den er. Hvordan finner jeg ut hva han føler, tenker og vil? Hva er knepet?

Dopamin Hei. For meg virker det som du er, eller i det minste var, forelsket i denne mannen. Hvordan du beskriver at du veksler mellom fortvilelse og varme følelser er nokså typisk. Også at du analyserer hva han sier og gjør for å få den bekreftelsen du så gjerne vil ha. Fysiologisk er det som skjer ikke veldig ulikt en kokainrus. Store mengder dopamin frigjøres i hjernen din, og du blir gradvis mer og mer avhengig av ham. Dette naturlige kjærlighetsdopet føles ikke bare veldig bra, men det virker også sterkt på det mesolimbiske dopaminsystemet, hjernens motivasjonssenter. Det er lett å skjønne funksjonen av dette. Forelskelsen gjør at vi formerer oss. Men, dopamin virker veldig kortsiktig.

Oxytocin Et stoff som hjelper oss å binde oss sammen over tid, er oxytocin. Det spesielle med oxytocin, er at hjernen produserer det ikke bare det når har sex med noen vi er forlesket i, men også når vi har sex med noen vi ikke passer så godt med, eller vi ikke liker noe særlig, eller som ikke er interessert i mer enn sex. Såkalte «knullekompiser». Enkelte vil derfor fraråde mennesker å ha sex med personer de «ikke liker», fordi det skaper en slags kjemisk forvirring. Oxytocin skaper tilknytning til et menneske vi kanskje ikke skulle hatt en så sterk tilknytning til. Du mistenker at mannen du prater om ikke gjengjelder dine følelser, men du blir mer og mer knyttet til ham. I den grad at det nesten virker som du beskriver en slags emosjonell utmattelse. Kanskje han er på et annet sted i livet enn deg, og ikke ser vitsen med et veldig forpliktende forhold. Kanskje han har fått sine barn, og derfor ikke trenger å skape så rigide rammer rundt seg som deg, som kanskje ønsker barn, og som derfor søker et «trygt reir» han ikke er interessert i å skaffe til veie. Kanskje han er ferdig med alt dette.

Svaret vi alle frykter Du sier han er en person som har såpass mange ressurser at du faller for ham, at han er den perfekte elsker fordi han ikke har sex med andre enn deg. Så generaliserer du at «menn er jo så vriene å få ting ut av». Jeg kan vel si at når det kommer til det første, hans troskap, risikerer du å være veldig naiv. Les gjerne min artikkel fra forrige uke: The Player. I sistnevnte, denne generaliseringen din, tror jeg du prøver å normalisere ham av frykt for å måtte innse at han bare ikke er åpen med deg. Menn er like åpne som kvinner. Ja kanskje enda mer. Historisk sett har ikke menn vært nødt til å være like strategiske i forhold til sitt følelsesliv som kvinner, siden de har har stukturell og fysisk makt over dem.

For å svare deg konkret på spørsmålet, hva du skal gjøre for å få ham til å si hva han føler, tenker og vil, er nok svaret at du må stille ham litt til veggs. Hva er det du må vite? Vet du det? Om han er forelsket? Om han vil gifte seg med deg, eller ser en fremtid sammen med deg? Noen mennesker liker rett og slett ikke å prate så mye om seg selv, men slike spørmål er såpass konkrete at han burde kunne svare deg. Hvertfall hvis du sier at du har behov for å få klarhet i dette, fordi du synes det er vanskelig å fortsette på denne måten. «Knepet» du etterlyser er å ha mot til risikere å høre det du ikke vil høre. At han kanskje ikke er interessert i deg, eller ikke ser en fremtid sammen sammen med deg. Stemmer dette kan de være usunt for deg å fortsatt ha sex med ham, fordi det forsterker den emosjonelle tilknytningen som skader deg. Skulle han likevel være seriøs, men bare være lite pratsom, vil dette gi deg en trygghet dere begge kan bygge videre på. Men du må altså tørre å spørre ham, selv om du frykter svaret.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

16 april 09 18:38

Det dummeste du kan gjøre, er å ta dette opp direkte med ham. Mest sannsynlig vil han oppfatte deg som klengete og needy. Han er antageligvis ikke interessert i noe seriøst forhold med deg i utgangspunktet (da hadde du visst det allerede). Men hvis du trekker deg litt unna, kanskje signaliserer at du har andre som er interesserte i deg, vil han antagelig spisse ørene...omvendt psykologi, baby!

Sukkerbruker

16 april 09 21:12

Jeg har rotet meg inn i noe lignende. Vi passer overhode ikke sammen, men oxytocinen har nå etter en del måneder nådd å gjøre sitt inntog til gangs. .Nå er det ille å bryte opp..vi er ikke forelsket, men fungerer topp sammen seksuelt...Vi vet begge at vi ikke kan sløse bort mere tid på hverandre da vi samtidig blokkerer for andre muligheter livet kan by på..jeg blir faktisk lei meg når han ikke sier han er glad i meg og viser meg oppmerksomhet på annet vis..men jeg er ikke stort bedre selv innser jeg.
Men Hvis du vil få han interessert: Vend deg bort, følg rådet til foorrige kommentator. Jeg gjorde det selv om det kostet meg mye! Sendte ingen flere sms'er etc...jeg skal si deg han fikk fart på seg! Da savnet han meg da! Så hvis jeg vil han skal komme...så lar jeg være å kontakte han over en tid, og vips så er han der ;-) Lykke til!!

Sukkerbruker

1 mai 09 17:43

Dette var et tema som traff meg midt i hjertet.
Jeg er selv i samme situasjon. Har møtt en mann over lang tid nå og det har vært litt frem og tilbake, i og med at vi er på noe ulike stadier i livet. Men nå ser det ut til at vi har endt opp som sexpartnere, noe jeg ikke er helt sikker på om jeg er komfortabel med (selv om sexen er helt fantastisk). Jeg har prøvd å "kvinne" meg opp til å ta opp dette med han, men så langt har ikke det gått så bra. Nå vurderer jeg å teste ut tipsene om ikke å kontakte han og se hva som skjer, men ikke så lett det heller...

Sukkerbruker

22 mai 09 17:09

jeg foretrekker et direkt spørsmål til ham!!

dere er bare for feig for å få et svar dere ikke kan takler ...
men, kjære kvinner det fører til ingenting ... spillet ta ikke slutt til han finner en som er mer spennende ... (99% i hvertfall)

Sukkerbruker

3 juli 09 15:49

Eg tror menn er like usikre som oss damer, og i de tilfellene der han er usikker (og derfor ikke særlig pratsom) tror eg det kan bli en oppvekker om en trekker seg unna. Da vil han få 'ro og fred' til å tenke seg om. Kansje vil han da finne ut at det sikkert var det beste, og dermed ikke ta kontakt igjen. Men finner han ut at han faktisk var oppriktig intressert, vil han få en liten 'panikkfølelse' i redsel for å miste deg - og dermed ta kontakt. Og i beste fall vil han da også bli mer gira på å prate, fordi han da vet hva han føler.