Utvikling

Hei Preben! Så gikk jeg i veggen så det sang. Igjen. Akkurat nå er jeg nokså knust. Jeg trodde virkelig på at vi bygget opp noe virkelig bra. Det var så intim og god stemning i treffene, vi delte så mye personlig informasjon og det var så mye nærhet. Vi har vært hjemme hos hverandre, og snakket flere ganger i i timesvis på telefon. Det føltes så riktig og ukomplisert. Jeg slapp følelsene løs på et tidlig stadium. Litt for tidlig, ser jeg nå. Men håpet vokste i meg for hver dag. Jeg prøvde  holde litt igjen, hadde jo bare kjent ham i 3 uker, men klarte ikke annet enn å fortelle om denne flotte mannen til alle. Mannen som man slapp å spille spill med... trodde jeg. Så fikk jeg plutselig melding om at alt var vanskelig, og det viste seg at han paralellt hadde avtalt flere dater som han var fast bestemt på å gjennomføre. Han var i en helt annen fase enn meg. Ny på denne arenaen, og virket som han ville vite mer om sitt «nivå på skalaen», hva han kunne få og ikke få, uten at det ble sagt så direkte. Uvanlig at noen tør å fortelle hvoran ståa er, og det får han poeng for. Glad for at jeg slapp den vanlige: It's not you, it's me - rutinen, som ikke sier noen ting. Men samtidig ble jeg veldig overrasket. Han hadde alt mitt fokus. Jeg hadde bare en liten del hos ham. Det kom som lyn fra klar himmel. Hvorfor så jeg ingen tegn til skjevhet? Er det jeg selv som ødelegger mine sjanser ved å se på ham med varme og kjærlighet i blikket, tro? Mister han spenningen, og gidder han ikke jakte når han ikke føler at han må? Må man leke «ikke så interessert-spillet» med absolutt alle menn? Jeg skjønner ikke helt. Jeg bare vet at alle liker meg, og påstår jeg er fantastisk, klok, tydelig og unik, men svært få forelsker seg. Kanskje er jeg for rasjonell, for "riktig", for lett å tyde? Ting menn kan sette pris på, men ikke så lett forelske seg i? Hva tror du? Er det slik at menn liker å klage over kvinners irrasjonelle og superfeminine sider, men når de møter noen jordnære fonuftige eksemplarer av sorten, som har lite av akkurat det, så er det likevel noe som mangler? Har du noen gode tips til meg?

Hei, uheldige dumpede. Tips? La oss se. I dette brevet har du lagt inn en rekke påstander. La oss se litt på dem først.

1 Det gikk galt fordi jeg slapp følelsene ut for tidlig, og ikke spilte spillet lenge nok.

2 Det jeg gjorde galt var å se på ham med varme og kjærlighet i blikket.

3 Grunnen til at det gikk galt var at jeg ikke lekte «hard to get», lenge nok.

4 Alle (de andre sier at de) liker meg. Jeg er fantastisk og klok, tydelig og unik.

5 Jeg er veldig rasjonell, «riktig» og lett å tyde.

6 Jeg er en fornuftig kvinne.

Og så er det et spørsmål helt til slutt:

7 Er det slik at menn liker å klage over kvinners irrasjonelle og superfeminine sider, men når de møter noen jordnære fonuftige eksemplarer av sorten, som har lite av akkurat det, så er det likevel noe som mangler?

Premissene er lagt

Alle disse påstandene som du kommer med, før du stiller dette ene spørsmålet ditt, er premisser som du førsøker å bake inn i svaret jeg skal gi. Med andre ord så vil du ha et svar, men svaret skal være i overenstemmelse med slik du forstår situasjoenen selv. Til slutt så stiller du et nokså ledende spørsmål som gjør at jeg kan velge mellom enten: Ja, menn er umulige, eller nei, menn er ikke umulige. I alle tilfeller handler de om "dem". Det blir veldig vanskelig når jeg samtidig skal sluke alle disse påstandene du fremsetter som udiskutable; denne «rammen» du setter meg i. For man skal jo være litt umulig om man ikke vil ha en fornuftig, åpen, rasjonell, fantastisk og klok, tydelig og unik, varm og kjærlig kvinne som slipper følelsene løs og ikke spiller spill. Eller?

