19 og forvirret

«Lillemor» skriver (forkortet): Han ringer meg hver dag og sender meg mld, han er 26 og jeg er 19. Han sier til meg at han ikke vil være i det forholdet han er i nå, og hadde det ikke vært for den ungen som skal komme hadde han flyttet ut fra henne. Barnet var ikke planlagt fra hans side, sier han hvertfall. Han sier jeg er så nydelig, virker som en bra jente, og savner meg, og at jeg får ham til å smile 24/7. Jeg får så mange rare tanker: «Kommer han kanskje til å gå fra henne en dag?» Når vil den dagen være, om den kommer i det hele tatt?" Jeg tenker: "Er han kun ute etter en elsker/flørt utenom?" Han sier han ikke ønsker leke med følelsene mine, og håper ikke jeg leker med hans heller, men altså, jeg er singel jeg da hvertfall.. Men alle har vel ett valg uansett hvor vanskelig det skulle måtte være? Om det er noe annet man virkerlig vil 100% så ville man gjort det? Jeg engster meg for å en dag sitte der med masse følelser, alene og bedratt fordi han bare ville ha en flørt mens hun gikk gravid...

Hei Lillemor. Dette var ikke bra. Ikke for noen parter. Og det virker som du allerede er forelsket i ham. Bare for å klargjøre litt i forhold til dine forhåpninger. Ikke regn med at han vil gå fra henne på grunn av deg. Mest sannsynlig fungerer du som en elskerinne mens samboeren hans går med «bolle i ovnen». Vil du virkelig være sammen med en mann som bedrar en gravid samboer? Jeg skjønner at graviditeten kan være vanskelig for ham. Spesielt hvis svangerskapet ikke var planlagt. Han ser vel at livet slik det var, snart er over, men han burde forholde seg ryddig til sin egen situasjon. Jeg tror ikke det er tilfeldig at aldersforskjellen er så stor mellom dere. Du er ung, kanskje litt naiv, sammenlignet med ham, og det gjør det lettere for ham å holde på deg. Han sier det du vil høre.

Risiko

Mange forhold ryker en liten stund etter fødselen, ganske enkelt fordi det da er så mye press på forholdet. Søvnmangel, tidspress, lite kvalitetstid sammen gjør at det går på stumpene løs. Sansynligheten for at et forhold holder, øker derimot noen år etter barnefødselen, og fortsetter deretter å øke, år for år. Du skal vite at dette er en sårbar periode for dette paret, og verre blir det nok etter fødselen. Sannsynligheten for at han kommer til å gå fra henne er absolutt til stede, men det kommer ikke til å være på grunn av deg. Snarere virker du som en jente han kan flykte til, og glemme hverdagen sin for en liten stund. For et langvarig forhold, vil han mest sannsynlig velge noen som deler hans verden. Som du sier selv, du er ikke «der enda». Han vil ha et barn og en tidligere familie å forholde seg til, uavhengig av deg, og dette er i ferd med å gjøre ham bråvoksen.

Nr. 2

Du sier at du er redd for å sitte alene igjen med følelser bare fordi han ville ha en flørt mens hun gikk gravid... Er det slik at han prater om denne graviditeten som en sykdom som snart vil gå over? Det kommer da et barn i andre enden som vil legge ytterligere krav på ham, som han sannsynligvis vil sette over alt annet, inkludert deg. Når han ikke har forlatt henne nå, virker det som han mener å være til stede også når barnet blir født. Hvordan ser du for deg ditt liv oppi dette? Er du villig til å være nummer to fra dag en? Hans hverdag og barnet kommer til å få forrang. Slik skal det også være. Ungen kommer først. Du må skjønne at han også komme til å bli en annen når barnet kommer.

Gå videre

Til syvende og sist kan du ikke vite om han kommer til å gå fra henne. Det virker nærmest som en klisje: Elskerinnen som venter på at ektemannens skal forlate kona og barn. Jeg tror ikke han kommer til å gjøre det. Vi er enkle, og kjærligheten like egoistisk som oss. Hadde han sett for seg en fremtid sammen med deg, hadde han gått til deg, tror jeg. Når tiltrekningen er gjensidig pleier alt gå lett, selv i vanskelige situasjoner. Man har en tendens til å gravitere mot hverande. Derfor, ikke hør på hva han sier, men se på hva han gjør. Når dette er sagt, så er det vanskelig å gi noen konkrete råd ut i fra en så generell beskrivelse. La meg heller være litt filosofisk: Ulykke er som energi. Konstant. Det kan ikke bli mer av den, det kan ikke bli mindre. Den kan bare endre form, som energien. I denne trekanten ligger det så mye potensiell ulykke at jeg tror at lite godt kan komme ut av det. Kjærligheten velger ikke alltid minste motstands vei, men den gjør det, oftere enn man skulle tro. Så derfor, gå videre.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

