Bad Boys

Hei Preben :) Jeg ble singel for ca 1,5 år siden, etter et 11 år langt og ganske så elendig forhold. Men nok om det. For ett år siden traff jeg en mann på en fest, og han begynte straks å råflørte med meg. Jeg ble både fascinert og litt skremt, for jeg visste godt hvem fyren var fra før. Han er en "kjent" fyr i byen jeg bor i, men kjent på en negativ måte, dvs at han tidligere var kriminell. Men han har lagt dette bak seg nå, har de siste 10 årene levd et ganske normalt familieliv, han har jobb, og to barn. Han er kjekk, og snill, men han er likevel preget mentalt etter å ha levd et heftig liv med rus og fengselsopphold, i tillegg til at han opplevde omsorgssvikt, og ble seksuelt misbrukt som barn...lang, trist historie. Han sier selv at han er ekstremt opptatt av sex pga det som skjedde i barndommen. Han var ganske nylig blitt singel da jeg møtte ham. Vi rotet, og han ble veldig interessert i meg. Men jeg er forsiktig i kjærlighet, og siden han er den han er, var jeg skeptisk, og dermed litt for tøff i kjeften. Jeg ga han beskjed om at jeg aldri ville innlede noe seriøst med han, men at vi godt kunne være "lekekamerater".

 Så, etter dette har vi altså kun hatt et seksuelt forhold, ikke noe mer, men jeg fikk selvfølgelig følelser for han etterhvert, og det har jeg hatt veldig vanskelig for å fortelle ham. Han har i perioder betrodd meg at han begynner å bli forelsket i meg, og sier at han da trekker seg unna meg, for han er så redd for å bli såret, siden jeg sa den gangen at jeg ikke ville noe seriøst. Derfor har gangen i det hele har vært at han søker oppmerksomheten min titt og ofte, for så å ikke la høre fra seg på flere dager, og noen ganger uker. Men så, for et halvt år siden, fant han seg en annen dame. Det ble fort et seriøst forhold mellom de to. Dette holdt han skjult for meg en stund, og kom fortsatt til meg for å ha sex. Men jeg avslørte ham, og kuttet han ut. Da betrodde jeg meg også til han at jeg var blitt forelsket i han, og at jeg ble veldig såret og lei meg for at han hadde funnet en annen. Det gikk ca to måneder, så begynte han å ta kontakt med meg igjen, klarte ikke å slutte å tenke på meg, som han sa. Jeg ba han holde seg unna, og "fleipet" med at han kunne komme tilbake når han ble singel. Jeg hadde ikke trodd at det skulle skje, men det gjorde det faktisk. Kort tid etter var det slutt mellom dem. Og da var vi i gang igjen, på samme viset, av og på, til å fra. Ble ikke snakket om følelser overhodet til å begynne med.

 Nå er det sånn at han har veldig vanskelig for å prate om følelser, og det samme har jeg med han. Det at han fant seg en kjæreste og prøvde å holde det skjult for meg, samtidig som han var utro mot henne med meg, gjør at det er vanskelig for meg å stole på han. Og hvis jeg begynner med følelsesprat blir han veldig unnvikende, derfor prøver jeg å unngå det. Men, for noen dager siden, da han var drita full, (for ellers prater han jo ikke om følelser) begynte han plutselig å betro seg, og sa at han begynner å bli forelsket i meg igjen, at han har kjent det en stund, men er redd for å bli såret. Jeg sa det samme til han, at jeg var redd for å bli glad i han av samme grunn. Men da sa han at det var jeg som hadde lagt opp til det, med det jeg sa den gangen, at jeg aldri ville noe seriøst. Han fortalte samtidig at han fortsatt hadde kontakt med eksen, at hun slet med store problemer, og trengte ham. Og at han hadde vært stygg i kjeften mot henne fordi hun ikke klarer å tilfredsstille han seksuelt. Mens jeg derimot er en slags sexgudinne for han, han har aldri hatt bedre sex med noen, osv, osv. Han klarer ikke å la vær å fantasere om, og tenke på meg. Det er slutt mellom dem, men de har tydeligvis fortsatt noe kontakt.

 Jeg har ikke verdens beste selvfølelse, og innbiller meg derfor at han bare bruker meg, også med tanke på fortiden hans, og evt sexavhengighet....? Jeg mistenker også at han "bruker" mot meg kommetaren min fra den gangen, bare for å kunne ha meg som sex-leketøy. Men hvorfor i all verden sier han da (i fylla vel og merke) at han er forelsket i meg?

 Jeg har prøvd å glemme ham og gå videre, men når jeg holder meg unna og ikke responderer når han tar kontakt, blir han veldig intens og pågående, og virker rett og slett redd for å miste meg. Jeg forsøker å få oppmerksomheten over på andre gutter, er derfor jeg prøver meg på sukker nå, i tillegg til at jeg prøver å flørte med andre når jeg er ute på byen. Men så lenge han er i tankene mine får jeg helt sperre for andre menn. Har fått flere henvendelser fra kjekke karer på sukker, jeg liker å flørte med dem på nettet, men jeg får helt panikk når de ønsker å treffe meg. For jeg er så følelsesmessig involvert i denne fyren enda. Det er blitt helt fastlåst mellom oss når det gjelder kommunikasjon, og dermed prøver jeg å tolke og analysere alt han sier og gjør, og bruker enormt mye energi på denne mannen. Jeg blir sliten og deppa, og lei av hele greia, men klarer ikke å komme ut av det. Har søkt råd hos venner, men får bare høre at jeg "bare må kutte han ut"...som om det er så lett. Jeg får negativ respons fra de fleste fordi alle vet hvem han er og har fordommer mot ham. Fortiden forfølger han dessverre, og gjør ting vanskelig.