Ok, nå er jeg selvfølgelig litt kjip, jeg vet at du synes at dette er trist, men så må jeg jo snu og vende litt på ting for å kunne svare nytt på et spørsmål jeg har fått nokså mange ganger her: Jeg ble dumpet. Hvorfor? Hvordan kan jeg fikse det. Du føler deg avvist og alle disse påstandene viser hvordan du pakker hendelsen inn for å beskytte deg seg. Du har såkalt egointegritet. Men det kan også være galt å ha for mye egointegritet. I den grad at man slutter og se på seg selv, etter mulige områder hvor man kan utvikle seg selv. Det virket jo som om denne mannen egentlig var nokså rasjonell selv. Han ville finne ut hvor lista ligger, og tydeligvis er han ikke så sikkert på at du er denne. Han kan ta feil og komme tilbake. Eller han kan ha rett og ikke gjøre det. I alle tilfeller - og dette bør du bite deg merke i – så klarte han ikke å mobilisere følelser for deg den tiden dere var sammen. Selvfølgelig så bidrar man jo til å lage god stemning i en periode, slik at alt skal ligge til rette for følelser hvis de kommer. Men gjør de ikke det så går man videre.

Det er ikke noe galt. Verden kommuniserer bare.

Blir man systemantisk dumpet, om og om igjen, slutter det på et eller annet tidspunkt å være fornuftig eller rasjonelt å bare fortsette å filtrere potensielle partnere. Folk vet stort sett sin verdi der ute, eller de finnner det ut nokså fort. Faktisk så vurderer de fleste sin egen verdi som høyere enn hva de andre ser. Vi har alle mange påstander som vi baker inn i våre spørsmål til verden. Hvis du ikke er klarer å forelske deg i noen som klarer å forelske seg i deg, så bør du vurdere å heller prøve å øke din egen plassering på rangstigen, og heller jobbe med deg selv. Selvutvikling er altså nøkkelen her. Og dette handler om å se på påstandene fremfor spørsmålene. Jeg kan skissere tre tilnærminger. Den ene strategien handler om å finner ut mer om hvem du er. Den andre handler om å forbedre de egenskapene ved deg selv som kan forbedres, og den tredje om å kompensere for de egenskapene som ikke kan forbedres. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

6 nov. 09 08:55

Jeg er mann og liker ikke dette hvor man skal "spille"uinteressert for at den andre part skal bli mer interessert i deg. Når man er ungdom så er det sånn,men når man er i"voksen alder" så skal man slippe disse "fjortis" greiene. Vær voksen og kall en spade for en spade.Hvorfor søker man kontakt her inne i dette fora? Er det ikke for å treffe noen? Hvis man da finner tonen så hvorfor da begynne å spille kostbar? Hvet hvordan du har det.Hadde nettopp et forhold til en dame i 4 år,bygget opp opp et flott forhold,samboere,hver sitt barn som gikk kjempe flott isammen...pluttselig hadde hun truffet en annen,på match.com...mange tunge stunder,med et hav av ubesvarte spørsmål som surret rundt i hodet,konstant....man blir bitter og lei seg,sint....siden vi snakket om sånne ting som skjedde med oss...og begge syns sånt var forkastelig...poenget mitt er at man kan ikke skjære alle menn eller kvinner under en kam etterpå en slik opplevelse....du blir skeptisk,men ikke hold igjen...fortsett som du gjorde...neste gang får du full klaff pga.din fremgangsmåte...jeg hadde falt for en sånn ærlig og åpen fremgangsmåte....:-)

Sukkerbruker

6 nov. 09 15:55

Vet ikke grunnen til hva som gikk galt mellom dere her, men er enig med forrige innlegg at hard to get er turn off for meg ihvertfall.
Er i den heldige situasjonen at jeg kan trives i eget selskap Og hvis jeg skal overhodet kunne falle for en jente, så må hun ihvertfall ikke begynne med noen katt og mus lek. Har vært ute en vinternatt før og har vært ute for slike damer, det de oppnår er at jeg bare ignorerer de. Er ikke interessert i noe slags spill, men trenger vel heller en bekreftelse på at jeg er interessant. Fikk tilbakemelding senest for en uke siden fra en om at hun ikke hadde opptrådt smart med sin katt og mus lek. Men uansett så var det ikke noen Big Deal i dette tilfellet, har vel funnet ut i senere tid at hun er Golddigger. Og er derfor uinteressant for meg :-)
Uansett er rådet mitt følgende:
Vis interesse
Prøv å bli kjent før følelsene tar overhånd.
Og hvis spenningen skal bevares uten katt og mus leken, så unngå å ha sex for tidlig. Men la flørten og praten til tider ha en seksuell undertone.
Har selv opp gjennom årene vært hjemme hos noen jenter som jeg enten har datet, eller som jeg har truffet på byen. Når du er i en persons hjem, danner du deg veldig fort et bilde av hvordan vedkommende, egentlig er.
En gang, var jeg borti ei som hadde barn som var utrolig sjalu, var hjemme hos henne flere ganger og det var styr hver gang. I tillegg til en del andre ting jeg var usikker på, så takket jeg for meg. En bokhylle avslører fort hvilket menneske vi møter. Er huset ditt ryddig og rent. osv.......
Du kan gjerne overanalysere deg ihjel, hva som er galt med deg uten å finne en grunn.
Det det koker ned til til slutt er enkelt:
En mann er ute etter sin hore og madonna. og klarer du ikke å vise han at du er det så vil du nok bli valgt bort.
Viser min medfølelse, men ønsker deg lykke til i kampen for Kjærligheten :-)

