En kald fisk

Jeg har merket meg at man har lett for å ty til psykopatidiagnoser når man føler seg dårlig behandlet av andre. Også her inne på Sukker. Psykopaten som ikke elsket deg, og som bare tenkte på seg selv. Klart man blir såret, men kanskje vi burde passe oss litt for å slenge dette begrepet rundt. Merkelappen er faktisk verre enn mange kanskje skulle tro. En hverdagslig forståelse av psykopati, eller sosiopati, er gjerne en situasjon hvor et menneske ser på et annet menneske, utelukkende som et middel for å nå egne mål. Gjerne også at psykopaten bruker den andre på en måte som kan være skadelig. Enkelte vil også vurdere det slik at psykopaten har sadistiske trekk, og finner glede i å plage folk. Med andre ord så er det en temmelig alvorlig merkelapp å henge på et annet menneske.

Kjennetegn Det finnes alltid glidende overganger når det kommer til diagnoser. Det vil si at man kan besitte visse trekk som befinner seg på en gradient, Når og hvis de er tilstrekkelig til stede, både kvantitativ og kvalitativt, kvalifiserer man som psykopat. Med andre ord så besitter vi alle egenskapene til psykopaten, selv om de fleste av oss, heldigvis er normale. Noen er bare egoister, andre ikke engang det. Men når det kommer til Psykopaten med stor P, har vi likevel noe litt spesielt foran oss. Psykopaten defineres som personlighetsforstyrret, og har, i følge Robert O´Hare, følgende kjennetegn:

Faktor 1: Aggressiv narsissisme:

  • Overfladisk sjarm.
  • Overdreven selvfølelse.
  • Lyver mye.
  • Er manipulativ
  • Angrer ikke og har ingen samvittighet.
  • Overfladisk.
  • Beregnende og mangler empati
  • Tar ikke ansvar for egne handlinger
Faktor 2: Sosialt avvikende livsstil
  • Behov for stimuli, kjeder seg lett.
  • Parasittisk livsstil.
  • Dårlig impulskontroll.
  • Seksuellt promiskuøs
  • Mangler realistiske, langsiktige mål.
  • Impulsivitet.
  • Uansvarlighet.
  • Ungdomskriminell.
  • Adferdsproblemer i ung alder.
  • Gjentagende kriminell adferd
Arv og miljø Man pleier ikke behandle psykopati, ganske enkelt fordi man betrakter lidelsen som uhelbredelig. Andre skiller mellom sosiopati og psykopati, hvor sistnevnte preges av faktor 1 kjennetegn, og at man fødes med et biolgisk utgangspunkt hvor man ikke er i stand til å internaliseres samfunnsnormer. Rett og slett at oppdragelsen ikke virker fordi man ikke er redd for straff, og fordi man ikke har samvittighet. Sosiopati knyttes derimot opp mot faktor 2 kjenntegn, og mer som et resultat av dårlige oppvekstvilkår, gjerne kombinert med enten med veldig høy, eller veldig lav intelligens (David T. Lykken). I begge tilfeller finnes selvsagt et samspill mellom arv og miljø, men psykopaten lener mot det biologiske, mens sosiopaten lener mot det sosiologisk.

Det eneste man kan gjøre hvis man skulle møte en psykopat, er å komme seg unna. De er rett og slett ikke som oss. De er kalde invendig. Eller som O´Hare sier: De kan ordene, men føler ikke musikken. På den ene siden er det liksom litt politisk ukorrekt å bruke merkelappen på individer som fortjener den. Vi er behandlingsorienterte, og har lyst å tro at vi kan kurere alt. På den annen side har bare ekte psykopater interesse av at det skal bli en slengbemerkning man kan bruke på alle som sårer en. Da blir det vanskeligere å bruke diagnosen riktig, og samtidig mindre alvorlig å kvalifisere til den.

Monsteret

Jeg kan skjønne at man kan føle seg brukt om man nærer følelser til en person som ikke gjengjelder disse. Som kanskje til og med benytter seg av dette for å tilfredsstille seg selv. Videre er det sikkert også fristende å dehumanisere den andre når man kjenner på skuffelsen og føler seg såret. Man blir sinna over ydmykelsen. Det er likevel en stor forskjell på å være beregnende og egoistisk, og det å være psykopat. La meg avslutte med et eksempel O´Hare pleier å bruke for å få folk til å slutte å misbruke begrepet, og i stedet forstå hvor annerledes psykopaten egentlig er.

