Baby = Ulykke

Barn gjør oss ikke lykkelige. Tvert imot så gjør de oss ulykkelige. Dette er resultatet den ene undersøkelsen etter den andre viser. Ja så mange undersøkelser har blitt gjennomført at man kan mistenke forskere for å ønske seg et annet resultat.

I Aprilutgaven av Journal of the British Psychological Association (online), oppsummerer Nattavudh Powdthavee, forsker ved University of York in Great Britain studiene slik:

Med data fra Europa og USA har mange forskere funnet at over det hele, rapporterer foreldre lavere nivåer av lykke, å være mindre fornøyd, mindre lykke i ekteskapet og dårligere mental helse, sammenlignet med barnløse.

Det er heller ikke bare de barneaktive årene som demper lykken. Det finnes også bevis for at foreldre som har barn som nå har flyttet hjemmefra, også er mindre lykkelige enn barnløse. Med andre ord er konklusjonen egentlig nokså kontroversiell. Å få barn gjør oss ikke lykkeligere, men tvert imot ulykkelige.

Man kan vel derfor stille et annet spørsmål. Hvorfor får folk barn i det hele tatt? Hvis foreldre, statistisk sett, er mindre lykkelige, bør vi vel heller bruke all energien vi legger i det å få barn, andre steder? Tenk bare på alle kompromissene man må gjøre, all søvnmangelen man påfører seg selv, og alt stresset? Er det fordi at når vi ser andre som sliter, tenker vi at dette ikke kommer til å skje oss? Kanskje overfokuserer vi på de positive sidene, på smilene og de søte feite kinnene?

Forskeren Powdthavee tror at vi har en tendens til å lure oss selv. I de fleste kulturer finnes det en forestilling om at barn bringer lykke. Når folk blir spurt om hva de tenker om foreldreskap, eller om fremtidige barn, har de en tendens til å forestille seg sunne, vakre babyer, gutter og jenter som er feilfrie på alle måter. Selv når vi vet at det å oppfostre barn er slitsomt har vi en tendens til å være svært postive, og dette er sannsynligvis grunnen til at de fleste av oss hopper uti.

Man kan lure på om det er naturen som har trukket dette rosa gardinet foran øynene våre. I et evolusjonspsykologisk perspektiv er det ikke vanskelig å skjønne at et selvbedragersk trekk hvor overdreven tro på at barn gjør oss lykkelige, har mye lettere for å bli forsterket gjennom evolusjonen enn et trekk som gjør oss skeptiske til barn. Selv har Powdhatvee ingen barn, og dette har fått folk til å irritere seg over overskriftene han har forårsaket. Som et resultat av dette har han gått ut og sagt at han har planer om å få barn med sin kone i nær fremtid. Man kan jo lure på hvvorfor han gidder?

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

6 april 09 21:42

Tap av nattesøvn og mindre egen tid kan nok for de fleste resultere i mindre lykkefølelse... På den andre siden mener jeg at det er slik at golden moments med egne barn oppveier det slitet og arbeidet det også er å være forelder... Eller hva?

Sukkerbruker

8 april 09 02:47

For noe UANSVARLIG patetisk bullshit. Blir provosert av slike dekadente innspill. Barn er den beste investering et menneske kan gjøre. Og det gjør deg til et helt menneske. Ja, det koster litt arbeid en periode. Alt man gjør i livet krever innsats. Slik er det.

Man kan velge å leve ut sitt ego en stund, være og "lykkelig", realisere seg selv etc.. Men det gir ikke noe mer tilbake enn ønsket om mer. Dvs. for å fylle et tomrom. Barn fyller det eksistensielle tomrommet vi alle kan slite med. Barn er vår link til fremtiden. Barn er ikke noe man skal teoretisere bort. Det å ta et valg om å være det siste leddet i den lange kjeden av generasjoner, er tungt. Og når man skjønner det, er det kanskje for sent å gjøre noe med det. Folk bør advares mot å ta det valget, IKKE oppmuntres.

Ingen såkalte eksperter på dette området bør respekteres om
de LEKER seg med en grunnleggende INHUMAN idè.

Sukkerbruker

9 april 09 19:33

Siste innlegg skal ikke kimses av. Kanskje innebærer det litt mindre lykke å måtte sette seg selv til side, men jeg mener at man trenger en ny kurs når alt begynner å gjenta seg i 30 års alderen. Hvis man ser det på en annen måte så kan man jo spørre hvor mange som er veldig redde for å miste barnet sitt. Eller kjæresten sin. Uansett så tror jeg man skal være veldig bevisst sine valg om man velger bort det å ha barn. Jeg har selv barn og vil oppfordre folk til å starte litt tidligere enn meg selv. Man blir jo eldre og tross supermannkrefter tidlig i 30 årene så forstår jeg at jeg gikk på en av de siste vognene. Heldigvis.

