Asperger, forresten.

Hei, jeg er en mann på 31 år og har følgende problemstilling. Jeg syns ikke ting er så enkelt jeg, på en måte har jeg lyst på kjæreste men på en anna side så greier jeg meg helt fint uten. Jeg er også skeptisk og redd for å få følelser for jenter. Det er jo 100% sikkert og typisk for meg å gå rett i ”bare-være-venner fella”. Av den lille erfaring som jeg har, har jeg lært at jenter kun er interessert i å ha meg som en god venn. En har rett og slett blitt redd for å få noen andre følelser for jenter en vennskapelige fordi jeg har gått i "være venner-fella" mange nok ganger. Jeg har en god del nettvennvinder, samt ei som har vært med på diverse turer nå og da. Uttalelser som "bare ta det med ro, du finner sikkert ei som passer for deg", samt, "du må ikke gi opp, prøv å glem all uflaksen du har hatt med jenter" og kanskje den aller verste: "kanskje du burde gå til psykolog med problemene dine" eller " du får komme deg ut på byen å finne noen"..

 

Hadde det bare vært så lett! Det er sårende rett og slett. En blir også sett på som en særing da en ikke har den erfaring som en skulle hatt vis en hadde vært en vanlig fyr. Jeg har rett og slett lyst til å gi opp. Jeg synes at de PUA greiene blir for falskt så det er ikke noe for meg.. Og ikke har jeg råd til å delta på noe slikt "seminar" heller. Jeg verken misliker eller har problemer med jenter som venninner, det er bare det at jeg hele livet har vært en einstøing og aldri "kul og en av gjengen". Jeg tror at jeg sliter fordi jeg nå må "lære" det som alle andre "normale" gutter lærte ved 15 -16 års alder.

Forresten har jeg aspbergers syndrom, noe som til tider ikke er like lett å leve med. Jeg går faktisk til psykolog for tiden. Jeg er også i tillegg 100% ufør pga omtalte diagnose og vond rygg, men det er ikke noe som synes til daglig. Jeg sitter foreksempel ikke i rullestol. Jeg har ei venninne som sier at jeg er maskulin, vanvittig kunnskapsrik, smart, snill og har masse kjærlighet å gi. Hva er aspergers syndrom og hvordan påvirker dette meg?

Alle med Asperger er selvsagt ikke like, og har ulike behov akkurat som alle andre. Det som forener er vanskeligheten med å tyde kroppsspråk og vanskene med å forstå at andre ikke tenker likt som en selv. Å ha vanskeligheter med å sette seg inn i andres følelser og sette ord på sine enge kan skape problemer når det handler om kjærlighet og intimitet, men det betyr jo ikke at ikke en med Asperger er uinteressert i kjærlighet, intimitet og sex.v

De fleste lengter etter følelsesmessig og fysisk nærhet, selv omvbehovet for ro og fred kanskje er mer tilstede en vanlige mennesker.. Mange lever nok ensomme mot sin vilje. Vi kan også til en viss grad lære oss å forstå sosiale koder gjennom erfaringer. Det vi ikke klarer å forstå instinktivt, kan vi i stedet for lære gjennom intellektet.

Hva som er de største utfordringene - om det er noe det er lett å leve med, mulig å få styre om man velger å være sammen med vedkommende, eller noe som gjør en bra person mindre attraktiv som partner. Jeg forstår godt at noen kan bli for sære til at det funker med forhold, men det er dumt å utelukke noen pga diagnosen og ikke hvordan de faktisk er som personer. Det er heller ikke sånn at de bare lever i en boble, graden av sosiale evner kan trenes opp og varierer i utgangspunktet. Jeg selv er ikke noen spesielt utadvent/sosial person, smiler ikke så mye, setter pris på egentid, har småsære interesser som skyting på blink, er radioamatør, liker fisketurer også.

Aspergers syndrom er en SVÆRT vid diagnose hvor de individuelle forskjellene kan være enorme. Så store kan forskjellene være at man kan ha asperger og fungere meget bra. Måten en med asperger forholder seg til andre mennesker på er også svært varierende. Tilnærmingen til en med asperger blir derfor som med alle andre mennesker, individuell. Graden folk er rammet av det er veldig varierende. Jeg vil si det er påfallende at det har gått folk som har vært i forhold med aspergere hus forbi nettopp hvor stort sprik det er innenfor diagnosen. Og ja, jeg har fått høre " HÆÆ? har DU Aspergers?!?"