«Du går ned en gate og ser en ulykke. Et barn har blitt påkjørt og det er blod over alt. Du får litt på skoen din, og sier: «Faen». Du ser bort på barnet, litt interessert, uten å vemmes eller føle medlidenhet. Du er bare interessert. Du blir fascinert over moren som gråter hysterisk ved siden av. Fascinert over disse følelsene og oppførselen hennes. Etter noen minutter går du hjem igjen. Du tar en tur inn på badet. I speilet etterligner du ansiktsutrykkene til moren». Dette er psykopaten, sier O´Hare. En person som ikke skjønner hva som foregår emosjonelt, men som forstår at noe viktig nettopp har skjedd. Uhyggelig? Jeg synes det.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

26 april 09 21:35

Hva er en mann som ikke slipper når kvinnen vil gå? Som jakter på henne døgnet rundt, som kaller henne hore i barnas påhør når det er snakk om en ny venn? Drapstrusler hagler inn. Selv om han etterhvert har ny samboer og nytt barn fortsetter dette? Kvinnen blir sittende uten mulighet til eget liv, for da tar han barna fra henne med løgn og manipulasjon. Min søster lever i dette - jeg vet mange gjør. Det verste er at Politiet kan ikke hjelpe, familierådg.kontoret har ikkeno å stille opp..

Sukkerbruker

7 mai 09 17:07

Dette kjenner jeg meg litt igjen i... Men i motsetning til din søster synes jeg at jeg har fått god hjelp på familievernkontoret.
Det er viktig å snakke med noen der og også kontakte politiet når det skjer ting. Jeg vil tro at når det er snakk om drapstrusler slik du beskriver så vil han få kontaktforbud. Han vil heller ikke få full omsorg for barna når hans adferd er "kjent" ved at hun er i jevnlig kontakt med politiet/familievernkontoret.

Sukkerbruker

14 mai 09 16:58

Dæven!!!! Er det psykopat exen min er da!!!! Gikk opp et lys nå gitt....

Sukkerbruker

24 mai 09 17:49

Jeg blir rett og slett provosert. Fo det første er det ekstremt vanskelig for en mann å ta barna fra mor selv om hun er totalt udugelig som omsorgsperson. Så er din søster bekymret for det er ikke alle fakta på bordet. Politi og famileværnkontor? Har aldri hørt om en mann som har fått hjelp der iallefall! For all del det fins gærne eksmenn. Og Det kan godt være at disse er det. Noen kvinner viser imidlertid en ekstrem hensynsløshet ovenfor sine eksmenn i bruddfasen. De forlanger hovedomsorg for barn og får både det og huset pga barna. Dessuten finner de også gjerne en mann som de bruker til å komme seg gjennom denne fasen. Mannen blir ofte sittende igjen alene og såret. Det er mye vanskeligere for en mann å finne seg ny partner, og ja, menn trenger også omsorg og trygghet. Derfor savner de eksen sin og har mye vanskeligere for å gå videre. Kvinnen derimot utbroderer sitt nye forhold slik at mannen kommer enda lenger ned og savner henne enda mer. Beklager ,men denne typen oppførsel minner mer om psykopati slik det beskrives ovenfor enn menn som ikke kommer over eksen. En kvinnelig rettsdommer i drapssaker så en gang til meg at alle mennsker kunne bli mordere bare de ble presset langt nok psykisk. Tenk over det.

Sukkerbruker

9 juni 09 17:22

ja, kanskje det stemmer, å bli presset psykisk kan være sjebnesvangert. - men husk at vi Alle har ansvar for egne følelser. Det er bare det at vi ikke har lært så mye OM det i samfunnet,skolen, foreldre osv. Vi lærte å kritisere og forsvare oss,- mot hva...? Våre egne følelser. Hvem har rett og hvem har feil? hvem bestemmer det? Dermed er de fleste uvitende om hvordan de skal reagere når møtet med psykopaten oppstår, fordi vi ikke har "lært" å forholde oss til den type mennesker. Vi ser ikke signalene de sender ut, før det er for sent. Det er da det er viktig å vite hvem en selv er! Å være sterk i sin egen respekt,- overfor seg selv og andre, der med er sjangsen større overfor det å gå videre, ut av det "spindelnettverket" som psykopaten spinner. Alle må lære å ta ansvar for seg selv,- fra de er små barn. Dette bør komme inn i skolen:lære barna selvrespekt.
anne

Sukkerbruker

1 aug. 09 17:01

psokopater burde bures inne!!!!!!!!!!!!