En kommentar til kommentarene

Hei alle sammen. Denne gang tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om kommentarene jeg får her på bloggen min. Og ja, jeg leser dem, alle sammen, og synes at det er veldig fint at folk engasjerer seg i det som ikke sjelden utvikler seg til lange diskusjoner, på godt og vondt. Det som er så utrolig interessant med dette saksområdet, er at det er noe vi alle har et eierskap til. Det er noe som angår oss alle, og det det er noe som både har konsekvenser for våre liv, og hvordan vi forstår oss selv som individer. Dette innebærer også at sukkerbloggen stort sett tar for seg følsomme temaer, og det er ikke alltid lett å balansere på det riktige punktet mellom de ufarlige, vage og meningsløse flosklene som stort sett preger så å si alle andre som skriver innenfor dette temaet, og en til tider nokså hard og likegyldig virkelighet.

Nettopp fordi man er så livredd for å si noe som ikke alle liker, så ender det som skal være gode råd, stort sett opp som trøst, slik jeg ser det. Det kan være veldig fint. Vi kan alle trenge trøst. Men for meg har trøst alene aldri vært veldig interessant, uten at man også inkluderer en viss realisme. Kanskje er dette stilen jeg har valgt. Prisen man betaler for denne realismen, er at man ikke alltid får høre det man ønsker seg kortsiktig forstand. Prisen jeg betaler, er at jeg risikerer å tråkke folk på tærne og blir upopulær. Heldigvis har jeg nokså tykk hud.

Jeg har også valgt å ikke være for vag. Det ville vært veldig lett å skrive utpreget akademisk, og heller stilt flere spørsmål enn å gi konkrete råd. Belyst saksforholdet fra et utall perspektiver og konkludert med at ”det trengs mer forskning”. I stedet så forsøker jeg å skjønne situasjonen best mulig ut fra den informasjonen jeg får, og så heller være litt konkret, og å lande på en anbefaling. Noe av grunnen til at jeg gjør dette, er også at kjønnsmarkedet ofte innebærer en viss manipulasjon, enten frivillig eller ufrivillig , og også en god del selvbedrag, i de tilfeller man ikke blir bedratt. Dette er også kortsiktige overlevelsesstrategier. Dette er kanskje et litt kynisk utgangspunkt, men det er ikke slik ment. Det handler rett og slett om at i kurtisen og forførelsen ligger det en god del psykologisk spill til grunn, og ikke sjelden et nokså asymmetrisk maktforhold basert på følelser og manglende følelser.

Man vikles inn i personer som til slutt dominerer hele ens liv, og i mange tilfeller blir man ikke ivaretatt på en god måte, selv om motparten ikke gjør noen verre enn å tenke på seg selv. Nettopp fordi vi ofte utsettes for dette, så vil dere ofte, når dere kommer med et spørsmål, både presentere et problem, og samtidig en løsning som egentlig er en slags ønsketenkning som dere ønsker bekreftelse på. Jeg leser ofte denne ambivalensen i problembeskrivelsene, hvor personen er fortapt, og ønsker hjelp, men samtidig er redd for å få et svar han eller hun et sted inni seg, kanskje vet er sant. I disse tilfellene ønsker jeg å heller ta et standpunkt fremfor å presentere mange ulike alternative som kan beskrive situasjonen, men som mest sannsynlig ikke gjør det. Som en regel vil svaret mitt stemme bedre jo mer presis informasjon jeg får. Og mange av dere skriver både godt og utfyllende. I de tilfeller hvor det bare blir et par linjer, svarer jeg ofte ikke.

Kommentarene deres faller kanskje i tre kategorier. Ris, ros, og interessante bidrag til svaret og spørsmålet. Det er flott og se at så mange av dere engasjerer dere i hverandres problemer. Ikke sjelden leser jeg kommentarer som nesten er like lange som mitt eget svar, som ofte er interessante og berikende. Jeg ser på disse bidragene som verdifulle ressurser for de som har stilt spørsmålet, for det finnes sjelden et helt utfyllende svar, og det vil alltid finnes flere ting man kan lese inn i spørsmålet til avsenderen. Fortsett med dette. Det er mange som leser, og akkurat som meg, mange som setter umåtelig pris på det.