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ofte er sinnet til en med Asperger mer følsomt enn normalt. En som har asperger har for eksempel ikke like stor psykisk motstandskraft som andre vanlige. Derfor kan man lett bli oppfatta som en "sytete" person. En kan også ha lav smerteterskel og bli lettere sliten enn andre mennesker. Aspergers og kjærlighet er heller ingen lett sak, det virker på meg som om de fleste jenter ikke vil ha noe med en gutt som er litt annerledes. Kanskje de er redde for at en med en slik diagnose skal bli en belastning. På meg så virker det som om den sosiale radaren hos jenter lett merker at en er litt annerledes, og er litt usikker rundt det med jenter. Jeg er i alle fall sånn at jeg ikke liker for mye folk, og høy musikk.

Pussig går skyting helt greit, og det er til tider en svært støyende affære selv om man bruker hørselvern. Jeg trives best med en 4-5 personer rundt meg maks. Da blir det "dobbelt opp" når en går på byen og ikke trives og samtidig skal prøve å snakke med ei som sitter oppi ei dynge med 10 andre personer. Det er rett og slett uggent. Har heller aldri hatt noe sans for av det opplegget med å drikke seg full og dra ut på byen for å sjekke opp en partner.

I USA finnes det faktisk en gruppe "normale" folk som dyrker aspergere som en type "overmennesker". Dette ut ifra det faktum at de fleste personer som har utmerket seg i et felt, for eks; Mozart, Einstein, Leonardo Da Vinci, Glenn Gould etc menes å ha hatt asperger. Men problemet hver gang noen begynner å nevne denne "diagnosen", så brukes jo den først når noe er et problem for individet samt at det å ha en diagnose er pokker så stigmatiserende!

Mennesker med diagnosen Asperger er like ulike som folk flest ellers, og det finnes gode og dårlige mennesker blant aspergere som ellers i samfunnet. Felles for oss som har Asperger syndrom er at vi har vansker med å forstå sosiale koder (og det og dating er ikke en god kombinasjon), men hvordan diagnosen arter seg kan være ulikt fra person til person.

Vidunderlige øyne var de, overordentlig uttrykksfulle, men kunne man stole på dem? James Joyce

Så, hva er deres mening om dette ?

 

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

8 aug. 11 14:00

Foreslår at du ikke forteller noe om diagnosen din hverken i profilen din eller på de første datene. Gi folk en sjanse til å fokusere på andre ting ved deg enn nettopp hvor bra/ikke bra du fungerer som en mann med Asperger. Ikke gi diagnosen så stort rom.

Det er ikke bare de med Asperger som har problemer med å forstå sosiale koder, fordi mennesker er forskjellige og gir uttrykk for ting på ulike måter. Det er jo hele poenget - det handler om å treffe den personen som forstår nettopp deg.

Jeg kjenner en jente som nylig fortalte meg og andre felles venner at hun har Asperger. Vi ble ganske så overrasket, for vi hadde bare tullet med at hun hadde akademisk Tourettes. Hun hadde lært seg å le med når andre lo, men forklarte da at hun ikke egentlig forsto ironi og sarkasme, som mye humor dessverre spiller på. Men - en super jente, med kjærlighet å gi. Jeg håper hun (som deg) ikke lar diagnosen stoppe henne fra å finne kjærligheten.

For min egen del, hadde nok det største problemet med å skulle date deg vært det at du er ufør. Det handler ikke så mye om det at ikke har en jobb å gå til hver dag, som det handler om at du ikke utnytter ditt fulle potensial. Selv om diagnosen og den vonde ryggen din hemmer deg, tenker jeg at det går an å jobbe hjemmefra, skape noe likevel. Hvor er tiltakstrangen din? Jeg vil ikke ha en mann uten tæl. Jeg vil ha en mann som klarer å snu det negative til noe positivt.

I tillegg vil jeg anta at du (som min venninne) ville hatt problemer med å forstå humoren min. Det er faktisk et viktig poeng, for det dreier seg om å føle seg på bølgelengde med hverandre.

Kanskje det hadde vært lettere for deg å date noen fra en annen kultur enn deg selv, som dermed ikke forventer at dere skal være like på så mange områder som en annen nordmann ville? Sammen måtte dere utvikle deres egne felles sosiale koder. Noe å tenke på...

Sukkerbruker

16 aug. 11 23:42

Jeg har samme diagnosen og opplever ting stikk motsatt. Jeg er i begynnelsen av 20 årene, og har så stor pågang på "markedet" at jeg har problemer med svare folk. Jeg kan få så mye som 100 meldinger i løpet av 1 dag.

Dette har egentlig en stor bakside for meg også. Jeg merker veldig at jeg er redd for å knytte meg for mye til en enkelt person, fordi jeg går fort lei av folk. Veldig ofte skyldes dette at jeg henger meg opp i mindre detaljer ved utseende osv.
Den store pågangen jeg har hatt på nett osv. i forhold til ulike typer dating, gjør at jeg også faller til ro med å ikke være i noe forhold.