Sukkerbruker

11 april 09 18:29

Selvfølgelig er det mulig å leve et fullverdig og "lykkelig" liv uten barn. Det blir gjerne et annerledes liv, men ikke nødvendigvis noe dårligere. Man bør ikke dramatisere et slikt valg til et eksistensielt spørsmål. Mer enn 10% er barnløse av ulike årsaker, og evolusjonen tar seg utmerket godt av arten uavhengig av valg.

Sukkerbruker

11 april 09 21:25

Det er et eksistensielt spørsmål. Om ikke dette, hva er da definisjonen av eksistensielt. Ok , hvordan man velger å definere det kan forandre seg med f.eks alder eller på grunn av faktorer man ikke har kontroll over. Uansett så snakker jeg bare om valget. Valget som du selv gjør. Når du har gjort et valg og ikke kan skylde på andre enn deg selv. Men vet jo at dette temaet er forferdelig vanskelig og ingen har definisjonsmakt mer enn andre her. Uansett så er det budbringeren som provoserer meg. Journalister og synsere som definerer i øst og vest. Dette bør ikke bare være et spørsmål om hva som gir mest lykke i øyeblikket.

Sukkerbruker

14 april 09 12:11

Eksistensielt betyr for meg "å være". Ikke å få barn.
At man ikke har barn betyr ikke at man dyrker egoet mer eller mindre enn de med barn.

Det å få barn betyr ikke at man automatisk bidrar til en bærekrafttig klode på, særlig ikke et barn i vesten mtp hvor mye ressurser det legger beslag på, I tillegg til å trekke lite på fellesgoder som skolevesen og helsevesenog permisjoner, bidrar barnløse med skatt. Mange er også viktigte omsorgspersoner for svakere stilte mennesker.

Jeg synes det er utrolig at Hr Mann kan sette seg til doms over andre mennesker som kaller en spade en spade. Den beste investeringen et menneske kan gjøre? Bare ordbruken indikerer at det er egoisme i bildet. Det betinger jo at investeringen kaster av seg, og med det kommer en rekke forventninger til barnet. Hva om barnet ikke blir lykkelig? Ikke blir velfungerende? Blir en "taper", eller en kriminell? Forsatt den beste "investeringern"? Da vil jeg heller få barn for å gi. Ikke for å investere. Får jeg barn, skal jeg aldri kreve at hun elelr ham skal sitte ved min side når jeg blir gammel. Hun/han skal gjøre det om det passer, men jeg vil først og fremst oppmundre barnet til å leve for seg selv og ikke for meg.
Jeg synes det virker som flere med barn egentlig nærer en misunnelse fra de som fulgte strømmen overfor andre som turde å ta et selvstendig valg basert på egne refleksjoner og fant ut at barn - for dem - ikke var et riktig valg.

Sukkerbruker

14 april 09 22:00

Den første kommentaren her virker utrolig enkel og kategorisernde. Er du provosert over at så mange barnfrie faktisk er like (u)ykkelige som deg? Hva er det å bli provosert over?

"Ingen såkalte eksperter på dette området bør respekteres om". Skal ikke forskere som mener det motsatte av deg, som viser at - ja, man KAN faktisk være like lykkelig uten barn - få fortelle om det? Han har jo faktisk kommet fram til disse resultatene ved å intervjue foreldre og barnfrie, og bør å ha lov til å fortelle om hva han fant i forskningen sin.

"de LEKER seg med en grunnleggende INHUMAN idè." Hvorfor er det inhumant å velge bort det å produsere nok et menneske til denne overbefolkede kloden? Jeg kjenner mange barnfrie, og de er iallfall ikke noe mindre inhumane enn de jeg kjenner som har barn. Tvert imot har de kanskje mer energi og overskudd til andre mennesker - nettopp fordi de ikke er oppslukt i oppdragelsen av sitt eget avkom og tiden og energien det tar å få endene til å møtes - mentalt og økonomisk.

Kanskje et barn fyller et "tomrom" for noen, slik trening, jobb, en kjæreste eller frivillig arbeid gjør for andre. Man må ha respekt for om man velger å reprodusere seg eller ikke. Inhumant å få barn - det er det iallfall ikke.

Hvis jeg engang velger å få barn, skal jeg iallfall ikke gå rundt å tro at jeg blir lykkeligere av det! Jeg er forberedt på hardt arbeid - med lykkelige - og ulykkelige - øyeblikk innimellom.

Men jo eldre jeg blir (er nå 29), dess mindre får jeg lyst på barn - kanskje nettopp fordi jeg innser at jeg ikke kommer til å bli lykkeligere av det. Og et barn som ikke er født, lider tross alt ingen nød i en verden som allerede har noen milliarder av mennesker for mye.