Det er også mange som bare slenger inn en hyggelig melding etter å ha lest det jeg skriver. Det synes jeg også er hyggelig. Det gir meg energi og lyst til å fortsette når jeg skjønner at det er mange som faktisk setter pris på det jeg gjør for sukker. Jeg har også hørt at det finnes folk utenfor sukker som leser. For et par uker siden traff jeg en lærer som noe oppgitt fortalte meg at hun ikke sjelden fikk problemer i skoleklassen, fordi elevene henne motsa henne. De kunne gjerne arrestere henne med følgende åpning. ”Men Preben sier…”. Det får være opp til andre å vurdere når unge mennesker skal få tilgang til en realistisk, og ikke idealistisk tilnærming til kjønnsmarkedet. Det er hvert fall min innfallsvinkel.

Risen er også fin. Det er bra at dere tør å arrestere meg, for også jeg kan trenge et barometer å navigere litt etter. Jeg har derfor valgt å ha en svært høy takhøyde, og jeg tror at jeg bare har tatt bort kommentarer et par ganger. Disse har vært så surmagede og personrettede at de ikke har fortjent dagens lys. Det er kanskje en naturlig konsekvens av at man kan kommentere anonymt at noen kan drive hærverk uten at det fører til konsekvenser. Det tilhører likevel sjeldenhetene. Jeg har også merket meg en kritikk jeg mener er veldig misforstått, og dessuten kanskje litt for lettvint. I en to tre tilfeller er det noen som mener å ha gjort skarpe observasjoner, og sett at svarene i noen tilfeller kan ligne på hverandre, og at det er samme ”teori”, eller noe sånt, som går igjen.

La meg si følgende. Ofte så er problemene jeg blir presentert for nokså like. De vil alltid har et unikt aspekt, men i mange tilfeller også ha klare fellesnevnere. Det er ikke slik at kjønnsmarkedet endrer karakter hvert år, og heller ikke problemene som mennesker strir med. Og stiller man meg et seriøst og oppriktig spørsmål så ønsker jeg også å svare. Både på det som er unikt for situasjonen, og det som er nokså karakteristisk. Jeg lurer på om det hadde vekket mer tillit om jeg ga helt ulike svar på det samme spørsmålene? Det finnes en verden der ute som korresponderer med virkeligheten, slik jeg ser det, så jeg kan ikke sitte og fantasere bare for å gi originale svar. Mennesker som gir ulike svar på samme spørsmål ender ofte opp en med schizofreni-diagnose. De er usammenhengende og irrasjonelle. Der er jeg ikke enda. Skulle flere skarpe observatører merke seg at de har lest noe lignende før, så bør de også sjekke om også spørsmålet er nokså likt. Alternativt så kan de heller stille nye, interessante spørsmål. Men de kommer uansett, sammen med de vanlige problemene vi har. Vi er tross alt mennesker som har mer til felles enn hva som skiller oss. Hvis man mener at andre bidrag er verdifulle, setter både jeg og andre umåtelig pris på å få lese disse i kommentarfeltet.

Fortsett med å stille meg spørsmål. Om jeg ikke alltid har hele fasiten så kan jeg hvert fall garantere at jeg skal gi et sabla godt utgangspunkt for en interessant diskusjon i kommentarfeltet, slik at vi sammen kanskje kommer nærmere hele virkeligheten. Koz og klemz fra Prebenz J

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

26 sep. 11 14:41

Jeg fikk nesten lyst til å sende inn en kommentar til kommentar til kommentarene, men jeg regner med at da kommer det vel en kommentar til kommenten til kommentar til kommentarene, og så baller det bare på seg. :-)
Men det vil jeg bare ha sagt; Jeg synes Preben beriker sukker med sine innlegg.

Sukkerbruker

29 sep. 11 22:35

Du er meget reflektert og moden i dine kommentarer Preben, kan merke at du har en solid utdanning/kunnskap/erfaring. Nyanser er viktig og dette aspektet tar du vare på.
Den dagen alle og enhver er enig i hva alle og enhver mener, ja den dagen er hver og alle èn :) Stay on this road!