 Puh, dette ble en lang mail. Og når jeg leser igjennom dette høres det ut som jeg er 14 og ikke 38 år. Hadde ikke trodd for noen år tilbake at jeg skulle havne i en sånn situasjon i voksen alder, men det har altså skjedd. Håper du kanskje har noen råd til meg. For dette er neppe en helt ukjent problemstilling for fagfolk som deg :) Jeg skjønner ikke hva han driver med, og hva han vil med meg. Det kan selvfølgelig ikke du heller vite, men du ser kanskje et mønster her, lettere enn det jeg klarer. Jeg blir bare blind. Hvordan skal jeg kommunisere med denne mannen? Og få han til å åpne seg, og evt. tørre å satse, hvis det er det han vil? Eller er sjansen veldig stor for at jeg er ekstremt naiv, og at han bare utnytter meg maksimalt? Og hvordan skal jeg kutte ham ut, og komme videre i såfall? Har møtt flere på sukker som jeg kunne tenke meg å møte, men er redd jeg bare roter enda mere til i følelsene mine, i tillegg til at jeg også risikerer å såre dem. Men jeg ønsker jo ikke å kaste bort mange år på en mann som kanskje ikke vil noe seriøst....huff, det var et langt hjertesukk fra meg.

 Hilsen J.

Hei J. For meg så er dette bad news. Du beskriver en relativt antisosial personlighet, som her hyperseksuell (henger ofte sammen med antisosialitet), samtidig som at han har vonde overgrepserfaringer fra barndommen. La meg nå bare si at jeg ikke kjenner personen, og i det følgende så er det bare basert på statistisk og/eller psykologisk forskning. Det kan hende han er annerledes, men han befinner seg likevel i en risikogruppe, statistisk sett. La meg så spørre om han også kan være impulsiv, lite hensynsfull, manipulativ og glad i rus? Du sier han har levd i en familie med to barn i 10 år. Dette er vel en indikator på at han har blitt forholdsvis sosialisert med tiden, selv om det virker som at han fremdeles er nokså grenseoverskridende. På den andre siden, familieliv kan være så mangt.

Er du ute etter en trofast fyr, ville jeg gått videre. Han er ferdig med barn, personlighetstypen hans er ikke den til personer som er naturlig monogame. Han søker sannsynligvis spenning, overskridelse, og selvsagt, han er hyperseksuell. Vær klar over at han sannsynligvis vil ligge rundt, samme hva han sier, og uavhengig av om han elsker deg. Her må du gå noen runder med dg selv og finne ut hva du vil.

Det finnes noe her jeg vil du skal ta litt alvorlig. Jeg vil at du skal forsøke å spore opp jenter han har vært med før, og høre om det har vært noen voldsepisoder, både av den seksuell og ikke seksuelle varianten. Du nevner rykter. Hva slags rykter? Jeg tenker at du skal tro på dem. Hvis jeg skal gjette, så er det noe som handler om damer han har vært med. For å sitere litt forskning, og nå tenker jeg ”worst case” her, bare så det er sagt: Det finnes en tydelig sammenheng mellom antisosialitet og hyperseksualitet, som igjen har en klar sammenheng med antisosial seksuell atferd. Antisosiale menn krever sex tidligere enn andre menn, og de ønsker mer sex med flere partnere. De unngår monogame og langvarige relasjoner med kvinner.

Kvinner faller ofte for Bad Boys, og kanskje er dette en mann som har kommet seg på rett kjøl. Sørg for å finne ut litt før du involverer deg med ham. Få noen ”referanser” så du ikke ramler uti noe som kan gi deg et helvete. Jeg er for å gi folk en ny sjanse. Gjør det i så fall på den smarte måten. Ikke vær naiv. Ut fra hvordan du beskriver det, hvor det er vanskelig å "kommunisere" med ham, handler dette om sex for hans del. Sjekk om han er villig til å tilbringe tid med deg, uten at dere har sex.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

1 des. 11 14:14

Jeg ville nok også ha holdt det i mot deg, det du sa den gangen. Hvis jeg ikke var god nok for deg da, hvorfor skulle jeg være det nå? Fordi du ikke klarer å finne en annen? Jeg har ikke lyst til å være noens nødløsning eller reserveplan. Jeg sier ikke at det stemmer at han er det, men det er nok det jeg hadde tenkt i mitt stille sinn hvis jeg var han. Og da kunne det ikke ha blitt noe langvarig eller seriøst, for det hadde uten tvil tært på forholdet.

- mann (33)

Sukkerbruker

11 des. 11 20:40

Gode råd prebenmannen! Dont judge the book by the cover and the man by drunken words.

Sukkerbruker

13 april 12 21:05

Jepp!
Etter 2 års samboerskap med en som beskrevet over kastet han meg plutselig ut.

Jeg gjorde ALT for ham, Men han holdt meg på limepinnen, løy, manipulerte, hadde over 400 sexpartnere, eide ikke et normalt følelsesregister, hadde ikke samvittighet eller anger for det han gjorde, trøstet meg ikke da jeg gråt og satte min familie og venner opp mot meg.

Jeg er fremdeles skadet- mistroisk og svært skeptisk til menn. Jeg, som var glad og utadvendt tidligere, har nå bare blitt en skygge av den jeg engang var.

Hvordan kommer man seg videre etter en slik mann?