Om noen kaller dette valget egoistisk, så greit for meg. Jeg er fullstendig uenig. Jeg synes det å VELGE å lage barn er egoistisk, det er jo noe man gjør ut i fra egne interesser og behov- eller som ovennevnte skriver - mange for å fylle et "tomrom":

Å oppdra barn er kanskje det mest uegosiske man gjør (ergo blir man ikke automatisk mer lykkelig av det).

Hilsen barnfri - og lykkelig :-)

Sukkerbruker

15 april 09 16:03

Vær snill å les hva jeg skriver. Det er slike artikler om emnet som den over, som provoserer meg/ tilsvarende er også referert i avisene har jeg sett. At mennesker basert på et selvstendig valg ikke får barn, har ikke jeg rett til å ergre meg over. Ingen grunn heller. Det er et fritt land. Har forståelse for argumentene over også. Det som jeg føler er på grensen, er frittsvevende journalister som rauter ut den ene teorien etter den andre. De tar på seg et alt for stort ansvar ved å røre rundt i fra før veldig ømfintlige temaer. Mulig jeg overdriver og alt for lett lar meg irritere her. Uansett er jeg drit lei journalister som helt uten mål og mening forteller oss hvordan vi skal leve livene våre.

Sukkerbruker

17 april 09 01:30

Hr.Mann - Mener du helt alvorlig at man må få barn for å bli et helt menneske? (Ref. ditt første innlegg) Det var en veldig arrogant uttalelse, synes jeg. Jeg er barnløs, men mener nå jeg har nok selvinnsikt til å kunne si at jeg er et helt menneske - uten mann og barn. Heldigvis. At noen ikke føler seg hele før de har fått partner og barn, er jo riktig, men å fastslå dette som en regel blir for merkelig. Dette gjelder ikke alle og godt er det.

Nå er jeg heller ikke av de som er ute etter en "bedre halvdel" i en mann og presiserer dette i profilteksten, Jeg vil ha en mann som er hel fra før og som er kjæresten min fordi han vil, ikke fordi han er redd for å være alene. Jeg søker partner nettopp fordi jeg nå føler meg hel og lever et godt liv alene, men ønsker noen å dele dette med.

Sukkerbruker

19 april 09 12:34

ser at det kan misforstås dette. Innlegget var et svar på artikkelen øverst, -"barn gjør oss ikke lykkelige". Ble litt revet med. Er så lei av å se slike tendensiøse "nyheter". Det var først og fremst ment som et FORSVAR for det å få barn. Leser du innlegget med det i bakhodet vil det kanskje fremstå litt annerledes.

Sukkerbruker

19 april 09 13:47

ps. Man er selvfølgelig et helt menneske uten barn. Og så lenge det ikke er avklart hvorfor vi egentlig er her/ hva som er meningen med hele greia, så er det også "ett fett". Arne Næss fortalte på sine eldre dager at han hadde kommet frem til at han ikke kunne tilgi gudene at verden var så tilfeldig. Han oppga dem vel fullstendig. At en meteor plutselig en dag kan knuse jorden, at gammastråler fra en eksploderende stjerne kan grille oss. At våre liv på en eller annen måte stort eller lite plutselig blir forandret helt uten at vi kunne gjøre noe fra eller til. Det er for brutalt og urettferdig. Dv. begrepene rettferdig og urettferdig mister jo helt sin betydning opp mot slike konstanter. Så hva er meningen...
Vi er et pust i sivet og ferdig med det liksom.Vi forstår verden og får ut av den det vi vil/ det vi får. Er man fatalist, vil man vel si: det som skjer, det skjer.

I motsetning til artikkelen øverst, ønsker jeg bare å reklamere for det å få barn. Unnskyld til de som oppfattet det annerledes!

Sukkerbruker

5 juli 09 12:42

Man blir MER lykkelig av barn, men FORHOLDET mellom mor og far blir IKKE mer lykkelig. Synes det er viktig å presisere det. Barn gjør seg selv som person og er det mest fantastiske som har skjedd. Men forholdet mellom mor og far blir definitivt ikke lykkeligere. Barna i seg selv gjør foreldre lykkeligere, men noe skjer med forholdet mellom mor og far, uansett hvor mye man prøver. Man har liksom runda spillet forholdsmessig. Så game on!

Sukkerbruker

23 juli 09 23:03

VELDIG enig med silverwr kunne ikke sagt det bedre selv. er trist at de som ønsker seg IKKE får barn-og at man såklart kan være lykkelig uten. Men fy fader-for en utrolig lykke og fantastisk ting å få være foreldre da gitt;o) overgår jo all kjærlighet-og beond!