Skrubbsår på hjertet

Hei Preben. Jeg møtte en mann her på sukker i fjor sommer. Det var full klaff (trodde jeg) og vi hadde noen magiske måneder sammen. Vi har begge barn og han var ivrig på at vi flyttet inn raskt fordi han ville ha meg rundt seg hele tiden. Jeg forsøkte å skru på fornuften og holde igjen. Etter 5-6 måneder gav jeg helt slipp på all skepsis og motstand til at ting skjedde for fort og har vært helt mentalt forberedt på å tilbringe livet sammen med denne mannen. Så gjør han det slutt. Jeg ble helt knust, og er fortsatt knust selv om det er tre måneder siden. Det gjør vondt langt inn i sjelen å ikke skulle være sammen med mannen som jeg føler er min livs match. Og jeg vet at også han har følt, og til tider også nå, føler det. Jeg har vært ganske bedende, relativt til ham, etter bruddet. Klarer ikke holde meg unna. Han sier at han må finne ut av følelsene sine og kanskje om et par måneder ringer han meg for en ny date. Jeg har jo derfor fortsatt håpet om at ting kan endre seg.

Så spørsmål. Hvordan akseptere et brudd? Hvordan komme seg videre? Hvordan få en man elsker ut av systemet? Og er det egentlig noe håp? Og hvordan kan man få tilbake en man elsker?...Det gjør så veldig vondt.

Hei Lise, så utrolig kjipt da. Jeg kan vel starte med å si at du sikkert sitter og analyserer hva du kunne gjort annerledes. Om du ikke hadde flyttet inn så tidlig, eller andre ting du tror kunne endret utfallet. Jeg er ikke noen spesialist på kjærlighetssorg, men jeg kjenner til noe av psykologien her. Det finnes massevis av eksempler på mennesker som flytter inn sammen etter noen månder, uten at dette har noen negativ innvirkning på relasjonen. Som oftest handler det ikke om å gjøre annerledes, men å være annerledes, og da blir hele affæren litt annerledes, fordi man bør kunne få lov til å være seg selv, og likevel bli akseptert av den andre, skal forholdet ha noen sjanse da.

Kanskje var denne mannen like ivrig og forelsket som deg, men bare at han så noe som du ikke gjorde, der og da. At han så noe før deg. Jeg har faktisk hatt en ekskjæreste som ringte meg opp to år etter at jeg avsluttet forholdet med henne, for å takke meg, selv om hun synes bruddet var veldig kjipt. Og det var kjipt. Som Tom Cruise sa i filmen Cocktail: «Everything ends bad, or else it wouldn´t end». Jeg så at forholdt ikke ville virke, før henne, men de skjønte ikke hun før hun fant sin neste kjæreste. I dag lever de lykkelig sammen. Noen ganger kan det være en trøst i å faktisk stole på den andre når personen sier at forholdet ikke er levedyktig. For hvordan kan en person som ikke vil være sammen med deg, være den riktige, uansett?

Matcher eller utfyller?

Du sier at denne mannen er din livs match, men det vi ofte mener når vi sier dette, er at personen utfyller en. At personen har en rekke egenskaper man gjerne skulle sett at man hadde selv, og at partneren blir et slags selvrealiseringsprosjekt. En bit av livet slik det skulle ha vært. Et eksempel kan være en kvinne her inne på sukker som også ville ha noen som matchet hennne. Da mente hun ikke noen som var lik henne, men en fyr som var slik hun følte seg. For eksempel følte hun seg mye yngre enn det hun var. Følgelig kunne hun bare passe med menn som enten var like gamle, eller helst yngre enn henne selv. Det var ikke nok at mannen skulle føle seg like ung som hun følte hun var var. Han måtte være like ung som hun følte seg, og følgelig brukte hun en annen standard på potensiell partner, enn hva hun brukte på seg selv. Han skulle hjelpe henne til å bli yngre, kan man nesten si. Når du sier at dette var ditt livs match, så tenk over dette. Var dere faktisk like, noe som vanligvis predikerer stabile forhold og gjensidig kjærlighet, eller var han slik du skulle ønske at du selv var. At han trakk deg oppover, speilet deg på en måte du likte?