Jeg er heller ikke den mest vanlige personen med denne diagnosen. For eksempel, forstår jeg veldig godt de fleste sosiale "koder", humor osv. Eneste er at jeg har problemer med å vise følelser (fordi jeg ikke får noen), men har ingen problemer med å vite når jeg skal bruke dem. Det ender derfor ofte med at jeg faker dem.

Å fake følelser for en person er imidlertidig noe jeg ikke gjør. Og derfor ender jeg opp med å hoppe fra 1 person til en annen. Jeg har igjennomsnitt ca. 20-30 forskjellige partnere i løpet av ett år. Noen av dem over lengere tid, og i blant flere på en gang. Jeg har endt opp med å behandle mennesker som om jeg kommer til å gå lei av dem etter en kort tid, og jeg hater meg selv for det.

Konklusjonen av dette er vel den at jeg også sitter igjen med Svarteper, selv om det blir på en helt annen måte. Jeg savner egentlig en litt mer fast person i livet som det faktisk går an å stole på, og som jeg liker.

Sukkerbruker

19 aug. 11 04:56

@Av: Anonym, 16/8 - 2011.

Alle kan være douchebags ;)

Sukkerbruker

11 sep. 11 08:12

Har samme diagnose selv, og er ikke så VELDIG kjælen, ler fordi jeg har lært meg å le av ting jeg ikke forstår, bruker krefter på å skjule at jeg ikke aner hva som foregår, og har lært meg å oppføre meg "utenat."
Har en jobb hvor jeg jobber for meg selv, noe som er en forutsetning for at det skal fungere. Drister meg på en Sukkerfest, fordi jeg vet jeg kan gå derfra om jeg vil. Er imidlertid livredd for å begynne å snakke om de smale interessene mine på en slik fest.
Ikke fortell om diagnosen den første tiden, tror det er lurt.
La dem bli kjent med akkurat DEG.

Dessuten er folk med Asperger ofte svært lojale, flotte mennesker. Lykke til :)

Sukkerbruker

15 sep. 11 19:23

Jeg har en svært liten grad av Asberger Syndrom. Vært singel og alene i 25 år, er 43 år. Aldri vært sammen med ei jente. Savner svært ei jente. Har strevd mye med skole og jobb. Har praktisk bakgrunn, snekring og møbelsnekring, men klarte ikke fagbrevet. kortidsjobber,Har arbeidet i maler, hagearbeid,.Nav har av forskjellige årsaker uføretrygdet meg. Mens jeg er ufør, har jeg tatt på meg hage, malings, snekringsarbeid til private, venner, naboer. Har nå fått meg fast jobb i en vaktmester-bedrift. Arbeid, hage, gressklipp, maling ute/inne, skogsarbeid, motorsag, og litt snekrig,,. Trives. Liker veldig godt friluftsliv, både ski og fotturer. Er på tur alene, molde og Romsdal turistforenings turer, fjellturer. Mange kjempefine opplevelser kunne jeg nevnt. Slogen, Øye Hotell, Rondane, jotunheimen, Tafjordfjellene, vil så gjerne på tur sammen med ei som blir glad i meg som jeg er. Er tøff kar, har prøvd mye i turer,,. Er snill, kjekk, bedskjeden, ærlig,,. Sukkerfestene i Oslo er det mest folk der i nærheten av Oslo der. Har en gammel bil, som jeg kommer meg på tur med,,. Bor i Molde, men det er ikke så lett å finne seg ei fjellgeit, hulder, fjellrype. Skreve brev til noen sukker-jenter, men de ville ikke flytte på seg,,. Trives så godt i Molde, familie, venner, turistforening, aktiviteter, ,. Finner ikke ei her i Møre, men vil ikke gi opp. Er litt deprimert til tider, over at jeg ikke har opplevd, sex, kos, kjærleik. Lurer på å bare melde meg ut av sukker. Vært medlem i ett år, ennå ikke fått brev. Er jeg kanskje for mye fjellmann, tror ikke det. se fjellper68,,. Er til å stole på,,. Har kjempegreie foreldre, grei søster, er onkel. Ser at det er stort ansvar å ha barn, økonomisk,,. Vil så gjerne finne ei i Møre eller ei som kan flytte hit. Bor en sokkelleilighet i Molde. Klem fra meg.

Sukkerbruker

11 des. 11 17:29

Jeg tror kanskje problemet ditt stammer fra det der med de sosiale kodene. Det er veldig vanskelig å vite når en gutt er interessert, og det er vanskelig å ikke få turn-off på en gutt som er FOR interessert.
Dette er ett komplekst sosialt spill som veldig få menn klarer å mestre, og når du ikke helt forstår sosiale spill i utgangspunktet blir det nok enda verre.

Mitt beste råd er å snakke med venniner (som har type), spør de konkret hvordan du hypotetisk skulle gått frem hvis du ønsket å få dem på kroken, og bruk intellektet til å resonnere frem hvilke feller du bør unngå.