21 juli 09 19:59

Du er ung og har hele livet foran deg. For ikke snakke om en hel verden full av kjekke mannfolk. Ikke la deg brennmerke av denne fyren, han er ikke verd energien. Finn deg heller en som er uten forpliktelser og som du er trygg på liker deg for den du er, ikke fordi han ønsker å flykte fra sin situasjon. Og som det blir sagt; det blir noe helt annet når barnet kommer til verden. Han må stille opp 100% for dette mennesket og du blir en evig toer fra dag en. Og stiller han ikke for sitt eget barn, ja, da er det hvertfall en person du ikke bør innvolvere deg med!

Sukkerbruker

26 juli 09 14:50

Sett at det går "bra" for deg i den forstand at han forlater moren til barnet for deg f.eks. ett år etter fødselen. Vil du kunne stole på ham? Han har ikke fortalt sin grevide samboer at han har en elskerinne.... hvorfor ikke tror du? Sier han at det er for å skåne henne? Selvfølgelig sier han det. Sannheten er at det er for å redde sitt eget skinn og slippe å ta konsekvensen av sine valg og handlinger.

Den dagen du sitter høygravid, er vel sjansen tilstede for at han treffer en yngre jente han lover gull og grønne skoger til... en du ikke aner noe om - for han er jo så "skånsom".... ?

Mitt entydelig råd: Ikke sats på denne mannnen om det er lykke du søker i livet!

Sukkerbruker

31 juli 09 15:39

Men vil ha en mann som forlater kone og barn?

Sukkerbruker

2 aug. 09 09:51

" Er du villig til å være nummer to fra dag en"

Jeg var ute for det samme selv for noen år siden, men jeg klarte heldigvis å "gjennomskue" han.
Til og begynne med var jeg naiv og godtroende. Han skrev meldinger og ringte meg hele tiden, spurte om han fikk komme på besøk til meg når ting var vanskelig hjemme.(han hadde en gravid samboer som var vanskelig å ha med å gjøre)
Selv om jeg alltid sa nei, trodde jeg at han mente at han ville gå fra henne. Men siden jeg alltid har vært litt skeptisk av natur, ville jeg ikke la han kaste seg over meg før han virkelig hadde gått ifra henne.
Og hva resulterte det i?
Barnet ble født, og et halvt år senere giftet de seg.

Jeg tror du gjør det lurt i å holde deg unna denne mannen, dessuten vil et evnt forhold med han og et nyfødt barn bli altfor komplisert.
Du er bare 19 år, er du klar et så komplisert forhold?

Sukkerbruker

9 aug. 09 23:12

du er drit pen drit pennn

Sukkerbruker

9 sep. 09 09:49

Hei "lillmor". Jeg har vært i en nogenlunde lignende situasjon som deg i mange år.
Da jeg var 16 møtte jeg en herlig,fantastisk mann, som da var 31. Vi har alltid elsket hverandre, men vet at det vil nok aldri bli vår tid. I 6 år har jeg "ventet" på at han skal gå fra kone og barn, missforstå meg rett med "ventet" - jeg har hatt mine forhold, men han har alltid vært i bakhodet, og om jeg skal være ærlig med meg selv, så ville jeg nok ha brutt ut av forholdene jeg var i dersom han hadde "kommet for meg".
Med årene har jeg endelig lært å bli mer realistisk, han kommer aldri til å bli min, ikke på ordentlig. Og dessuten, vil jeg egentlig ha en mann som har vært utro?
Det tok ham for øvrig nesten 5 år før han virkelig forsøkte å forplikte seg til meg, med å flytte fra familien og kjøpe en leilighet til oss. Jeg bor fortsatt alene. Hvorfor? Jeg vil ikke være noens andrevalg, jeg ba ham aldri om å forlate kone og barn, men dersom han virkelig ville ha meg, ville han ha gjort det for lenge siden,
Og etter at jeg avviste ham ---gjett tre ganger om han flyttet tilbake til familien sin....

Sukkerbruker

27 sep. 09 16:00

kan jeg svar deg

Sukkerbruker

27 sep. 09 16:01

du er pen