Mr Darcy

Hei! Jeg leste det du hadde skrevet i "Finner ikke en mann som vill noe mer" og kjente meg igjen i det du skrev om den andre arketypen "En annen variant kan ligne på den overfor… hvor det ikke trenger å være en slitsom og grandios personlighet som ødelegger. Hun er rett og slett bare kresen, og snubler fra den ene kortvarige seksuelle relasjonen til den andre. Hun klarer ikke skille mellom sex og reelle kjærestemuligheter, og blir såret og skuffet hver gang. Hun går gjerne langt, sannsynligvis for langt i å kommunisere at hun er klar for å ha det gøy, og siden hun både lengter etter en kjæreste, og er klar til å hoppe til sengs, vil hun alltid tiltrekke menn som vil ha det gøy, og som overskygger mennene som kanskje er klar for noe mer. Det er selvsagt vanskelig å si nei til hingsten som smiler på akkurat samme måte som alle de andre. Og man vet aldri helt om kanskje denne flotte karen vil noe mer. Det vil alltid være en av disse som tar oppmerksomheten din fra andre menn, for man er jo kresen, men ikke seksuelt avvisende nok til at man klarer å skille knullerne fra ektemennene. Måten man lett gjenkjenner disse kvinnene er hvis de har en tendens til å si at menn bare er ute etter sex."

 Jeg er nok ikke blant de mest attraktive (men ikke stygg heller), men ellers stemmer denne godt på meg. Ikke fordi jeg er nymfoman, men blir veldig lett sjarmert og lar meg rive med. Det jeg lurer på er hvordan en skal kunne snu dette? Hvor lenge er det naturlig å vente med sex? Hva kan en gjøre for å ikke sende ut diss signalene? Blir nesten alltid såret og føler alle aviser meg, men dette du skrev var en vekker for meg. Jeg ønsker jo en kjæreste jeg kan ha det bra med. Så jeg lurer på om du kan skrive litt om hvordan en skal endre dette. Trenger en spille et spill? Jeg føler egentlig at det blir feil for meg å spille det spillet.

 

Håper du tar deg tid til å svare.

 

Mvh Meg.

 

Hei. Hyggelig at du synes forrige tekst var nyttig. Snu og snu, fru Blom. Altså, veldig mange vil sikkert kunne kjenne seg igjen i stereotypi nr. 2. Jeg tror ikke at det nødvendigvis handler om at du sender ut visse signaler som tiltrekker seg visse menn. Det handler vel mer om å kunne lese mennesker litt bedre, og i de tilfellene man ikke klarer å gjøre det, sørge for å ta litt kontroll over situasjonen, og styre den i forhold til en slags fornuftsvurdering, i stedet for å bare la seg ”rive med”. Kjærlighetsidealet vi har blitt sosialisert inn i, er den romantiske kjærligheten. En sentral idé i dette idealet, er at man skal gi følelsene forrang. Det er bare dette som har gyldighet. Kanskje er kjærlighetslivet vårt det siste stedet hvor anarkiet fremdeles får lov til å herje fritt, i en hverdag som ellers er gjennomregulert av lover og normer.  Man kan stjele kjæresten til noen, hvis følelsene er der. Da er det OK. Men man kan ikke stjele bilen til noe, selv om man skulle ”føle” for det. Et ordtak som illustrerer den romantiske kjærlighetens lovløshet, er: ”Alt er lov i krig og kjærlighet”. Altså finnes det to områder hvor vi egentlig ikke forventer at mennesker skal oppføre seg sivilisert. I stedet slippes dyret løs, og sammen med det, kaoset. Faktisk så ligger det en forventning om at kontrolltapet skal ligge til grunn for et samliv. Hvis hun eller han egentlig ikke ”elsker” personen, ser man ned på forholdet. Og hvis det ligger praktiske hensyn til grunn, synes vi at det er trist.

 Likevel så kan det se ut som at det ligger en god del pragmatikk til grunn for veldig mange. Kanskje spesielt når man blir eldre. Jeg tviler på at det finnes så veldig mange forhold som utelukkende er basert på en fornuftsvurdering, men jeg tror også at det finnes mange forhold som ikke oppstår, fordi de blir sett på som ufornuftige på en eller annen måte, selv om den ”dyriske” tiltrekningen er der. På samme måte så finnes det forhold som brytes opp fordi en av partene ikke klarer å leve opp til de praktiske oppgavene som fordeles i et forhold. Et eksempel kan være en dansk studie fra 2000, som viste at i forhold hvor mannen ble arbeidsledig, økte skilsmisseraten betraktelig, mens i forhold hvor kvinnen mistet arbeidet, var det ingen forskjell. Dette henger sannsynligvis sammen med at menn har et slags forsørgeransvar, hvor disse mennene feiler. Hadde kjærligheten og følelsene levd helt uavhengig av det praktiske og fornuftige, hadde man kanskje ikke avdekket slike fenomener.

Jeg har tidligere skrevet om ”listen” mange mennesker går med, men da ut ifra en litt annen innfallsvinkel. I dette tilfellet vil ”listen” også kunne være et eksempel på at man har visse forventninger i forhold til noen nokså spesifikke egenskaper partneren skal ha. Romantikere sier gjerne at denne listen er tåpelig, fordi når man forelsker ser, glemmer man den helt. Jeg tror dette er en halv sannhet. Det finnes utvilsomt tilfeller hvor man ikke er interessert i å utforske en annen person, rett og slett fordi avviket mellom kartet og terrenget er for stort. Og hvis vi nå er ærlige, så handler disse listene også om andre ting enn ”har humor”, og ”klarer å prate om følelser”, etc.