Utenfra, inn

Det er en mager trøst, men jeg håper at dette kan hjelpe deg med å akseptere bruddet. Når det kommer til spørsmålet om hvordan man kommer seg videre, så handler dette om ditt sosiale nettverk. Mennesker har en nesten urokkelig tro på at endring skjer innenfra. At man skal «jobbe seg gjennom det», eller på andre måter klare å komme seg ut av en slags mental labyrint. Dette til tross for nesten all akkumulert kunnskap vi har om mennesket, sier at endring intreffer utenfra. For å si det på en annen måte: Fake it til you make it! Press deg selv til å være med venner, gå ut på byen, og kle deg så sexy. Ikke bare hjelper det på selvtilliten ved at omgivelsene speiler deg på en hyggelig måte, men det kan jo hende at en fyr klarer å distrahere deg skikkelig. Det er faktisk vitenskap bak rebound affærer. Følelser er kjemikalier, og når man blir vartet opp av noen, så endres den kjemiske sammensetningen i hodet. Slik kan du «få ham ut av systemet», bokstavelig talt.

Psyko-logisk

Du spør deretter om det finnes noe håp om å få ham tilbake. Det vet selvfølgelig ikke jeg, men jeg kan hvert fall si at når du er bedende, som du sier, og maser på ham, gir du ham inntrykk av at du har «lavere verdi» enn ham. Jeg vet at dette høres litt kynisk ut, men dette virker nærmest ubevisst på den andre. Har du hørt ordtaket: Oppfører du deg som om du ikke trenger det, får du det gratis? Logikken er ikke helt ulik. Det som er uoppnåelig har en tendens til å virke attraktivt, og det som er akkurat innen rekkevidde, er mer attraktivt enn hva man får kastet etter seg. Mennesker operer også etter slike tommelfingerregler når de skal navigere i en tilnærmet uendelig kompleks verden. Det er ikke logisk, men psyko-logisk. Oppfører du deg som du har høyere «verdi» på kjønnmarkedet en ham, vil det også gjøre deg mer attraktiv i hans øyne, vice versa. Derfor er det ofte best å helle kaldt blod i årene på en person som tviler, eller dumper en. Følgende tenker en person som føler seg verdifull: Tror han virkelig at kan få noen som er bedre enn meg!? Vel, føkk ham! Sannsynligvis er han i tvil han også, men så lenge du viser at du står der, klar til å ta ham tilbake, blir du en slags backup plan som gjør det lettere for ham å vente i det lengste på noe «bedre», hva nå enn det skulle være. Du bure heller hjelpe ham til å føle følgende: Herregud, hva er det jeg har gjort!? Kanskje han da kommer løpende tilbake. Men sannsynligvis ikke.

Avslutningsvis, og for å oppsummere med ditt siste spørsmål: Hvordan få tilbake en man elsker. Ofte, og spesielt i voksen alder, så avslutter man forholdet i sitt eget hode, mens man fremdeles er sammen med den andre. Dette handler om minimering av risiko. Det er tross alt risikalbelt å kommunisere til en person man fremdeles vurderer å være sammen med, at man tenker på å avslutte forholdet. Man kan da ødelegge for seg selv. Det kan selvfølgelig være faktorer som påvirker dette, men alt ellers likt, er det verste man kan gjøre å henge rundt personen som gjør det slutt med en. Det gjør vondt verre. Sannsynligvis er det over for godt, og hvis ikke, innser ikke personen det før du har funnet en annen, mye bedre, mye senere.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

12 mai 09 18:26

Har akkurat vært gjennom nøyaktig det samme som hun beskriver her. Utrolig kjipt til å begynne med og jeg hadde mest lyst til å sende melding på melding og ringe for å prøve å få henne tilbake. Men jeg har klart til nå å styr unna det. Dette er nå 1 måned siden og jeg har realisert at den eneste måten å komme meg videre på er som du sier Preben at jeg må ut, komme meg videre og vise henne hvilket feilgrep hun gjorde med det. Har selvfølgelig et lite håp om å få henne tilbake men skjer det ikke så skjer det ikke. Dette var også den største grunnen til at jeg meldte meg inn her på sukker, for å treffe noen som kan få tankene mine bort og få meg og mitt selvbilde til å skinne igjen.

