Den levende planeten

Hei Preben. Jeg er en ung mann på 21 år som har drevet med nettdating siden jeg var rundt 16 år gammel. Riktig nok var det ikke direkte dating som var hovedmålet før i tiden når jeg var aktiv på Nettby, men det endte ofte opp med å bli det uansett da internett i flere år var den eneste måten for meg å komme i kontakt med likesinnede jenter. Nå sitter jeg her, har reaktivtert sukker-kontoen min og kjøpt et 3måneders superabonement i god tro om at jeg kommer til å gjøre det bedre denne gangen. At mitt eget engasjement kommer til å skinne gjennom og min egne genuine interesse (som er 100% reel) kommer til å få de jentene jeg sender brev til, til å forstå hvilken bra gutt/mann jeg er.

Jeg har i de siste 5 årene prøvd å perfeksjonere mine egne profiltekster, basert på min egen oppfatning av meg selv, samt gjort så og si så mye som jeg kan for at jeg skal prøve å skille meg ut i forhold til hvordan jeg faktisk skiller meg ut i vanlige, sosiale sammenhenger. Derfor føler jeg meg temmelig selvsikker når jeg etter 2-3 timer med skriving og reflektering sitter med en fiks ferdig profil, nytt profilbilde og velformulerte setninge. Og så skjer det, atter en gang. Jeg kommer over profilen til en jente som jeg scorer 95% med. Hun er søt, sjarmerende og virker i tillegg til å være på samme mentale nivå som meg selv. Og hva gjør jeg? Jo, jeg knekker mentalt sammen, og føler at uansett hvor bra jeg er, har denne personen nok funnet seg en annen - minst like interessant person - som hun sitter og skriver hyggelige. seksuelt ladde meldinger med dag ut og dag inn. Hun svarer i hvert fall ikke på mine brev eller henvendelser, uansett hvor sikker jeg er i min egen sak om at jeg er en attraktiv ung mann. Og det er i slike tilfeller, som er omtrent 90% av tilfellene mine på sukker, at jeg stanger hodet i veggen, og gjerne sletter profilen min, før jeg returnerer etter en pause på et par måneder. Hva er det egentlig som er nøkkelen? Hvorfor virker det som om mine profetier ALLTID stemmer? Frustrert hilsen ung mann på 21.

Hei frustrert ung mann.  21 år og flere års negative erfaringer med nettdating? Høres virkelig sært ut, spør du meg. Et skikkelig psykodrama som utspiller seg på tastaturet. Kanskje på tide å justere en og annen oppfatning tror jeg, og kanskje jeg kan hjelpe. For det første må du skjønne at nettdating er en kunstig møteplass som aldri kan erstatte et vanlig møte mellom to mennesker. Og når man aldri møter mennesker og potensielle partnere i virkeligheten ved siden av, blir nettdatingen oppjustert til å være viktigere enn den skal være for en person. Sitter man og skriver lange avhandlinger og prøver å visse hvor dedikert og engasjert man er i den andre blir det bare tull, for den andre personen vet veldig godt at du ikke vet noen ting om den andre, egentlig. Sukker.no er en kopp med kaffe med den andre personen, med en fysisk skillevegg mellom dere, slik at dere ikke kan opplever hverandre fysisk, og se om det finnes en kjemi mellom dere. Nettet kan være et supplement, men aldri erstatte naturlige møter.

 

Grunnen til det er at det finnes en god dele biologiske føringer på hvordan menn og kvinner kommer sammen. Se for deg en jordkloden. Den har en jordskorpe, et utseende og en form, deretter finnes det flere lag innover. Med jord, magma, osv. Nå deler vi jordkloden i to, slik at vi får et tverrsnitt. De ulike lagene ser ut som ringer av ulike tykkelser. Ytterst har vi en tynn ring, som er jordskorpen, så har vi flere, litt tykkere, ulike jordlag, deretter enda tykkere lag av magma og gud vet hva. OK? Vi mennesker er som jordkloden. Vi har en utside, et utseende og en form. Så har vi ulike lag innover, som de øvre lagene i personligheten vår, våre fakter, hva vi reagerer og ikke reagere på, så enda dypere, våre holdninger og meninger, hva vi liker og misliker, så enda dypere, ting vi kanskje bare så vidt er klar over selv, hvor empatiske og intelligente vi er, og så videre. Så til saken.

