19 og fremdeles forvirret

Hei Preben. Jeg er «bare» 19 år gammel, men nok så voksen for min alder, har stort sett bare eldre venner. Saken er det at jeg har en lei tendens til å ende opp som venner med gutter eller fuck friend, noe jeg er nokså lei av. Har ett langvarig forhold bak meg, så jeg har klart det før. Vet at jeg er en ganske så grei samtalepartner, har som oftest gode samtaler med mine mannlige venner, det jeg sliter litt med å forstå er hvorfor jeg bestandig ender opp som en venn. Nå skal det også sies at jeg er en ærlig person, vet hva jeg vil og har kommet langt i den prosessen med å være den jeg vil. Vet at jente venner som jeg har fått opp etter årene har før de ble kjent med meg følt seg truet av meg, ikke på en voldelig måte, men mer på en jente vs. jente-måte. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Håper du kan hjelpe meg og reflektere litt rundt det Prinsesse-vet-ikke.

Hei Prinsesse-vet-ikke. Det du beskriver er også en gutts verste frykt, tror jeg. Å ende opp i vennefella. Som deg, blir også de veldig forvirret, og forstår ikke hvorfor de ender opp i dette mønsteret. Svaret er likevel enkelt for den som ikke vil. Personene kvalifiserer ikke som kjæreste. Når man fungerer fint som venner, man klikker på det personlige planet, kan gjerne årsaken være noe overfladisk, som utseende, eller andre materialistiske ting, som manglende ambisjoner, og lignende. Man kan være for lav, for høy, for femi, for maskulin, for tykk, for tynn, eller for tafatt. Selv om man har en hyggelig personlighet og kommer godt over ens, mangler det noe i den andres øyne.

Men det kan også være andre ting. Som at man overstrekker seg i kjønnsmarkedet. Spesielt kvinner har lett tilgang til sex, sammenlignet med gutter, som gjør at spriket mellom tilgang til kjæreste og tilgang til sex kan bli forvirrende stort. Man henger rundt gutter som sier ja til sex, fulle eller edru, men aldri vil noe mer. Og de kan velge andre. Guttene som både vil ha sex og deg som kjæreste, er kanskje mindre spennende, forlokkende og mindre i tråd med både selvbilde og ønsker i livet.

Det er egentlig to ting du kan gjøre her.

Du kan finne ut hva som mangler i puslespillet, og så strekke deg. Det finnes mye man kan gjøre, som i samme slengen kan ha andre gunstige effekter. Å gjøre seg mer attraktiv er ofte koblet til andre former for selvrealisering. Å bli bedre. Prøv å få en ærlig uttalelse. Gjerne fra en kompis som tør å være ærlig. Si at du vil vite det, fordi du tenker å gjøre noen endringer i livet. Det er få ting man ikke kan gjøre så mye med, og som man i stedet må kompensere for. Høyde er en av disse, men dette er noe som i all hovedsak rammer de veldig lave guttene. Der går du nok fri.<

Jeg vet også at dette kanskje er en litt guttete måte å gi råd på. Kanskje litt politisk ukorrekt også. Men jeg er mer interessert i å prøve å fikse, enn å støtte. Det blir selvsagt som klisjeen. Men vil man ha hjelp og ikke bare trøst, så stiller jeg opp. Du virker som en jente som både vil ha og tåler litt ærlig resonnering. Dessuten, å forbedre seg selv er ofte et alternativ man foretrekker fremfor det som er alternativet, som nesten ingen vil ta inn over seg, og som ofte fører til at man heller demoniserer det motsatte kjønnet. Det er å fire på kravene.

Siden vi stort sett er ute etter det samme, er kjønnsmarkedet preget av konkurranse. Her må man prestere og vinne over konkurransen. All prestasjon handler om selvdisiplin. Med andre ord, for å påvirke omgivelsene sine i egen favør, må man først være i stand til å påvirke og dominere seg selv. Sosialisert selvdisiplin er mye av årsaken til at klasseforskjeller reproduserer seg i et strukturelt meritokrati som Norge, og det er mye av grunnen til at jenta med den harde rumpa forlater lokalet med den muskuløse gutten, eller at den vakre, vellykkede kvinnen forlater lokale med den vakre, vellykkede mannen. Jeg snakker ikke om Brad Pitt og Angelina Jolie her, men er man sporty, selvdisiplinert til å ta en utdannelse, eller på andre måter prestere eller tilegne seg egenskaper som er universelt attraktive, så får man mer av det samme i bytte for seg selv. Man har alltid en bytteverdi.

Så, det er opp til deg. Enten så må du begynne med en slags form for selvutvikling som gir deg de egenskapene som gjør at du kvalifiserer hos dem du ønsker å kvalifisere hos. Eller så tar du konsekvensen av det du sier. At du er fornøyd med deg selv, og er den du vil være. Velger du samtidig å ikke være alene, så må du forplikte deg til en person som ønsker å forplikte seg til deg. Da starter du på toppen av lista, og så jobber du deg nedover til du får napp. La meg avslutningsvis gi deg ett råd til. Tenk nøye gjennom om den situasjonen er bra for deg. Ikke la deg bli brukt. Det kan gå ut over selvrespekten din. Det er ikke slik at gutter plutselig ombestemmer seg og vil være kjæreste likevel. Tenk på deg selv.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer