Litt gal

shutterstock_61006954Hei Preben. Vet ikke om tema er blitt stilt til deg før, men lurer på en del ting og jeg sliter kanskje med dette. Det er at en på del dater jeg har vært på har det vært veldig flott og koselig, men så greier jeg å rote det til med å bli for intens/kosete, og ha det for moro, der og da. Neste gang, eller par dager senere får jeg alltid melding eller beskjed om at «sorry vi passer ikke sammen». Håper du har noen forslag til dette. Mvh Morten.

Hei Morten. Det virker jo kanskje som at du langt på vei har funnet svaret selv? Hvis du ikke klarer å tolke signalene hun sender ut, at hun føler at du er på en litt annen frekvens, og ikke er sensitiv for situasjonen slik hun ser den, er det forståelig at hun føler seg utrygg, ikke blir tiltrukket, og dermed trekker seg unna. Hvis dette er noe som skjer regelmessig, så bør du selvsagt forsøke å ta noen grep. Det handler om dømmekraften din, og om hvorvidt hun har tiltro til den.

Jeg vet ikke hvorfor du blir for «intens», eller «kosete», eller hvordan du beskriver det selv. Drikker du for fort, og for mye? Klarer du ikke å stoppe? I så fall så er dette noe du lett kan fikse på. Ikke dra ut på byen når du er på date. Det er vanlig at man tar noen glass for å løse opp spenninger og nerver, og få fart på samtalen, men på samme tid så skal man være litt opptatt av hvordan man skal oppføre seg, og være bevisst på hvordan man fremstår hos den andre personen. Man gir inntrykk av hele sin person, på en relativt liten stund, og hvor førsteinntrykket blir avgjørende. Er man da en person som går «i taket» og har det litt for gøy, blir det feil

Jeg vet heller ikke helt om du mener «klengete» eller «hyper». Men er du en hyper person, så kan dette kanskje også være en forklaring. Vi har alle litt galskap i oss, og vi varierer i hvilken retning, og hvor langt ute vi ligger. Å være klinisk «gal» inntreffer når vi ligger for langt ute, bortenfor en mer eller mindre vilkårlig satt grense. Det er viktig å være klar over at det er ikke noe kvalitativt annerledes som inntreffer over denne grensen, man har bare, gjennom en såkalt intersubjektiv enighet, blitt enig om denne grensen. Men mange av oss er «sub-klinisk» gale, og i noen tilfeller har det visse fordeler med å ligge langt. Dette er hvis man er litt «hyper», som kan kjennetegne mennesker som får til fantastiske ting, og som er svært kreative. Men hvis man lett blir ukritisk og impulsiv, som også kan føre til at man blir utidig klengete og støyete, blir det negativt, og man skader seg selv.

shutterstock_65262937Andre mennesker ligger langt ute mot depresjon, andre ligger langt uten mot angst, noen ligger langt ute mot mani, eller i en kombinasjon. Noen ganger reagerer man som følge av en naturlig reaksjon på en ytre omstendighet, men i kombinasjon av en predisponert sårbarhet i genene våre. Her varierer man altså på hva vi tåler. Jeg har for eksempel truffet nybakte mødre som har blitt maniske etter å føde, rett og slett fordi det ble for mye følelser. Andre blir født litt hyper, og det krever lite for at man befinner seg i et høyt stemningsleie. Andre blir bare litt for gira når de er ute på date, kanskje som deg? Jeg vet ikke, men vi varier, og vi reagere, og vi tåler noen ting bedre enn andre ting

Du har ikke gitt meg mye å gå etter, og jeg håper du ikke føler at jeg har sykeliggjort deg. Det har ikke vært min intensjon. Tvert imot så mener jeg å si at vi alle er litt galne, og utfordringen ligger først og fremst i å forstå og kjenne oss selv, og navigere deretter. Hvis du ikke klarer å opprettholde en god kontakt med daten din, og «tar av», så bør du i alle tilfeller forsøke å skape en situasjon som ikke får deg i så godt humør at du glemmer hun du er sammen med. Dette gjelder uansett om det er for mye drikke, eller din person som sender deg til værs. Det går selvsagt an å ta en prat med noen profesjonelle på området, som jeg ikke er. Det er visst nok ikke så vanskelig å opprette litt balanse om dette er et vedvarende problem. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

29 nov. 10 18:11

Takk Preben.

det var meg som sendet inne dette til deg. jeg blander ikke date/møtte med alkohold i værtfall ikke til å starte med eller for å berolige meg på noen måter. du har vel fått meg til å tenke litt på hvordan jeg kansje kan forsøke å holde tilbake. men den hendelsen jeg hadde i tankene når jeg skrev dette måtte henne på kjent sted, gikk for å sett oss for å prate en stundpå kaffe, så langt hadde jeg holdt avstand og det var en god tone, etter det gikk vi en tur på et kjent sted som jeg tror det startet med litt for intens/kosete, da var det flørting/kos kan være at jeg ble litt intens til tider. har vel lært av de feilene som jeg gjorde der og da. men takk igjen for tipsene og andre tingene som går an å tenke på ved neste date/møtte :-)

Sukkerbruker

26 april 11 21:42

Jeg tenker at man kan risikere å bli for intens og klengete hvis man ikke står i seg selv og er fornøyd med seg selv og livet sitt. Hvis man ikke føler seg hel i seg selv. Hvis man håper for sterkt at dette er "the one" som skal frelse en. Hvis man er for ensom ellers på dagen.
En annen ting er at jeg kan si og gjøre ting som blir for mye for den andre hvis jeg blir intenst glad på den måten som gjør at jeg mister hodet, glad på den måten at jeg får en illusjon om at fordi jeg er glad så er alle glade, og alle aksepterer meg og det jeg gjør. Jeg kaller det en hyper form for glede. Jeg blir blind for andre. Det likner på det at hunder ikke hører når de har ”bjeffeanfall” (har jeg blitt fortalt). Jeg har såret både søstera mi og mange eks-kjærester på denne måten. Det kan bl.a. være at jeg overser dem, ignorerer dem, tuller med dem, ikke er oppmerksom på deres følelser, ikke tenker på hvordan jeg høres ut, ser ut eller oppfattes, m.m. Da jeg var liten hadde jeg en liknende følelse når jeg dro ablegøyene for langt. Ablegøyer er morsomt, men bare til et visst punkt. Etter det opplever folk det som frastøtende, og de ender opp med å avvise personen som gjør ablegøyene på en eller annen måte. Å finne balansegangen krever erfaring, evne til å se seg selv utenfra og evne til empati.
Som regel blir jeg mest såret til slutt når jeg sårer søstera mi eller en kjæreste med min hypre gladhet, for illusjonen om at alt er bra brister, og det er bare trist og fælt etterpå, og jeg føler meg avvist for den jeg er. Selv om jeg ikke egentlig er den hyper-glade jenta i det hele tatt. (Sukk, mitt hjerte, men brist ikke.)