Sukkerbruker

12 mai 09 20:57

Jeg har også nettopp opplevd å miste den en kanskje trodde var matchen i livet..Alt føltes så bra, og jeg tror dette er det nærmeste "perfekt", om en kan kalle noe perfekt.. det føltes iallefall slik. Men så fant han seg en annen, og her sitter jeg. I begynnelsen satt jeg bare hjemme og gråt, og analyserte hver minste ting.. "var det rett å gi han litt fred, så han kunne få gjort alle de tingene han skullemed oppussing og jobb??" var et av spm som surret i hodet på meg leeeenge, og det gjør det jo enda.. men så tenkte jeg at en må ut å treffe folk, sitter jeg her inne helg på helg, så råtner jeg vekk og ingen ser meg her iallefall. Og det gjorde jeg, gikk på byen, og traff på kjempe mange hyggelige mennesker! Nå klarer hodet mitt å fokusere på andre ting, enn han jeg trodde var perfekt, og livet går videre. Men savnet og håpet er jo der enda..
Men det har iallefall funket for meg, det Preben sier.. Fake it till you make it! ;)

Sukkerbruker

13 mai 09 17:36

Desverre virker det som om teoriene stemmer, at man ikke kommer videre før man finner en ny...

Har vært gjennom et virkelig traumatisk samlivsbrudd, for over to år siden. Og har vært veldig bevisst om å ikke involvere meg med noen før jeg har klart å være lykkelig alene...Ville ikke havne i noe slags transittforhold.., eller på annen måte benytte meg av et annet menneske for å helbrede følelsene mine. Men singellivet er oppskrytt, iallefall for de av oss som har barn. Og de fleste av oss føler nok en lengsel etter noen.

Sukkerbruker

14 mai 09 12:01

Er i samme båt som dere og mange andre..
For oss single jenter finnes det en fantastisk bra bok som heter: Han er faktisk ikke interessert, denne kommer også i bokform. Tror vi må tenke mer på at det er en mening med at vi blir dumpet eller dumper andre og se det positive i det. Ok, da er det en annen som blir kjempeglad for at nettopp du ble dumpet, la oss bruke tid på de som ønsker bruke tid på oss :o)

Happystar

Sukkerbruker

14 mai 09 12:02

Mente at den også kommer på DVD :o)

Happystar

Sukkerbruker

16 mai 09 15:29

Syntes svaret fra Preben var et lite vendepunkt.En åpenbaring å tenke at endring skjer utenfra. Har gått aktivt inn for å oppgradere mitt sosiale liv og har allerede vært på en date:-) og det hjalp veldig, Blir morsomt å lese boken som anbefales her også.

Hilsen Lise som ikke lenger sitter å grubler på kveldene...

Sukkerbruker

25 mai 09 18:45

Hei

Jeg har vær sammen med en dame i 2 år, pendlet frem og tilbake i en annen kant av landet.
Nå er det slutt, vi var enige når at vi ikke kunne holde på slik særlig lenger, uten at en flyttet, og jeg sa meg villig til det.
Da ble det feil for henne, hun syntes alt var så vanskelig, at jeg skulle flytte fra "alt" mitt her hos meg.
Vi har riktignok sett hverandre lite fra jan- mai, pga ulike årsaker, oppussing reiser etc etc.
Men er det mange damer som trekker seg unna når ting blir fooooor alvorlig?

Mann

Sukkerbruker

26 mai 09 15:47

Hei Lise, Preben og alle dere andre som har lagt inn innlegg her.

