Responsreduksjon

Jeg er en gutt på 18 år, og har ikke så mye erfaring innenfor dating og forhold enda. Jeg hadde 1 år langt forhold med en jente, og etter 9 måneder ca, så flytta hun inn hos meg og vi hadde det kjempe bra sammen. Etter 14 måneder sammen, begynte hun og avlyse avtaler, sov aldri hjemme mer, og startet krangler for den minste ting. Når jeg sa «jeg elsker deg», sa hun bare «OK» tilbake. Et par uker senere tok jeg henne i å være utro, Jeg hadde så inderlig lyst til og tilgi henne for det, men innerst inne var jeg redd for at det skulle skje igjen, så jeg gjorde det slutt med henne, Hun knuste hjertet mitt, og selv om det er noen uker siden nå, så føler jeg at hjertet mitt er så knust at det simpelthen er borte. Så spørsmålet mitt er: Hvordan kan jeg komme over dette? Komme meg ut i livet igjen og finne en søt jente? Jeg vil gjerne finne en å dele livet med, men føler meg tilbaketrukket på grunn av det som eksen gjorde mot meg. Jeg trenger råd til hvordan jeg skal kunne legge det bak meg, og komme videre i livet. Jeg står i «standby» modus nå. Mvh T.

18 år og hjerteknust. Dette var virkelig trist å høre. Tenker meg at du går rundt, nærmest som et åpent sår, men tro det eller ei. Dette kommer til å gå veldig bra. Faktisk, det kommer til å gå helt fint. Men du må gi det tid. Dette har jo skjedd helt nylig, så det er normalt å være på «standby» som du kaller det, en god stund til. Det som bekymrer meg først og fremst, er hvilken mening du gir det som har hendt deg. Altså, hva «betyr» dette utroskapet, som faktisk kan få nokså stor innvirkning på deg fremover. Slik du beskriver adferden hennes, er det tydelig at hun ikke elsket deg en god stund før du oppdaget utroskapet. En mer erfaren person, ville nok sett dette komme, og før selve katastrofen, allerede ha opparbeidet seg et psykologisk forsvarsverk. Det triste med å ha erfaring, er at denne gjerne samtidig gjør at man reserverer seg som person, og som kjæreste. Man elsker ikke like sterkt og umiddelbart. Man tør ikke eksponere seg, bare i tilfelle noe skulle gå galt. Og merker man at noe skurrer, eller at den andre er litt usikker, kommer man aldri ut av skallet.

Ikke bli hard Selv har jeg aldri opplevd utroskap. Jeg har selvfølgelig blitt dumpet for en annen, og kanskje har det vært krøll på rekkefølgen avhendelser, men aldri som jeg har visst om. Og det er jeg glad for. Det jeg håper, er at din erfaring ikke vil ødelegge for din mulighet til å gi deg hen til neste person. At du ikke nå kommer til å bli for hard og kynisk. Det er vanlig med en emosjonell utmattelse, hvor man gjerne blir mer eller mindre likegyldig til sine omgivelser, men dette går over. Da tror jeg det er best for deg om du klarer å tilgi henne, kanskje ikke som person, men som menneske. 18 åringer er unge mennesker, og mye er i endring. Selvfølgelig, utroskap er ikke i orden under noen omstendigheter, men vi er ikke perfekte. Og noen er mindre perfekte en andre. Vær glad for at du ikke brukte mer tid på denne jenta, for det finnes andre der ute som vil behandle deg slik du behandler dem. Som vil behandle deg slik du fortjener å bli behandlet.

Hvis du ikke klarer å tilgi henne, risikerer du at denne erfaringen kommer til å lede oppmerksomheten din i tiden fremover, mot bekreftelser på at alle er utro, hele tiden. Samtidig kommer du ikke til å legge merke til alle de gangene folk ikke er utro mot hverandre, for slik fungerer oppmerksomheten; den styres av forventningene våre, og har en tendens til å radikalisere de holdningene vi bærer i oss i utgangspunktet. Ubevisst søker vi etter bekreftelse på våre meninger. Sjelden søker vi utfordringen. Dette er atter en menneskelig svakhet, kan man kanskje si. Det finnes mange flere slike. Min utfordring til deg, er at du nekter å la dette gjøre deg hard, nekter at dette skal gjøre deg innesluttet og reservert. Det var ikke balanse i forholdet ditt, og slik jeg ser det, måtte det gå galt til slutt. Det er dessuten bra at det var du som gjorde det slutt med henne, for dette gjør i det minste bulken i selvbildet ditt litt mindre, selv om du også her vil bli helt fin igjen.

Man bli lei av alt; også av å være lei seg Så over til noen helt konkrete tips for å komme deg ut av dette raskest mulig. Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen. Mennesker har en nesten urokkelig tro på at endring skjer innenfra. At man skal «jobbe seg gjennom det», eller på andre måter klare å komme seg ut av en slags mental labyrint. Til tross for dette, sier forskningen at endring intreffer utenfra. Ikke sitt hjemme alene. Tving deg selv til å ringe venner. Forklar dem hvordan du har det, slik at du ikke trenger å late som, overfor dem, men at du har lyst å henge med dem likevel.

Du har to ting som jobber for deg. Det ene er «habituering», som rett og slett er en responsreduksjon. I dette tilfellet, reduksjon av din respons på dette utroskapet, og denne jenta. Det er en av de kraftigste tendensene i mennesket, og er både hva som gjør oss lei av hverandre, og i stand til å overleve og tilpasse oss omgivelsene. Habituering foregår helt ned på nevrologisk nivå, og er kanksje både en velsignelse og en forbannelse for folk. Samtidig er følelelsene dine et resultat av kjemikalier i hjernen som lar seg påvirke av den neste jenta du treffer. Faktisk vil du da glemme henne helt, og sannsynligvis være glad for at hun stakk, slik at du kunne treffe den flotte jenta foran deg. Helt til slutt vil jeg at du skal holde fast ved denne tanken: Ikke alle jenter er sånn.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

6 okt. 09 01:26

Samma her. Men jeg slo ikke opp. Jeg bare late som om ting var okay. Og så var jeg plutselig the bad guy -.- så slo hun opp med meg istedetfor. Owna med andre ord :(