 

Biologiske sett så er tiltrekning konstruert slik at vi blir kjent og tiltrukket ved å gå gjennom lagene utenfra og inn. Jo mer man blir kjent med en person, jo mer får vi vite, men hvis vi på et eller annet tidspunkt misliker det viser, stopper vi ved det laget, og trekker oss ut og bort igjen. Det er slik vi mennesker har lært hverandre å kjenne opp gjennom utviklingen vår. Vi navigere etter ytre kjennetegn, beveger oss nærmere, snuser litt, grynter litt, og så fortsetter det. Hvis begge er fornøyd, etter hver som man trenger gjennom de ulike lagene, blir man før eller siden kjærester, kanskje man får barn og gifter seg, et cetera. Men dette er lenge etter man har kvalifisert på det ytre lagene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Tenk litt over dette. Du ser en jente i rommet. Jordskorpen hennes, hennes utseende og fasong. Kvalifiserer hun, går du bort. Gjør hun det ikke, ser du en annen vei. Altså er du fysisk tiltrukket før du ser om hun er psykologisk tiltrekkende. For å finne ut det må du nærmere, prate med henne, se hvordan hun reagerer på ting. Kanskje hun allerede har kvalifisert som sexobjekt, men ikke enda som kjæreste, som subjekt. Prosessen er identisk den andre veien. Kvalifiserer jordskorpen din, prater hun med deg og er interessert i de dypere lagene dine.

 

Hvis du tenker etter så finnes det en viss logikk i rekkefølgen. Selv om jordskorpen er veldig tynn, og utgjør veldig lite av hvem du er, de tykkere lagene inni, så er den likevel plassert ytterst, slik at man må gjennom den først. Man må kvalifisere på det som vi mennesker tror er de overfladiske tingene først. Og hvorfor? Jo, fordi seksuell tiltrekning er det første og minste kravet for at vi mennesker skal kunne formere oss. Et forhold med et menneske vi respekterer men ikke tenner på, eller som lukter vond, er mer dødfødt enn et forhold med en person som er veldig ulik oss selv, men som vi tenner på. Skjønner?

 

Nettdatingen lar oss dele jordkloden i to, og vise alle lagene i oss samtidig. Ikke i virkeligheten, men slik vi selv tror at vi er. Vi skriver om magmaen, de ulike jordlagene, og så photoshopper man jordskorpen litt. Vi leter etter kjemi og bruker masse tid på lange brev om hvem vi tror vi er. Vi tror at hvis vi får fem av fire riktig, eller scorer 9 der og fire der, så blir det greit nok sammenlagt. ”Pakken” er grei. Problemet er at dette er en kunstig måte å møtes på, hvor man risikere å bruke mye tid på det som allerede er et dødfødt prosjekt. Man kan ikke jukse med rekkefølgen i lagene, selv om man kan forsøke å vise mer på en gang. Så derfor: Bruk nettet som et supplement, ikke vent for lenge med å møtes, fokuser på det overfladiske, og ikke lur dere selv til å tro at dere bare kan nedprioritere svake sider og fokusere på de positive. Hele skiten skal med, og i riktig rekkefølge skal det gå. Eller blir det ingen tiltrekning. Og det er helt greit, med mindre man har sittet inne i solen og brukt timer på å skrive brev, for å forsøke å påvirke det som kan bli avgjort på få sekunder. Sukker er ingen erstatning for et aktivt og sosialt liv der ute. Husk det.

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

29 juli 11 12:11

Sant sakt

Sukkerbruker

30 juli 11 20:43

Nettdating er et numbers game, du maa regne med at mange av de du skriver til er opptatt med andre menn, eller ikke gidder engasjere seg der og da, eller har masse andre meldinger aa svare paa og har lyst aa svare paa din melding, men utsetter det og saa gaar det i glemmeboken. Kanskje leser hun meldingen din og ikke finner paa noe smart aa skrive der og da. Osv osv osv... Du kan ikke ta det saa serioest.

husk at du trenger bare aa faa napp hos EN bra jente for at alt sammen skal bli SUCCESS!

Du trenger aa stresse ned litt mann, patience my friend, patience...