Jeg har også vært i samme båt som mange av dere ovenfor her. Og jeg må nok henge meg på det Preben her skriver, særlig det i det første avsnittet har jeg nå oppdaget at er korrekt for meg og min eks. Hun oppdaget nok før meg at forholdet vårt ikke var liv laga. Og at vi nok har tatt litt forskjellig vei her i livet. At vi på mange måter har gått over til og være hverandre beste venner, og ikke partnere som før. Dette var jo selvfølgelig vanskelig og takle i starten. Man ønsker selvfølgelig ikke og innse at den man elsker føler det slik. Nå når jeg har fått ting litt på avstand, så må jeg nok ganske enkelt si at hun hadde rett. Og det at vi tross for at bruddet var vanskelig, fortsatt er hverandres beste venner, er godt og vite. Etter bruddet har vi hatt mange og lange samtaler om oss, vårt forhold, våre synspunkter, hva som gikk galt og alt annet. Vi har faktisk kommet såpass langt at vi kan sitte og snakke om de vi har vært på date med, de vi har møtt og hva vi føler om veien videre. Noe som faktisk også i seg selv har vært en veldig fin greie med tanke på og komme seg videre. Nå er det jo kanskje en flott måte jeg og min eks har kunnet hjelpe hverandre videre på i så måte. Og det er nok ikke alle forundt desverre. Men kan man gjøre det på denne måten, vil jeg absolutt anbefale det for alle som er i en situasjon hvor dette fyskisk og psykisk er mulig.

Det andre Preben her skriver er at når man kommer seg ut, sjekker damer/gutter, skriver med de på nettet, ut og tar en kaffe, og det og føle at noen vil være sammen med akkurat deg der og da. Det er en god følelse, og jeg må ærlig underskrive på at dette også har gjort et par alvorlig omkoblinger oppe i hodet mitt. Som har vært sundt for min helnings prosess. Så til alle som sliter med en kjærleik som glapp, kom dere ut sjekk det motsatte/samme kjønn, finn noen på nettet e.l. og kom dere ut på kino, kaffe og ta å føl på den herlige følelsen det faktisk er å kjenne at en annen person ønsker og møte/være sammen med akkurat deg. Det er den sunneste og beste måten og komme seg ut av en sånn sorg som det og miste en man elsker er.

runlun1976

Sukkerbruker

3 juni 09 20:28

Honnør til preben for et grundig, refleketert og ærlig svar.

I tillegg til det runlun fremhever, tror jeg Preben treffer spikeren på hodet mht hvordan vi mennesker oppfører oss på kjønnsmarkedet. Mange liker ikke å høre det, men det er noen mekanismer som gjør at det å mase, være for tilgjengelig etc kan medføre en devaluering av en selv.

I tillegg til tap av en person, så er jo følelsen av avvisning veldig ubehagelig - selv om det kanskje var det beste. Det er i så fall viktig å ikke la sin egen selvfølelse avhenge av bekreftelse kontra avvisning fra andre mennesker

vibe.

Sukkerbruker

8 juni 09 22:13

Det viktigste er å være glad i seg selv,-respektere seg selv,- så kommer det automatisk respekt overfor andre også. Dermed blir det lettere å gi slipp når forholdet rakner. For DU er den viktigste personen i ditt liv ! Det finnes en virkelig fin bok som jeg vil anbefale:En ny jord, av Eckhard Tolle. Han forklarer så bra om smertekroppen til mennesket. Noe som gir perspektiv på såre følelser. Og gir innsikt i egne reaksjonsmønster. Dette er en bok som alle burde lese, for bedre å forstå hvordan vi mennesker fungerer sammen.
anne

Sukkerbruker

21 des. 09 23:20

Har akkurat vært gjennom nesten det samme som hun beskriver her. Utrolig kjipt til å begynne med dette er nå 1.5 måned siden og jeg har realisert at den eneste måten å komme meg videre på er som du sier Preben at jeg må ut, komme meg videre og vise henne hvilket feilgrep hun gjorde med det. Har selvfølgelig et lite håp om å få henne tilbake men skjer det ikke så skjer det ikke. Dette var også den største grunnen til at jeg meldte meg inn her på sukker, for å treffe noen som kan få tankene mine bort og få meg og mitt selvbilde til å skinne igjen.