Vi holder fast ved den romantiske kjærligheten fordi den oppleves som et lite lyspunkt i en standardisert verden som virker mettet av konsekvenser og egennytte. En liten øy av irrasjonalitet som for en gang skyld ikke bare blir avfeid som idioti, og dermed gir oss litt magi i hverdagen. Ideen om ”den rette” er også sentral i den romantiske kjærligheten. At det skal finnes en annen person som er lagd spesielt for deg, fordi du er spesiell. Slik oppstår en verden som er rettferdig, god og meningsfull. Men hvis vi holder oss for ørene, og i stedet for å lytte til hva folk sier, heller bare ser på hva folk gjør, kan det da ikke se ut som at det finnes nokså sterke koblinger mellom følelsene og fornuften?

Her er vi nok forskjellige. Noen mennesker er i stand til å underlegge sitt følelsesliv fornuften mer enn andre, og noen mennesker har bedre forutsetninger for å kunne forene disse to. Kompromisset er jo nettopp et resultat av en fornuftsvurdering. Noen mennesker er mer villige til å gjøre dette enn andre, og noen mennesker er i større grad nødt til det. Det kommer også an på hva du vil. Jeg har venninner som har sagt at de ”er ferdige” med de selvsentrerte, kreative typene, for å bruke deres ord, fordi de har lyst å komme videre i livet. De ser etter menn med andre egenskaper. Menn som er mer orientert mot omsorg, stabilitet og trygghet, og i mindre grad mot overskridelse, drømmer og selvrealisering. Det blir ikke en helt ryddig inndeling av menn, men likevel kan det være et eksempel på at noen kvinner med tiden er i stand til, eller villige til, å utøve en viss selvkontroll i forhold til hvilke menn de søker seg mot.

Hvis man ønsker seg en kjæreste, eller kanskje en ektemann og far til sine egne barn, så er man nødt til å finne en person som er villig til å ofre alle de andre kvinnene for deg, vice versa. Noen menn er mer innstilt på dette uavhengig av hvilken kvinne det er snakk om. Noen menn er mer trofaste enn andre, og dette er noe som sannsynligvis preger alt fra personligheten til seksualiteten deres. I tillegg til dette så vil vi variere i hvilken grad vi er attraktive for det motsatte kjønn. Dette vil også påvirke i hvilken grad den andre personen er villig til å forplikte seg, uavhengig av hva slags personlighet som finnes i ham eller henne. Det er mellom disse to aksene du står. Du skal både identifisere menn som er predisponert til å ville binde seg til en annen person, uavhengig av hvem du er, og så skal du finne en person som er villig til å binde seg til akkurat deg.

Hvordan skal du finne frem til denne personen? Vel, det er ikke lett, selvsagt. Men jeg tror at du vil kunne luke bort en del hvis du sørger for at den andre personen har blitt kjent med deg før dere hopper til sengs. Menn som ikke er interessert i noe seriøst, vil oppføre seg akkurat på samme måte som de som er seriøse, men bare i en liten periode. De gidder ikke bruke like mye av tiden sin. Se om han er villig til å ofre noe. Hvis en fyr bruker ukedagene men ikke helgene på deg, etter at dere har møtt hverandre, er det et tegn på at han ikke er interessert. Hvis han derimot gjør det, et tegn på det motsatte, vil jeg tro. Når det kommer til personlige karakteristika, kan det også være en idé å sjekke ut mennene ved siden av ham som står bredbeint i midten av gjengen, med armene over skuldrene til ”gutta sine”. Finn menn med mindre ego, som selv er trygghetssøkende. Dette vil komme til uttrykk i alt fra hvordan de oppfører seg, til hvilke jobber de har og hva de gjør på fritiden sin. Kompromissløse menn er fascinerende, men de kan ikke brukes til alt.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

28 nov. 11 00:51

Hei, Preben.
Sitter her og leser litt på forskjellige innlegg, og blir både forundret, skuffet og gledet.
Men dette innlegget, og spesielt det du avslutter med var noe jeg virkelig ble preget av.
Jeg er relativt fersk på det "frie markedet", og er nok en noe gammeldags "42-åring mann".
Det jeg har lagt merke til er at min lite "aggressive" måte å ta kontakt med kvinner på gjør at man ikke føler seg attraktiv. Man blir ikke direkte avvist, men man blir ofte avbrutt og invadert av andre som er mer "på", og disse får da all oppmerksomhet fra kvinnen.
Og som forsiktig og kanskje ikke så konkurranseinnstilt, blir man tilslutt sittende alene.
Vel , bare for å få litt utløp for tanker og kanskje en viss porsjon frustrasjon så skriver jeg nå dette.
Håper at også vi menn med beina plantet godt på bakken, og holdninger om at ting ikke nødvendigvis må skje den første natten, også kan bli sett på som attraktive.

Hilsen en mann og far som famler litt.....

Sukkerbruker

6 des. 11 20:14

Hei anonym :)

Det er noen av oss som ser etter menn som deg, kan ihvertfall snakke for meg selv! Så det er bare å holde ut og bruke øynene og smilet, så ordner det seg :)