Lat på sjekker,n

Hei. etter at det ble slutt mellom meg og eksen for ca 1.5 år har jeg hatt problemer med å initiativet når det gjelder å komme i kontakt med jenter. Har heller ikke vært på en date etter at det ble slutt. Klarer liksom ikke å gi alt av meg selv og vise hvem jeg er, og blir derfor automatisk uinteressant for de fleste. Har på en måte stengt døren og er redd for å åpne den. Hva burde jeg gjøre?

Hei. Interessant dette du forteller om hvordan du ikke orker vise hele deg, og at du derfor blir uinteressant for jenta/kvinnen. Det forteller meg at du har selvtillit, som er bra, men samtidig at du kjenner på noe jeg tror er veldig vanlig. Å prøve seg på damer, innebærer ofte at man må forholde seg til seg selv på en måte som er ganske kjip. Man skal være sin egen vare, og prate som en auksjonarius. Smile fra øre til øre, uten at man blir sett for hvem man er. Man skal faktisk selge seg selv, og jo mindre man kjenner hverandre på forhånd, jo mindre som allerede er inneforstått, jo mer av seg selv skal man selge. Drar man på date, tvinges man til å være selvbevisst på en måte som kan oppleves som fremmedgjørende, om man da ikke er så drevet at man klarer å skru av, og ikke tenkte på hva den andre tenker. Kommer man fra et forhold med dybde, virker det kanskje enda mer overfladisk, og til slutt gidder man bare ikke. Men, du kommer faktisk ikke utenom.

Innstilling Apatien du beskriver kan også gi inntrykk av at du har vært deprimert, og at dette fremdeles kan henge igjen. Det kan også være en normal reaksjon. Et og et halvt år er nok lenge, men noen må jo ligge uti marginene, ikke alle kan være gjennomsnittlige, og kanskje du trenger lang tid. En ting er å si at det er over et år siden man var på date og ha lyst til det, en annen hvis man ikke har lyst. Skal man tvinge det, virker jo sannsynligheten liten for at det skal bli bra, så jeg tror at mye av løsningen ligger i innstillingen, og at du kanskje burde finne noen single venner som kan inspirere deg litt. Alt blir morsommere når man er flere, og dette kan sikkert hjelpe deg til å få «åpnet døren» igjen.

Man må også ha litt forståelse for hvilken situasjon et stevnemøte er. Begge parter skal gjøre seg opp en mening av den andre parten på et ekstremt begrenset informasjonsgrunnlag, samtidig som man vet at hver lille bit med informasjon man avgir, på et hvert tidspunkt, kommer til å dominere innstrykket av hele ens person. Først etter en liten stund får et balansert intrykk av personen. Ikke bare skal man vise hvem man er på best mulig måte, men man skal gjøre det i riktig rekkefølge, slik at presentasjonen ikke havarerer. På den annen side. Det går an å gjøre det hyggeligere for seg selv. Man trenger ikke nødvendigvis fortelle hvem man er, man kan vise det, og slik bringe mer av seg selv inn i stevnemøtet. Selve «jobbintervjuet» i datingsammenheng er «middagen». Men det går an å gjøre andre ting. Hva liker du å gjøre?

Spillet Det virker heller ikke som du er særlig optimistisk, og da blir det lett en slags negativ sirkel du er i. Lite motivasjon fordi du er pessimist, pessimist fordi du ikke har motivasjon. Dette må du komme deg ut av. Jeg tror det beste for deg vil være å radikalt endre hele din forståelse av hva du skal oppnå med et stevnemøtene. Hva med følgende: De neste fem ukene, drar du på så mange stevnemøter du klarer, hvor hensikten er at du skal bli avvist. Under ingen omstendighet, trenger du å prestere i øyenene til daten din. Du bestemmer hva dere skal gjøre, og det skal være noe du synes er gøy. Punktum. Ingenting annet kommer på tale. Dette er faktisk en tilnærming man kan bruke for å overkomme såkalt «approach anxiety». Det finnes også litteratur man kan sette seg litt inn i som kan være med på å gjøre det litt morsommere, mer som en lek. Vanligvis anbefaler jeg ikke folk å lese bøker som The Game, av Neil Strauss, for «sjekkelitteratur» har en tendens til å gjøre folk kyniske, og at de mister seg selv oppi all strategien. På den annen side kan det være en fin måte for deg å få en litt lettere tilnærming til det hele. Å ikke ta så tungt på det. Du kan jo ta en titt på denen siden: http://approachanxiety.com/.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

31 mai 09 22:03

Hei Preben.Du oppfordrer dette menneske til adferdseksponering på en slik måte at han vil bruke andre mennesker som en forbruksvare.............
Bruk og kast er et symptom på en narsisitisk samfunnsutvikling som du i hvert fall bør problematisere før du anbefaler det for oss her inne....
Ellers mange kloke ord.

Sukkerbruker

11 juni 09 15:22

ta den tiden du selv trenger..så en dag så vil du føle at du er klar igjen til å treffe folk..spess jenter.. ikke legg så mye press på deg selv... hjertet ditt vil si fra når den er klar til å åpne seg igjen..tro meg=)

Sukkerbruker

18 juli 09 23:36

The Game er i beste fall god leseunderholdning. Det står kanskje et par ting der det er verd å ta med seg, men teknikkene i boka blir hverken beskrevet i særlig grad eller er særlig relevant for norske kvinner. I boken går de rundt og sjekker strippere og Hollywoodbabes (eller golddiggere om du vil). Dessuten har de fleste jenter på byen blitt utsatt for sjekkelinjer fra den boka og den blir i så måte verdiløs i seg selv. Men god underholdning. Jeg lo en del.

Sukkerbruker

27 juli 09 11:42

Du er ikke ferdig med ditt tidligere forhold. Du trenger mer tid og bearbeiding før du er klar for et nytt forhold.

Hvis støtte fra venner o.l. ikke har hjulpet etter lang tid, kan det bety at du trenger terapeutisk hjelp for å komme videre.

Jeg er helt uenig med Preben som foreslår at du driver med en slags (kvasi-) eksponeringsterapi der du bruker andre personer i forsøket på å bearbeide egne følelser. Det er å opptre som en narsissist som, i stedet for selv å håndtere eget ubehag (på et indre plan), utagerer/spiller ut sine problemer og lidselser slik at andre må håndtere dette "for" dem - til ubehag for disse andre! Ikke bruk andres følelser og kast bort andres tid på å investere i og evt. få forhåpninger om et forhold til deg før du selv er klar for det. Det er å behandle andre dårlig. Du vil antagelig oppdage at det ikke gir deg noenting også - at du i stedet blir sittende igjen med tomhetsfølelse. Eksponeringsterapi bør dessuten kun brukes i en terapeutisk kontekst og av/ i samarbeid med en psykolog som vet hva de driver med og implikasjonene av det,

Bruk heller tiden på å gjøre noe godt og oppbyggelig for deg selv (med eller uten terapeutisk hjelp) til du får noe å gi en potensiell kjæreste.