Sukkerbruker

26 nov. 09 16:13

Hei alle søkende kvinner og menn der ute!:)

Jeg finner denne diskusjonen meget interessant, selv om den er en evig gjenganger. Jeg mener vi har litt feil fokus i utgangspunktet her. Hvorfor skal vi skille mellom kjønnene så veldig? er en kvinne teit fordi hun er kvinne, er en mann en idiot fordi han er mann? nei, de er teite og idioter fordi de har noen usmakelige sider ved seg selv. Alle har vi mindre tiltrekkende sider ved oss selv, og det må vi bare leve med. Forskjellen er at de som vet om sine dårlige sider har større sjanse for å begrense de, eventuelt legge de til stunder man er for seg selv, hehe. Det som er det kjedeligste, er hvis du har dårlige sider ved deg selv som du ikke vil erkjenne. da kommer du aldri lenger enn du var i går.
Grunnen til at jeg selv har vært hovedsaklig singel hele livet er at jeg fram til i år har hatt meget dårlig selvinnsikt. Istedetfor for å ta til meg kritikk, ble jeg rasende og vendte kritikken over på de som ga dem, altså projisering.
Fikk høre at jeg var arrogant og kynisk, kald og upålitelig. Og vet dere hva? det var jeg! mitt menneskesyn og holdninger til andre var kommet i skjev balanse. Jeg så ned på andre som ikke var like "sterke" som meg. Men det var vel heller jeg som ikke var så sterk, siden jeg måtte føre over mine egne problemer på andre.
Vel, i dag vet jeg bedre og erkjenner både mine gode og dårlige sider. Perfekte blir man aldri, Gud, hadde vært kjedelig om vi hadde vært det, hehe!:)
mvh anne panne som forhåpentligvis nå har lært litt av mine feiltrinn:)

Sukkerbruker

29 nov. 09 16:44

Ja, personlighetsutvikling er veldig bra..det at andre setter opp "speil" til oss, forteller oss hva vi bør forandre på selv. Som når en peker på andre, så er det faktisk tre fingre som peker mot en selv:)
Men det aller sterkeste som holder oss fra det i hoppe i det er FRYKT.. Det å elske som om en aldri har blitt såret før, er virkelig en kunst.. Frykten fra å bli avvist er ikke til å gjemme under teppet.
Så jeg synes du bare skal fortsette, det finnes ikke noe galt i å stupe i kjærligheten...da har du ditt på det rene i allefall:)

Masse kjærlighet..

Sukkerbruker

1 des. 09 20:02

Jeg sitter og leser innleggene, og det er mye klokhet som kommer frem her. Dessverre tror jeg at når vi skal finne en ny partner i voksen alder, så har vi så mye bagasje og skuffelser med oss at det er vanskelig nok å åpne seg for kjærligheten. Frykten vinner. Dette gjelder begge kjønn. Noen trekker seg når det blir alvor, vil ikke forplikte seg - kanskje fordi de frykter å bli forlatt - kanskje de simpelthen ikke kan fikse det en gang til - selv om de så inderlig ønsker å være i et forhold? Da må en se sin egen djevel i hvitøyet og face sin frykt - først da kommer kjærligheten.
Noen blir etterhvert "harabikkjer" eller vandrere - de søker hele tiden noe bedre rundt neste hjørne. Stakkars oss som råker ut for en sånn... Nei, kunne vi bare sett hva vi snubler i noen ganger. Jeg blir oppgitt - men gir ikke opp!