Prinsesse og ridder

dreamstime_71415Nå skal Disney lage en afroamerikans prinsessefigur. Kanskje på tide med tanke på det siste amerikanske presidentvalget. Men hvorfor akkurat en prinsesse?

Prinsessefantasien er et interessant fenomen. Den starter tidlig hos jenter, og ser ut til å bli med dem livet ut. Først som «Prinsessen i slottet», deretter gjennom forestillinger som er lettere for voksne kvinner å gå inn i. Ta filmer som Atonement, Fornuft og følelser, eller andre kjærlighetsdramaer satt i estetiske, historiske omgivelser med sosial overflod, hvor det er naturlig å kle seg i overdådige kjoler og møte velkledde «prinser». Disse filmene har mye til felles med småjentenes prinsessefantasier, og appellerer sannsynligivis til mye av de samme.

Det finnes både biologiske og sosiale forklaringer for det som kanskje er en underliggende fascinasjon eller et behov for å «pynte» seg. Biologiske forklaringer fokuserer på at evolusjonen har selektert for kvinner som best kommuniserer «skjønnhet», som forskning har visst er sammenfallende med sunnhet og fruktbarhet. Menn på den annen side, har i større grad blitt selektert for etter evne til å beskytte og skaffe til veie ressurser, selv om skjønnhet også gjør seg gjeldende for ham. Ut fra dette er det naturlig at en jente skulle være predisponert for «pyntefiksering», for det gir henne flere beilere å velge blant. Prinsessen blir det ultimate. Et beskyttet liv i ekstremt ressurssterke omgivelser hvor det står en kø av menn som vil ha henne, mens pappa er konge.

En sosial forklaring vil fokusere på at det er vi voksne som velger prinsessefantasier for jenter, og at de lærer at dette er riktige måter for dem å yttrykke seg på. Dette stemmer nok til en viss grad. I ekstreme tilfeller vil man også avfeie den biologiske komponenten, selv om foreldre som bevisst har forsøkt å snu om på dette rollemønsteret hos barna sine gjerne har møtt en biologisk vegg. Det er innlysende at en kultur former hvordan et individ kommer til uttrykk, men det finnes en leire der fra før av. Se på Barbiedukken, for eksempel, hun er jo også en prinsesse, men fra et land uten titler.

dreamstime_12673497Slanke, vevre kropper, små neser og store øyne er et kjennetegn, samtidig som at de er «rene» og uskyldige. Men det finnes også unntak, heltinner som Jeanne D, Arc, for eksempel, som har mer til felles med gutteheltene. Kanskje Disney kunne laget en slik en? Heltene kjennetegnes av handlekraft. Man skulle tro at «prinsen» var en ekvivalent for gutter, men det er snarere ridderen som ligner mest på deres fantasirolle. Gjennom handlinger beviser han sin manndom og dominans, overvinner sin lave status og oppnår ressurser som han veksler inn i hjertet til jenta som tidligere ikke ville gi ham et blikk, prinsessen med andre ord. Dette ser ut til å være hovedskriptet, enten det gjelder Askeladden eller Tony Montana og en kokainsnortende Michelle Pfeiffer i Scarface.

Du finner ikke Pippi i USA, akkurat. Ser du på gamle og nye Disneyfilmer er det stort sett likt, bortsett fra at guttene har enda større brystkasser, og jentene har enda større hår. De ser mer atletiske ut. Men man har vel kanskje også fått noen «nisjeprodukter» som kan ha et slags politisk prosjekt, men ikke Disney. Disse forholder seg til hva kunden vil ha, punktum, som alle rene markedsaktører gjør.

Jeg synes at det både er kjedelig og meningsløst å høre ropene mot enkelte markedsaktører fordi de ikke blander kjønnpolitikk inn i forretningene sine. Det er et urimelig krav. Dette er politikkens oppgave, og gjennom politikken må man garantere like rammebetingelser for alle, dersom man retter krav mot, f.eks Disney. Det er også urimelig å påstå at disse er førstebevegere når det kommer til kjønnsrollemønstre. Ja, de kan bidra til å opprettholde dem, men markedsaktører slår stort sett knute på seg selv og gjør hva de kan for å finne ut hva kunden vil ha. Forestilligen som at det er markedsaktørene som har skylden kan være et biprodukt av sekstiåtternes radikale samfunnsbilde, hvor det er samfunnet som former individet, nesten ene og alene. Dette «monsteret» kan da lett bli Disney. Men liker vi egentlig dette prinsessegreiene? Kan ikke dere kvinner fortelle litt om hva en prinsesse er for dere?

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

1 mars 10 10:33

Er dette alvorlig? jenter vil stort sett bli behandlet dårlig og sier ifra om du behandler de bra. Ser ikke helt hvordan jenta som snubler bortover, faller på dansegulvet og dytter deg i utestedskøen før hun raper kebab på vei hjem en eller annen bums hun fant som "disset" henne på utestedet.

Sukkerbruker

7 mars 10 13:44

Det er jo veldig mye sant, det du skriver:) Har jo selv opplevd at jeg har vært fastlåst i dette tankemønsteret i mange år, og det tok litt tid og en del terapi før jeg kom fram til at det var på tide å løsrive seg selv fra "prinsesserollen", og bli mest mulig selvstendig med alt det det innebærer.

For det er jo ikke nødvendigvis slik at jenter vil være prinsesser bare for å være pene og lekre, men for å bli reddet av en eller annen der ute, en drøm av en mann som skal være kjekk og stor og sterk, og ta alle med storm! Men jentene glemmer jo at når de blir reddet, så er det rett ut på kjøkkenet etterpå! Ja, for hva er det de innbiller seg skal skje etterpå?

At de skal være sammen, er jo greit, forsåvidt. Men når mannen drar ut for å tjene til livets brød, hva har kvinnen da tenkt å gjøre? Sitte hjemme med hendene i fanget og tenke seg ihjel på ham mens de ikke gjør en dritt? Og hvem skal da lage maten da? Eller vaske opp, re sengene, oppdra ungene? En usynlig fe, kanskje?

Nei, det er moro å drømme seg bort, men selv i eventyrene finnes det jo en virkelighet som vi seere ikke får se fordi rulletekstene dukker opp akkurat da.

Men ellers så ser jeg på en prinsesse som en som ikke gjør noenverdens tingen, en som bare er pen og lekker, og sjelden har noe særlig å fare med. :P

Trine H.